Finner ikke roen der vi bor

[AnonymBruker]

Jeg finner aldri roen og ønsker å flytte hele tiden.

Her vi bor nå har vi bodd i 5 år. Jeg kjenner på en enorm trang til å flytte, starte med blanke ark, hvor ingen kjenner meg. En flytting i området her innebærer ikke bytting av jobb, bare ny bhg/skole for barnet og nye ansikt (barnet har kun flyttet en gang før det startet på bhg).

Jeg er så lei av å føle det sånn for det er ingenting inni meg som endrer seg av å flytte. 

Jeg er vel på en måte introvert. Synes det er vanskelig å bli kjent med folk. Er konstant bevisst på hvordan jeg er, hva jeg sier, hva jeg gjør. Ønsker bare å bli likt av alle selv om jeg vet at det er helt umulig. Er en people-pleaser. Blir fort såret om noen takker nei til en invitasjon av meg eller i verste fall ikke svarer. Slike ting kan gnage leeeeenge hos meg.

Hvordan blir jeg tilfreds med meg selv? Hvordan finner jeg roen der vi er nå?

Vi flyttet hit 6 mnd før pandemien kom så de første 2,5 årene her kunne vi jo ikke bli kjent med noen. Vi er ikke med noen her. Gruer meg sånn til 17.mai feiringen som vi må starte å bli en del av for barnet sitt skyld som begynner på skolen. Mannen min er heller ikke så ivrig på å bli kjent med noen så jeg har ingen naturlig dra-hjelp fra han. Vi har kun noen få venner fra studietiden vi ser i storbyen 3-4 ganger i året. Ellers er vi alene.

Huff, dette ble et langt og rotete innlegg.

Heldigvis har barnet mange venner i bhg og trives godt. Det har bare ikke blitt naturlig å treffes på fritiden så mye enda. Og vi bor selvfølgelig i et boligfelt med svært få barn. 

Anonymkode: 80c73...00e

[AnonymBruker]

Tror ikke det vil hjelpe å flytte. Du vil egentlig flytte fra deg selv og det går ikke. Nissen blir med på lasset og et nytt sted vil ikke endre noe. 
Du må jobbe med deg selv

Anonymkode: 3f02b...abb

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. 

Jeg er av "vandrer" familie.  Klarer aldri å slå meg til ro....

Anonymkode: aed91...555

[Fant80]

Begynn å reis. Spar opp og sett av tid til lengre opphold der du ønsker å være. Kan være et eksotisk reisemål langt borte,eller gjerne en storby et eller annet ønsket sted. Dette er noe jeg gjør i hvertfall. Selve bostedet mitt er heller ikke noe spennende,eller byr på nye relasjoner etc. Likevel,det er deilig å komme hjem etter et lenger opphold borte. Sitter man hver kveld hjemme å ikke trives med det,så ender man opp bitter,og får negative assosiasjoner med stedet man bor. 

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du egentlig å flytte? Du mistrives jo tydeligvis ikke med huset, med nærområdet eller bhg/skole.

Du ønsker å flytte fordi du vil starte med blanke ark, skriver du. Og at en flytting i området ikke vil bety ny jobb for deg, men "bare" ny skole OG ny omgangskrets for barnet ditt... Altså, les selv hva du skriver! Det er DU som vil starte med blanke ark og nye folk, men det er jo ungen din som er den som får lide da du røsker den vekk fra alt av venner og nærmiljø.

Hvis DU vil starte med blanke ark, så får DU skaffe deg ny jobb. Ungen din trenger stabilitet og som sagt så er du jo kun misfornøyd med deg selv, ikke med bolig eller område. End of story.

Anonymkode: 5bfec...615

[Sententia]

Tenk om du blir venn med foreldrene i klassen til barnet ditt? Det ble jeg! Fått to kjempegode venninner! 

[AnonymBruker]

Kanskje du kan finneen hobby der du kan bli kjent med andre? Det høres ikke ut som noe er galt med området eller boligen, men at dere ikke har gjort nok for å få nye bekjente der dere bor.

Jeg tror ikke det du egentlig trenger er «blanke ark», men at det er på tide å gro noen røtter som gjør at det er her dere bor, og ikke hvor-som-helst.

Anonymkode: 572d9...824

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme som deg, ts. Har selv bodd i samme hus i ti år nå, men det er minst dobbelt så lenge enn hva jeg har ønsket. Vanligvis holder det med tre-fire år i hvert nabolag. Liker å rive litt opp i røttene og skifte miljø før jeg blir for satt, og heller ha flere "æraer" i livet. Men nå bor jeg altså det samme stedet pga barne- og ungdomsskole, og ukentlig scroller jeg rastløst på finn for å finne noe annet. Ikke at det hjelper, for barna ønsker sterkt å bli boende her vi bor nå.

Usikker på om det med at jeg er introvert har noe med saken å gjøre, men kanskje det? I begynnelsen av ny jobb/nytt nabolag/ny aktivitet har jeg alltid kjempelyst til å bli kjent med folk, men så dør lysten ut rimelig fort. Blir så lei av å være den eneste som faktisk tar initiativ til å bli kjent med folk, for folk har som oftest nok med seg og sine, og da er jeg rask med å skifte miljø igjen. Lurer egentlig på om jeg bare er en nomade som er stuck i et A4-liv, og så skriker ursjelen til meg at jeg egentlig må vandre videre.

