Fullstendig rævkjørt livet

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja har begynt å endre på døgnrytmen og fått litt mer struktur osv, men det er fortsatt tungt når man ikke har noe å gå til. Man sitter liksom bare inne da, går turer og trener hver dag, men dagene føles veldig tomme. Har drøfta med psykologen ang behandling, men da sier han slikt som ''jeg kan tilby deg å ha noen å prate med, medisinering osv er helt uaktuelt og det kommer du aldri til å få'' Til tross for at jeg har vært så langt nede at jeg ikke har orka mer. Vet psykologer ikke kan skrive ut medisiner, men en ordentlig utredning hadde vært fint, for kanskje så å blitt henvist til psykiater slik at jeg hadde fått ordentlig behandling, istedet for å sitte å snakke i timesvis. 

Anonymkode: ca653...afa

Struktur i hverdagen er kjempe vanskelig spesielt for du ikke har noe å gå til. Det koster enormt, men det er super viktig når man er langt nede. Det første som ryker når vi er syke er døgnrytme, kropp og sinn liker rutiner. 
Går du hos dps? Om ikke kan jo fastlegen din henvise deg. Og om du ber nav om hjelp, du er under 25 så de er faktisk ganske flinke til å hjelpe unge voksene. De kan også tvinge frem en utredning. 
Uansett utredning eller ei, det hjelper ikke å få en diagnose, du MÅ ta jobben selv og du må mobilisere. Dette er en kjempe jobb, men dette vil gi deg litt glede igjen. Finn små gleder i livet. Mine små gleder som er min psykolog for jeg har ingen behov for å prate om alt, men fant både ro og hjelp mot psyken i friluftsliv og der fikk jeg bearbeidet mye mer enn inne hos en psykolog. Du er ikke meg så du må finne en ting som du kan trives med og som hjelper deg ut av de destruktive tankemønsteret. 

Hva liker du å gjøre? Hva gir deg noe? Og jeg forstår du har traumer ett oppveksten din, og jeg synes det virker som helsevesenet ikke tar deg helt seriøst. Bare husk du er ung, livet har så vidt begynt, de vil koste å komme deg opp, men det er kun du som kan gjøre det. 

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å gå et år på folkehøyskole? Da får du nye venner, nytt miljø, en pause fra stresset med vgs osv. Du er 22år. Du har masse tid. Det viktigste er at du kommer deg ovenpå igjen, og får tatt deg et pust i bakken. Sånn som du strever nå, høres det ut som du bare blir stående og stagnere. Det spiller ingen rolle om du blir ferdig med vgs når du er 25,26.. eller 30! Det finnes mange muligheter for deg, selvom det sikkert ikke føles ut som det nå. Jeg tror et år på folkehøyskole ville gitt deg et godt springbrett. 

Anonymkode: a6a70...7b6

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du mulighet til å gå et år på folkehøyskole? Da får du nye venner, nytt miljø, en pause fra stresset med vgs osv. Du er 22år. Du har masse tid. Det viktigste er at du kommer deg ovenpå igjen, og får tatt deg et pust i bakken. Sånn som du strever nå, høres det ut som du bare blir stående og stagnere. Det spiller ingen rolle om du blir ferdig med vgs når du er 25,26.. eller 30! Det finnes mange muligheter for deg, selvom det sikkert ikke føles ut som det nå. Jeg tror et år på folkehøyskole ville gitt deg et godt springbrett. 

Anonymkode: a6a70...7b6

Det synes jeg var et veldig godt råd! Altså mange gode vennskap har blitt dannet 👌🏻

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Greia er at jeg vil ikke enda opp slik. Jeg vil få til ting, jeg vil ha høy utdanning, jeg vil ha en bra betalt jobb. Jeg vil bevise for hele familien at jeg ikke ender opp som foreldrene mine. Derfor må jeg få til vgs, jeg må få generell studioekompetanse, det er det eneste valget jeg har om jeg vil få et normalt liv. 

Anonymkode: ca653...afa

Dette var flott å lese! Så lenge du har denne gnisten i deg, så tror jeg du kommer til å lykkes og det er superbra at du allerede har treningen på plass. Jeg har trua!

