Betale for mannens hytte?

[AnonymBruker]

Hva skal man gjøre da, når den ene tjener mye mer enn den andre?  Jeg kan gi ham 300 000, jeg kan gi ham de 2,5 millionene jeg arvet, men vil det noensinne bli "nok" for å gjøre det godt igjen, at jeg har hatt en lavtlønnet jobb og ikke han?  

Anonymkode: 829d4...612

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gjort det ja, hvis jeg hadde pengene og han hadde bidratt mye mer enn meg ellers. 

Anonymkode: e7238...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mannen sine foreldre har ei enkel (uten strøm og innlagt vann) litt lite tilgjengelig hytte som familien har hatt i over 40 år.  De begynner å dra på årene, og det er ønskelig at neste generasjon overtar.  Mannen har to søsken med til sammen seks barn.  Vi er ufrivillig barnløse, og kommer aldri til å få barn heller. 

Prisen på hytta er satt til 300 000 hvis alle tre velger å eie den sammen, og 500 000 hvis bare to velger, dette trolig for å gi mannen min et ytterligere incentiv til å delta.  Vi har falt litt utenfor fordi vi ikke har barn, og alt samvaer har dreid seg om barn de siste 20 årene.

For en gangs skyld er det jeg som har mest penger.  Jeg har nylig fått min arv, mens mannen har brukt en del penger på ny bil.  Mannen tjener godt, jeg er uføretrygdet.  Hytta er nokså utilgjengelig for meg grunnet min sykdom (nevrologisk, balanse) store deler av året - og jeg var ikke spesielt glad i den før jeg ble syk heller.  Mannen har aldri surmult fordi jeg tjener så lite, bortsett fra bil og treningsutstyr bruker han meget lite penger på seg selv og har alltid betalt mye mer enn meg på fellesutgifter (jeg hadde lav lønn de årene jeg jobbet også).

Nå føler jeg på en forventning, både fra mannen og hans familie, at jeg gir mannen disse pengene slik at han kan bli med i eierskapet.  (Han kan selvfølgelig låne, men vi er gjeldfrie nå, og det er så deilig).  Men - hvis jeg betaler for hytta, skal jeg da også kreve eierskap i den?  Det er litt sånn i denne familien at de to andre svigerbarna har mer og si fordi de er foreldre til barnebarna.  Eller skal jeg bare gi ham pengene jeg selv i liten grad kan benytte meg av?  Det føles både riktig (fordi mannen har båret størstedelen av den økonomiske byrden i alle år) og feil (fordi jeg opplever at denne familien ser på meg som så lite viktig fordi jeg ikke har barn).

Jeg må si at vi nå, grunnet min arv, betaler likt her hjemme for første gang, og at jeg arvet såpass at jeg fint har råd til 300 000.  Samtidig har jeg gjort størstedelen av husarbeidet gjennom alle år, slik at mannen nok har hatt mer fritid enn mange andre til å dyrke egen hobby.  Mannen bruker ikke hytta mer enn 10-15 dager i året, men det vil bli vondt for ham å la den gå også.  (Den ligger litt for langt unna oss til at et helgebesøk blir så mye mer enn stress).

 

Anonymkode: 829d4...612

Trengte bare lese en brøkdel av innlegget for å svare: NEI

Anonymkode: 77805...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva skal man gjøre da, når den ene tjener mye mer enn den andre?  Jeg kan gi ham 300 000, jeg kan gi ham de 2,5 millionene jeg arvet, men vil det noensinne bli "nok" for å gjøre det godt igjen, at jeg har hatt en lavtlønnet jobb og ikke han?  

Anonymkode: 829d4...612

Jeg spør deg ikke «hva du skal gjøre», jeg spør deg hvordan du selv moralsk stiller deg til at du har levd på han i 15+ år, mens nå når du har arvet midler, så skal du ikke unne han/dere 1 kr? 

