Min søster er egoistisk og nedprioriterer familie

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk på at dette ikke er  trolling. Men nokså typisk heil-norsk følelsesfattig fasade-familie hvor man er veldig opptatt av å være A4 og leve "by the book". Søsteren er tydeligvis "symptombæreren" i familien. 

Anonymkode: ef305...9dd

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå er dere to som mener det er vold. Jeg er fortsatt skeptisk. Jeg ville ikke gjort det med egne barn, men det er jo bare smågreier. Det var bare sånn det var? 

Nei, hvorfor, var det teite eksempler? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Nei det er ikke smågreier, les innlegget over. Og om det bare er smågreier hvorfor gjør du ikke dette med egne barn. Barnersinn kan bli skadet av dette, og det har din søster blitt. 
Jeg selv hadde spiseforstyrrelse som ung, jeg sultet meg. Min mor kommenterte kroppen min, kløp meg i rompa å sa nå var den vel flott, og jeg ble tvunget til å smake, også spise opp mange ganger. Psykologen sa dette var mye av årsaken, som voksen ser jeg det samme

[xQueenKx]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Når du sier det sånn høres det jo ganske ille ut. Men er det ikke bare sånn de fleste har det, eller i alle fall på 90-tallet? Alle blir jo ertet på skolen, alle opplever at foreldre hever stemmen, foreldrene våre forsøkte å forstå henne fordi hun var sårbar, de forsøkte å være ekstra snille med henne. 

De fleste gangene forsøkte de jo å snakke med henne når hun gråt og spurte og var redd for alt mulig, men de ble jo lei av hun holdt på sånn i timesvis, det er forståelig. At de en sjelden gang gikk når hun gråt, er det da vold? Hun ble ikke kalt feit av foreldrene? Det er vel også ganske naturlig med søskenkrangling. 

Hva er dette du mener med at foreldrene lærte henne å være hjelpeløs? 

Altså jeg skal ikke forsvare det om det er så ille, og jeg har nok en blind flekk her, jeg er åpen for at noe er alvorlig feil i virkeligshetsforståelse min her, at jeg har en helt blind flekk. Samtidig så går det ikke opp for meg. Og jeg tenker jo at jeg skal gå noen runder med meg selv før jeg har kontakt igjen med søsteren min så jeg ikke bagatelliserer det noe mer. Jeg prøver å forstå. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvorfor tror du så mange millenials bryter med familiene sine, eller går i terapi?

[xQueenKx]

Just now, Forvirret23 said:

Nei det er ikke smågreier, les innlegget over. Og om det bare er smågreier hvorfor gjør du ikke dette med egne barn. Barnersinn kan bli skadet av dette, og det har din søster blitt. 
Jeg selv hadde spiseforstyrrelse som ung, jeg sultet meg. Min mor kommenterte kroppen min, kløp meg i rompa å sa nå var den vel flott, og jeg ble tvunget til å smake, også spise opp mange ganger. Psykologen sa dette var mye av årsaken, som voksen ser jeg det samme

Fisj faen... Høres ut som vi hadde samme mor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det hjelper jo ingenting å gi forståelse heller. Så jeg venter på å høre om noen har noen gode tips til hvordan jeg kan få henne inn i familien igjen, ha litt kontakt. At hun viser litt engasjement for tantebarna og resten av familien og ikke bare egen helse. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Ikke et sted ser jeg at du ønsker å ha henne livet ditt fordi du ønsker å være med henne, at liker henne eller noe slikt. 

Du ønsker at hun skal gjøre ting for deg og dine. For du har mye negativt å si om henne… 

Hva har du å tilby henne?? 

Anonymkode: 9a86f...b15

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ler du? Synes du det er gøy at søstera di sliter? Synes du det er latterlig at hun sliter psykisk? Eller er det en form for forsvarsteknikk fordi du ikke orker å ta inn over deg hvor mye foreldrene dine har fucka opp barndommen deres? Søstera di fikk det verst. Ertet på skolen, mobbet hjemme av foreldre som kalte henne annerledes, gjorde at hun var så usikker på seg selv at hun var redd alt, og sa at hun var tjukk. Herregud, faen meg imponerende at hun fortsatt puster. Forklar hvorfor du synes det er vanskelig, jeg skjønner virkelig ikke hva som er så vanskelig med å forstå at dette påvirker et menneske negativt.

Skrev jeg at de sa at hun var tjukk? De sa bare hun skulle passe hva hun spiste, og kommenterte på hva hun spiste. 

Absolutt ikke gøy at hun sliter, uavhengig av grunn til det. Jeg ønsker at hun skal ha det bra. 

Jeg ler bare sånn ... reaksjon. Sånn det bare skjer. Synes det høres dumt ut. Alle opplever disse tingene. Uvirkelighetsfølelse. Vet ikke hvilken bok jeg leser på en måte. 