Anonymkode: 678ab...c67

[AnonymBruker]

Har du hørt om 23/5 regelen? Dette er enkleste vei for å få studiekompetanse for deg. Da er det fem fag du må bestå fra videregående, og du kan søke om høyere utdanning når du er 23 år. Du kan ta fag som privatist. Jeg ville gått for det. Samtidig må du be om et møte med nav, for å be om hjelp til å finne en jobb. Prøv å ikke ha en offer mentalitet, prøv å tenk; Hva kan jeg gjøre for å snu livet mitt. Du er jo så ung, du har hele livet foran deg. Alt kan skje! Bare jobb jevnt og trutt for å få det bedre. Det finnes og vennegrupper du kan oppsøke, i alle fall i byer. 
 

Jeg heier på deg! 

Anonymkode: e1882...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke helt hvor jeg skal starte. Er mann på 22, og har ikke klart å fullføre vgs enda. Har mista ungdsomsretten, og alle på min alder har fullstendig gått fra meg akademisk og i jobb. Jeg har omtrent null jobberfaring, og klarer ikke å få noe, til tross for at jeg søker over alt. eneste jeg får er tilkallingsjobber som er så dårlig betalt at jeg ikke klarer meg. Har prøvd å fullføre vgs siden 2017, og har ikke klart å fullføre mer enn ett år. Ble syk psykisk i 2020, som gjorde alt enda verre. Nå klarer jeg hverken å stå i arbeid eller skole. Ja, jeg går til psykolog, men det er bare prating og null behandling eller plan. Har gått fra psykolog til psykolog nå i 4 år, og ingen finner ut hva som feiler meg.

Vet jeg har flere ''utviklingsforstyrrelser'' men ikke noe om hva nøyaktig det er. Kom nettopp ut av 3 ukers opphold på døgnavdeling dps fordi jeg traff kjellern fullstendig, der også var det bare prat, og omtrent null behandling. Den eneste ''behandlingen'' jeg får er seroquel slik at jeg får sove. Ellers gir de meg null råd eller tips om hvordan jeg skal komme meg igjen. Gikk glipp av å søke vgs til neste år, og kjenner jeg er jævlig deprimert nå, har ikke oppnådd en dritt i livet, og så klarer jeg faen meg å glemme å søke skole. Samtidig, om jeg kommer inn, så har jeg null peiling på om jeg takler det.

Suger praktisk, suger faglig, suger sosialt, og suger i å holde på en jobb. Det livet her, er faen ikke noe å leve om ingenting endrer seg NÅ. Jeg har gått i en evig loop, i 4 år, og har kommet meg null på vei. Vet genuint ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen venner, ingen familie jeg kan snakke med, psykologen lytter bare men gir ingen råd, og dpsen er akkurat likedan. Jeg vet ikke av EN person som har rævkjørt livet like kraftig som jeg, ingen. Jeg har ingen å snakke med, ingen å få råd av, ingen å gråte forran, ingen, absolutt ingen. Kjenner det er like før alt bare revner fullstendig. I tillegg har jeg en gjeld på over 150k, som jeg ikke får betalt ned fordi jeg har akkurat nok støtte av nav til mat. har absolutt ingenting på greip, ikke en eneste ting. 

Anonymkode: ca653...afa

Kanskje du kunne snakket med en rådgiver? Det gjorde jeg selv om  jeg hadde mistet ungdomsretten. Kanskje du kan ta det andre året over lenger tid eller noe å jobbe samtidig så få deg en lærlingplass i samme bedrift. 

Anonymkode: 5fc49...722

[AnonymBruker]

Dette høres veldig tungt ut, men jeg vil berømme deg for at du får til dette med mat og trening. Det er ikke så vanlig, når alt annet i livet svikter. Så du har åpenbart både viljestyrke og stå på-vilje❤️

Har du ingen familie som kan støtte og veilede deg? Bryr de seg ikke, eller har de ikke kapasitet?

Anonymkode: a975d...3b7

[AnonymBruker]

Har ikke noe særlig med konkrete råd til deg, men vil bare si at livet ditt ikke er rævkjørt.
Du er inne i en vanskelig periode nå, og helt ærlig synes jeg det du forteller om minner om kompleks PTSD.
Kanskje du kan høre med fastlege eller DPS om du kan få prate med noen som har kompetanse på traumer?

Ellers synes jeg tipset om folkehøyskole var bra, det kan være at du har veldig godt av å skifte miljø og fokus for en periode.
Og ikke glem 23/5-regelen. Det gjør at du når som helst kan få tatt den studiekompetansen ganske kjapt og greit senere.

Hilsen en som også følte at livet var "rævkjørt", tok studiekompetanse som 38-åring og er en glad og fornøyd student nå.

