Fullstendig rævkjørt livet

[Majer]

Vil egentlig si du er i en bedre posisjon enn alle de som har tatt lang utdanning og sliter med å få jobb. De faller mellom barken og veden.

Du må venne deg til å aldri gi deg på noe. Da jeg startet på min første bachelorutdanning tok det noen måneder før jeg forsto at jeg hadde valgt feil. Jeg sto allikevel løpet ut fordi jeg visste at gir man seg en gang så er det lettere å gi seg på andre ting og. Du må starte i det små og bygge opp selvtilliten og selvfølelsen 

Endret 18. mars 2024 av Majer

[Purple_Pixiedust]

Har ikke lest hele tråden, men ville bare si at du er ikke den eneste som har rævkjørt livet ditt altså. Hvis det er noen trøst. Jeg er en tobarnsmor som ikke har hatt daglig omsorg siden 2016, slitt med masse rus, masse arr på kroppen, varige alvorlige skader pga selvmordsforsøk, lite sosialt nettverk, har hatt borderline diagnose, har asperger, bipolar og rusavhengighet. Nå ligger jeg på psykiatrisk akuttpost pga mistanke om psykose så jeg skal henvises til psykoseposten. 

Så jeg lover deg at jeg forstår hvordan du har det. Hvor det er slik at hver gang du begynner å få fotfeste igjen, så kommer universet og sier "nei, ikke du. DU skal ikke få ha det bra, så værsågod, her er neste slag i trynet slik at du faller ned i gjørma igjen". 

Men det er jo bare en ting å gjøre. Fortsett å let etter noen profesjonelle som kan hjelpe deg. Vær åpen med dem og lytt til konkrete råd. Gjør det klart at du er ikke der for støttesamtaler, men problemløsning. Faktisk vil jeg anbefale at det blir presisert i henvisning til DPS eller privat sektor. Da kan de velge en behandler som jobber mer aktivt enn passivt med sine pasienter. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om du bruker noen rusmidler? 

Du er jo svært ung ennå! Jeg vet flere som ikke har gått VGS, uten at det er så stort et problem. 

Forstod jeg det riktig at du jobber nå? Kan jeg spørre hvilken jobb?

Og ja, som noen her sa, bittesmå steg! Bare det å holde døgnrytmen, super viktig for helsa, selv om du ikke ser poenget. Bare tving inn rutinen uansett.

Anonymkode: c42a2...eac

[Havbris]

Hvem er det som betaler psykologtimene dine? Det er godt mulig at en psykolog med kompetanse på kognitiv terapi kunne vært noe for deg. Du trenger hjelp til å bryte tankemønstre og finne mestringsstrategier i livet ditt. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kan jeg spørre om du bruker noen rusmidler? 

Du er jo svært ung ennå! Jeg vet flere som ikke har gått VGS, uten at det er så stort et problem. 

Forstod jeg det riktig at du jobber nå? Kan jeg spørre hvilken jobb?

Og ja, som noen her sa, bittesmå steg! Bare det å holde døgnrytmen, super viktig for helsa, selv om du ikke ser poenget. Bare tving inn rutinen uansett.

Anonymkode: c42a2...eac

Har slitt med rus men er 1,5 mnd ren nå. jeg må få fullført vgs, alt jeg har lyst til å jobbe med krever fullført vgs og generell studiekompetanse. Jeg er ikke av typen som takler tømrerarbeid eller lignende, klarer såvidt å slå en spiker i en ramme. Praktisk arbeid er helt umulig for min del, uansett hvor mye innsats og arbeid jeg legger inn i det. Jobber i et bemanningsbyrå, er såsi tilkallingsjobb, men er såpass lite vakter at det blir arbeid maks en gang i uka. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

2 hours ago, Havbris said:

Hvem er det som betaler psykologtimene dine? Det er godt mulig at en psykolog med kompetanse på kognitiv terapi kunne vært noe for deg. Du trenger hjelp til å bryte tankemønstre og finne mestringsstrategier i livet ditt. 

Betaler selv. Går til dps og trodde de alle hadde kompetanse med det der. Største frykta mi om jeg bytter psykolog er at jeg må starte helt på nytt igjen. Er det som skjedde da jeg ble flytta over til dps. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Har du en favoritt hobby? Noe du er kjempegod på eller vet mye om? Noe du nerder om. Se om du kan få deg en utdanning der du kan drive med det. Feks om du liker gaming da..Så kan du faktisk studere gaming. Det er ikke dritlett som yrke, eller dritfett betalt, men du vil kose deg med det, om du liker det. 

