Har Aaetat siste ordet?

[lillesky]

Om trådstarter har krav på/får yrkesrettet attføring, eller om hun bør ta lån i Lånekassen er ikke relevant i denne tråden.

Rehabiliteringspenger kan man få i 1 år (maks. 2).

YA kan man få i maks. 3 år. Så i verste fall må du ta siste året uten støtte fra Aetat.

Aetat er veldig firkantet når det gjelder lover og regler, som saksbehandlerne må forholde seg til.

[Gjest sliten jente]

Enig  med  cruel.

Hvorfor skal man forvente  at du skal klare deg i en fullverdig jobb hvis du ikke er stand til å ta deg en sommerjobb? Er den sykdommen din så sær at du er "frisk" og  rehabilitert straks du har vitnemålet i boks?

←

Vet du at det er lov å tenke selv? Utdannelsen min er langvarig, og man får da inderlig håpe at ting ikke er like ille om 4,5 år, som det det er idag. Ting tar tid, og ting skjer gjerne gradvis. Dette tipper jeg at tom. vrange og vanskelige saksbehandlere vet!

[Gjest Gjest]

Vet du at det er lov å tenke selv? Utdannelsen min er langvarig, og man får da inderlig håpe at ting ikke er like ille om 4,5 år, som det det er idag. Ting tar tid, og ting skjer gjerne gradvis. Dette tipper jeg at tom. vrange og vanskelige saksbehandlere vet! 

←

Ja så da vet jo heller ikke hvordan formen din vil være 2 år fra nå

Kanskje fult mulig å ta seg en sommerjobb. ja om man gidder da

[Gjest sliten jente]

Ja så da vet jo heller  ikke hvordan formen din vil være 2 år  fra  nå 

Kanskje fult mulig å ta seg en sommerjobb. ja om man gidder da

←

(Har du egentlig noe du ønsker å bidra med i denne tråden??).

Nei, jeg vet ei hvordan formen min vil være frem i tid, vet du hvordan din vil være?

Men man har da en viss peiling på hva som skal til av tiltak for å få det bedre, og sammen med behandlende fagfolk kan man få gjort vurderinger og få uttalelser som burde veie nokså tungt.

Alt står og faller på om man gidder? Se det var en svært forenklet forklaring. Hadde det bare vært så enkelt i realiteten

[momo]

Jeg kan bare fortelle om mine egne erfaringer.

Jeg har postviralt utmattelsessyndrom, en sykdom man ikke vet når man blir frisk av, det kan ta 1 år eller 10 år.

Og aetat sa at jeg aldri ville få yrkesretta attføring hvis det var det eneste som feilte meg, for det vil jo da si at når jeg er frisk kan jeg gå tilbake til de yrkene jeg hadde før. Og regner da med at det samme gjelder deg da.

Jeg er i tillegg hyperallergisk, har astma og atopisk eksem og har hatt problemer med ryggen. Så mine tidligere yrker som barnehage og butikk, er derfor umulige yrker på grunn av rygg og allergi for nikkel, pollen og pelsdyr.

De utdannelsene jeg først kunne tenkt meg var sykepleier, helsesøster og førskolelærer. Men dette fikk jeg ikke lov til. Så jeg skal studere til og bli interiørkonsulent.

Når jeg gikk på rehabiliteringspenger fikk jeg streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til og studere, for da mista jeg støtten. Så synes det er rart at du får lov til det.

Skulle du være heldig og få yrkesretta attføring, så får du ikke for mer enn 3 år.

De yrkene du hadde før, er det ingen mulighet for at du kan gå tilbake til de når du blir frisk?

[Bobeline]

Har ikke tenkt til å rakke ned på psykiske sykdommer, da jeg vet av erfaring hvor flinke (intelligente og hardtarbeidende) psykisk syke mennesker kan være, men likevel ikke klarer å gå ut døren for å dra på en lørdagsjobb. Så hvis din lege og psykolog mener at det er for tidlig for deg til å ta opp lån i lånekassen og deretter jobbe litt ved siden av, stoler jeg fullt og helt på deres bestemmelser og vurderinger. Ikke ser jeg noen grunn til å fortelle deg at du skal ta opp studielån og ha en liten jobb ved siden av. Jeg kjenner deg ikke, og det er en kjent sak at det er bare du som kjenner deg best til å vite hva du klarer og ikke klarer.

