Min søster er egoistisk og nedprioriterer familie

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for tips. 

Opplever ikke helt at det du sier stemmer, men skal sette meg mer inn i hvordan jeg kan møte barna når de blir eldre. Jeg børster ikke følelsene unna. Jeg ser at de har vondt, setter ord på følelsen de har, normaliserer, validerer, hjelper de gjennom det, blir med de ned, lar de prosessere den, og er er for klem når de selv er klar for det. Og så går vi videre. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Som sagt det er ganske enkelt når de er små, men når de blir eldre og kommer med noe negativt om deg, besteforeldre, skole osv så er det ikke så lett. 
Og du viser helt tydelig at du ikke klarer å sette deg inn i andres følelser og vise forståelse. 
Dette er vesentlig når man er mor. Sier ikke at du er en dårlig mor, men du har ikke lært å sette ord på følelser, vise empati og forståelse fra du var liten. Så du lider også av oppdragelsen til dine foreldre. 
Dette var forresten veldig vanlig på 90 tallet. 
Og tvang rundt mat er vold og mer til av det du ramset opp. 
Jeg har forresten klart meg bra i livet jeg også til tross for min barndom med vold. Jeg jobber, eier hus til 7 mill, jeg har venner og fungerer veldig fint. Det er faktisk slik at mine venner viste ingenting om dette før vi var veldig voksene. Dett holdt jeg skjult, smalt opp en maske å fortsatte livet. Så vold kan man ikke alltid se på noen. Vi er forskjellige og forskjellige på hvordan vi takler dette. Jeg har "glemt" hele barndommen min, det er en traume respons

Endret 17. mars 2024 av Forvirret23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du synes selv det hadde vært hyggelig å høre at du er annerledes og tåler lite? 

Anonymkode: e339a...885

Jeg tror det kunne vært hyggelig å få spesialbehandling hele barndommen ja. Å få det meste av oppmerksomheten. Og det at hun tålte lite var bare noe som var sant? Eller? For at vi skulle ta mer hensyn, og være snillere. 

Du klarte ikke å si noe om de eksemplene jeg kom med om hva hun kaller vold? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

TS, foreldrene deres har feilet dere alle. 

[AnonymBruker]

Stakkars søstra di, skjønner hu godt med en søster som deg. Med familiemedlemmer som deg trenger man ikke fiender..

Anonymkode: 3615d...0f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk mer inntrykk av at de snakket om henne som annerledes og at hun tålte lite fordi de skulle prøve å møte henne mer på det siden hun hadde spesielle behov. Og så at den ene forelderen vår hadde lite tålmodighet med masingen hennes, og grublingen hennes. 

Jeg vet ikke hvorfor vi var sint på henne, da eller nå. Hun er plagsom, hun er vanskelig å forstå, hun har spesielle behov? Vet ikke hvorfor jeg blir så sint jeg nå. 

Altså hun er ikke plagsom nå. Hun er spak, mild, og interessert når vi først snakkes. Men da var hun grublete, maste dagen lang, redd for alt. Hun tok MYE av foreldrene sin tid og energi. Kanskje jeg var sint fordi jeg ikke fikk nok oppmerksomhet og følte at hun fikk alt fordi hun var så masete. 

Jeg følte hun var foreldrenes favoritt, at hun var "spesiell" og "annerledes". Og derfor jeg også har vært sint på henne fordi hun er utakknemlig for at de hjalp henne. Men kanskje jeg har forstått dette bakvendt eller noe. At jeg ikke ser det helt klart. Jeg har oppriktig tenkt at det at de sa at hun var annerledes og tålte lite, lettkrenkelig, sårbar, var for å trøste henne. Og det var plagsomt, for hvorfor skulle hun være så spesiell. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Du skriver alt dette og forstår fortsatt ikke hvorfor hun unngår dere...

