Soul Skrevet 6. februar 2006 #21 Skrevet 6. februar 2006 Jeg har gått til psykolog/i terapi i flere år. Det har vært viktig og nyttig for meg, jeg har fortsatt noe problemer, men ikke i forhold til da jeg startet med behandling.
Gjest Raga Skrevet 6. februar 2006 #22 Skrevet 6. februar 2006 Ja, jeg har gått i terapi i perioder, både som tenåring og voksen. Nå er det flere år siden sist, og jeg kan ikke si at jeg savner det, eller at det frister å begynne igjen. Synes ikke det lille jeg fikk ut av terapien, står i forhold til innsatsen.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #23 Skrevet 6. februar 2006 Man må ikke ha problemer for å gå til terapi eller til psykolog, filosof eller terapeut. Det holder med et ønske og behov for noen å snakke med. Kanskje man mener at familie og venner ikke er "nok" og at man ønsker å drøfte problemstillinger og større eksistensielle spørsmål med en annen , som hvertfall på papiret skal være profesjonell. Ok, man betaler for det, men hvis kjemien stemmer mellom klient og terapeut/samtalepartner, så kan man få en del igjen for det.
Gjest Gjesta Skrevet 6. februar 2006 #24 Skrevet 6. februar 2006 Jeg gikk et halvt år til en psykolog for å snakke gjennom et traume
Gjest Gjesta Skrevet 6. februar 2006 #25 Skrevet 6. februar 2006 Nei, jeg har ikke vært hos psykolog eller gått i terapi. Har så langt ikke hatt behov for det, men når/om den dagen kommer, så hjelper det sikkert å få profesjonell hjelp.
Scheherazade Skrevet 6. februar 2006 #26 Skrevet 6. februar 2006 Nei, jeg har ikke vært hos psykolog eller gått i terapi. Har så langt ikke hatt behov for det, men når/om den dagen kommer, så hjelper det sikkert å få profesjonell hjelp. ← Signerer.
Ann Mari Skrevet 6. februar 2006 #27 Skrevet 6. februar 2006 Jeg gikk til psykiater ifb. med en livskrise
Gjest BagLady Skrevet 6. februar 2006 #28 Skrevet 6. februar 2006 Tidligere gikk jeg til psykolog, nå går jeg til psykiater, begge to har hjulpet meg masse. Håper alle som har det vondt vet at det er hjelp å få
Gjest Gjesta Skrevet 6. februar 2006 #29 Skrevet 6. februar 2006 Jeg har gått til psykolog og psykiater i flere år, og syns det har hjulpet meg stort. Går ikke til noen former for samtalebehandling nå, men ser ikke bort ifra at det kan bli aktuelt igjen ved en senere anledning.
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2006 #30 Skrevet 7. februar 2006 Hva er forskjellen på en psykolog og en psykriater egentlig? Jeg har vært i samtale med legen min, men han syns ikke jeg har alvorlige nok plager. Sier ventelistene er altfor lange og at jeg kommer til å bli lite prioritert. Fikk innpass på en skole her der psyk studenter driver gratis beh. Hjalp litt på visse ting, men sitter igjen med en følelse av jeg har sånn behov for å få plassere ting der de hører hjemme følelsesmessig sett, så jeg skal sakke med legen igjen. Norge er noe dritt på akkurat det der. Tør ikke fortelle det til noen jeg..
Gjest vimse Skrevet 7. februar 2006 #31 Skrevet 7. februar 2006 En psykolog har ¨kun¨ psykologiutdanning, mens en psykiater har legeutdanning i bunnen, og så videreutdanning i psykiatri. En psykiater kan f.eks. skrive ut medikamenter, det kan ikke en psykolog gjøre.
Polluela Skrevet 7. februar 2006 #32 Skrevet 7. februar 2006 Jeg går til psykolog og det har hjulpet en del tror jeg, men har også dårlige erfaringer med sånne folk.
Gjest ¤Humlen¤ Skrevet 7. februar 2006 #33 Skrevet 7. februar 2006 Joda, jeg skulle gjerne tatt meg en prat i blandt ja. Hvem hadde ikke tjent på å prate om seg selv og sine egne problemer hel uforstyrret? :-) Men har aldri värt hos en psykolog eller psykiater.
Blackjack Skrevet 7. februar 2006 #34 Skrevet 7. februar 2006 Ja, har gått og går fremdeles hos psykoterapeut.
Gjest Hel Skrevet 7. februar 2006 #35 Skrevet 7. februar 2006 Jeg har gått til flere psykologen men tar en pause for øyeblikket. Det er mange rare der ute..
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2006 #36 Skrevet 7. februar 2006 Jeg har tenkt tanken for å få tak i antidepressiva, men jeg kommer ikke til å bruke psykolog. Det er dyrt, og jeg er for flau til å gjøre det. Dessuten er jeg seriøst redd for at det kan lekke ut ting som jeg kunne bli konfrontert med i arb. livet.
lillesky Skrevet 7. februar 2006 #37 Skrevet 7. februar 2006 Jeg har tenkt tanken for å få tak i antidepressiva, men jeg kommer ikke til å bruke psykolog. Det er dyrt, og jeg er for flau til å gjøre det. ← Jeg går til offentlig psykolog, og egenandelen er 265 kroner til man når fritaksgrensa (1600) da er resten gratis. Jeg har snart nådd dit. Anti.dep. hjelper, men sammen med terapi. Og, hvis du er redd for å "ikke ha noe å snakke om", så hjelper psykologen veldig til med det.
Diktern Skrevet 7. februar 2006 #38 Skrevet 7. februar 2006 Aldri, og har ikke lyst til det heller...
Frøken Labb Skrevet 7. februar 2006 #39 Skrevet 7. februar 2006 (endret) Tror jeg må forandre min oppfatning om folk som går til psykolig/psykiater. Har alltid trodd det var mentalt ustabile folk (!)... Det var kanskje å ta i litt hardt, men folk med store problemer i alle fall. Det høres jo ut som dette er veldig vanlig, bare tabu å snakke om. Har aldri gått til psykiater, men har aldri opplevd noe vanskelig eller hatt problemer med meg selv. Men har alltid tenkt at om forholdet mitt gikk dårlig, skulle jeg gå til familerådgiving/samtaleterapaut, men de har kanskje ikke utdanning innen psykologi...? Hmmm..merker jeg vet lite om dette emnet. Jeg bare lurer på: hva er det dere snakker med psykolog/psykiater om? Misbruk/voldtekt, dårlig slvtillit, depresjon ol.? Hva er det dere skal "sette på plass"? Leser flere som har skrevet dette. Endret 7. februar 2006 av heldigemeg
Ann Mari Skrevet 7. februar 2006 #40 Skrevet 7. februar 2006 Jeg gikk til psykiater for å rydde litt opp i topplokket da minstebarnet fikk en alvorlig diagnose Det hjalp meg
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå