Fullstendig rævkjørt livet

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte. Er mann på 22, og har ikke klart å fullføre vgs enda. Har mista ungdsomsretten, og alle på min alder har fullstendig gått fra meg akademisk og i jobb. Jeg har omtrent null jobberfaring, og klarer ikke å få noe, til tross for at jeg søker over alt. eneste jeg får er tilkallingsjobber som er så dårlig betalt at jeg ikke klarer meg. Har prøvd å fullføre vgs siden 2017, og har ikke klart å fullføre mer enn ett år. Ble syk psykisk i 2020, som gjorde alt enda verre. Nå klarer jeg hverken å stå i arbeid eller skole. Ja, jeg går til psykolog, men det er bare prating og null behandling eller plan. Har gått fra psykolog til psykolog nå i 4 år, og ingen finner ut hva som feiler meg.

Vet jeg har flere ''utviklingsforstyrrelser'' men ikke noe om hva nøyaktig det er. Kom nettopp ut av 3 ukers opphold på døgnavdeling dps fordi jeg traff kjellern fullstendig, der også var det bare prat, og omtrent null behandling. Den eneste ''behandlingen'' jeg får er seroquel slik at jeg får sove. Ellers gir de meg null råd eller tips om hvordan jeg skal komme meg igjen. Gikk glipp av å søke vgs til neste år, og kjenner jeg er jævlig deprimert nå, har ikke oppnådd en dritt i livet, og så klarer jeg faen meg å glemme å søke skole. Samtidig, om jeg kommer inn, så har jeg null peiling på om jeg takler det.

Suger praktisk, suger faglig, suger sosialt, og suger i å holde på en jobb. Det livet her, er faen ikke noe å leve om ingenting endrer seg NÅ. Jeg har gått i en evig loop, i 4 år, og har kommet meg null på vei. Vet genuint ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen venner, ingen familie jeg kan snakke med, psykologen lytter bare men gir ingen råd, og dpsen er akkurat likedan. Jeg vet ikke av EN person som har rævkjørt livet like kraftig som jeg, ingen. Jeg har ingen å snakke med, ingen å få råd av, ingen å gråte forran, ingen, absolutt ingen. Kjenner det er like før alt bare revner fullstendig. I tillegg har jeg en gjeld på over 150k, som jeg ikke får betalt ned fordi jeg har akkurat nok støtte av nav til mat. har absolutt ingenting på greip, ikke en eneste ting. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

Det verste er ensomheten, jeg har ingen jeg kan snakke med om det her, ikke en gang psykologen min, for da sier han bare 'mhm' og noterer det ned. INGEN kommer med råd eller tips, eller hjelp. Jeg føler meg så sinnsykt håpløs og sliten, alt jeg vil er å få til alt alle andre får til, men det går ikke, har prøvd så jævla mange ganger nå og ingenting funker. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

Husk, du er bare 22 år! Du har mange år på å snu om på ting. Det er ikke for sent. Ta kontakt med Nav og hør om de kan hjelpe deg med arbeidspraksis f.eks. Hør om det er noen kurs du kan ta eller hva som helst annet. 

Er det noe spesifikt du kunne tenke deg å jobbe med? Eller utdanne deg som? 

Anonymkode: fd51a...2d3

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å gi råd når man ikke har mer informasjon om hvorfor det har blitt sånn. Hvis du var mitt barn og det ikke var noe åpenbart som feilte deg, så ville jeg jo gitt deg beskjed om å skjerpe deg, samt støttet og hjulpet deg så godt som mulig i den prosessen.

En ting har hvertfall livet lært meg. Det er lov å ikke lykkes 100% med alt her i livet, det kan likevel gå bra. Det er mange veier som kan føre til et ok liv, de mest åpenbare passer ikke for alle, og det er greit.

I tillegg har jeg sett at hvert lille steg man tar, hver lille ting man foretar seg, har en verdi. Det vil komme noe positivt ut av det. Det eneste som IKKE funker er å ikke gjøre noe. Ta den en hvilken jobb som helst, i oppvasken, housekeeping på hotell, rengjøring, whatever og få betalt ned den gjelda, og meld deg inn på et billig treningssenter. Prat med folk, spør om råd. Plutselig møter du noen som kan komme til å bety mye. Og så tar du noen telefoner og hører om det er mulig å få starta på VG selv om du var for sen, hvis ikke jobber og trener du, og søker til neste år.