Hm, jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på spørsmålet ditt. Det er helt tomt. Det er jo ikke hyggelig, men jeg tenkte alle opplevde dette. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke et sted ser jeg at du ønsker å ha henne livet ditt fordi du ønsker å være med henne, at liker henne eller noe slikt. 

Du ønsker at hun skal gjøre ting for deg og dine. For du har mye negativt å si om henne… 

Hva har du å tilby henne?? 

Anonymkode: 9a86f...b15

Ikke så mye tror jeg. Må ta noen runder med meg selv før jeg tar kontakt med henne igjen. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Skrev jeg at de sa at hun var tjukk? De sa bare hun skulle passe hva hun spiste, og kommenterte på hva hun spiste. 

Absolutt ikke gøy at hun sliter, uavhengig av grunn til det. Jeg ønsker at hun skal ha det bra. 

Jeg ler bare sånn ... reaksjon. Sånn det bare skjer. Synes det høres dumt ut. Alle opplever disse tingene. Uvirkelighetsfølelse. Vet ikke hvilken bok jeg leser på en måte. 

Hm, jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på spørsmålet ditt. Det er helt tomt. Det er jo ikke hyggelig, men jeg tenkte alle opplevde dette. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

De sa indirekte at hun var tjukk, ellers hadde de ikke brydd seg med å kommentere maten hennes. Hvem faen gjør det egentlig? Er jo skikkelig mangel på folkeskikk.

Du er jo helt fullstendig virkelighetsfjern.

[AnonymBruker]

Nei, alle opplever ikke dette! 

Anonymkode: 9b804...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når du sier det sånn høres det jo ganske ille ut. Men er det ikke bare sånn de fleste har det, eller i alle fall på 90-tallet? Alle blir jo ertet på skolen, alle opplever at foreldre hever stemmen, foreldrene våre forsøkte å forstå henne fordi hun var sårbar, de forsøkte å være ekstra snille med henne. 

De fleste gangene forsøkte de jo å snakke med henne når hun gråt og spurte og var redd for alt mulig, men de ble jo lei av hun holdt på sånn i timesvis, det er forståelig. At de en sjelden gang gikk når hun gråt, er det da vold? Hun ble ikke kalt feit av foreldrene? Det er vel også ganske naturlig med søskenkrangling. 

Hva er dette du mener med at foreldrene lærte henne å være hjelpeløs? 

Altså jeg skal ikke forsvare det om det er så ille, og jeg har nok en blind flekk her, jeg er åpen for at noe er alvorlig feil i virkeligshetsforståelse min her, at jeg har en helt blind flekk. Samtidig så går det ikke opp for meg. Og jeg tenker jo at jeg skal gå noen runder med meg selv før jeg har kontakt igjen med søsteren min så jeg ikke bagatelliserer det noe mer. Jeg prøver å forstå. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Håper du ikke behandler egne barn slik eller lar barna dine prate slik til hverandre. Synes du det er greit om egne barn hadde blitt behandlet slik på skolen? Hadde du bare trukket på skuldrene og sagt «det får du bare tåle, dett opplevever alle…» 

isåfall håper jeg noen melder deg til barnevernet så du kan få hjelp til hvordan et normalt familieforhold skal være. For dette er IKKE normalt og ikke slik barn skal vokse opp! 

Anonymkode: ce3ec...420

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (21 minutter siden):

Som sagt det er ganske enkelt når de er små, men når de blir eldre og kommer med noe negativt om deg, besteforeldre, skole osv så er det ikke så lett. 
Og du viser helt tydelig at du ikke klarer å sette deg inn i andres følelser og vise forståelse. 
Dette er vesentlig når man er mor. Sier ikke at du er en dårlig mor, men du har ikke lært å sette ord på følelser, vise empati og forståelse fra du var liten. Så du lider også av oppdragelsen til dine foreldre. 
Dette var forresten veldig vanlig på 90 tallet. 
Og tvang rundt mat er vold og mer til av det du ramset opp. 
Jeg har forresten klart meg bra i livet jeg også til tross for min barndom med vold. Jeg jobber, eier hus til 7 mill, jeg har venner og fungerer veldig fint. Det er faktisk slik at mine venner viste ingenting om dette før vi var veldig voksene. Dett holdt jeg skjult, smalt opp en maske å fortsatte livet. Så vold kan man ikke alltid se på noen. Vi er forskjellige og forskjellige på hvordan vi takler dette. Jeg har "glemt" hele barndommen min, det er en traume respons

Jeg forstod det sånn at det der med å bli tvunget til å spise opp skjedde bare noen få ganger. Eller en gang. 

xQueenKx skrev (4 minutter siden):

Du er et troll, kan virkelig ikke skjønne noe annet. Ingen oppegående mennesker kaller dette småting. Troller du derimot ikke, er du også et levende bevis på dine foreldres dårlige barneoppdragelse. 

