Brintellix roer?

[AnonymBruker]

Snop skrev (17 timer siden):

Ja. Og dersom depersonalisering/derealisering er det samme som disossiasjon så ja, det også.

Det kognitive er det som bedret seg kanskje mest hos meg.

Depersonalisering og derealisering er å ikke føle seg som seg selv, være frakoblet, oppleve verden som uvirkelig osv 

 

fikk du mer mening/lyst osv?

Anonymkode: d7ed0...132

[Snop]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Depersonalisering og derealisering er å ikke føle seg som seg selv, være frakoblet, oppleve verden som uvirkelig osv 

 

fikk du mer mening/lyst osv?

Anonymkode: d7ed0...132

Høres ut som dissosiasjon ja

Absolutt mer mening og lyst. Før brintellix var jeg så tung i sinnet at jeg så vidt orket å leve. Var ofte innlagt på psykiatrisk og hver morgen våknet jeg og tenkte "ånei, en ny dag...". Etter Brintellix klarte jeg å ta tak i livet mitt, og både små og store ting endret seg. Jeg klarte å ta i bruk det jeg lærte i terapien, og å behandle meg selv bedre, jeg klarte å legge bort det selvdestruktive.

Nå våkner jeg med normale tanker som "lurer på hvordan i dag blir/hva skal jeg finne på i dag mon tro?"

Jeg har fortsatt PTSD og dårlige perioder, men livet stopper ikke opp av dårlige perioder lenger. Jeg plukker meg selv raskt opp igjen og dalene er ikke så dype. 
 

[AnonymBruker]

Snop skrev (7 minutter siden):

Høres ut som dissosiasjon ja

Absolutt mer mening og lyst. Før brintellix var jeg så tung i sinnet at jeg så vidt orket å leve. Var ofte innlagt på psykiatrisk og hver morgen våknet jeg og tenkte "ånei, en ny dag...". Etter Brintellix klarte jeg å ta tak i livet mitt, og både små og store ting endret seg. Jeg klarte å ta i bruk det jeg lærte i terapien, og å behandle meg selv bedre, jeg klarte å legge bort det selvdestruktive.

Nå våkner jeg med normale tanker som "lurer på hvordan i dag blir/hva skal jeg finne på i dag mon tro?"

Jeg har fortsatt PTSD og dårlige perioder, men livet stopper ikke opp av dårlige perioder lenger. Jeg plukker meg selv raskt opp igjen og dalene er ikke så dype. 
 

Jeg føler hele personlihjeten min er borte. Har inhen vanlige tanker eller følelser, bare ubehag og fortvilelse og alt og alle er fremmede 

Anonymkode: d7ed0...132

[Snop]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg føler hele personlihjeten min er borte. Har inhen vanlige tanker eller følelser, bare ubehag og fortvilelse og alt og alle er fremmede 

Anonymkode: d7ed0...132

Kjenner dessverre til den følelsen ❤️ Antidepressiva kan fungere forskjellig fra person til person så jeg kan ikke love at du får det som meg, men jeg fikk meg selv "tilbake" med Brintellix.  

[AnonymBruker]

Snop skrev (16 minutter siden):

Kjenner dessverre til den følelsen ❤️ Antidepressiva kan fungere forskjellig fra person til person så jeg kan ikke love at du får det som meg, men jeg fikk meg selv "tilbake" med Brintellix.  

Det rare er at jeg ble slik mens jeg gikk på remeron. Nå er jeg uten medisin. Men er veldig ille

skeptisk til å prøve flere medisinee naturlig nok

Anonymkode: d7ed0...132

[AnonymBruker]

Snop skrev (15 timer siden):

Kjenner dessverre til den følelsen ❤️ Antidepressiva kan fungere forskjellig fra person til person så jeg kan ikke love at du får det som meg, men jeg fikk meg selv "tilbake" med Brintellix.  

Hvordan opplevde du dissosiering? Var du slik hele tiden?

jeg er bare inni mef selv på en måte og er ikke meg selv. Er veldig ekkelt 

Anonymkode: d7ed0...132

[Snop]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvordan opplevde du dissosiering? Var du slik hele tiden?

jeg er bare inni mef selv på en måte og er ikke meg selv. Er veldig ekkelt 

Anonymkode: d7ed0...132

Ikke helt sikker på om jeg klarer å forklare det… jeg hadde episoder hvor jeg var helt «borte vekk» og mistet all kontroll over tanker og hva jeg sa. Ingenting føles ekte, litt som å være full. Det føles nesten litt som om noen andre tar over kroppen min og jeg er bare tilskuer.

Andre ganger kunne jeg ikke snakke eller følge med på hva andre personer sa. Noen ganger har jeg plutselig stått i et rom uten å vite hvordan jeg kom meg dit.