Anonymkode: 678ab...c67

[Forvirret23]

Det som ikke fungerer er i allefall å tro man kan flytte fjell på en dag. Altså du kan ikke endre masse ting på engang. Du må begynne på en og en ting. Der du er nå så er kanskje ikke vgs tingen for deg enda, det som er så fint med livet er at det er ingenting som er forsent før vi faktisk er døde. 
Det er vanskelig å ta tak i din psykiske helse, for det kreves enormt. 
Jeg ville ha satt meg ned skrevet en liste over hva som er viktig for deg å gjøre først? Hva tror du at du kan gjøre for å føle det bedre?
Ingen kan dessverre fortelle deg hva du må gjøre det er kun deg. 

Jeg har slitt psykisk jeg også, men jeg tok tak i en og en ting, mobiliserte og startet der. Ikke sett mål som du kan mislykkes veldig med. Først mål tenker jeg er gode søvnrutiner og spiserutiner, da lander hode litt mer (du blir ikke frisk av det) og du kanskje kan se klarere. Det hjalp meg mye, så begynte jeg å gå korte turer ut bare for å få lys, så etterhvert kom "energien" til å virkelig ta tak i mine problemer. 
Ensomhet skjønner jeg er vondt, hvor er familien din? Er du mye ute blant folk eller sitter du mest hjemme? 
Har du sagt til psykologen hva du ønsker fra han? Hva svarer han da? 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vet ikke helt hvor jeg skal starte. Er mann på 22, og har ikke klart å fullføre vgs enda. Har mista ungdsomsretten, og alle på min alder har fullstendig gått fra meg akademisk og i jobb. Jeg har omtrent null jobberfaring, og klarer ikke å få noe, til tross for at jeg søker over alt. eneste jeg får er tilkallingsjobber som er så dårlig betalt at jeg ikke klarer meg. Har prøvd å fullføre vgs siden 2017, og har ikke klart å fullføre mer enn ett år. Ble syk psykisk i 2020, som gjorde alt enda verre. Nå klarer jeg hverken å stå i arbeid eller skole. Ja, jeg går til psykolog, men det er bare prating og null behandling eller plan. Har gått fra psykolog til psykolog nå i 4 år, og ingen finner ut hva som feiler meg.

Vet jeg har flere ''utviklingsforstyrrelser'' men ikke noe om hva nøyaktig det er. Kom nettopp ut av 3 ukers opphold på døgnavdeling dps fordi jeg traff kjellern fullstendig, der også var det bare prat, og omtrent null behandling. Den eneste ''behandlingen'' jeg får er seroquel slik at jeg får sove. Ellers gir de meg null råd eller tips om hvordan jeg skal komme meg igjen. Gikk glipp av å søke vgs til neste år, og kjenner jeg er jævlig deprimert nå, har ikke oppnådd en dritt i livet, og så klarer jeg faen meg å glemme å søke skole. Samtidig, om jeg kommer inn, så har jeg null peiling på om jeg takler det.

Suger praktisk, suger faglig, suger sosialt, og suger i å holde på en jobb. Det livet her, er faen ikke noe å leve om ingenting endrer seg NÅ. Jeg har gått i en evig loop, i 4 år, og har kommet meg null på vei. Vet genuint ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen venner, ingen familie jeg kan snakke med, psykologen lytter bare men gir ingen råd, og dpsen er akkurat likedan. Jeg vet ikke av EN person som har rævkjørt livet like kraftig som jeg, ingen. Jeg har ingen å snakke med, ingen å få råd av, ingen å gråte forran, ingen, absolutt ingen. Kjenner det er like før alt bare revner fullstendig. I tillegg har jeg en gjeld på over 150k, som jeg ikke får betalt ned fordi jeg har akkurat nok støtte av nav til mat. har absolutt ingenting på greip, ikke en eneste ting. 

Anonymkode: ca653...afa

Hei, her håper jeg du får noen gode råd fra de som kommer til å svare deg. Dette er tungt å stå i når du er oppi det., men enten du tror det eller ikke så kommer ting til å ordne seg.  Jeg kjenner 22-åringer som er i samme situasjon som deg, men med mye mer gjeld. Og det går bra. Hold ut og hold på ting i hverdagen som gir deg glede. Også ville jeg snakket med noen. Du skriver at du har mye erfaring med psykologer og slikt, men jeg tenker med på et mellommenneskelig plan. en prest kan kanskje hjelpe. Eller andre frivillige.