Anonymkode: e3ffa...e9b

eneste er trening og kosthold, er ikke noe særlig god på noe annet, Har fullført ett år vgs på musikklinja, så om jeg velger å søke vgs igjen kan jeg velge å gå rett på musikk vg2, men det er ekstremt mye musikkteori og noter, og det er nettopp det jeg er elendig på. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi er kanskje en idè? De har det på DPS, i hvert fall her jeg bor. Kommunen har også lavterskel tilbud om ymse innen psykisk helse, i hvert fall her jeg bor. Det koster ingenting. Jeg har vært på drop in styrketrening, medisinsk yoga og også forsøkt meg på samtaler. De har mye annet også, men jeg har ikke sjekket det ut.

NAV kan hjelpe deg rundt mye av det praktiske. Selv droppet jeg ut av VGS pga psykisk sykdom, og jeg fikk innvilget voksenopplæring på deres regning i mer voksen alder. De har også mulighet til å hjelpe deg med jobb i ulike bedrifter for folk som sliter i arbeidslivet. Her jeg bor, er det to bedrifter som bare tar imot vanskeligstilte, de som ikke klarer å holde seg i jobb, de som sliter med ymse, mennesker med funksjonsnedsettelse osv. De skal visstnok ha god oppfølgning av både NAV og arbeidsleder. 

Anonymkode: 6ee5f...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

eneste er trening og kosthold, er ikke noe særlig god på noe annet, Har fullført ett år vgs på musikklinja, så om jeg velger å søke vgs igjen kan jeg velge å gå rett på musikk vg2, men det er ekstremt mye musikkteori og noter, og det er nettopp det jeg er elendig på. 

Anonymkode: ca653...afa

Trening og kosthold er absolutt noe å bygge videre på. Bortsett fra at musikkteori og noter er tungt, er det andre sider ved musikklinja som du liker, eller tenker du at du valgte feil linje? 
 

Du har mange muligheter i livet, men denne delen av livet du er i nå kan være den tøffeste. Det er vanskelig å være ung voksen og mye press på å gå strake veien gjennom studier og jobb men det er ikke sånn for alle. Den kan gå bra likevel, du kan komme deg gjennom det men du trenger åpenbart støtte. Hva med å starte hos NaV og høre om du kan få veileder der?

Anonymkode: 5acd0...368

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vet ikke av EN person som har rævkjørt livet like kraftig som jeg, ingen. 

Anonymkode: ca653...afa

Det er nok fordi vi som har rævkjørt livet vårt ikke snakker høyt om det. Jeg har faktisk ganske lik historie som deg.

Anonymkode: 228a2...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk! Har ikke tenkt på å sende inn noe, men kanskje en dag 🙂 Føler jeg trenger råd og tips mer enn noe annet, det å sitte å prate med noen hjelper ikke for min del, Jeg trenger konkrete råd slik at jeg kan gjøre noe, å sitte å prate er bare bortkasta tid i mitt hode. 

Anonymkode: ca653...afa

Jeg synes du skal skrive mer. Du formidler veldig godt fortvilelsen og håpløsheten du opplever. Du maktet i hvert fall  å gripe meg gjennom det du skrev. 

Anonymkode: 4d01b...fa1

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke livet ditt er rævkjørt i det hele tatt, jeg. Du er jo bare 22 år og det høres ut som om du har hatt litt av hvert å stri med.

Jeg synes du er veldig streng med deg selv. Du har nettopp vært innlagt på DPS fordi du traff kjellern, sier du. Da er du jo ikke i form for tida. Vi er jo mange som sliter med kronisk sykdom, men vi må ikke være rævkjørte av den grunn. Jeg skjønner at du har mange ting du skulle ønske du hadde oppnådd, men kanskje sette de tingene litt på pause akkurat nå? Hvis vi skal tenke på alt vi ikke har oppnådd så blir livet ganske trist.

Livet blir ikke alltid akkurat slik vi skulle ønsket akkurat når vi ønsket det, men det betyr ikke at løpet er kjørt for alltid. Akkurat nå synes jeg du bør gi deg selv litt tid til å komme deg på beina. Du har massevis av tid til å oppfylle drømmene dine når du føler deg litt bedre.

Anonymkode: ae6f3...90d

[AnonymBruker]

Hei TS!

I feel you! Men hvis det er en trøst så har jeg en datter som er litt der du er. Hun fullførte 1. år på VGS, og så prøvde hun 2. året, men det var samme sak som deg med innleggelse osv. Hun sliter psykisk. Så prøvde hun 2. året igjen...og igjen har det feilet.