Anonymkode: e339a...885

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (3 minutter siden):

Dette er jo massevis av røde flagg. Å heve stemmen til noen, spesielt et barn, er jo helt unødvending hvis man ikke etterpå forklarer hvorfor man gjorde det. Hever man stemme, og så går, står jo barnet igjen og skjønner ingenting annet enn at mamma og pappa er sinte, kanskje tilogmed skumle. Og dette med maten. SATAN jeg blir forbanna nå. Sånn holdt mine foreldre også på, og gjett hvem som har spiseforstyrrelser og har gått i terapi i åååårevis? Og hvis du mener dette er mildt, er det noe som ikke stemmer helt. Dette er kjempealvorlige ting. At du har skrudd av og ikke klarer å ta inn over deg hvor skadelig dette er for et sårbart barn, sier noe om oppdragelsen du også har fått. Du skrur av for å beskytte deg selv, du bagatelliserer hennes sannheter fordi du selv ikke tar så tungt på det. Men dette er heavy, altså. Man blir fucka i hodet av det. Enten ved at man blir psykisk syk og ute av stand til å fungere, eller at man blir snill pike og pliktoppfyllende, og ute av stand til å sette grenser for seg selv. 

😅 Tuller du? Gjør du narr av meg nå? Eller hva skjedde med dette, leser dette som sarkasme. Eller er det seriøst, klarer virkelig ikke å avgjøre om det er tull "kjempealvorlig", "dette er heavy". 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk mer inntrykk av at de snakket om henne som annerledes og at hun tålte lite fordi de skulle prøve å møte henne mer på det siden hun hadde spesielle behov. Og så at den ene forelderen vår hadde lite tålmodighet med masingen hennes, og grublingen hennes. 

Jeg vet ikke hvorfor vi var sint på henne, da eller nå. Hun er plagsom, hun er vanskelig å forstå, hun har spesielle behov? Vet ikke hvorfor jeg blir så sint jeg nå. 

Altså hun er ikke plagsom nå. Hun er spak, mild, og interessert når vi først snakkes. Men da var hun grublete, maste dagen lang, redd for alt. Hun tok MYE av foreldrene sin tid og energi. Kanskje jeg var sint fordi jeg ikke fikk nok oppmerksomhet og følte at hun fikk alt fordi hun var så masete. 

Jeg følte hun var foreldrenes favoritt, at hun var "spesiell" og "annerledes". Og derfor jeg også har vært sint på henne fordi hun er utakknemlig for at de hjalp henne. Men kanskje jeg har forstått dette bakvendt eller noe. At jeg ikke ser det helt klart. Jeg har oppriktig tenkt at det at de sa at hun var annerledes og tålte lite, lettkrenkelig, sårbar, var for å trøste henne. Og det var plagsomt, for hvorfor skulle hun være så spesiell. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Det tyder jo på at hun ikke fikk det hun trengte, hvis hun var redd for alt og masete. Da hadde hun et behov for å bli sett, selv om du og kanskje det andre søskenet ikke så det slik. Da gjorde foreldene også en dårlig jobb med dere, ved å ikke gi dere det dere trengte. Høres jo ikke ut som de har hjulpet henne i det hele tatt, hun sliter jo kjempemasse. Hun har ikke noe å være takknemlig for, foreldrene dine har jo aktivt bidratt til å kuke til psyken hennes.

[xQueenKx]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

😅 Tuller du? Gjør du narr av meg nå? Eller hva skjedde med dette, leser dette som sarkasme. Eller er det seriøst, klarer virkelig ikke å avgjøre om det er tull "kjempealvorlig", "dette er heavy". 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Da er det ditt problem. Jeg har ikke for vane å gjøre narr av så vanskelige ting. At du tror det, sier mer om deg enn om meg. At du ikke klarer å skjønne at dette er heavy greier, da synes jeg oppriktig synd på de barna du nå skal oppdra. Det ER kjempealvorlige greier, og jeg støtter søstera di 100% og skjønner dritgodt at hun ikke orker å være med foreldrene dine.

Endret 17. mars 2024 av xQueenKx

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ingen søsken vokser opp med samme foreldre. 

Hun sliter jo tydeligvis med egen helse. Om hun må holde avstand til sine foreldre for å ivareta seg selv, så må hun det. Det er et godt valg. Forholdet mellom henne og foreldrene er ikke noe du skal legge deg opp i. Om du ønsker å bygge et forhold med din søster, må du dra nesa di ut av det og fokusere på forholdet mellom deg og henne, ikke henne og foreldre. 

Jeg tviler på at du klarer det. Du høres mer opptatt ut av alt praktisk hun burde gjøre for andre. Du gnåler om familie, men driter i hva hun ønsker og trenger i eget liv. Hun har all rett til å ta avstand til de hun ønsker. Vi har ALLE rett til å ta avstand til hvem vi vil.