Videre mener jeg også at en leges eller psykologs vurderinger bør ligge til sterkere grunn enn vurderingene til en saksbehandler på et offentlig kontor som ikke har utdannelse eller kunnsakper til å kunne uttale seg om dette. På grunn av dette asymmetriske forholdet, mener jeg at fagfolks vurderinger bør legges til grunn for et vedtak. Når det er sagt er lovene som nevnt i et tidligere innlegg, svært firkantet og aetat tolker reglene nettopp slik, som svært firkantet uten rom for innsigelser. Men lover er også til for å tolkes, og aetat har måttet forklare feiltolkninger og for harde tolkninger av lover før. Med andre ord så kan hende du som er psykisk syk må kjempe litt mer for å få innvilget en stønad basert på sykdom, siden du har en sykdom som sannsynligvis ikke synes på utsiden. Som det vises av flere innlegg blir psykisk syke mennesker møtt med "det er bare å ta seg sammen", et utsagn som vitner om uvitenhet.

Uansett, så håper jeg du får innvilget yrkesrettet attføring til studiet som du brenner for, gjerne for tre år. Etter det kan det være at du vil klare deg på et aldri så lite studielån. Det må være viktigere at du får en jobb som du trives med etter sykdom, og at du får ta studier som du brenner for. Jeg tror et samfunn tjener mer på en slik holdning på sikt.

Helt til sist, jeg fikk dagpenger mens jeg studerte, til tross for at utdanning var igangsatt og dette skrevet på søknaden om dagpenger. Jeg fikk støtten innvilget, men måtte hyre en jurist når aetat ønsket å fjerne den på grunn av skolegang. Det er ikke lov å motta dagpenger og gå på skole samtidig. Etter møte med jurist og saksbehandler ble det vedtatt at jeg skulle få støtte, og jeg beholdt dagpengene i ett helt år, mot å trekke fra skolegangen som minste arbeid. Kanskje ikke så relevant for deg, men jeg tror det finnes smutthull over alt

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan ikke atetat nekte deg å ta utdannelse.. Hvordan i alle dager skulle de det??

Jeg spurte aldri ateta om lov.. Jeg søkte opptak som alle andre.. og tok opp studielån som del aller fleste (unntaket her er kun noen få svært priveligerte)

[Gjest Gjest]

Meg som tidligere jobbet i Aetat igjen:

Hvis det er psykologi du studerer, ville jeg vært skeptisk, iallefall mht. profesjonsstudiet. Å jobbe som psykolog er stor sett psykisk krevende, og da bør man selv være frisk.

Svært mange som er psykiske syke vil i yrkesrettet attføring ta utdannelse for senere å jobbe med mennesker i samme situasjon, men dette godkjennes svært sjeldent. Og mange som har hatt en vanskelig barndom vil jobbe innen barnevern etc.

Hvis det er hovedfaget du tar, kan det stille seg litt annerledes dog, men jeg er likevel skeptisk.

Spesielt ettersom du ikke regner deg selv som helt frisk nå?, men regner med å bli det om et par år?

Man skal være regnet som friske for å kunne starte attføring. For da får du 100% opplegg, og det skal vanligvis ikke være (lange) opphold mellom tiltakene (eller evt. studieårene). Dette er svært krevende. Spesielt hvis en har vært ute av arbeidslivet/studier en stund. Endel tilleggsstønader kuttes også helt bort i de periodene du ikke er aktivt inne i tiltak, så da får du mindre penger å rutte med.

Så mitt råd til deg er å tenke gjennom om det ikke er flere ting som kan være aktuelle i ditt attføringsløp.

Hvis du vil studere, og får et studieløp innvilget av Aetat, så kan jo tidligere avlagt utdanning som regel godskrives i andre grader ol.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har gått på attføring siden mars 2001. Jeg er ferdig nå. Jobbet en sommer etter eget ønske.