Samtidig har jeg døtre som har tatt linjer om igjen, og kommet seg gjennom VGS. Venner av dem har begynt på sykepleier og hoppet av etter 2 år, andre studier som de har hoppet av. Det er ikke sånn at 20 årene og studier er i en rett linje. Du er ikke den eneste som har dette problemet.

Jeg ville nok snakket med NAV, og hørt om dine muligheter, og luftet dine bekymringer. Dette med VGS, der er det en regel angående utvidet rett som kan gjelde for deg. Det er forskjell fra fylke til fylke. Du har jo langvarig sykdom. 

Men hvis du har problemer med å gå på skole, så kan du jo tenke på om det kan være lurt å gjøre noe helt annet. Søker du AAP hos NAV, så kan du gjerne få støtte i en slags omskolering som PT eller noe? 

Jeg tenker at løpet slett ikke er kjørt, og at det er mange muligheter for deg. Du må ikke være så streng med deg selv. Du har prøvd, og du har faktisk hatt reelle utfodringer som har stått i veien for deg. Men du har vilje, og du har ressurser; Det ser jeg på hvordan du skriver, og du trenger et kontaktnett som kan hjelpe deg. Søk kommunen om en individuell plan samtidig som du eventuelt søker om AAP. Spør NAV om de har en jobb i tillegg der du kan få en utvidet stilling. Du har allerede noe jobberfaring. 

Jeg heier på deg! Skriv deg en liste med hvem du kan snakke med. Her i Stavanger har vi Skole-jobb resept der man kan få jobbe i ordinære bedrifter samtidig som man får behandling. Det er en del tiltak som det kan hende at du ikke har kjennskap til. Be om disse av NAV og kommune for å få litt oversikt. 

Utvidet ungdomsrett

Dersom du av andre tungtveiende grunner forhindres i å fullføre opplæringen på normert tid, kan du søke om utvidet ungdomsrett. Det kan for eksempel gjelde ved langvarig sykdom, sosiale utfordringer eller andre forhold (f.eks militærtjeneste eller svangerskap). Vær oppmerksom på at reglene for utvidet opplæringsrett varierer fra fylke til fylke. Nærmere informasjon får du av skolens rådgiver.

 

Anonymkode: cb7c4...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2024 den 13.25):

Hei, her håper jeg du får noen gode råd fra de som kommer til å svare deg. Dette er tungt å stå i når du er oppi det., men enten du tror det eller ikke så kommer ting til å ordne seg.  Jeg kjenner 22-åringer som er i samme situasjon som deg, men med mye mer gjeld. Og det går bra. Hold ut og hold på ting i hverdagen som gir deg glede. Også ville jeg snakket med noen. Du skriver at du har mye erfaring med psykologer og slikt, men jeg tenker med på et mellommenneskelig plan. en prest kan kanskje hjelpe. Eller andre frivillige.

Også vil jeg si noe annet. Du skriver innmari bra! Hva med å finslipe det du har skrevet her og sende inn til en avis, feks. Sånn for å sette lys på hva unge i dag sliter med.

Anonymkode: 4d01b...fa1

Tenkte på det samme! Jeg er selv lektor i norsk, og du (ts) skriver bra. Finn dine kvaliteter, fokuser på det som kan fungere og bli bedre - og slutt å tenk på det som ikke nødvendigvis fungerer! At du ikke kom inn i år på VGS er kanskje helt supert. Kanskje du skal bruke muligheten til å jobbe med deg selv. Da kan du blir en versjon av deg selv som neste år kan klare å stå i skolegangen! Take the good with the bad..(eller hva man sier 😉). Ikke bry deg om hvor alle andre er i forhold til utdanning, jobb ect. Det er fler i samme båt som deg enn du tror. Jeg ble lektor som 30’åring, og alt har ikke alltid vært så enkelt. Men ta en ting om gangen, og stol på at ting ordner seg med positiv, lett og riktig holdning. Det gjør det i hvert fall lettere og bedre på veien!

Heier på deg!☺️

Anonymkode: 86437...035

[AnonymBruker]

Havbris skrev (9 timer siden):

Hvem er det som betaler psykologtimene dine? Det er godt mulig at en psykolog med kompetanse på kognitiv terapi kunne vært noe for deg. Du trenger hjelp til å bryte tankemønstre og finne mestringsstrategier i livet ditt. 

Veldig enig her! Du må bryte disse mønstrene du har i hodet. Komme deg ut av det negative, destruktive og sikkert utholdelige miljøet du skaper i ditt eget hode. Det order seg. Start med å gjøre noe med humøret ditt. Ikke ta så tungt på det. Du er ung, lovende og kan få til ekstremt mye - men du ser det bare ikke selv ennå!

