Spørsmål til andre kristne

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i en kristen familie. Vi startet i Den norske Kirke, gikk så over til en ganske konservativ luthersk frikirke i mange år, og nå, etter lang tid uten kirketilhørighet, er jeg tilbake i DNK igjen. Jeg jobber også i DNK.

Årene i frikirken satte spor i meg som jeg har slitt med å slette ut i lang tid. Jeg satt dessverre igjen med mye helvetesangst, og det er ikke lett å bli kvitt den. Kirken forkynte også en ganske begrenset livsutfoldelse må mange måter, og jeg trodde oppriktig at jeg måtte være sånn som de sa. Det endte med at jeg kastet Bibelen i gulvet så bladene fløy, og jeg åpnet den ikke igjen. 

Jeg er en pragmatisk, jordnær person som egentlig ikke er særlig religiøst anlagt. Likevel tror jeg på Gud. Ikke alltid enkelt, nei. Jeg liker ikke dogmer og ferdigtygde sannheter, men trenger mye rom i troen min. Det opplever jeg at jeg får i DNK. Jeg er også forkjemper for like muligheter uansett kjønn, og det passet dårlig i en konservativ menighet som praktiserte kvinnekontroll på en del felter. 

Troen påvirker ikke mitt politiske ståsted.

Anonymkode: e28a2...abd

Delryddet. Fjernet sitering av slettet innhold.
Chantielle mod.

Endret 3. april av Chantielle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå synker du ned til det samme nivået du har satt den du siterer på. Debatter heller saklig, det er bedre for alle.  

Jeg har vokst opp i en kristen familie. Vi startet i Den norske Kirke, gikk så over til en ganske konservativ luthersk frikirke i mange år, og nå, etter lang tid uten kirketilhørighet, er jeg tilbake i DNK igjen. Jeg jobber også i DNK.

Årene i frikirken satte spor i meg som jeg har slitt med å slette ut i lang tid. Jeg satt dessverre igjen med mye helvetesangst, og det er ikke lett å bli kvitt den. Kirken forkynte også en ganske begrenset livsutfoldelse må mange måter, og jeg trodde oppriktig at jeg måtte være sånn som de sa. Det endte med at jeg kastet Bibelen i gulvet så bladene fløy, og jeg åpnet den ikke igjen. 

Jeg er en pragmatisk, jordnær person som egentlig ikke er særlig religiøst anlagt. Likevel tror jeg på Gud. Ikke alltid enkelt, nei. Jeg liker ikke dogmer og ferdigtygde sannheter, men trenger mye rom i troen min. Det opplever jeg at jeg får i DNK. Jeg er også forkjemper for like muligheter uansett kjønn, og det passet dårlig i en konservativ menighet som praktiserte kvinnekontroll på en del felter. 

Troen påvirker ikke mitt politiske ståsted.

Anonymkode: e28a2...abd

Takk for et godt, utfyllende og interessant innlegg!

Du minner meg mye om meg selv i måten du tror på 🙂

Ts

Anonymkode: 2a3c0...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for tips! ❤️

Og jeg anbefaler tilbake å høre på den nydelige (vitenskapelige funderte) podcasten Myter och Mysterier. Her er ene programlederen agnostiker, mens jeg tror den ene er troende. De er ytterst kunnskapsrike begge to, og behandler hvert tema med stor respekt.

Akkurat nå høres jeg på en temaserie der om kristendommen, som blant annet, tar for seg Den hellige Ånd og de første kristne, gnostikerene, mystikk osv 😍

Anonymkode: d2503...f01

Takk nok en gang for tips om spennende podcast  Disse svenskene var virkelig interessante. Det var mer i yngre dager jeg leste om sånt, men her var det mye nytt å lære og fine dialoger. 

Anonymkode: 363d4...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan ble du kristen? Født sånn eller blitt sånn?

Hvilken retning innen kristendom hører du til?

Hvotdan påvirker og former det livet og hvetdagen din?

Påvirker det ditt politiske ståsted?