Vedrørende oppussing av felles hjem: Hvordan har dere betjent lånet der gjennom årene forresten? Har dere bidratt likt eller har han dratt mer av lasset der også? For hvis han har betalt mer, så kan det fort stå seg slik at han eier mer av det huset enn deg. At du nå da endelig kan bidra med penger til oppussing av bad og kjøkken (skulle du betale alt?), så kan det argumenteres for at det også er til din egen vinning da det øker din eierandel i huset. 

Anonymkode: c4a6a...7b5

[Kometen]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hva skal man gjøre da, når den ene tjener mye mer enn den andre?  Jeg kan gi ham 300 000, jeg kan gi ham de 2,5 millionene jeg arvet, men vil det noensinne bli "nok" for å gjøre det godt igjen, at jeg har hatt en lavtlønnet jobb og ikke han?  

Anonymkode: 829d4...612

Er penger man får/arver annerledes enn penger man tjener da? Man deler det man tjener, men ikke det man arver? Forklar logikken!

[AnonymBruker]

Det er snakk om 300 000,-. Dersom du, TS, er ufør og mannen har dekket en større dem av deres livsopphold; Hvor mange tusen mer enn deg har han betalt for felles  utgifter i løpet av de 15 årene dere har vært sammen? 
300 000,- tilsvarer 20 000,- i året, dvs. 16-1700,- i måneden. Tror du han har brukt ca. det, eller mer, på deg/utgifter som tilhører dere begge? Hvis svaret er ja blir det smålig å kreve at mannen betaler for denne hytta nå, når du har pengene. 
Selv er jeg den som alltid har tjent mest i forholdet, og denne typen smålighet er noe som ville ha fått meg til å vurdere helt separat økonomi. Det må gå begge veier.

Anonymkode: e05cc...0c8

[AnonymBruker]

Kometen skrev (14 minutter siden):

Er penger man får/arver annerledes enn penger man tjener da? Man deler det man tjener, men ikke det man arver? Forklar logikken!

Ja. Penger man arver regnes som særeie, mens penger man tjener regnes som felleseie. Bare å lese ekteskapsloven. 

Anonymkode: 7b71b...229

[AnonymBruker]

Til opplysning så har ektefeller gjensidige forsørgelsesplikt, så TS skylder ikke mannen noe for at han har betalt mer enn henne i alle år. I tillegg telles arbeid i hjemmet som bidrag på lik linje som penger i ekteskapsloven, og ts forteller at hun har tatt mest hjemme så han har fått mer fritid til hobbyer. 

Anonymkode: 7b71b...229

[Kometen]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja. Penger man arver regnes som særeie, mens penger man tjener regnes som felleseie. Bare å lese ekteskapsloven. 

Anonymkode: 7b71b...229

Joda, men man kan velge å betale likt uavhengig av inntekt og den som tjener mest kan velge å ha et høyere forbruk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Til opplysning så har ektefeller gjensidige forsørgelsesplikt, så TS skylder ikke mannen noe for at han har betalt mer enn henne i alle år. I tillegg telles arbeid i hjemmet som bidrag på lik linje som penger i ekteskapsloven, og ts forteller at hun har tatt mest hjemme så han har fått mer fritid til hobbyer. 

Anonymkode: 7b71b...229

Så svart hvitt er ikke ekteskapsloven. Forsørgelsesplikt fordrer at den andre parten ikke har midler til å betale selv. Altså må vedkommende ha brukt egne midler før ektefelles plikt inntrer.

Å inngå ekteskap med noen som har svært mye svakere økonomisk stilling enn seg selv, hadde forøvrig vært helt uaktuelt for meg. Slik jeg ser det så har den med svak økonomisk stilling vesentlig mye mer å vinne på denslags avtaler. Men folk inngår jo elendige avtaler på egne vegne stadig vekk, så hu hei hvor det går.

Anonymkode: c4a6a...7b5

[AnonymBruker]

Kometen skrev (4 minutter siden):

Joda, men man kan velge å betale likt uavhengig av inntekt og den som tjener mest kan velge å ha et høyere forbruk. 