Det var jo litt lite empatisk av deg. Jeg troller ikke, og jeg er oppegående. Men jo, i vårt hjem var dette hverdagen. Så for meg er det naturligvis småting. Det skjedde jo ikke hele tiden. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vil nok heller tro det er sånn at hun er utrygg fordi hun har opplevd gjentatte ganger at absolutt hele familien var sinte på henne samtidig, at det ble slått i bordet, ropt og kjeftet, og da hun gråt så bare gikk de og etterlot henne til seg selv. At hun visste at foreldrene snakket nedlatende om henne til søsken og andre i familien (at hun er så sårbar og blir så lett krenket (mens hun egentlig ble redd og lei seg)). At hun den dag i dag blir stressa og lei seg av å være i nærheten av de menneskene som skremte henne og ikke tok vare på henne da hun var liten. Det kan godt hende sykdommen hun har blir verre av å ha for mye kontakt med foreldrene deres.

Anonymkode: 8c39b...cab

❤️ Dette høres jo ikke bra ut i det hele tatt. Kan dette stemme selv om det du beskriver bare skjedde en sjelden gang? Som sagt snakket de som oftest med henne når hun var lei seg, men noen ganger sa hun at hun ble bare forlatt til seg selv. 

Jeg synes det er et interessant poeng dette med at det var nok vondt å bli definert som lettkrenkelig hvis hun hadde helt legitime og gode grunner til å være "krenket" og trist. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg forstod det sånn at det der med å bli tvunget til å spise opp skjedde bare noen få ganger. Eller en gang. 

Det var jo litt lite empatisk av deg. Jeg troller ikke, og jeg er oppegående. Men jo, i vårt hjem var dette hverdagen. Så for meg er det naturligvis småting. Det skjedde jo ikke hele tiden. 

 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Absolutt ikke. Du er et produkt av en dysfunksjonell familie og reaksjonsmønsteret ditt er deretter. At du latterliggjør det som har skjedd med søstera di, sier det er mildt og småting, spør om ikke alle har opplevd det sånn, vitner jo bare om hvor følelsesmessig ødelagt du er.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ha kred, TS, for å være villig til å lytte. Det kan ikke være lett å få hele virkelighetsoppfatningen snudd på hodet.

Anonymkode: 9b804...4ef

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (6 minutter siden):

Nei det er ikke smågreier, les innlegget over. Og om det bare er smågreier hvorfor gjør du ikke dette med egne barn. Barnersinn kan bli skadet av dette, og det har din søster blitt. 
Jeg selv hadde spiseforstyrrelse som ung, jeg sultet meg. Min mor kommenterte kroppen min, kløp meg i rompa å sa nå var den vel flott, og jeg ble tvunget til å smake, også spise opp mange ganger. Psykologen sa dette var mye av årsaken, som voksen ser jeg det samme

Jeg gjør det ikke med egne barn fordi de kunne jo blitt skremt om jeg skrek og ba de om å "tie stille", og å kommentere på mat kan føre til at de får dårlig forhold til kropp. Og å tvinge de til å spise høres jo bare helt sykt ut. 😅

Men ... eller jeg vet ikke noe men egentlig. Føler meg litt dårlig. 

Høres forferdelig ut det du opplevde. 

Er det forferdelig selv om hun bare opplevde det noen få ganger med maten, hun nevnte bare en gang det var skjedd. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (Akkurat nå):

Absolutt ikke. Du er et produkt av en dysfunksjonell familie og reaksjonsmønsteret ditt er deretter. At du latterliggjør det som har skjedd med søstera di, sier det er mildt og småting, spør om ikke alle har opplevd det sånn, vitner jo bare om hvor følelsesmessig ødelagt du er.

At jeg har latterliggjort det er dine ord, det har jeg absolutt ikke gjort. Nå får du rulle inn. Jeg har sagt at jeg synes det er vanskelig å ta inn, for meg var det normalen. Jeg har sagt at jeg får mest lyst til å le, som en reaksjon fordi jeg synes det er overveldende. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