Hilsen nysgjerrig 🙂

Anonymkode: 2a3c0...0d4

Mine foreldre var agnostikere, men åpne og tolerante. De valgte å ikke døpe meg og valgte livssyn undervisning for meg i stedet for kristendom på barneskolen på 80-tallet. Så begynte jeg i kristen speider i 1987. Og som 9 åring følte jeg det riktig å kalle meg kristen. Valgte derfor å slutte med livssynsundervisning og begynte med kristendomsundervisning i fjerde klasse. Så var jeg på en stor speiderleir/landstreff. Der opplevde jeg å bli diskriminert fordi jeg ikke var døpt. Lederne sa bla at kun de som var døpte fikk delta på ulike arrangementer. Jeg var bare 10 år men ble helt paff. Etter dette sluttet jeg i speideren og begynte med livssyn undervisning igjen.

Tok med andre ord mange sterke valg i ung alder. I dag er jeg agnostiker som mine foreldre. De har begge vært litt vinglete rundt hva de kaller seg selv. Men min far kalte seg kristen de siste årene han levde og hadde en kristen begravelse.

Anonymkode: 0c5c6...375

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en kristen mor og en heller tilbakelent far når det gjelder trosspørsmål.

Er vel det som kalles lutheraner? Dvs helt vanlig medlem av det som tidligere ble kalt statskirken.

Moren min gav meg en oppvekst hvor aftenbønn var fast innslag. Det hendte også vi var i kirken og jeg deltok også på noen kristne ungdomsleiere som barn/ungdom.

Troen har gitt meg en trygghet jeg har tatt med inn i voksenlivet og som jeg har forsøkt å overføre til mine barn. 

Jeg har stemt litt av hvert, men har ofte vært innom krf. 

 

Anonymkode: 4af57...203

[Chantielle]

Ryddet for nedsettende og hatefullt innhold,brukerangrep,avsporing,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt en barnetro. Som ungdom leste jeg bibelen (nye testamentet) og reflekterte over det hele, og valgte vel å tro. Nå skal det sies at jeg ikke springer ned kirka eller deltar på en meninghet, utenom ved spesielle anledninger. Det er mer en personlig tro som ligger der som en rettesnor i livet på et mer generelt grunnlag som handler om å gjøre det rette, eller søke støtte og trøst når det er tøft. Da ber jeg. 

Anonymkode: 13366...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Hvordan ble du kristen? Født sånn eller blitt sånn?

Hvilken retning innen kristendom hører du til?

Hvotdan påvirker og former det livet og hvetdagen din?

Påvirker det ditt politiske ståsted?

Hilsen nysgjerrig 🙂

Anonymkode: 2a3c0...0d4

Oppdratt i det.

Jeg trodde på det før, før jeg innså at gud ikke gjør en dritt for deg om du så ber 100 ganger om det samme. Ikke svarer han, og ikke ordner han med det jeg ber om heller. Det står at man skal be så skal man få. Men man skal bare få det man ber om om gud er enig... lykke på reisa. 

Anonymkode: 956a9...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Hvordan ble du kristen? Født sånn eller blitt sånn?

Født inn i aktiv kristen familie. Inn i BCC/smiths venner

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Hvilken retning innen kristendom hører du til?

Ingen spesifikk, men velger heller en gudstjeneste i filadelfia enn DNK. Vil heller kalle meg personlig kristen/fritenkende.

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Hvotdan påvirker og former det livet og hvetdagen din?

Det gjør at jeg har en Gud å be til når livet står på, sukke til å takke til. Det gir mer mening i livet. En ro når jeg tar meg tid til å lese Bibelen og et større perspektiv. Jeg tror det gjør meg til er bedre menneske, for jeg får mer inspirasjon til å leve et liv i selvoppofrende kjærlighet til de rundt meg, som igjen gir meg mening. 

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Påvirker det ditt politiske ståsted?

Delvis. Jeg tror feks jødene har rett på Israel men er helt imot krigføringen der nå. Jeg synes abortgrense på 12 uker, med mindre man har positiv fostervannsprøve er helt greit. Selv dømmer jeg ingen for abort men ville heller ikke tatt det selv. Jeg er mot homoterapi feks. Jeg finner gode kampsaker i absolutt alle partier, så vil si jeg både er preget og uavhengig på samme tid😂

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Hilsen nysgjerrig 🙂

Anonymkode: 2a3c0...0d4

 

Anonymkode: be79f...936

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, oppvokst i en litt passiv-kristen familie som gikk i kirken og tidvis på bedehus (!) i barndommen. Noen opplevelser gjorde at troen ble viktig for meg i 20-åra, og det har den vært siden.

