Misliker så sterkt denne urnorske (anti-)sosiale kulturen...

[AnonymBruker]

19 hours ago, Daria said:

Jeg diskuterte nylig med en venninne det et at en del utatvendte og ekstroverte personer ser ut til å mene at deres måte er den beste og riktige å være på og ikke vil eller klarer å ta inn over seg at det faktisk ikke er sånn for alle 

Det er veldig sant, jeg tror de fleste mener det oppriktig godt, at vi mer introverte bør kureres for vårt eget beste. Hører aldri om det motsatte, at de ekstroverte får beskjed om å bli mer som de introverte. Og det finnes jo haugevis av jobbannonser som etterspør utadvendte søkere, aldri innadvendte. Om så jobben er å fylle konvolutter i enerom. 

Anonymkode: 3d3e9...e63

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk er forskjellige, og opplever situasjoner forskjellig.
Og det er ikke noe unikt norsk med at man bygger seg opp forventinger til en sosial situasjon, for så å få forventningene knust dersom ting ikke ble som man så for seg.

I enkelte settinger er det ugreit å "bare ta med en ekstra". Hvor mange reklamefilmer/TV serier/Filmer har ikke spøkt med en  date der venner/foreldre eller andre dukker opp og ødelegger? Eller der den ene parten tror de skal på date alene, og så dukker den andre opp med flere, for denne "trodde det var en vennegruppe-ting".

Jeg tror heller ikke at det å "bare ta med seg ei venninne" i familiebursdag hos mormor.

I andre settinger er det oftest "Jo flere, jo bedre".
Å invitere til "venners-venner"-fest, og ende opp med 4 personer i en stue, er relativt stusselig.
De fleste bryllupsfester handler ofte om å "forene parets nærmeste" altså en slags "bli kjent" setting. (Men ettersom det er en formell greie, er det brudeparet som setter grensen for hvem som skal med.)

Middag med venninner er mer i grenseland. Om det er en gruppe med felles historikk, som møtes sjelden og da primært for å snakke om "hva har skjedd siden sist", så blir det feil å ta med noen utenfra. Det gir et signal om at du egentlig heller ville vært med bare denne personen, enn de du har avtalt å møte. Da er det faktisk bedre å takke "nei", og heller finne på noe annet den dagen.

At noen nære venninner treffes på restaurant, kan være både en lukket og en åpen gruppe. Så det er ikke en setting der samme svar er rett uansett.
Noen venninnegjenger har jo bygget seg opp over tid. Noen faller fra, og andre kommer til. Så her handler det mest om premissene som ble lagt da avtalen ble inngått.
Hvis det var "Skal vi 4 fra barndommen møtes", så blir det feil å invitere inn flere.
Mens dersom premisset var "jeg vil gjerne møtes og ha en venninnemiddag, ta med alle venninner dere tenker passer inn i gjengen" så blir jo premisset et helt annet. Og det vil være forskjell for folk hvilke forventninger de har til disse to forskjellige scenarioene.

Og til TS. Jeg tenker at det er dine forventninger som er feil her. Du forventer at det bare er hyggelig å involvere en ekstra i en etablert venninnegjeng, og vil gjøre det med å ta med en ny på en allerede inngått avtale.
Du ser ikke at dette endrer avtalen for flere av de andre.
Om du faktisk tenker at du ønsker å invitere denne nye inn i din etablerte venninnegjeng, bør du invitere til noe selv, der du er åpen om at du vil invitere flere. Og da i tillegg til den avtalen du allerede har med dine venninner.
Det er jo en hyggelig ting at du ønsker å hjelpe en som ikke kjenner så mange, med å bli kjent med flere. Men du kan ikke bare forvente at du kan ta henne med på alt du allerede er invitert til.
Du må også være villig til å skape arenaer der hun kan bli kjent med flere.

Jeg tipper venninnene dine stiller opp og blir kjent med kollegaen din, dersom du inviterer dem og skaper en arena for at hun og flere skal bli kjent. Kanskje har de også hyggelige venninner og kollegaer hun kan bli kjent med?

For egen del har jeg hatt samme venninnegjeng i mange år. De fleste av mine venninner har flere venninnegjenger de er en del av. Noen overlapper delvis. Andre overlapper ikke.
Det gjør at til fester de holder hos seg, så inviterer de ofte flere av, eller alle, gjengene sine. Og vi møtes, og blir kjent. Og etter en stund blir vi jo bedre og bedre kjent med hverandre også.
Noen ganger finner folk tonen så godt at de blir bedre venninner enn de er med den som introduserte dem.
Andre ganger utvider venninnegjenger seg naturlig ved at folk finner tonen og begynner å inkludere oftere.
Men som oftest blir det ikke utvidelse av etablerte vennegjenger. Det blir heller dannelse av nye.

 

Når dere nå er ganske voksne, og har kjent hverandre i mange år, gjennom studier og barneperioder og det meste, så er det jo sannsynlig at venninnene dine også er en del av flere fellesskap. Både med hyggelige kollegaer, naboer, venner fra studier, tidligere kollegaer, foreldre med jevnaldrende barn, osv.
Likevel har de valgt at dere som var en gruppe fra tidligere, skulle møtes bare dere. Det betyr altså ikke at de ikke er inkluderende i andre sammenhenger. Det var bare et annet premiss for den middagen enn det du tolket det som.