Jeg håper du er et troll.. Men samtidig så kunne du vært min søster. Nå er foreldrene våre døde, men jeg var ikke den som var den som hjalp dem mest de siste årene. Jeg var der, tok noe av burden, men ikke på langt nær så mye som min søster. Jeg har også stor familie selv, som også er en viktig grunn hvorfor jeg ikke var tilstede like mye. Men hovedgrunnen var at min barndom var totalt ulik min søsters. Her var hun den sårbare, den alle skulle ta hensyn til, min mors favoritt, osv osv. Selv fikk jeg beskjed om å klatre meg selv fra jeg var 10 år. Fikk da ulike vaskejobber, barnepass, leverte aviser og lagerjobber. Husker egentlig veldig lite av min egen barndom, men har et minne om at moren en gang satte seg ved siden av meg - og at det var STORT! Et annet minne er at faren min sparket meg i magen. Og et annet hvor jeg ble tvangsforet med tørt brød. Etter hvert som jeg ble voksen, så jeg hvor totalt ulik barndom vi søstre hadde. Hun jobbet aldri en dag i sitt liv (helt utrolig at jeg ikke reflekterte over det når jeg var yngre), hun fikk økonomisk støtte til både bolig og mat til mine foreldre døde (selv om hun er gift med en rik mann). Selv måtte jeg ta med mat mm på besøk, slik at barna og mine foreldre spiste. Arven ble jeg også utelatt fra, så godt det er mulig. Så ja, en barndom er ulik selv om foreldrene er de samme. 

Jeg håper bare at de søster har det så bra hun kan ha det, uansett hva hun sliter med. Hun er voksen, og bestemmer selv hvor mye hun skal være involvert. Det er faktisk ikke opptil deg som en søster. Du gjør ditt, og hun gjør sitt. 

Jeg skal iallefall aldri la mine barn "stå i gjeld" til meg. De er frie til å utforske det livet som de selv ønsker å ha. 

Anonymkode: a34c7...5c6

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

At jeg har latterliggjort det er dine ord, det har jeg absolutt ikke gjort. Nå får du rulle inn. Jeg har sagt at jeg synes det er vanskelig å ta inn, for meg var det normalen. Jeg har sagt at jeg får mest lyst til å le, som en reaksjon fordi jeg synes det er overveldende. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Fint. Skjønner det er overveldende. Virkelig. Men husk på din egen rolle oppi alt dette, ikke alt ligger på søstera di. Kanskje du kan begynne å vise henne mer forståelse fremover. Hun trenger det. Folk tar livet sitt av mindre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine foreldre "stresser ikke fælt" med å ta vare på foreldrene sine. De stiller opp for den eldre generasjonen som er syke, gamle og pleietrengende. Det er da bare helt naturlig. Snakk om å være kald. Skal en liksom bare forlate de eldre på pleiehjemmet og ikke besøke dem? Det koster min søster SÅ lite å ta et besøk i uka, men neida. 

Hvorfor skal jeg anerkjenne hennes "opplevelse" av barndommen? Det er ikke som at hun driver og anerkjenner min opplevelse av barndommen. Er ikke det litt barnslig å trenge det når man er over 30? 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvordan vet du egentlig det? Hvis søsteren din har utfordringer med sin fysiske og psykiske helse kan det koste enormt å besøke noen. 
Nå vet ikke jeg sannheten her, men jeg reagerer på holdningen din ts, for den fremstår som veldig nedlatende og lite forståelsesfull. 
Hvordan er ditt personlige forhold til henne da? 

Anonymkode: 5e870...01a

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (7 minutter siden):

De sa indirekte at hun var tjukk, ellers hadde de ikke brydd seg med å kommentere maten hennes. Hvem faen gjør det egentlig? Er jo skikkelig mangel på folkeskikk.

Du er jo helt fullstendig virkelighetsfjern.

Blir du trigget eller noe, for jeg ser ikke hvordan det er hensiktsmessig å møte opp i tråden på denne måten. Jeg forsøker å forstå. Det er mye å ta inn. 

Ja, jeg er kanskje virkelighetsfjern på det som var min oppvekst. I nærmere 40 år har det vært normalt for meg. Du skjønner vel at det tar ikke bare noen timer å snu opp ned på. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Håper du ikke behandler egne barn slik eller lar barna dine prate slik til hverandre. Synes du det er greit om egne barn hadde blitt behandlet slik på skolen? Hadde du bare trukket på skuldrene og sagt «det får du bare tåle, dett opplevever alle…» 

isåfall håper jeg noen melder deg til barnevernet så du kan få hjelp til hvordan et normalt familieforhold skal være. For dette er IKKE normalt og ikke slik barn skal vokse opp! 

Anonymkode: ce3ec...420

Nei, det er helt utenkelig å rope til eller slå i bordet. Og her hjemme snakker vi om at alle har noe å bidra med, alle har viktige følelser og behov. Og hvis de hadde opplevd å bli ertet på skolen hadde vi tatt det med skolen og anerkjent at det er vondt. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

Jeg tror 100 % at din søster har en HELT annen oppfatning av virkeligheten enn deg. Kanskje hun til og med ikke liker deg og resten av familien. 

Anonymkode: bb88e...058