Misliker så sterkt denne urnorske (anti-)sosiale kulturen...

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vet ingenting om meg og mine utfordringer. Jeg har fått venner først i voksen alder og de vennskapene er de jeg prioriterer. Hadde du kjent meg så hadde du visst at jeg halve livet har satt mitt eget liv på vent for andre sin skyld, NÅ er det min tur. 

Anonymkode: 86f7a...52f

Alle har utfordringer. Jeg vet det er trendy å dyrke disse i våre dager, men det skaper veldig selvsentrerte mennesker. 

[AnonymBruker]

Spanky skrev (På 14.3.2024 den 17.08):

Bare en tanke.. Siden dere har kjent hverandre lenge, og det ikke er så ofte dere får møtes, og helt sikkert har mange minner sammen, så kan det være at de tenker at med en ny person inn i gruppen, så kan dere ikke mimre tilbake. Det ville jo være direkte uhøflig med mange interne og gamle historier den nye personen ikke er en del av.

Bortsett fra det, så ville det for meg vært hyggelig å treffe nye mennesker. 

Samme tenkte jeg. Er absolutt enig i ts at nordmenn er veldig vanskelig å bo kjent med, har bodd i utlandet en stund selv. Vi har en trist kultur sosialt sett og ikke særlig gjestfri. Men denne situasjonen er annerledes fordi de ikke har sett hverandre på mange år. Da er det litt dumt å dra med noen på den første middagen. 

Anonymkode: f4181...457

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme tenkte jeg. Er absolutt enig i ts at nordmenn er veldig vanskelig å bo kjent med, har bodd i utlandet en stund selv. Vi har en trist kultur sosialt sett og ikke særlig gjestfri. Men denne situasjonen er annerledes fordi de ikke har sett hverandre på mange år. Da er det litt dumt å dra med noen på den første middagen. 

Anonymkode: f4181...457

Litt sant da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 20.09):

TS: Her var det mange av de samme forklaringsmodellene som jeg opplever at folk har. At man heller må verne om enkeltes mulige behov i "gjengen" foran å inkludere en ny (kollegaen min er ny til byen jeg bor). Det er noe med at når det er er så utrolig vanskelig å få nye venner, så føler jeg at folk bør strekke seg litt. Det er jo det vi gjør i jobb, da må man jo omgås nye mennesker og tåle å bli kjent med andre. 

Når det er sagt så hadde jeg aldri "pushet på" noen dersom jeg ikke trodde at det ville være en god match sosialt. Venninnegjengen har vært hjemme hos meg på sammenkomster hvor jeg har hatt besøk fra folk fra landet jeg bodde i. Alle syns det var hyggelig. 

Og selvfølgelig så er det viktig å også ha intime små fellesskap hvor man kan prate ut om alt personlig. Og det har vi. Men det trenger ikke å være sånn hver gang vi møtes. 

Jeg ser bare hvor isolerte mange føler seg i dag, og syns det er så trist at vi ikke kan strekke oss litt utav komfortsonen. I sær vi som er så heldige som faktisk har et sosialt nettverk. 

 

Anonymkode: 2be1d...b16

Du misser jo poenget. Det hadde vært første gangen de hadde møtt kollegaen din, og siden det er år siden du har sett vennegjengen var det timingen folk reagerer på. Jeg er helt for å inkludere nye venner og mener nordmenn er dårlige på det. Du kan invitere kollegaen neste gang du møter gjengen. Synes det er rart du ikke forstår hva folk mener. 

Anonymkode: f4181...457

[c_buk]

Tiltaket er hyggelig fra ts. Men timingen og settingen blir feil synes jeg. Det er tid og sted for nye relasjoner, og jeg synes å lese at dere var gamle venner som skulle treffes for første gang på lenge.

Noen ganger behøver jeg bare litt tid med mine nærmeste, og andre ganger er det flott om folk tar med seg sine venner og bekjente. 

Tenker det er normal høflighet å høre hva de andre ønsker/tenker om man er dårlig på å lese sosiale koder selv. Blir litt som å ta med noen man nettopp har møtt i en begravelse eller å ta med ubudne gjester til andre folk på middag. Det blir bare klønete.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg ble 40, og fikk ikke lov av min veninne å invitere så mange hun ikke kjente. Var visst ikke "god erfaring" med å ha en fest der det var mange som ikke kjente hverandre. Det var flere folk som ble perplekse over å bli invitert. INGEN ble glade. Jeg ble så irritert at jeg ga opp hele opplegget og feira ikke min 40 årsdag. 

Det handlet nok om at min veninne kjente på angst og egentlig ikke hadde lyst å dra, og de andre var ikke så keen på å bruke penger på gave. Jaja. 

Anonymkode: ac71e...4a8

Denne forsto jeg ikke engang. 

