Amming ikke alltid best

[Tusenfryd]

Amming bør være førstevalget, siden morsmelk har en hel del fordeler som ikke noe annen mat kan gi et nyfødt barn.

MEN å gå så langt at det blir bare stress og mas for mor og barn, det er tøv og tull. Det er svært få som gir opp lett, det står det respekt av.

Men går det ikke, så gjør det ikke det, sørg heller for ro og kos rundt spebarnstiden, måltidene og seg selv og barnet, det har alle myyye bedre av.

Selv er jeg vokst opp på Collett, på den tiden var det seks ukers svangerskapspermisjon og mamma jobbet, så hun kunne ikke en gang begynne å amme. Det ble da folk av meg også og jeg var ikke plaget med allergier, sykdommer og annet hufs man er så utsatt for om man ikke får morsmelk. Sies det.

Selv ammer jeg, har masse melk og koser meg med det. Men det meste av næringen gis på flaske hos oss, utpumpet morsmelk, fordi regimet på sykehuset gjorde det slik. Heldigvis er mitt barn av de få som klarer fint å suge begge deler. Vi kunne risikert at puppen hadde utgått, og med bare pumping er det begrenset hvor lenge man har melk. Men det sitter i folks fordommer mot flaskebarn, så selv om det er min melk, gir jeg aldri flaske ute blant folk - for jeg vet hva mange tenker. Da er det alltid pupp.