Men dette er ikke TS sin situasjon. Mannen har bidratt med større andel penger, TS har bidratt med større andel husarbeid/virksomhet i hjemmet. 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så svart hvitt er ikke ekteskapsloven. Forsørgelsesplikt fordrer at den andre parten ikke har midler til å betale selv. Altså må vedkommende ha brukt egne midler før ektefelles plikt inntrer.

Å inngå ekteskap med noen som har svært mye svakere økonomisk stilling enn seg selv, hadde forøvrig vært helt uaktuelt for meg. Slik jeg ser det så har den med svak økonomisk stilling vesentlig mye mer å vinne på denslags avtaler. Men folk inngår jo elendige avtaler på egne vegne stadig vekk, så hu hei hvor det går.

Anonymkode: c4a6a...7b5

Har du ikke lest tråden? Ts har tidligere betalt mindre fordi hun ikke hadde råd til mer, som lavtlønt og så ufør. 

Anonymkode: 7b71b...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja, dette ligger selvfølgelig i bakhodet.  Da måtte vi i tilfelle hatt en avtale på at han betaler meg tilbake.

Anonymkode: 829d4...612

Det kommer høyst sannsynligvis bare til å bli drama, i så fall. 

Anonymkode: 61785...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja. Penger man arver regnes som særeie, mens penger man tjener regnes som felleseie. Bare å lese ekteskapsloven. 

Anonymkode: 7b71b...229

Det medfører ikke riktighet.
 

Hovedregelen om ektefellers råderett over eiendeler fremkommer av ekteskapslovens paragraf 31: «Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.»

Altså er verdier en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet og verdier (også lønn) ektefellen har opparbeidet seg under ekteskapet hans egne. Kravet er at formuen klart må kunne føres tilbake til den enkelte ektefellen. 

Så finnes det selvfølgelig noen unntak fra regelen, men det er ikke mitt inntrykk at disse gjør seg gjeldende bare fordi at den ene ektefellen har gjort noe mer husarbeid enn den andre.

Anonymkode: c4a6a...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men dette er ikke TS sin situasjon. Mannen har bidratt med større andel penger, TS har bidratt med større andel husarbeid/virksomhet i hjemmet. 

 

 

Har du ikke lest tråden? Ts har tidligere betalt mindre fordi hun ikke hadde råd til mer, som lavtlønt og så ufør. 

Anonymkode: 7b71b...229

Du har like lite forutsetning til å gjøre en korrekt vurdering av den faktiske situasjonen som meg. Du vet ikke hvor stor andel av hennes inntekt som har gått til fellesutgifter. Du vet heller ikke hva som ligger i å gjøre «mer husarbeid». Det er ikke slik at fordi at den ene har hatt ansvaret for støvsuging og middagslaging i hjemmet så er det ekvivalent med en fulltidsjobb og verdisettet deretter, selv om en del av de det gjelder liker å tro det.

Anonymkode: c4a6a...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det medfører ikke riktighet.
 

Hovedregelen om ektefellers råderett over eiendeler fremkommer av ekteskapslovens paragraf 31: «Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.»

Altså er verdier en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet og verdier (også lønn) ektefellen har opparbeidet seg under ekteskapet hans egne. Kravet er at formuen klart må kunne føres tilbake til den enkelte ektefellen. 

Så finnes det selvfølgelig noen unntak fra regelen, men det er ikke mitt inntrykk at disse gjør seg gjeldende bare fordi at den ene ektefellen har gjort noe mer husarbeid enn den andre.

Anonymkode: c4a6a...7b5

Ingen bestrider at de råder over hver sine midler, spørsmålet var hva som skjer med hennes arv ved skilsmisse hvis de går inn i hytta. 

Du kan jo gjøre deg kjent med paragraf 38, som ikke er noe unntak fra noen regel, men en fast regel: 

§ 38.Ektefellers felles ansvar for underhold av familien.

