Stebarnet vil bo her mer

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er stemor, barna er her annenhver uke.

Han eldste er her en ekstra dag og sliter med at han helst ikke vil til mor, han har snakket mye om siste året at han skulle ønske han kunne bo hos oss fulltid. Han har ofte vært her ekstra forgrunnav dette.

Det ligger en del bak men kort forklart så er det uorden på hjem, rydding/vasking, klær/utstyr hos mor. Hos oss er ting i orden. 

Samboer har ikke tid til barna mer forgrunnav jobb så dem har en avtale på annenhver uke. Og Mor vil at begge barna skal være der annenhver uke noe som er fullt forståelig. 

Men hadde sønnen vært her mer så hadde jeg vært mest med han. Vi er enige i at det blir feil ovenfor alle parter og for mye ansvar fra min side. 

Men poenget er hvordan sier man det til et barn? Fordi barnets argumenter er jo ofte at "ja men du er jo hjemme så da er jeg jo ikke alene" osv.

Jeg og sønnen har det alltid hyggelig sammen, så forstår jo at for hans del kunne han vært mer med meg. Men jeg sliter med hva man skal svare uten og såre, eller at det blir sagt noe på feil måte som han er for ung til og forstå. 

Setter pris på svar om du vet eller har vært i en lignende situasjon 

Anonymkode: 7ca2c...211

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Svaret avhenger litt av det.

Anonymkode: eda7b...223

[AnonymBruker]

Vi har stebarnet boende her 70% etter barnets eget ønske. Far jobber mye, men jeg er jo hjemme etter kl 16 hver dag. For oss var det en selvfølge at det ble sånn - vi er en familie enhet og skiller ikke på mine - dine barn. Det blir jo " ekstra" på meg, men om det er et barn ekstra til eller fra spiller liten rolle. Stebarn her er 11 år nå.  

Barnets alder og varigheten av deres forhold spiller jo også en rolle her da. 

Men dette er så individuelt. Dersom dette ikke er aktuelt for dere må dere faktisk bare si det som det er til barnet. Og her tenker jeg jo også at det er far og mor som skal ta den samtalen med barnet dersom det er slik at du ikke skal ha et slikt ansvar ovenfor barnet. Ønsker du ikke/ kan du ikke ta ansvar for barnet dersom det er der ekstra permanent - så bør foreldrene ta slike avgjørelser og samtaler med sine barn. Ellers blander de jo hatter og gir deg ansvar for mer enn du selv ønsker/de vil du skal ha. 

 

Anonymkode: 09ba8...fbf

[AnonymBruker]

Kanskje best om far og du snakker med ham om dette sammen? Så han føler seg ønsket, for det er det jeg leser ut av dette, at du er redd han skal føle seg uønsket. Fint av deg å tenke på følelsene hans.

«Forgrunnav» er ikke et ord. Sorry. Jeg vet. Helt på siden🫣

Anonymkode: d7cde...497

[AnonymBruker]

Her skiller vi ikke på mine/dine heller. Da mine stebarn flyttet til oss, ble de en del av husholdningen som våre fellesbarn - ingen forskjell! 

Anonymkode: 1704e...f4f

[AnonymBruker]

Ikke tid til barn på grunn av jobben 💔 stakkars barn!!! Jeg hadde strukket meg langt for stebarnet mitt når dere faktisk til og med har et godt forhold!

De er ikke barn i veldig mange år, og du sa ja til barna hans når du flyttet sammen med faren deres.

Han skal dessuten i stor grad kunne velge selv hvis han er over 12 år

Anonymkode: 82304...b31

[AnonymBruker]

Jeg ble stemor til to små for 15 år siden. Med en arbeidstid som gjorde at jeg alltid var den som var hjemme da de kom hjem fra barnehage/skole, ofte hadde jeg fri hele dager, så det ble meg som tok alt med ungene før far kom hjem.

Og jeg hadde ikke nølt med å stille opp mer om nødvendig. 

Tilbake har jeg fått to bonusbarn som alltid har sett på meg som en forelder nr 3, vi har et supert forhold, nå er de snart voksne og det er meg de kommer til om det er noe de ikke ønsker å snakke med foreldrene med. Spesielt for bonusdatter (og hennes venninner) har jeg alltid vært en støttespiller og et forbilde for. 

Anonymkode: 809a4...87c

[AnonymBruker]

Så fantastisk om du har mulighet til å gi stebarnet dette. Ville absolutt undersøkt det.

Anonymkode: 05cea...995

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvor gammel er han? Svaret avhenger litt av det.

Anonymkode: eda7b...223

Han er 8 år gammel

Anonymkode: 7ca2c...211

[AnonymBruker]

forgrunnav?

Anonymkode: 860df...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er 8 år gammel

Anonymkode: 7ca2c...211

Far bør jo da faktisk ordne seg en jobb som er tilpasset et liv med barna, evt at jobben han har nå tilpasser seg. 