Du ønsket å invitere mange forskjellige folk i din 40-års dag, og så blandet venninna di seg inn i hvem du skulle invitere? 
Altså, hun må gjerne bestemme selv om hun ønsker å komme eller ikke, men hvem du inviterer til DIN feiring, bestemmer du selv. 

Og at noen blir perplekse over å bli invitert, og "ikke er så keen på å bruke penger på gave". Da tenker jeg det handler om litt mer bekjente enn venner. Og det bør jo ikke bety så mye at noen bekjente ikke kommer. 

Synd at dette medførte at du ikke feiret dagen din!

Jeg tenker at neste gang kan du jo invitere alle du har lyst til, og så se hvem som faktisk kommer. Om venninna di klager, får du fortelle henne at du håper hun kan komme en tur for din skyld, selv om du forstår det er utfordrende for henne. 
Men at dette er hvordan DU ønsker å feire DIN bursdag, og at hun kan bestemme hvordan hun feirer SIN bursdag. 

Jeg har flere ganger vært i feiringer hos venninner, der de inviterer mange folk jeg ikke kjenner. Jeg synes ofte det er slitsomt med så mange ukjente, og at jeg blir sittende veldig mye stille og alene, og forsøker meg tidvis på stotrete smalltalk. (Ofte er det mange andre som kjenner hverandre, så de blir sittende og prate med hverandre.) 
Men jeg går for venninna sin skyld. Mer som en symbolsk handling. 
Jeg får sjelden noe ut av det selv, og synes det er vanskelige settinger både for å få snakket med noen man kjenner, og for å bli kjent med nye. Men venninnene mine opplever det åpenbart som kjempehyggelig, siden de fortsetter å invitere på denne måten.

Men jeg har også venninne med angst som ikke kommer på disse festene. Og jeg tenker det er helt greit.

 

Anonymkode: de763...f01

[MissJolie]

Maleficenta skrev (På 17.3.2024 den 22.08):

Alle har utfordringer. Jeg vet det er trendy å dyrke disse i våre dager, men det skaper veldig selvsentrerte mennesker. 

Fra en som er så opptatt av medmenneskelighet, så virker du jo ikke særlig snill selv. 

[Wilma89]

Jeg skjønner hva du mener, men er dessverre selv den som helst holder meg til det som er kjent. Handler nok personlig om at jeg er en såkalt introvert med en touch av sosial angst. Så for meg personlig blir jeg sjeldent kjent med nye mennesker hvis jeg ikke må, men har aldri vært åpent negativ hvis en venninne vil ha med seg noen ukjente på en middag eller fest. Må dog innrømme at det har vært ganger der jeg har valgt å trekke meg (funnet på en unnskyldning). Det koster bare så vanvittig mye energi å småprate og bli kjent med nye mennesker🙈 Ser dog at jeg fremstår som verdens kjipeste menneske😅

[AnonymBruker]

TS her: jeg tok det opp da vi møttes på lørdag, fortalte om kollegaen som er litt ensom her, og at jeg "tror dere hadde likt henne". Hun som i utgangspunktet var skeptisk sa at hun også hadde tenkt, og angret på at hun var så avvisende. 

Om to uker har jeg invitert alle hjem til meg på middag. 

Ser at jeg skrev denne litt i affekt fordi jeg var så skuffet. Jeg misliker ikke Norge, altså. På mange måter var det deilig å flytte hjem til landet hvor jeg føler meg trygg. Men vi har litt å hente på inkluderingen her. 

Alle dere som har trygge sosiale nettverk - bare vit hvor heldige dere er. Det er ikke lett å være ny, og plutselig kan dere også bli ekskludert fra gjengen. 

Anonymkode: 2be1d...b16

[Maleficenta]

MissJolie skrev (36 minutter siden):

Fra en som er så opptatt av medmenneskelighet, så virker du jo ikke særlig snill selv. 

Hvorfor?

[MissJolie]

Maleficenta skrev (3 timer siden):

Hvorfor?

Fordi du viser ingen inkludering eller forståelse i svarene dine denne personen som er introvert og virker som hun endelig prøver å sette litt grenser for seg selv. Alt jeg leser er bare masse hersketeknikk i din kamp for «inkludering» og mot «ensomhet i samfunnet». Du løser ingen av verdens problemer med å gå frem slik du gjør, det er helt sikkert. 

[Maleficenta]

MissJolie skrev (7 timer siden):

Fordi du viser ingen inkludering eller forståelse i svarene dine denne personen som er introvert og virker som hun endelig prøver å sette litt grenser for seg selv. Alt jeg leser er bare masse hersketeknikk i din kamp for «inkludering» og mot «ensomhet i samfunnet». Du løser ingen av verdens problemer med å gå frem slik du gjør, det er helt sikkert. 

Jeg er også introvert. Bruker det ikke som unnskyldning til å gi faen i andre fordi jeg, jeg, jeg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 22.24):

Jeg hater det når jeg har avtalt med en eller to for å catche up siden sist og så dukker det opp ukjente.  Da forsvinner hele fortroligheten og praten blir kunstig og stiv. 