Anonymkode: 86437...035

[AnonymBruker]

Jeg begynte først å studere da jeg var 28. På mitt studie var vi flere som hadde "rævkjørt livet" en stund før vi endte der. Dette sier jeg for å gi deg perspektivet at du er veldig ung, og du har mye tid til å prøve og feile for å få det på rett kjør igjen. 

En av oss (28) hadde vært alvorlig psykisk syk i 10 år og inn og ut av sykehus i flere år. En av oss (28) hadde ikke fullført vgs, og ruset seg i mange år, før han tok voksenopplæring etter å ha smelt ei på tjukka på fylla og hatt det som oppvåkning. En av oss (32) hadde havnet i et dårlig miljø, falt ut av vgs, gifta seg, levde i et sadistisk forhold i noen år, før hun skilte seg, fant en bedre partner og ble motivert til å ta voksenopplæring. En av oss (26) hadde vært fysisk syk siden barndom, og var traumatisert etter mange sykehusinnleggelser i barndommen, og selvmedisinerte med piller før han skaffet hjelp både for rusproblemet og traumene. En av oss (38) hadde fullført vgs med aldri vært motivert for noe særlig, og loket rundt og gamet i 10 år mens han bodde hjemme, og deretter fått lagerjobb og til slutt funnet ut at han ville utdanne seg. En av oss (25) hadde avbrutt 4 studier før hun endte på dette og hadde både mye studielån og forbrukslån. 

Folk kommer i mange varianter. Og folk "rævkjører" livet sitt på så mange forskjellige måter. Noen ganger selvforskyldt andre ganger ute av ens egen kontroll. Det eneste en selv kan gjøre er å fortsette å prøve, og gjøre innsatsen som trengs. ❤️ 

Anonymkode: b5cae...e81

[AnonymBruker]

Gir deg gjerne råd og ikke minst noen støttende ord. Skjønner du er langt nede nå, du drar deg selv veldig ned, du er kanskje litt deprimert nå? Da blir alt uansett veldig mørkt.. Men husk, du er jo bare en ung mann! Ingenting er for sent å prøve ut. Men, har du en diagnose bør dette utredes. Hvordan fungerte du på ulike områder før 2020?

Hva er ønsket ditt nå? Jobb, skole? Du kan kontakte nav, de har et eget opplegg for å hjelpe deg å komme i  jobb eller aktivitet. Eksempelvis også hjelp til å fullføre utdanning. Men slik du legger det frem høres det ut som at du har blitt syk under utdanningen (psykisk syk i 2020) Inne på nav står det at om du er over 18 år og har avsluttet studier pga sykdom eller skade, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger. Du kan gå inn på nav og lese litt inne på sosiale tjenester og veiledning. Kanskje du må bli litt bedre først før du velger utdanning eller praksis/jobb? Det finner du nok ut av i samråd med psykolog, hva du bør gjøre først. Og husk, om ikke DU kjenner noen som har "rævkjørt" livet, så er du nok ikke alene om det. Det viktigste er å jobbe med utfordringene, om man kan. Da mener jeg om man er frisk nok til det, og jobbe med en utfordring av gangen. Pust 😊 Du  har hele livet foran deg, til å blant annet å ta gode valg. Viser det seg at det er noe mer, en diagnose eller flere, ja så må en bare gjøre det beste ut av det også, uansett utfall. Lykke til.

Anonymkode: 5f5c7...93c

[Etk]

Hva med å bli med i frivillige lag/foreninger, f eks Røde Kors? Det er sosialt og nyttig og er positivt på CV-en.

Du liker å trene, hva m å henge opp en lapp på butikken der du kan tilby deg å være trenings-buddy for nybegynnere som ikke er så erfarne? Sosialt og du kan tjene noen kroner. 
 

 

[AnonymBruker]

I noen fylker kan man begynne på voksenopplæring når man er fylt 19 år, så ville tatt kontakt med voksenopplæringen i fylket ditt om skole kan være aktuelt. 

Anonymkode: 551a4...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2024 den 14.24):

Greia er at jeg vil ikke enda opp slik. Jeg vil få til ting, jeg vil ha høy utdanning, jeg vil ha en bra betalt jobb. Jeg vil bevise for hele familien at jeg ikke ender opp som foreldrene mine. Derfor må jeg få til vgs, jeg må få generell studioekompetanse, det er det eneste valget jeg har om jeg vil få et normalt liv. 

Anonymkode: ca653...afa

Man kan ikke bestemme over sykdom. Det kan hende du burde sette deg litt mindre startmål. Har du søkt skole til høsten eller er det litt lengre frem i tid?

Anonymkode: f4327...148