Også vil jeg si noe annet. Du skriver innmari bra! Hva med å finslipe det du har skrevet her og sende inn til en avis, feks. Sånn for å sette lys på hva unge i dag sliter med.

Anonymkode: 4d01b...fa1

[AnonymBruker]

https://krokeidevgs.no/

Anonymkode: ee375...373

[AnonymBruker]

Du kan også søke om støttekontakt. 

Anonymkode: fd51a...2d3

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Husk, du er bare 22 år! Du har mange år på å snu om på ting. Det er ikke for sent. Ta kontakt med Nav og hør om de kan hjelpe deg med arbeidspraksis f.eks. Hør om det er noen kurs du kan ta eller hva som helst annet. 

Er det noe spesifikt du kunne tenke deg å jobbe med? Eller utdanne deg som? 

Anonymkode: fd51a...2d3

Har deltatt på jobbkurs og skal delta på flere, problemet er at de leder ingen plass, uansett om jeg deltar på kursene eller ikke, får jeg ikke noe mer jobb uansett. nei har ikke noe ideer om det, kanskje innenfor treningsbransjen, typ ernæringsfysiolog eller lignende, trening og kosthold er det eneste jeg er jævlig flink på. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, her håper jeg du får noen gode råd fra de som kommer til å svare deg. Dette er tungt å stå i når du er oppi det., men enten du tror det eller ikke så kommer ting til å ordne seg.  Jeg kjenner 22-åringer som er i samme situasjon som deg, men med mye mer gjeld. Og det går bra. Hold ut og hold på ting i hverdagen som gir deg glede. Også ville jeg snakket med noen. Du skriver at du har mye erfaring med psykologer og slikt, men jeg tenker med på et mellommenneskelig plan. en prest kan kanskje hjelpe. Eller andre frivillige.

Også vil jeg si noe annet. Du skriver innmari bra! Hva med å finslipe det du har skrevet her og sende inn til en avis, feks. Sånn for å sette lys på hva unge i dag sliter med.

Anonymkode: 4d01b...fa1

Takk! Har ikke tenkt på å sende inn noe, men kanskje en dag 🙂 Føler jeg trenger råd og tips mer enn noe annet, det å sitte å prate med noen hjelper ikke for min del, Jeg trenger konkrete råd slik at jeg kan gjøre noe, å sitte å prate er bare bortkasta tid i mitt hode. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Forvirret23 said:

Det som ikke fungerer er i allefall å tro man kan flytte fjell på en dag. Altså du kan ikke endre masse ting på engang. Du må begynne på en og en ting. Der du er nå så er kanskje ikke vgs tingen for deg enda, det som er så fint med livet er at det er ingenting som er forsent før vi faktisk er døde. 
Det er vanskelig å ta tak i din psykiske helse, for det kreves enormt. 
Jeg ville ha satt meg ned skrevet en liste over hva som er viktig for deg å gjøre først? Hva tror du at du kan gjøre for å føle det bedre?
Ingen kan dessverre fortelle deg hva du må gjøre det er kun deg. 

Jeg har slitt psykisk jeg også, men jeg tok tak i en og en ting, mobiliserte og startet der. Ikke sett mål som du kan mislykkes veldig med. Først mål tenker jeg er gode søvnrutiner og spiserutiner, da lander hode litt mer (du blir ikke frisk av det) og du kanskje kan se klarere. Det hjalp meg mye, så begynte jeg å gå korte turer ut bare for å få lys, så etterhvert kom "energien" til å virkelig ta tak i mine problemer. 
Ensomhet skjønner jeg er vondt, hvor er familien din? Er du mye ute blant folk eller sitter du mest hjemme? 
Har du sagt til psykologen hva du ønsker fra han? Hva svarer han da? 
 

Ja har begynt å endre på døgnrytmen og fått litt mer struktur osv, men det er fortsatt tungt når man ikke har noe å gå til. Man sitter liksom bare inne da, går turer og trener hver dag, men dagene føles veldig tomme. Har drøfta med psykologen ang behandling, men da sier han slikt som ''jeg kan tilby deg å ha noen å prate med, medisinering osv er helt uaktuelt og det kommer du aldri til å få'' Til tross for at jeg har vært så langt nede at jeg ikke har orka mer. Vet psykologer ikke kan skrive ut medisiner, men en ordentlig utredning hadde vært fint, for kanskje så å blitt henvist til psykiater slik at jeg hadde fått ordentlig behandling, istedet for å sitte å snakke i timesvis. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er litt vanskelig å gi råd når man ikke har mer informasjon om hvorfor det har blitt sånn. Hvis du var mitt barn og det ikke var noe åpenbart som feilte deg, så ville jeg jo gitt deg beskjed om å skjerpe deg, samt støttet og hjulpet deg så godt som mulig i den prosessen.