[Bobeline]

Dette var noe av det mest irriterende jeg opplede ved aetat de få gangene jeg var der. Mennesker som ikke hadde noe grunnlag til å fortelle meg hva jeg kunne gjøre og ikke. Min saksbehandler kunne umulig kjenne meg bedre enn meg selv. Når det skal tas opp skolegang er det viktig å ta opp fag som er interessante for den enkelte. Hva noen i aetat mener om mine utdaningsvalg er meg likegyldig. Det er jeg som skal gå på skolen, det er jeg som skal ta en utdannelse og senere arbeide innen mitt fagområde. Din skeptiske sans vedrører ikke mine interesseområder, den er din personlige mening og bør forbli nettopp det.

Det er altfor mange eksempler på mennesker som tar attføring og utdannelse gjennom aetat i et fag som ikke interesserer personen det gjelder. Jeg gikk på en privat skole der halvparten av mine medstudenter var på attføring, og de hadde minst oppmøte på lærestedet. De var ikke interessert i fagene, og var der bare noen dager hver fjortende dag fordi de fikk støtte. Uten et sjeldent oppmøte vil støtten bli fjernet.

Det må jo være mye bedre å støtte noen i en tre års tid slik at de kan fullføre sin påbegynte utdannelse hvis de faller inn under gruppen som har rett til det. Det er viktig at både motivasjon og lyst til utdanning er til stede, da er mye av grunnlaget for gode resultater lagt allerede. Jeg trodde det var meningen å skape arbeidsdyktige mennesker i dette landet.

[Gjest Gjest]

Dette var noe av det mest irriterende jeg opplede ved aetat de få gangene jeg var der. Mennesker som ikke hadde noe grunnlag til å fortelle meg hva jeg kunne gjøre og ikke. Min saksbehandler kunne umulig kjenne meg bedre enn meg selv. Når det skal tas opp skolegang er det viktig å ta opp fag som er interessante for den enkelte. Hva noen i aetat mener om mine utdaningsvalg er meg likegyldig. Det er jeg som skal gå på skolen, det er jeg som skal ta en utdannelse og senere arbeide innen mitt fagområde. Din skeptiske sans vedrører ikke mine interesseområder, den er din personlige mening og bør forbli nettopp det.

Det er altfor mange eksempler på mennesker som tar attføring og utdannelse gjennom aetat i et fag som ikke interesserer personen det gjelder. Jeg gikk på en privat skole der halvparten av mine medstudenter var på attføring, og de hadde minst oppmøte på lærestedet. De var ikke interessert i fagene, og var der bare noen dager hver fjortende dag fordi de fikk støtte. Uten et sjeldent oppmøte vil støtten bli fjernet.

Det må jo være mye bedre å støtte noen i en tre års tid slik at de kan fullføre sin påbegynte utdannelse hvis de faller inn under gruppen som har rett til det. Det er viktig at både motivasjon og lyst til utdanning er til stede, da er mye av grunnlaget for gode resultater lagt allerede. Jeg trodde det var meningen å skape arbeidsdyktige mennesker i dette landet.

←

At ikke voksne mennesker har motivasjon nok til å gjøre noe med sin egen situsajon når de får støtte i hue og ræva å gjøre det er bare skikkelig provoserende

Uansett om det ikke er "drømmeutdanningen". Det er det da ikke alle oss som jobber og betaler skatt heller som har sett oss råd til å ta så hvorfor skal disse gruppene "særbehandles?

[minienthe]

Angående det med studier og attføring... en av mine bedre venninder fikk dekket sosionom høyskolestudium via attføring, inkludert husholdingsbidrag etc...

kan høre hvordan hun fikk til det.

[Gjest Gjest]

At ikke voksne mennesker har  motivasjon nok til å gjøre noe med sin egen situsajon  når de får støtte i hue og ræva å gjøre det er bare skikkelig provoserende 

Uansett om det ikke er "drømmeutdanningen". Det er det da ikke alle oss som  jobber  og  betaler skatt heller som har sett oss råd til å ta så hvorfor skal disse gruppene "særbehandles?

←

Kan ikke si meg mer enig!