Barnet bør komme først. Han har det tydeligvis ikke bra hos mor. 

Anonymkode: 18b7f...85a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at det er mulig å ikke ville stille opp for et barn som ønsker og trenger det. Og ja, det gjelder både deg og far.

Anonymkode: 2145b...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke tid til barn på grunn av jobben 💔 stakkars barn!!! Jeg hadde strukket meg langt for stebarnet mitt når dere faktisk til og med har et godt forhold!

De er ikke barn i veldig mange år, og du sa ja til barna hans når du flyttet sammen med faren deres.

Han skal dessuten i stor grad kunne velge selv hvis han er over 12 år

Anonymkode: 82304...b31

Vi har det veldig fint de ukene dem er her.

Jeg har ingen barn, men jeg er glad i bobusbarna. Vi har ikke bodd sammen i så mange år enda, derfor kan det bli litt mye med for mye ansvar for tidlig. 

Over tid så er jeg enig i at sønnen skal få bestemme mer selv hvor han vil være og ha et primært hjem.

Forløpig føler jeg det også er sårt og urettferdig for moren om han skulle vært her mer og uten og få sjangs til og gjøre det bedre der. 

Anonymkode: 7ca2c...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at det er mulig å ikke ville stille opp for et barn som ønsker og trenger det. Og ja, det gjelder både deg og far.

Anonymkode: 2145b...dac

Det er klart vi vil, vi alle vil det beste for barna. Men dette handler også mye om at mor må få sjangs til og gjøre det bra for sønnen hos henne. 

Anonymkode: 7ca2c...211

[andy capp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Far bør jo da faktisk ordne seg en jobb som er tilpasset et liv med barna, evt at jobben han har nå tilpasser seg. 

Barnet bør komme først. Han har det tydeligvis ikke bra hos mor. 

Anonymkode: 18b7f...85a

Og jeg ser ingen grunn til at far skal endre jobbsituasjon dersom stemor er i stand til, og ønsker å ta det ansvaret. Jeg synes det er merkeligere dersom de skal leve som adskilte enheter, blir man sammen med noen med barn fra før, følger barnet/barna med på kjøpet. For meg er det naturlig at man fungerer som en helt vanlig familie, og de voksne tar seg av alle barna likt, uavhengig av biologi.

Dersom min nye samboer hadde nektet å ha mine barn hjemme hos oss om jeg tilfeldigvis var borte i jobbsammenheng, hadde jeg virkelig vurdert fremtiden til det forholdet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Far bør jo da faktisk ordne seg en jobb som er tilpasset et liv med barna, evt at jobben han har nå tilpasser seg. 

Barnet bør komme først. Han har det tydeligvis ikke bra hos mor. 

Anonymkode: 18b7f...85a

Jeg syns du hopper over en del her før du konkluderer. 

Det er  jo mange ting man bør vurdere før man reduserer samvær med en forelder om det er far eller mor. Men samtidig må en ta det på alvor når et barn mistrives hos ene forelderen.

Tenker det første en bør tenke på - som også kanskje er det enkleste og beste, er om mor kunne klare å rydde litt mer og gjøre det litt mer trivelig når sønnen er der? 

Detver jo tragisk om en får dårligere kontakt med barnet og barnet mistrives pga rot og slikt hos en forelder. 

Det er jo selvfølgelig uten for stemor sitt område å blande seg i.

Men hadde det gått an at mor og far fikk noen timer på familievernkontoret å snakke om dette? 

Anonymkode: 72135...464

[Odine]

Far må finne seg en jobb der han kan være sammen med sønnen sin mer enn 50%. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Her skiller vi ikke på mine/dine heller. Da mine stebarn flyttet til oss, ble de en del av husholdningen som våre fellesbarn - ingen forskjell! 

Anonymkode: 1704e...f4f

Mulig at moren til gutten skiller på sitt barn og andres unger og at hun vil ha sin egen sønn hjemme hos seg.

Anonymkode: d35b4...0ba

[Summeer]

Jeg kan skjønne deg godt, for du har ikke valgt å gå inn som «hovedomsorgsperson» som skal dra lasset i hverdagen. Kan far gjøre noe med sin arbeidssituasjon så han kan stille mer opp i hverdagen? En 8 åring er for liten til alle detaljer, og at du kjenner på at det blir for mye skal ikke han vite. Han skal vite at begge foreldrene er glade i han og vil at han skal bo hos begge. Så kan man ta den større praten når han er 12 og faktisk skal høres på en annen måte enn som 8 åring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Her skiller vi ikke på mine/dine heller. Da mine stebarn flyttet til oss, ble de en del av husholdningen som våre fellesbarn - ingen forskjell! 

Anonymkode: 1704e...f4f

Nå spurte ikke ts om hun burde ta stebarnet 100% eller ikke. Du valgte å gjøre det slik, men du svarer ikke på spørsmålet. 

Anonymkode: 893d7...8ce