Jeg hadde en konstant følelse av å kjempe mot dette, og var ikke «meg selv» i mange år fordi jeg levde i en slags tåke av angst og depresjon, men jeg var ikke i en konstant disossiasjonstilstand. Dissosiasjonen skjedde når jeg opplevde noe triggende, feks hvis noen rundt meg var sinte. 

Jeg opplever dette fortsatt, men så langt i år har det feks skjedd kun én gang, før Brintellix var det daglig eller ukentlig. 

[AnonymBruker]

Snop skrev (12 minutter siden):

Ikke helt sikker på om jeg klarer å forklare det… jeg hadde episoder hvor jeg var helt «borte vekk» og mistet all kontroll over tanker og hva jeg sa. Ingenting føles ekte, litt som å være full. Det føles nesten litt som om noen andre tar over kroppen min og jeg er bare tilskuer.

Andre ganger kunne jeg ikke snakke eller følge med på hva andre personer sa. Noen ganger har jeg plutselig stått i et rom uten å vite hvordan jeg kom meg dit.

Jeg hadde en konstant følelse av å kjempe mot dette, og var ikke «meg selv» i mange år fordi jeg levde i en slags tåke av angst og depresjon, men jeg var ikke i en konstant disossiasjonstilstand. Dissosiasjonen skjedde når jeg opplevde noe triggende, feks hvis noen rundt meg var sinte. 

Jeg opplever dette fortsatt, men så langt i år har det feks skjedd kun én gang, før Brintellix var det daglig eller ukentlig. 

Okei.

Men konstant depersonaliseing da…? Siden du ikke var deg selv. Hvordan merka du det? På indre tanker følelser identitet osv?

Anonymkode: d7ed0...132

[Snop]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Okei.

Men konstant depersonaliseing da…? Siden du ikke var deg selv. Hvordan merka du det? På indre tanker følelser identitet osv?

Anonymkode: d7ed0...132

Jeg sliter litt med å skille begrepene disossiasjon og depersonalisering så jeg tror ikke jeg klarer å svare skikkelig på det. Svaret over er nok det beste jeg kan gi. Jeg hadde det mer som episoder enn konstant, men jeg var likevel i en slags konstant tåke. Tok dårlige valg, var surrete, og hele tiden redd og flau for at noen skulle merke det. Kunne ikke kjøre bil lenger fordi jeg ikke klarte å være tilstede skikkelig og følge med når ting gikk fort. Kjente ikke meg selv igjen lenger. Dette i stor kontrast med den ressurssterke og modige personen jeg var før dette begynte. 

Jeg vet ikke om den konstante tilstanden min var depersonalisering. Jeg vet bare at episodene var disossiasjon og at resten var en tåke og at jeg hadde mistet den personen jeg var.

Men nå er jeg tilbake som «meg selv» ☺️

[AnonymBruker]

Snop skrev (22 minutter siden):

Jeg sliter litt med å skille begrepene disossiasjon og depersonalisering så jeg tror ikke jeg klarer å svare skikkelig på det. Svaret over er nok det beste jeg kan gi. Jeg hadde det mer som episoder enn konstant, men jeg var likevel i en slags konstant tåke. Tok dårlige valg, var surrete, og hele tiden redd og flau for at noen skulle merke det. Kunne ikke kjøre bil lenger fordi jeg ikke klarte å være tilstede skikkelig og følge med når ting gikk fort. Kjente ikke meg selv igjen lenger. Dette i stor kontrast med den ressurssterke og modige personen jeg var før dette begynte. 

Jeg vet ikke om den konstante tilstanden min var depersonalisering. Jeg vet bare at episodene var disossiasjon og at resten var en tåke og at jeg hadde mistet den personen jeg var.

Men nå er jeg tilbake som «meg selv» ☺️

Takk for at du svarer🌸Tåke er gjenkjenbart. Var det litt som at du ikke hadde tilgang på «deg selv» og dine følelser og tanker og interesseer osv? Frakobla fra andre rundt deg?

 

Anonymkode: d7ed0...132

[AnonymBruker]

Snop skrev (1 time siden):

Jeg sliter litt med å skille begrepene disossiasjon og depersonalisering så jeg tror ikke jeg klarer å svare skikkelig på det. Svaret over er nok det beste jeg kan gi. Jeg hadde det mer som episoder enn konstant, men jeg var likevel i en slags konstant tåke. Tok dårlige valg, var surrete, og hele tiden redd og flau for at noen skulle merke det. Kunne ikke kjøre bil lenger fordi jeg ikke klarte å være tilstede skikkelig og følge med når ting gikk fort. Kjente ikke meg selv igjen lenger. Dette i stor kontrast med den ressurssterke og modige personen jeg var før dette begynte. 

Jeg vet ikke om den konstante tilstanden min var depersonalisering. Jeg vet bare at episodene var disossiasjon og at resten var en tåke og at jeg hadde mistet den personen jeg var.

Men nå er jeg tilbake som «meg selv» ☺️

Hvordan kognitive vansker hadde du?

Anonymkode: d7ed0...132