Det betyr ikke at jeg aldri vil møte nye folk. Det gjør jeg gjerne på fest osv.

Anonymkode: 929a9...c94

Problemet er nettopp det - hvis man ikke drikker alkohol, faller man naturlig utenfor. Ikke alle går på fest. Ikke alle ønsker å drikke seg full for å konversere. Jeg har opplevd nettopp dette i mange år - folk har mer enn nok med sitt, alle forsøk på å etablere gode bekjentskaper eller vennskap, strandet. Min førtiårsdag i fjor forbigikk i stillhet. Jeg har rett og slett gitt opp å finne venner, det er ikke verdt å bli avvist av alle hele tiden. 

Anonymkode: 92f13...e1d

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Jeg er også introvert. Bruker det ikke som unnskyldning til å gi faen i andre fordi jeg, jeg, jeg

Jeg er ikke utpreget introvert, men liker mitt eget selskap og er ikke så glad i å ha folk rundt meg HELE tiden. Likevel stiller jeg opp hvis jeg kan.

Anonymkode: 92f13...e1d

[AnonymBruker]

Jeg trur det kommer av at man er så opptatt av hvordan andre ser på en. Møter man et nytt menneske så må fronten opp. Fasaden må vises frem. Man kan ikke være seg selv og bare slappe av. Det er trist.

Anonymkode: 756cc...406

[cilla89]

Det her er faktisk litt vanskelig synes jeg!

Jeg forstår så godt hva du mener TS, og ser det triste i det her. Samtidig er jeg selv introvert. Jeg har en jobb som krever at jeg legger fra meg dette, der er det mye prating med ulike parter hvor det ofte kreves at jeg «leder ann». Jeg har små barn itillegg, og føler at jeg løper fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg er rett og slett mye sliten, og som introvert ønsker jeg da gjerne å «lade» litt i helgene. Et alternativ er å være litt alene, men med nære, gode venninner så får jeg også en form for påfyll. Jeg slapper da helt av, er meg selv, og «tvinger» ikke hjernen til å finne på temaer som kan passe på den nye/bruker krefter på å unngå interne samtaler/ser på om den nye føler seg komfortabel osv. Med en ny person, så blir dynamikken annerledes. Jeg tror ikke en ekstrovert alltid forstår hvordan mange introverte tappes i hverdagen.

 

Før barn, så var jeg mer åpen for slikt. Jeg hadde mye alenetid og mye krefter på å være sosial. Tok intiativ til nye vennskap, snakket gjerne med nye på vors osv. 

Er det i en setting jeg nå skal møte nye folk, så er det på jobb eller i aktivitet med barna, da er jeg uansett «skrudd på». Skal jeg koble av med gamle venner, så ønsker jeg å være «avskrudd». Egoistisk? Absolutt! Men det må jeg få lov til å være innimellom. Om jeg ikke får noen avbrudd fra det hektiske hverdagslivet, så kommer jeg til å gå under.

Dette ble langt, men var et forsøk på å forklare problemstillingen litt bedre. Om en del år så har jeg kanskje energi til å  bli et bedre menneske også under sånne settinger. Men per nå får tenke at jeg gjør mitt bra nok på jobb og i barnehage, jeg orker ikke å tenke at jeg også burde gjort mer på den lille fritiden jeg har. 

Edit:
Så nå at du hadde invitert alle på middag igjen, og det er jo hyggelig! Men da møtes dere jo også veldig jevnlig. Og da har jeg større forståelse for at det er leit å ikke kunne involvere en ekstra. Vi møtes i mine gjenger kanskje 1-2 ganger i året uten barn.

Endret 20. mars av cilla89

[AnonymBruker]

Jeg liker den norske skepsisen godt. Det som binder oss nordmenn sammen er dypere og mer ekte enn den overfladiske hypersosiale kulturen jeg kjenner fra mange andre land. Jeg synes det er mange gode argumenter for ikke å invitere flere i den sammenhengen som ble beskrevet i HI.

Anonymkode: d66ea...855

[exictence]

Enig med deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg liker den norske skepsisen godt. Det som binder oss nordmenn sammen er dypere og mer ekte enn den overfladiske hypersosiale kulturen jeg kjenner fra mange andre land. Jeg synes det er mange gode argumenter for ikke å invitere flere i den sammenhengen som ble beskrevet i HI.

Anonymkode: d66ea...855

Problemet da er at det sitter mange ensomme folk rundt som ingen har "plass til" med denne skepsisen sin.

Anonymkode: 92f13...e1d

[AnonymBruker]

Med erfaring kan jeg si at man blir ikke mindre ensom av å tvinge seg på folk. Vennskap må oppstå naturlig, ikke planlagt. Og det krever innsats fra begge parter. Og så er det som å finne kjærligheten :den som leter for mye den finner det ikke, men plutselig kan den rette være der. 

Anonymkode: 86f7a...52f