Anonymkode: 74938...366

Takk for tips. Du har rett om det praktiske, det var et blindspor. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan kan du si at du validerer følelsene til barna dine, men at du virker som om du oppriktig ikke forstår hvordan du kan gjøre det samme med din søster?

De tingene du nevner er milde i den forstand at de er milde sammenlignet med fysisk vold og sterkere mentalt misbruk. Men det er ikke sånt "alle opplever". Og for noen sitter det i mer enn andre. 

Jeg har faktisk opplevd flere av tingene du nevner og for meg har det sittet i lenge, og gjør at jeg den dag i dag har et vanskelig forhold til min mor, selv om jeg er over førti år gammel. 

Anonymkode: 9b804...4ef

Jeg vet ikke. Jeg har en stor blind flekk. Jeg må undersøke det nærmere hvorfor jeg har sånn motvilje mot henne. 

Når du sier at det ikke er sånt "alle opplever" så mener du fordi de fleste opplever verre sant? 

Leit å høre at dere har det så vanskelig. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

😅 Tuller du? Gjør du narr av meg nå? Eller hva skjedde med dette, leser dette som sarkasme. Eller er det seriøst, klarer virkelig ikke å avgjøre om det er tull "kjempealvorlig", "dette er heavy". 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Vet du, nei dette er faktisk ikke tull. Det du ramser opp er vold, og noe ingen foreldre bør behandle barna sine sånn 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Når du sier at det ikke er sånt "alle opplever" så mener du fordi de fleste opplever verre sant? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Troller du?

Anonymkode: 9b804...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine foreldre "stresser ikke fælt" med å ta vare på foreldrene sine. De stiller opp for den eldre generasjonen som er syke, gamle og pleietrengende. Det er da bare helt naturlig. Snakk om å være kald. Skal en liksom bare forlate de eldre på pleiehjemmet og ikke besøke dem? Det koster min søster SÅ lite å ta et besøk i uka, men neida. 

Hvorfor skal jeg anerkjenne hennes "opplevelse" av barndommen? Det er ikke som at hun driver og anerkjenner min opplevelse av barndommen. Er ikke det litt barnslig å trenge det når man er over 30? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Du skriver i HI at foreldrene deres stresser pga sine foreldre. 

Igjen, du mener det vil koste din søster så lite med UKENTLIGE besøk. Igjen så avviser du hennes liv. Du baserer alt på ditt perspektiv. 

Du gir en blank f i hennes opplevelse av barndommen. Du setter det til og med i hermetegn! 

Den mest egoistiske og selvsentrerte i deres familie, kan virke til å være deg! 

Anonymkode: 9a86f...b15

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (3 minutter siden):

Det tyder jo på at hun ikke fikk det hun trengte, hvis hun var redd for alt og masete. Da hadde hun et behov for å bli sett, selv om du og kanskje det andre søskenet ikke så det slik. Da gjorde foreldene også en dårlig jobb med dere, ved å ikke gi dere det dere trengte. Høres jo ikke ut som de har hjulpet henne i det hele tatt, hun sliter jo kjempemasse. Hun har ikke noe å være takknemlig for, foreldrene dine har jo aktivt bidratt til å kuke til psyken hennes.

Ja, hvis mitt barn var redd alt ville jeg tenkt at jeg ikke hadde gitt det nok trygghet kanskje. 

De skaffet henne hjelp da hun var 17 og har hjulpet henne mye praktisk og økonomisk. 

Så hvis jeg forstår deg rett, hvis de ikke ga henne trygghet og bare hjalp praktisk og økonomisk og ikke greide hjelpe henne med at hun var så redd og masete, så er det naturlig at hun ikke ønsker kontakt med dem? 

xQueenKx skrev (2 minutter siden):

Da er det ditt problem. At du ikke klarer å skjønne at dette er heavy greier, da synes jeg oppriktig synd på de barna du nå skal oppdra. Det ER kjempealvorlige greier, og jeg støtter søstera di 100% og skjønner dritgodt at hun ikke orker å være med foreldrene dine.