Føler meg mest som en katolikk i sjela, men den lutherske og den katolske kirka står hverandre så nær at jeg neppe gidder å konvertere. Går uansett i den kirka jeg vil, ofte den katolske.

For meg har troen påvirkning på politiske valg, tenker på ordene til Jesus om at det man gjør mot de minste, gjør man mot ham. Det gjør at jeg er opptatt av bistand og miljø og rettferdighet.

Anonymkode: 2cbb0...b68

[AnonymBruker]

Veldig fin tråd, forresten. Troen er viktig i livet, men snakker minimalt om den utenfor den aller nærmeste kretsen. Skulle gjerne snakka mer om det.

Anonymkode: 2cbb0...b68

[-venter-]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 13.53):

Hvordan ble du kristen? Født sånn eller blitt sånn?

Hvilken retning innen kristendom hører du til?

Hvotdan påvirker og former det livet og hvetdagen din?

Påvirker det ditt politiske ståsted?

Hilsen nysgjerrig 🙂

Anonymkode: 2a3c0...0d4

Blitt slik. Født i en ikke-kristen familie, men med kristen bestefar. Hatt opplevelser som har gitt meg styrke i troa. 
 

Vi går i DNK, men kun fordi den lokale menigheten her likeså godt kunne vært en frimenighet. Om ikke hadde vi gått i en frimenighet, type misjonskirke eller lignende. 
 

Det former livet mitt ved at jeg (og resten av familien) deltar på gudstjenester og andre møter/aktiviteter i menigheten. 
Vi ber over maten og på kvelden når vi legger oss. Sender ungene på leir. 
Jeg prøver å ta vare på jorden og kroppen. Bruker ganske mye tid på frivillighet, både i kirken og i samfunnet ellers. 
Rent personlig gir det en helhet i livet og noe å hvile i. 
 

Det påvirker mitt politiske syk i like stor grad som det påvirker livet mitt. Umulig å si hva som hadde vært viktig om jeg ikke var kristen når det gjennomsyrer livet… 

[-venter-]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Veldig fin tråd, forresten. Troen er viktig i livet, men snakker minimalt om den utenfor den aller nærmeste kretsen. Skulle gjerne snakka mer om det.

Anonymkode: 2cbb0...b68

Om du ikke går i huskirke eller småfellesskap i menigheten din kan jeg anbefale det😀 Da får du snakket om og diskutert tro. Det gjør godt😀

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle meg egentlig. 

Som barn ble jeg tvunget til å være med på ganske mange møter i bedehuset. Jeg var mye mer i bedehuset enn i selve kirka.

Som ungdom ble det kristen konfirmasjon, men det var ikke mitt eget valg på grunn av tvang fra slekt. Jeg var aldri aktiv i noen kristne menigheter sånn ellers i ungdomstida mi. Husker at jeg hadde stor smak for Human-Etisk Forbund på hele ungdomsskolen, men jeg fikk aldri lov til å bli med på ting der. 

På videregående ble jeg veldig aktiv i Human-Etisk Forbund etterhvert. Tror ikke jeg var aktiv i noen kristne menigheter i det hele tatt i løpet av videregående. 

Etter videregående har jeg egentlig vært veldig søkende og flytende. Jeg var faktisk innom noen kristne menigheter i en liten periode en stund etter videregående, men jeg var ikke kristen med tanke på mine verdier og meninger. Sånn ellers har jeg vært med på noen arrangementer i Human-Etisk Forbund etter videregående. Per dags dato er jeg medlem i HEF, men jeg deltar aldri på ting der (på grunn av mangel på lokalt tilbud). 

Før jeg ble medlem i Human-Etisk Forbund sto jeg oppført som medlem i Den Norske Kirke. Jeg ble døpt i Den Norske Kirke. 

 

Jeg føler meg ikke særlig kristen akkurat. I mange kristne miljøer er det mye homofobi og autoritære mennesker. Jeg er selv homofil. Mye av det som står i bibelen er kun fantasifortellinger. 