[Gjest #Spidergirl#]

Eg har fått to år på folkehøgskole og eit år på engelsk grunnfag som attføring + 1 år på vgs no skal eg til på bachelor t hausten antagelig sosionom som er godkjent av aetat pågrunn av bevegelseshemming bli så eg trenger også litt praktisk hjelp.

Eg har tatt opp lån no også p.g.a utgifter til trening og helsa. Eg veit at systemet er til dels firkanta men grunnen til at eg fekk utvida attføring var at eg kan utføre eit yrke som alle andre. For alle er ikkje studielån nok og det kan også bli hardt å betale ned viss du ikkje kan jobbe 100 % etter endt utdanning.

Til deg som har jobba på aetat før: Eg har blitt råda til å nettopp bevisst velge sosionom nettopp pågrunn av den bakgrunnen eg har

Til trådstarter : Lykke til og eg synest at du har fått et par usaklige innlegg som folk kan tenke seg om før dei skriver!

[Bobeline]

At ikke voksne mennesker har  motivasjon nok til å gjøre noe med sin egen situsajon  når de får støtte i hue og ræva å gjøre det er bare skikkelig provoserende 

Uansett om det ikke er "drømmeutdanningen". Det er det da ikke alle oss som  jobber  og  betaler skatt heller som har sett oss råd til å ta så hvorfor skal disse gruppene "særbehandles?

←

Grunnen til at de skal "særbehandles" er for å få de ut i arbeidslivet. Men du vil kanskje at de skal fortsette å leve på ulike støtteordninger slik at du, jeg og andre skal få fortsette å ha gleden av å betale mer skatt slik at svakere stilte mennesker skal motta trygd? Det koster sammfunnet langt mer, sammenlignet med å støtte svakere stilte mennesker slik at de kan ta en utdannelse og få seg arbeid. Jeg sikter til mennesker som ønsker å gjøre noe med livet sitt og trenger hjelp til nettopp det. Jeg har ikke tatt makelige anlagte mennesker under mine vinger. Skjerp deg og bruk mattekunnskapene dine før du roper ut påstander som er langt dyrere for samfunnet

Det er heller ikke våre penger som bukes til å betale for deres utdanning. Når vi har innbetaler skatt, betaler vi til staten. Og det er staten som betaler deres støtteordninger til utdannelse fremfor å betale deres opphold for resten av livet gjennom trygdeordninger.

Hvis du som oppegående menneske ikke har tatt deg tid eller råd til å ta "drømmeutdanningen" er bare din egen feil. Det vitner mer om din karakter femfor de som søker støtte for å kunne forandre livet sitt. Og det å unnlate å gjøre noe med å ta "drømmeutdannelsen" når du er et arbeidsdyktig menneske minner mer om latskap enn klokskap. Lånekassen er til for oss som klarer oss på egenhånd, og vi kan også søke stønad og legater for å oppfylle drømmene våre. Men du må gjøre det først, det nytter ikke å rakke ned på mennesker som søker stønad og klarer å skaffe seg en utdannelse. Denne påstanden kommer fra en 25-åring som ikke har brukt mye av studielånet, men som er fornuftig nok til å spare penger for å oppnå det jeg vil. Jeg har gått på to universiteter og studerer nå ved en høgskole for å få min "drømmeutdannelse"

[Gjest Gjest]

Hvis du som oppegående menneske ikke har tatt deg tid eller råd til å ta "drømmeutdanningen" er bare din egen feil. Det vitner mer om din karakter femfor de som søker støtte for å kunne forandre livet sitt. Og det å unnlate å gjøre noe med å ta "drømmeutdannelsen" når du er et arbeidsdyktig menneske minner mer om latskap enn klokskap. Lånekassen er til for oss som klarer oss på egenhånd, og vi kan også søke stønad og legater for å oppfylle drømmene våre. Men du må gjøre det først, det nytter ikke å rakke ned på mennesker som søker stønad og klarer å skaffe seg en utdannelse. Denne påstanden kommer fra en 25-åring som ikke har brukt mye av studielånet, men som er fornuftig nok til å spare penger for å oppnå det jeg vil. Jeg har gått på to universiteter og studerer nå ved en høgskole for å få min "drømmeutdannelse" 