Det var oppveksten min. Jeg gjør ikke sånt selv, og mannen gjør ikke sånt, jeg veit ikke hvordan jeg ville reagert om noen av oss gjorde det. Men det var helt normalt for meg, for oss. Så jeg var usikker på om da jeg kom med eksemplene at du kanskje gikk tilbake på de tingene du hadde sagt og mente at det bare var tøysete ting. Men forstår deg på dette svaret at du faktisk mener det er alvorlig. Da har jo jeg noe å tenke på. Selv om jeg ikke greier å wrap my head around it, har mest lyst til å le. Vet ikke hvorfor. Er jo ikke gøy ... 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fikk mer inntrykk av at de snakket om henne som annerledes og at hun tålte lite fordi de skulle prøve å møte henne mer på det siden hun hadde spesielle behov. Og så at den ene forelderen vår hadde lite tålmodighet med masingen hennes, og grublingen hennes. 

Jeg vet ikke hvorfor vi var sint på henne, da eller nå. Hun er plagsom, hun er vanskelig å forstå, hun har spesielle behov? Vet ikke hvorfor jeg blir så sint jeg nå. 

Altså hun er ikke plagsom nå. Hun er spak, mild, og interessert når vi først snakkes. Men da var hun grublete, maste dagen lang, redd for alt. Hun tok MYE av foreldrene sin tid og energi. Kanskje jeg var sint fordi jeg ikke fikk nok oppmerksomhet og følte at hun fikk alt fordi hun var så masete. 

Jeg følte hun var foreldrenes favoritt, at hun var "spesiell" og "annerledes". Og derfor jeg også har vært sint på henne fordi hun er utakknemlig for at de hjalp henne. Men kanskje jeg har forstått dette bakvendt eller noe. At jeg ikke ser det helt klart. Jeg har oppriktig tenkt at det at de sa at hun var annerledes og tålte lite, lettkrenkelig, sårbar, var for å trøste henne. Og det var plagsomt, for hvorfor skulle hun være så spesiell. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Herregud. Så hun ble ertet på skolen, kalt svak, sårbar og feit av foreldre, ble forlatt om hun gråt, og ble hatet av søsknene.

Foreldrene rakket ned på henne og lærte henne å være hjelpeløs. 

Det er faen ikke rart at hun sliter og har tatt avstand. Hun var helt mutters alene gjennom hele oppveksten. Ingen var der for henne, ingen å snakke med, ingen som forsto henne. Ingen trygge voksne, og hatet av søsknene for noe hun ikke hadde skyld i.

Jeg håper hun finner fred og får leve et godt, stille liv. 

Anonymkode: 74938...366

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (5 minutter siden):

Vet du, nei dette er faktisk ikke tull. Det du ramser opp er vold, og noe ingen foreldre bør behandle barna sine sånn 

Nå er dere to som mener det er vold. Jeg er fortsatt skeptisk. Jeg ville ikke gjort det med egne barn, men det er jo bare smågreier. Det var bare sånn det var? 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Troller du?

Anonymkode: 9b804...4ef

Nei, hvorfor, var det teite eksempler? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, hvis mitt barn var redd alt ville jeg tenkt at jeg ikke hadde gitt det nok trygghet kanskje. 

De skaffet henne hjelp da hun var 17 og har hjulpet henne mye praktisk og økonomisk. 

Så hvis jeg forstår deg rett, hvis de ikke ga henne trygghet og bare hjalp praktisk og økonomisk og ikke greide hjelpe henne med at hun var så redd og masete, så er det naturlig at hun ikke ønsker kontakt med dem? 

Det var oppveksten min. Jeg gjør ikke sånt selv, og mannen gjør ikke sånt, jeg veit ikke hvordan jeg ville reagert om noen av oss gjorde det. Men det var helt normalt for meg, for oss. Så jeg var usikker på om da jeg kom med eksemplene at du kanskje gikk tilbake på de tingene du hadde sagt og mente at det bare var tøysete ting. Men forstår deg på dette svaret at du faktisk mener det er alvorlig. Da har jo jeg noe å tenke på. Selv om jeg ikke greier å wrap my head around it, har mest lyst til å le. Vet ikke hvorfor. Er jo ikke gøy ... 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvorfor ler du? Synes du det er gøy at søstera di sliter? Synes du det er latterlig at hun sliter psykisk? Eller er det en form for forsvarsteknikk fordi du ikke orker å ta inn over deg hvor mye foreldrene dine har fucka opp barndommen deres? Søstera di fikk det verst. Ertet på skolen, mobbet hjemme av foreldre som kalte henne annerledes, gjorde at hun var så usikker på seg selv at hun var redd alt, og sa at hun var tjukk. Herregud, faen meg imponerende at hun fortsatt puster. Forklar hvorfor du synes det er vanskelig, jeg skjønner virkelig ikke hva som er så vanskelig med å forstå at dette påvirker et menneske negativt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så hvis jeg forstår deg rett, hvis de ikke ga henne trygghet og bare hjalp praktisk og økonomisk og ikke greide hjelpe henne med at hun var så redd og masete, så er det naturlig at hun ikke ønsker kontakt med dem? 