Anonymkode: ec322...217

[AnonymBruker]

Altså, det er viktig å være realistisk her, og jeg må si meg enig i det du sier, TS, nemlig at du er rævkjørt slik ting ligger an nå. 

Du sier du ikke trenger "prat", men du trenger kanskje heller ikke urealistisk "Hot Air", altså ting du tror du skal klare, men så har du ikke VGS en gang. 

Det store problemet her, slik jeg ser det, er at din psykolog ikke tar deg på alvor. Så hvis du har mulighet, søk om å bytte til ny psykolog og fortell om de aller mørkeste av de mørke tankene. Du trenger å få mer hjelp enn bare "mhm". 

Som du også har vært inne på, du bør utredes for å se om du kvalifiserer til AAP og eventuelt ufør. Noe av det verste dagens system og mennesker gjør mot syke mennesker er å tvinge dem til å late som om de er friske, når de faktisk IKKE er friske. 

Er du syk, så er du kvalifisert til å få rett på det du skal, som gjerne starter med AAP og da får man betydelig mer utredning, eller det er i alle fall målet i teorien, for å se hvordan du ligger an. 

Jeg lurer på også hvor din fastlege er opp i det hele, hva mener hen om din helse? Det er også viktig å ha en lege som "ser deg". 

Husk at du ikke trenger å være syk 100% for å bli kvalifisert til AAP, og det samme gjelder ufør. Det holder med å være redusert et sted mellom 40 og 50% faktisk. Det er loven.

Så du bør utredes for å se hvor redusert du er, for du er tydeligvis redusert. Folk som "ikke får til noe i livet", har altså store problemer som ligger skjult og som ikke er blitt anerkjent som sykdom og prøvd behandlet i det minste, før man kan konkludere med om det nytter eller ikke. 

En ting til: det med å ta opp fag som privatist på VGS. Det kommer straks nye regler fra Stortinget nå i april eller mai, som heter "Stortingsmelding" angående opptaksregler, og det er en stor sjanse for at muligheten for å kunne forbedre VGS-fag faller bort og fjernes. 

Vi vet ikke ennå, men ekstremistene i Opptaksutvalget ville ha det slik da de la frem sine forslag i desember 2022, og nå er det opp til Stortinget å vurdere om de støtter det Opptaksutvalget foreslo eller om Stortinget justerer noe av dette. Men alt tyder på at det gjenstår kun to muligheter fremover - der den ene av disse to vinner frem - når det gjelder det å kunne ta opp fag som privatist og det er følgende:

1) Muligheten fjernes fullstendig og det blir ikke lov å forbedre fag

2) Muligheten for å forbedre fag beholdes, men det blir ikke slik som det er i dag der man har et ubegrenset antall forsøk. Kanskje de begrenser det til 1 ekstra eller 2 ekstra forsøk per fag. 

Det er i alle fall så godt som garantert at ubegrenset antall forsøk vil bli fjernet selv om det er kun noen få som tar fag flere ganger, og det er uten tvil garantert at alderspoeng faller bort. Så du kan se bort fra alderspoeng, du får ikke noe drahjelp fra de, aller mest sannsynlig.

 

Anonymkode: 93ae9...cef

[AnonymBruker]

Så noen foreslo en videregående skole med botilbud. Vil bare si at det finnes skoler i Oslo også som gir tettere oppfølging. For eksempel Kirkeveien vgs, Eikelund og en til. 

Anonymkode: a8016...318

[AnonymBruker]

Formuleringsevnen din vitner ikke om "utviklingsforstyrrelser", for den er særdeles god.

Anonymkode: fe0bf...31e

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvis du vil ha høyere utdanning, kan du ta vgs etter 23+5 neste år. https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/235-regelen Det er også mye mer gjennomførbart enn for en 22-åring å gå på skole sammen med 16-åringer.

[AnonymBruker]

Har du en favoritt hobby? Noe du er kjempegod på eller vet mye om? Noe du nerder om. Se om du kan få deg en utdanning der du kan drive med det. Feks om du liker gaming da..Så kan du faktisk studere gaming. Det er ikke dritlett som yrke, eller dritfett betalt, men du vil kose deg med det, om du liker det. 

Anonymkode: e3ffa...e9b

[Gjest AnomynBurker]

GMT800 skrev (2 timer siden):

Gi opp og bli ufør? Det må være tidenes mest elendige råd. 