Løsningen min er at jeg reiser mye rundt i perioder, og da går veien alltid til skogs eller til fjells. Bor i telt, hytte eller i bilen, og så "loffer jeg rundt" noen dager. Folk skjønner ikke helt greia, men jeg gir egentlig beng i folks meninger om meg og mitt. Så lenge barna har en god far (min mann) som tar sin del av foreldrerollen, så reiser jeg med god samvittighet. Er min måte å stabilisere livet på - få noe mer ut av livet enn å bare leve A4. 

Anonymkode: b6561...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor ønsker du egentlig å flytte? Du mistrives jo tydeligvis ikke med huset, med nærområdet eller bhg/skole.

Du ønsker å flytte fordi du vil starte med blanke ark, skriver du. Og at en flytting i området ikke vil bety ny jobb for deg, men "bare" ny skole OG ny omgangskrets for barnet ditt... Altså, les selv hva du skriver! Det er DU som vil starte med blanke ark og nye folk, men det er jo ungen din som er den som får lide da du røsker den vekk fra alt av venner og nærmiljø.

Hvis DU vil starte med blanke ark, så får DU skaffe deg ny jobb. Ungen din trenger stabilitet og som sagt så er du jo kun misfornøyd med deg selv, ikke med bolig eller område. End of story.

Anonymkode: 5bfec...615

Hei.

Jeg tror du har mistolket meg litt. Jeg skriver jo selv at det er ingenting som kommer til å endre seg om jeg flytter ergo så forstår jeg at det er noe med meg selv jeg må endre. Å endre jobb er nok ikke svaret heller. Det handler om å ikke flykte fra den jeg egentlig er. For den jeg er egentlig er, det er den jeg er redd andre skal oppdage. Nå må dette ta slutt rett og slett, jeg bare lurer på om noen har tips til å finne roen, uten å føle at man må flykte fra den man er.

Og hele grunnen med at jeg drar frem barnet vårt i innlegget er jo for å argumentere for at vi skal bli boende! Det er jo en god grunn til å IKKE flytte.

Det at jeg skriver at jeg vil starte med nye blanke ark er en følelse jeg har. Jeg vet jo at dette ikke løser noen ting, dette påpeker jeg også i innlegget mitt.

Synes du dømte meg litt vel hardt...Be nice ✌️

Anonymkode: 80c73...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror ikke det vil hjelpe å flytte. Du vil egentlig flytte fra deg selv og det går ikke. Nissen blir med på lasset og et nytt sted vil ikke endre noe. 
Du må jobbe med deg selv

Anonymkode: 3f02b...abb

Takk. Du skjønte innlegget mitt.

Så er det neste spørsmålet, hvordan jobber man med seg selv...

Anonymkode: 80c73...00e

[Jytte]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skjønner deg godt. 

Jeg er av "vandrer" familie.  Klarer aldri å slå meg til ro....

Anonymkode: aed91...555

Jeg er ikke av vandrerfamilie som jeg vet om, men har vanskelig med å slå meg til ro til tross for at jeg er godt voksen. Helst ville jeg bodd i en "bobil" eller båt. Eller leid bolig, men prata nettopp med en god venn som sannsynligvis må flytte pga. at boligen selges. Og en annen jeg kjenner har kjøpt seg båt og fått fast båtplass. Men jeg kan ingenting om båter, babord og styrbord jo, men... det stopper der. 

Flytta mye frem og tilbake som ung, kanskje det er grunnen. Kjøpte litt utenfor Oslo i fjor, og vet ikke om jeg angrer selv om det ikke er noe feil verken med leiligheten eller stedet. Og så kom denne vinteren som lignet på den i 2010. Kjenner par personer der, og vil helst ikke bli kjent med naboene (har ikke småbarn), naboer kan jo være så forskjellige.. noen sladrer, osv. drama...

Har også hørt at det er vanskelig å bli kjent med de som er fra byen. Av en som bor der men som kommer fra et annet sted. 

Å finne roen ts, er vel å kjenne på takknemlighet, og å melde seg inn i noe frivillig arbeid. Jeg vet ikke, men ønsker du finner ro der du bor og får nye venner.

[Blåmonster]

Konen min klager om det samme, jeg er egentlig flink men folk.. men liker ikke å ha nær vennskap , får det sosiale dekket på jobb. Menn flest vil kun ha fred å ro når man har pause fra famile og arbeid.

[fru Alving]

Du må finne ut hva det er du "leter" etter- vil du ha større omgangskrets så hjelper det vel ikke å flytte da starter du på skratch igjen.

Forsøk å finne noen der du allerede er. Ta kontakt med andre foreldre som du synes virker hyggelige. Hvis barnet starter skolen er det en gylden mulighet til å bli kjent med de andre foreldrene. Ta initiativ til foreldretreff, mammakvelder osv. Noen hater sånne ting, men mange liker det og ønsker å utvide nettverket sitt.

Du kan og engasjere deg i barnets interesser, Fau og sånne ting da får du helt gratis mer interesse og tilknytning til nærmiljøet. Det er kanskje ikke like fristende å flytte om dere i Fau har dratt igang noe som du ser de positive virkningene av. Jeg tror du må forsøke å se hva du kan gi, istedet for å fokusere på hva du ikke har. Om du skjønner meg.

kanskje du kan invitere naboene på grilling, organisere gatefest eller sende ut innbydelse en søndag i advent om pepperkaker og gløgg til hele nabolaget? Nå hiver jeg ut ideer her.

Vi ble invitert til naboen på grilling til St Hans, alle de andre var rundt 80, men det gjorde ingenting, Vi koste oss og det var et flott initiativ!

[AnonymBruker]

Ikke ødelegg for barnet som trives og har venner.

Anonymkode: da19a...111