Hvor mye skal man tåle fra egne foreldre?

[AnonymBruker]

Er selv voksen, med et noe "turbulent" forhold til min egen far. Stort sett er han ganske grei, selv om vi ikke er særlig nær. Han er en mann med høye standarder (skolegang er viktig, utdannelse, god jobb). Han har en tendens til å bli ufin og snakke nedsettende, spesielt hvis vi diskuterer noe. Nå er jeg selv blitt voksen, og finner meg ikke i det lenger. Jeg har sagt fra om det flere ganger, så han burde vite hvor mine grenser går. Nå tar han "løs" på ungene mine. De er ikke A4, og i hans øyne så er det visstnok noe "galt som feiler de."  Det er flotte unger, som har møtt på mye motgang i livet (og er preget av det). For min del ble dette dråpen for meg. Én ting er å kritisere meg, men ungene mine... Det takler jeg ikke 😞(han sa dette til meg, ikke til ungene). Samtidig forherliger han de andre barnebarna sine, som har hatt et helt annet utgangspunkt i livet (og sluppet unna mye av det mine barn har opplevd). 

Hvor mye skal man egentlig tåle fra sine nærmeste? Dette gjør fryktelig vondt... Jeg merker at jeg ikke takler fyren lenger, og har ikke lyst å prate med han mer. Jeg er redd for at han sier noe nedsettende til barna mine, det er det siste de trenger. 

Anonymkode: bbec3...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er selv voksen, med et noe "turbulent" forhold til min egen far. Stort sett er han ganske grei, selv om vi ikke er særlig nær. Han er en mann med høye standarder (skolegang er viktig, utdannelse, god jobb). Han har en tendens til å bli ufin og snakke nedsettende, spesielt hvis vi diskuterer noe. Nå er jeg selv blitt voksen, og finner meg ikke i det lenger. Jeg har sagt fra om det flere ganger, så han burde vite hvor mine grenser går. Nå tar han "løs" på ungene mine. De er ikke A4, og i hans øyne så er det visstnok noe "galt som feiler de."  Det er flotte unger, som har møtt på mye motgang i livet (og er preget av det). For min del ble dette dråpen for meg. Én ting er å kritisere meg, men ungene mine... Det takler jeg ikke 😞(han sa dette til meg, ikke til ungene). Samtidig forherliger han de andre barnebarna sine, som har hatt et helt annet utgangspunkt i livet (og sluppet unna mye av det mine barn har opplevd). 

Hvor mye skal man egentlig tåle fra sine nærmeste? Dette gjør fryktelig vondt... Jeg merker at jeg ikke takler fyren lenger, og har ikke lyst å prate med han mer. Jeg er redd for at han sier noe nedsettende til barna mine, det er det siste de trenger. 

Anonymkode: bbec3...0ec

Ikke bruk tiden deres med mennesker som omringer dere med dårlig energi. Det er ikke bra for helsa i det hele tatt. Mennesker som ikke er snille er INGENTING å samle på, de fører med seg plager og sykdom. Hold dem unna, helt seriøst. Livet blir godt når man sparer på kjærligheten og hiver ut pesten.

Anonymkode: d2480...207