En ting har hvertfall livet lært meg. Det er lov å ikke lykkes 100% med alt her i livet, det kan likevel gå bra. Det er mange veier som kan føre til et ok liv, de mest åpenbare passer ikke for alle, og det er greit.

I tillegg har jeg sett at hvert lille steg man tar, hver lille ting man foretar seg, har en verdi. Det vil komme noe positivt ut av det. Det eneste som IKKE funker er å ikke gjøre noe. Ta den en hvilken jobb som helst, i oppvasken, housekeeping på hotell, rengjøring, whatever og få betalt ned den gjelda, og meld deg inn på et billig treningssenter. Prat med folk, spør om råd. Plutselig møter du noen som kan komme til å bety mye. Og så tar du noen telefoner og hører om det er mulig å få starta på VG selv om du var for sen, hvis ikke jobber og trener du, og søker til neste år.

Anonymkode: 678ab...c67

Ble ganske grovt mobba gjennom hele barndommen og ungdomstida, skal ikke gå så mye inn på det men han som plaga meg mest prøvde å drepe meg ved to anledninger uten av at skolen gjorde noe. Så er ganske prega av det. Har jobb nå, men det er såpass dårlig betalt at alt går til mat, så jeg har ikke noe å betale ned gjelda med. Trener hver dag fra før, hjelper bittelitt, men ikke noe særlig. Skal ringe skolene i morgen. 

Anonymkode: ca653...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk! Har ikke tenkt på å sende inn noe, men kanskje en dag 🙂 Føler jeg trenger råd og tips mer enn noe annet, det å sitte å prate med noen hjelper ikke for min del, Jeg trenger konkrete råd slik at jeg kan gjøre noe, å sitte å prate er bare bortkasta tid i mitt hode. 

Anonymkode: ca653...afa

Det finnes ulike typer terapi. Jeg hadde heller absolutt ingen utbytte av prate- terapi. Jeg ble istedenfor dratt tilbake til alt vondt ved å måtte kverne på det gjennom prat. Så dumpet jeg litt tilfeldig borti en helt annen type terapi. 8 timer kun skulle jeg gå dit, men det var ingen kverning på gammelt grums, men å betrakte hvilke mestringsstrategier jeg til da hadde benyttet, hvorfor de ikke virket, og å prøve å referere seg frem til bedre mestringsstrategier. 

Etter 8 timer (og selvjobbing mellom, med både konkrete oppgaver og refleksjoner) var jeg som et nytt menneske. 

Husker dessverre ikke hva type terapi heter. Har en forkortelse på tre bokstaver, der jeg mener første er A. 

Uansett, prate om dritt- terapier er ikke eneste form for terapier som er tilgjengelig, og når det ikke fungerer bør du prøve andre typer. Prate om guffe er ikke hva som hjelper oss alle. For min del var det nedbrytende istedenfor godt. 

Anonymkode: ee375...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det finnes ulike typer terapi. Jeg hadde heller absolutt ingen utbytte av prate- terapi. Jeg ble istedenfor dratt tilbake til alt vondt ved å måtte kverne på det gjennom prat. Så dumpet jeg litt tilfeldig borti en helt annen type terapi. 8 timer kun skulle jeg gå dit, men det var ingen kverning på gammelt grums, men å betrakte hvilke mestringsstrategier jeg til da hadde benyttet, hvorfor de ikke virket, og å prøve å referere seg frem til bedre mestringsstrategier. 

Etter 8 timer (og selvjobbing mellom, med både konkrete oppgaver og refleksjoner) var jeg som et nytt menneske. 

Husker dessverre ikke hva type terapi heter. Har en forkortelse på tre bokstaver, der jeg mener første er A. 

Uansett, prate om dritt- terapier er ikke eneste form for terapier som er tilgjengelig, og når det ikke fungerer bør du prøve andre typer. Prate om guffe er ikke hva som hjelper oss alle. For min del var det nedbrytende istedenfor godt. 