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp

Anonymkode: 7b71b...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har like lite forutsetning til å gjøre en korrekt vurdering av den faktiske situasjonen som meg. Du vet ikke hvor stor andel av hennes inntekt som har gått til fellesutgifter. Du vet heller ikke hva som ligger i å gjøre «mer husarbeid». Det er ikke slik at fordi at den ene har hatt ansvaret for støvsuging og middagslaging i hjemmet så er det ekvivalent med en fulltidsjobb og verdisettet deretter, selv om en del av de det gjelder liker å tro det.

Anonymkode: c4a6a...7b5

Jeg baserer meg på det ts skriver. Det trenger ikke være ekvivalent med en fulltidsjobb, han betalte ikke alt alene. Hvis fordelingen var 60/40 pengemessig må ts gjøre 10% mer husarbeid enn sin halvpart for å dekke opp. 70/30 blir 20% mer, osv. 

Anonymkode: 7b71b...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingen bestrider at de råder over hver sine midler, spørsmålet var hva som skjer med hennes arv ved skilsmisse hvis de går inn i hytta. 

Du kan jo gjøre deg kjent med paragraf 38, som ikke er noe unntak fra noen regel, men en fast regel: 

 

§ 38.Ektefellers felles ansvar for underhold av familien.

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp

Anonymkode: 7b71b...229

Hva har paragraf 38 å gjøre med spørsmålet ditt om hva som skjer med hennes penger hvis de investeres i hytta?

Hvis hun legger 300.000 av sine egne penger i hytta så oppnår hun eierandel i hytta. Ikke mannen, i og med at pengene klart kan føres tilbake til hennes arv. Ved skillsmisse så kan hun da kreve skjevdeling etter paragraf 59 av hennes del av hytta.

Jeg er fullt klar over at det finnes en gjensidig underholdsplilt mellom ektefeller. Men som tidligere nevnt så foreligger det ingen informasjon fra ts utenom vagheter som at «han har betalt mer, hun mindre», «hun har gjort mer husarbeid», som tilsier at hun har brukt alle egne midler. Uten at jeg gidder å lese hele tråden en gang til, så kan jeg ikke erindre at det kommer frem at de er gift engang.
 

Underholdsplikt gjør seg ikke gjeldende før den ene ektefellen ikke har midler til å betale alminnelige utgifter for seg selv. Vi vet ingenting om hun har brukt hele trygda si på sin mindredel av fellesutgiftene eller om ståa er slik at mannen har betalt det meste mens hun har kunne spare deler av trygda på si. For sistnevnte tilfelle kan det neppe slås i bordet med noen «underholdsplikt». 

Anonymkode: c4a6a...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har naturligvis ikke eierskap fordi du eier den ikke. Mannen din er smart. Siden han er deg økonomisk overlegen og har mulighet til å betale for hytta med egne midler, så har han sikret at du har null rettigheter i hyttens verdier dersom dere skulle gå fra hverandre i fremtiden. 

Anonymkode: c4a6a...7b5

Ja, det vet jeg og det var avtalen siden den hytta har vært i deres familie i generasjoner. Husk at jeg ikke har noen reelle utgifter til den hytta heller. Derimot har jeg 50% eierskap i en annen hytte, og delvis eierskap i huset vårt. Tror nok jeg klarer meg helt fint 😜

Anonymkode: 55c9f...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja. Penger man arver regnes som særeie, mens penger man tjener regnes som felleseie. Bare å lese ekteskapsloven. 

Anonymkode: 7b71b...229

Nei og atter nei. Penger man arver er IKKE særeie, men kan skjevdeles ved samlivsbrudd. De vil være en del av felleseiet dersom arvelater ikke bestemmer noe annet.

Anonymkode: 5edb3...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei og atter nei. Penger man arver er IKKE særeie, men kan skjevdeles ved samlivsbrudd. De vil være en del av felleseiet dersom arvelater ikke bestemmer noe annet.

Anonymkode: 5edb3...76a

Og spørsmålet var var som skjedde hvis de gikk fra hverandre. 

Anonymkode: 7b71b...229