Jeg vil nok heller tro det er sånn at hun er utrygg fordi hun har opplevd gjentatte ganger at absolutt hele familien var sinte på henne samtidig, at det ble slått i bordet, ropt og kjeftet, og da hun gråt så bare gikk de og etterlot henne til seg selv. At hun visste at foreldrene snakket nedlatende om henne til søsken og andre i familien (at hun er så sårbar og blir så lett krenket (mens hun egentlig ble redd og lei seg)). At hun den dag i dag blir stressa og lei seg av å være i nærheten av de menneskene som skremte henne og ikke tok vare på henne da hun var liten. Det kan godt hende sykdommen hun har blir verre av å ha for mye kontakt med foreldrene deres.

Anonymkode: 8c39b...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud. Så hun ble ertet på skolen, kalt svak, sårbar og feit av foreldre, ble forlatt om hun gråt, og ble hatet av søsknene.

Foreldrene rakket ned på henne og lærte henne å være hjelpeløs. 

Det er faen ikke rart at hun sliter og har tatt avstand. Hun var helt mutters alene gjennom hele oppveksten. Ingen var der for henne, ingen å snakke med, ingen som forsto henne. Ingen trygge voksne, og hatet av søsknene for noe hun ikke hadde skyld i.

Jeg håper hun finner fred og får leve et godt, stille liv. 

Anonymkode: 74938...366

Når du sier det sånn høres det jo ganske ille ut. Men er det ikke bare sånn de fleste har det, eller i alle fall på 90-tallet? Alle blir jo ertet på skolen, alle opplever at foreldre hever stemmen, foreldrene våre forsøkte å forstå henne fordi hun var sårbar, de forsøkte å være ekstra snille med henne. 

De fleste gangene forsøkte de jo å snakke med henne når hun gråt og spurte og var redd for alt mulig, men de ble jo lei av hun holdt på sånn i timesvis, det er forståelig. At de en sjelden gang gikk når hun gråt, er det da vold? Hun ble ikke kalt feit av foreldrene? Det er vel også ganske naturlig med søskenkrangling. 

Hva er dette du mener med at foreldrene lærte henne å være hjelpeløs? 

Altså jeg skal ikke forsvare det om det er så ille, og jeg har nok en blind flekk her, jeg er åpen for at noe er alvorlig feil i virkeligshetsforståelse min her, at jeg har en helt blind flekk. Samtidig så går det ikke opp for meg. Og jeg tenker jo at jeg skal gå noen runder med meg selv før jeg har kontakt igjen med søsteren min så jeg ikke bagatelliserer det noe mer. Jeg prøver å forstå. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå er dere to som mener det er vold. Jeg er fortsatt skeptisk. Jeg ville ikke gjort det med egne barn, men det er jo bare smågreier. Det var bare sånn det var? 

 

Anonymkode: 73c27...eca

Du er et troll, kan virkelig ikke skjønne noe annet. Ingen oppegående mennesker kaller dette småting. Troller du derimot ikke, er du også et levende bevis på dine foreldres dårlige barneoppdragelse. 

[AnonymBruker]

Du kan besøke besøke og hjelpe besteforeldrene dine selv om du har småbarn. 
jeg besøkte besteforeldrene mine regelmessig med 3 små barn selv om de bodde 45 minutter unna. Både da de bodde hjemme, og da de var på sykehjem.  Det er jeg glad for nå når de ikke lever lenger. At barna fikk bli kjent med dem, husker dem og at jeg har bilder av dem sammen. 
 

Anonymkode: ce3ec...420