Anonymkode: ee375...373

ACT terapi! 👍

Anonymkode: ee375...373

[Gjest AnomynBurker]

Hva om du slår fra deg vgs helt? Og rett og slett søker om aap? Så tar du å legger alt det der om at du skal bli noe helt fra deg. 

Jeg ble aldri "noe". Jeg tok strøjobber i 10 år, men det første meg til et spennende sted. 

Så gjør noe annet. Hva liker du? Game? Rollespill? Styrketrening? Male? Lage tiktoks? Gjør det du liker og er god på mens du tar dine 3 år på aap. Har du det? 

Gjelda di må du ta opp med NAV økonomisk rådgivning. 

En psykolog gir få råd. Desverre. 

Endret 18. mars 2024 av AnomynBurker

[AnonymBruker]

Just now, AnomynBurker said:

Hva om du slår fra deg vgs helt? Og rett og slett søker om aap? Så tar du å legger alt det der om at du skal bli noe helt fra deg. 

Jeg ble aldri "noe". Jeg tok strøjobber i 10 å, men det første meg til et spennende sted. 

Så gjør noe annet. Hva liker du? Game? Rollespill? Styrketrening? Male? Lage tiktoks? Gjør det du liker og er god på mens du tar dine 3 år på aap. Har du det? 

Gjelda di må du ta opp med NAV økonomisk rådgivning. 

En psykolog gir få råd. Desverre. 

Greia er at jeg vil ikke enda opp slik. Jeg vil få til ting, jeg vil ha høy utdanning, jeg vil ha en bra betalt jobb. Jeg vil bevise for hele familien at jeg ikke ender opp som foreldrene mine. Derfor må jeg få til vgs, jeg må få generell studioekompetanse, det er det eneste valget jeg har om jeg vil få et normalt liv. 

Anonymkode: ca653...afa

[GMT800]

5 minutter siden, AnomynBurker said:

Hva om du slår fra deg vgs helt? Og rett og slett søker om aap? Så tar du å legger alt det der om at du skal bli noe helt fra deg. 

Jeg ble aldri "noe". Jeg tok strøjobber i 10 år, men det første meg til et spennende sted. 

Så gjør noe annet. Hva liker du? Game? Rollespill? Styrketrening? Male? Lage tiktoks? Gjør det du liker og er god på mens du tar dine 3 år på aap. Har du det? 

Gjelda di må du ta opp med NAV økonomisk rådgivning. 

En psykolog gir få råd. Desverre. 

Gi opp og bli ufør? Det må være tidenes mest elendige råd. 

[GMT800]

Fiks eventuelt flere småjobber så økonomien blir bedre. Ikke ta opp noe mer gjeld, under noen omstendighet. Få struktur på hverdagen, normal døgnrytme, få inn noen faste holdepunkter. Snakk med skoler/fylket og se om det er mulig å få en skoleplass på noe som interesserer deg. Husk at du kan få studiekompetanse også om du velger yrkesfag. Ikke gi opp!

[AnonymBruker]

Hva med å søke om aap? Men da få inn i aktivitetsplanen at du skal ta generell studiekompetanse eller anner vgs-relatert som privatist?

Da får du støtte fra nav mens du tar skolen. For om du skal ta deg høyere utdannelse, trenger du noen basisfag

Feks nki har privatistmuligheter: https://www.nki.no/studievelger?utdanningsniva[]=videregaende_opplaering&gad_source=1&gclsrc=ds

Anonymkode: 85812...f6d

[upa]

Hva med å ta et par års pause, f.eks. på kibbutz. Da får man den situasjonen at du jobber med de samme folka du bor med og omgås i fritiden. 

Eller man kan gå et år på folkehøyskolen om en er lei pugging og det akademiske ved skolen. Hadde jeg hatt tilgang til internett da jeg gikk på skolen, ville livet mitt vært helt annerledes i dag.

Men vær på vakt overfor de som sier at "det blir bedre", som om det å ta tiden til hjelp nytter. Det gjør det ikke. Kun konkrete handlinger hjelper. Hva som er det beste for deg vet jeg ikke, men ofte hjelper det å brenne alle broer for et år eller to der man kun fokuserer på det sosiale og å få seg livserfaring uten stress som følger med utdanning o.l. Så kan kan heller gjøre et nytt forsøk når en føler seg klar igjen.