Sa jeg det altså? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du mulighet til å gå et år på folkehøyskole? Da får du nye venner, nytt miljø, en pause fra stresset med vgs osv. Du er 22år. Du har masse tid. Det viktigste er at du kommer deg ovenpå igjen, og får tatt deg et pust i bakken. Sånn som du strever nå, høres det ut som du bare blir stående og stagnere. Det spiller ingen rolle om du blir ferdig med vgs når du er 25,26.. eller 30! Det finnes mange muligheter for deg, selvom det sikkert ikke føles ut som det nå. Jeg tror et år på folkehøyskole ville gitt deg et godt springbrett. 

Anonymkode: a6a70...7b6

Folkehøyskole går jo utrolig mye penger da. 

Dessuten blir man kanskje litt eldre enn resten av gjengen der, hvor de aller fleste kanskje er atten år eller nitten år gamle - og  de har kanskje ikke bodd uten foreldrrene sine noen gang før de skal begynne på folkehøyskolen.  

Anonymkode: 21c6b...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Formuleringsevnen din vitner ikke om "utviklingsforstyrrelser", for den er særdeles god.

Anonymkode: fe0bf...31e

Man kan ha utviklingsforstyrrelser, selv om man har god formidlingsevne. Jeg er diagnotisert med blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter, men har både gode skriftlige og muntlige evner. Tar en mastergrad nå.

Anonymkode: fcd61...7d4

[Eneri]

Du kan få råd hos Karrieresenter i din kommune og ta evt tester for å sjekke hva slags yrkesretning du bør sikte deg inn på.  Du kan ta vgs-fag via Nettskolen; de har løpende opptak og du tar eksamen som privatist. Du kan sette deg på venteliste hos lokale videregående skoler og kanskje komme inn på tredjegangsinntaket uten å ha søkt til fristen.

Eksempel fra den videregående skolen jeg jobber ved; for å få opprettet en yrkesfagklasse med 15 plasser, må vi ha minst 8 søkere som er rettighetselever. I realiteten kan vi ha feks 9 rettighetselever som kommer inn + 2 som har søkt selv om de har brukt opp elevretten. Det er plass i klassen, så vi tar inn disse også. Fremdeles er det da (15-9-2= ) 4 ledige plasser. På sommeren kontakter en ung voksen oss og ønsker å stå på liste til 3.gangsinntaket. Vi ber vedkommende fylle ut skjema til oss, og når 2. gangs inntak er unnagjort og vi evt har fylt på fra venteliste som fylkeskommunen gir oss, så kan vi gå på lokal venteliste og ta inn denne sommersøkeren også dersom han fyller inntakskriterier (altså har gått Vg1 når han søker Vg2 feks). Dette skjer gjerne rett før skolestart. Det kan også være at en som har takket ja til skoleplass likevel ikke møter og vi kan da ta inn nye elever de første par ukene etter skoleåret start. 

Løpet er IKKE kjørt for videregående altså, selv om du ikke søkte i tide.

Kan du få deltidsstilling som instruktør på treningssenter? 

Du virker å ha fine mål og en god oppdrift, ikke gi deg! 

 

 

 

[AnonymBruker]

Du er mektigere enn du tror og du er den eneste autoriteten som betyr noe i ditt eget liv. 

Du har rett på AAP om du er psykisk syk med varig nedsatt arbeidsevne over 60%. Jeg ville kontakten NAV i dag på nett. Satt deg inn i hvordan søke på AAP. Om du ikke allerede har det. 

Så er mitt tips: finn et A4-ark, og så skriver du punktvis hvilke områder av livet ditt du trenger å jobbe med. Du rangerer disse fra viktigst til minst viktig. Så velger du punkt 1 og lager en handlingsplan, delmål på veien for å nå dette målet. 

Du kan mer enn du tror. Og får du spørsmål så søker du på nett eller skiver her. Dette greier du! 

Anonymkode: b5cae...e81

[AnonymBruker]

Du kan også søke om å ta videregående via voksenopplæringen. Da tar du hovedfagene over ett år - eller man kan dele det opp over to år.

Egentlig er aldersgrensa der 25 år, men jeg vet om flere som er yngre og har fått plass. Flere steder har oppstart både om våren og høsten. 

Anonymkode: c3c06...f9a

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd her. Jeg vil nevne IPS også, i tilfelle det kan være aktuelt.

https://www.nav.no/ips

Anonymkode: ae6f3...90d