←

[Gjest Gjest]

Dette regner jeg med du vil ta for usaklig "svada", men det er godt ment:

Hvis du har psykiske problemer vil jeg hjertelig varmt anbefale deg å snarest finne deg en annen studieretning enn psykologi! Har selv tråkket på universitetet i ti år og studert et samfunnsvitenskapelig fag, og har sett utallige eksempler på folk som av personlige grunner (les: problemer) begynner å studere psykologi. Og jo mer de leser, jo mer problemer får de selv. Har to venninner som begge pr. i dag er helt utmeldt av denne verden. Begge begynte å studere psykologi for ti år siden, mye for å "finne seg sjæl". Det utgangspunktet er veldig uheldig når man skal studere psykologi, særlig den kliniske varianten. Du skal selv være knallsterk psykologisk dersom du skal tåle et psykologistudium!!

Ikke vondt ment, men jeg har altså sett en del skjebner, og alarmklokkene mine ringer når jeg leser innleggene dine...

[Gjest Sukkerert]

Alt er relativt, men jeg står nå på mitt om at det skal godt gjøres å overleve utelukkende på pengene man mottar fra Lånekassa.

←

Jeg studerer og hverken jobber eller får støtte fra foreldrene mine. Det er ikke noe problem. Jeg har aldri vært blakk i løpet av de tre årene jeg har studert.

[Gjest Gjest]

Dette regner jeg med du vil ta for usaklig "svada", men det er godt ment:

Hvis du har psykiske problemer vil jeg hjertelig varmt anbefale deg å snarest finne deg en annen studieretning enn psykologi! Har selv tråkket på universitetet i ti år og studert et samfunnsvitenskapelig fag, og har sett utallige eksempler på folk som av personlige grunner (les: problemer) begynner å studere psykologi. Og jo mer de leser, jo mer problemer får de selv. Har to venninner som begge pr. i dag er helt utmeldt av denne verden. Begge begynte å studere psykologi for ti år siden, mye for å "finne seg sjæl". Det utgangspunktet er veldig uheldig når man skal studere psykologi, særlig den kliniske varianten. Du skal selv være knallsterk psykologisk dersom du skal tåle et psykologistudium!!

Ikke vondt ment, men jeg har altså sett en del skjebner, og alarmklokkene mine ringer når jeg leser innleggene dine...

←

Dette med at en må være knallsterk psykisk for å bli psykolog er en myte. Personlig erfaring kan være gull verdt innen dette yrket. Alt står og faller på hva slags vanskeligheter personen har vært igjennom og hvordan disse er blitt taklet av vedkommende. Det er ikke opplest og vedtatt at nær sagt alle folk med psykiske lidelser som studerer psykologi, gjør det for å finne seg selv. Grunnene kan være langt mer idealistiske enn som så. Har man motivasjonen og motivene i orden trenger man ikke være "knallsterk psykologisk" (?) for å studere psykologi. Tull og tøys. Man burde ha plassert sin bagasje der den hører hjemme, javisst, men tro det eller ei, det er mange psykologistudenter som har opplevd tøffe ting som faktisk utdanner seg til å bli glimrende i yrket sitt.

Og for denne gruppen er gjerne selvlevd erfaring det som skiller klinten fra hveten, i favør av de som har gått igjennom sitt!

[Gjest Gjest]

Men gurimalla, det er mulig det er mine lesekunnskaper det er noe i veien med, evt kan jeg skylde på litt dårlig syn, men jeg kan ikke se at trådstarter sier noe sted at det er psykolog hun studerer til. Hun sier at fagfolk (lege og psykolog) vurderer henne egnet for studiet, dette er da vel fagfolk hun har gått til for behandling/utredning, ikke forelesere! Ikke rart man møter vrange saksbehandlere rundt omkring hvos det er virkelighetsoppfatningen det står på

Ellers synes jeg Bobelines innlegg var veldig bra, i tillegg til konstruktive opplysninger fra Spidergirl og Lillesky, blant annet.