Anonymkode: c41ca...ecd

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig bekymret når jeg leser at dere har vokst opp med ikke kristne foreldre men en kristen besteforelder.

Jeg er anti kristen og livredd for at barna mine går den veien. Har en ekstremt kristen svigermor som barna kun får være sammen med under oppsyn fordi hun ikke klarer å la være å snakke om relgion. 
 

Det er en stor frykt jeg har at barna mine blir kristne. 

Anonymkode: 53f63...6d7

[-venter-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg blir veldig bekymret når jeg leser at dere har vokst opp med ikke kristne foreldre men en kristen besteforelder.

Jeg er anti kristen og livredd for at barna mine går den veien. Har en ekstremt kristen svigermor som barna kun får være sammen med under oppsyn fordi hun ikke klarer å la være å snakke om relgion. 
 

Det er en stor frykt jeg har at barna mine blir kristne. 

Anonymkode: 53f63...6d7

Hva er det du frykter skal skje om de blir kristne? Håper på et svar som fortsetter i trådens ånd, altså med respekt. 

[AnonymBruker]

-venter- skrev (11 minutter siden):

Hva er det du frykter skal skje om de blir kristne? Håper på et svar som fortsetter i trådens ånd, altså med respekt. 

Det er vanskelig å svære ærlig når andre kan oppfatte min ærlighet som respektløst. 
Men jeg kan prøve

Jeg opplever det å ha en relgion som et tegn på svakhet. Man takler ikke livets harde realiteter og trenger en "skybert" å trøste seg med.

Jeg mener (og forskning har vist) at lav intelligens gjerne er knyttet opp mot det å være relgiøs. For meg er det så absurd tåpelig å tro. Jeg er høyt utdannet og meget realistisk.
 

Relgion er i mange tilfeller knyttet opp mot mye hat. Kristne har ofte mye imot alle som har en annen relgion enn seg selv. De er imot homofile. Svigermor er tilogmed imot Yoga! Fordi man gjør hilsen til solguden! Hjelp

Jeg synes mange relgiøse lever triste liv. Min svigerinne rører ikke alkohol, ingen sex før ekteskap, var ikke russ. Lever et liv med så mange strenge regler. Jeg ønsker ikke dette for mine barn. 

Anonymkode: 53f63...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er vanskelig å svære ærlig når andre kan oppfatte min ærlighet som respektløst. 
Men jeg kan prøve

Jeg opplever det å ha en relgion som et tegn på svakhet. Man takler ikke livets harde realiteter og trenger en "skybert" å trøste seg med.

Jeg mener (og forskning har vist) at lav intelligens gjerne er knyttet opp mot det å være relgiøs. For meg er det så absurd tåpelig å tro. Jeg er høyt utdannet og meget realistisk.
 

Relgion er i mange tilfeller knyttet opp mot mye hat. Kristne har ofte mye imot alle som har en annen relgion enn seg selv. De er imot homofile. Svigermor er tilogmed imot Yoga! Fordi man gjør hilsen til solguden! Hjelp

Jeg synes mange relgiøse lever triste liv. Min svigerinne rører ikke alkohol, ingen sex før ekteskap, var ikke russ. Lever et liv med så mange strenge regler. Jeg ønsker ikke dette for mine barn. 

Anonymkode: 53f63...6d7

Jeg pleide å tenke veldig likt som deg. Jeg tenkte: "Hvordan kan mennesker tro på noe de ikke kan se?" De må jo være dumme? Godtroende. 

Nå er mitt syn endret. Jeg tenker nå at religion og vitenskap stiller og besvarer forskjellige spørsmål. Vitenskap er det observerbare, det målbare, materien i verden og universet. Det vi kan ta å føle på eller observere i et mikroskop.

Mens religion handler om det ubesvarlige, om evigheten, dødens uvisshet. 

Mennesket har trodd på religion i nær sagt alle sivilisasjoner og samfunn gjennom sin historie. For millioner før vår tid og i nåtid har det gitt sinnsro og håp. 

For min del føles det naturlig og godt å ha noe å tro på. Det gir mening i en stadig mer usikker og kaotisk verden.

Ts

Anonymkode: 2a3c0...0d4