Neste gang bestiller du bord et sted det er lett for mange å komme seg til, og så inviterer du venninnene dine også til å ta med seg andre hyggelige folk. Ha en "venners venner samling" der alle er invitert.

 

Anonymkode: de763...f01

[AnonymBruker]

Dette! Kjenner meg så igjen i det. Jeg synes også det er noe veldig norsk med tankegangen om at man kun skal være sammen med de man «alltid» har kjent. Har selv vært ekskludert fra venners «gamle gjenger», fordi det bare skal være dem. 

Jeg inviterer alltid ALLE som vil om jeg tar initiativ til å møtes hjemme eller ute. 

Jeg elsker å invitere med nye bekjentskaper og inkludere disse inn i mine andre sosiale settinger. 

Det er jo en berikelse! Tenker alle dere som verner sånn om etablerte gjenger/vennskap går glipp av utrolig mye. 

Hvorfor skal alt være så privat? Folk er så redde! Vi har alle godt av å åpne oss opp og snakke åpent med alle. Høres utrolig kjedelig og stillestående ut og sitte og mimre om tusen ting man har gjort en gang i fortiden. Man snakker vel om ting generelt, ting som rører seg i samtiden, små og store problemer (som er problemer folk flest har og veldig lett kan relatere til i en samtale). Er jo ingenting som er bedre å «bonde over» enn litt utleverende historier (både med nye og gamle bekjentskaper). 

Det er også utrolig merkelig med venner som ikke liker om man er med deres venner uten dem. Håpløst!

Jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre om en av mine venner ble venn med noen jeg introduserte dem til. Det er jo bare superhyggelig. 

Folk må generelt ta seg en chill pill og lære seg å slappe av. Forstår at det finnes introverte mennesker, men da har man bare godt av å bli eksponert for nye mennesker. Og det er jo ikke slik at det ALLTID kommer til å være nye mennesker som blir invitert med inn. Men de gangene det skjer synes jeg vi alle burde prøve å være mer åpne og inkluderende.

Om det er et avtalt treff mellom to personer så har jeg selvsagt en forståelse for at det skal respekteres. Men en casual middag med flere er jo den perfekte settingen for å invitere nye bekjentskaper med. 

Det er ikke rart det er mye ensomhet og navlebeskuelse ute og går blant folk.  

Anonymkode: 6bad6...46b

[AnonymBruker]

Nordmenn er helt håpløst på dette med inkludering og gå ut av komfortsonen sin. De vil kun være sammen med sin etablerte gamle gjeng og det er ikke plass til nye uansett hvor fine de er som personer.  Om de må yte litt blir det for slitsomt og da lar de heller vær.   

Jeg er norsk selv.    

Anonymkode: f0493...7a8

[AnonymBruker]

Daria skrev (På 15.3.2024 den 15.07):

Jeg diskuterte nylig med en venninne det et at en del utatvendte og ekstroverte personer ser ut til å mene at deres måte er den beste og riktige å være på og ikke vil eller klarer å ta inn over seg at det faktisk ikke er sånn for alle, og TS er vel et godt eksempel på det. Jeg er inadvent, litt sjenert og trives best i mindre grupper, jeg har ikke noe stort mål om flest mulig nye venner og synes ikke nødvendigvis det er så stas å treffe nye folk. Hvis jeg hadde avtalt å treffe noen få venner jeg hadde kjent i årevis og en av dem ville ha med seg en som var helt ukjent for oss andre, ville jeg faktisk blitt ganske sur, det ville blitt en helt annen og mer slitsom kveld enn jeg hadde gledet meg til. Det handler ikke om hvorvidt denne ukjente er en hyggelig person eller ikke, det handler om at det er en vi andre ikke kjenner.

Så er det selvfølgelig situasjonsavhengig, det er settinger hvor det både er naturlig og hyggelig å ta med flere, og jeg har blitt kjent med nye, fine mennesker i sånne sammenhenger. Jeg har ikke problemer på generell basis med å treffe fremmede, men det er heller ikke noe jeg trakter etter ved enhver anledning - jeg vil være med å bestemme når og hvordan.

Jeg mener dine såre følelser/at det ble slitsomt for deg hadde vært mine viktig enn et nytt menneske sitt behov for å bli inkludert på nytt sted. Stort sett mener jeg det i absolutt alle settinger, at det er den som er i mindretall som er den man bør ta hensyn til. 

Jeg synes det er fryktelig egoistisk å mene at man selv er så mye viktigere enn et annet menneske som sitter ensom på tilflyttet sted. Håper virkelig barna mine lærer at dette handler om inkludering og det å ta vare på andre, fremfor å sette seg selv og egne behov først. 

Flere her som kritiserer TS også, jeg antar at TS først og fremst ønsket å initere med kollegaen for at kollegaen kunne få en fin kveld, ikke fordi TS på noe vis "trenger" en til å bli kjent med. 

 

Trenger ei venninne å snakke med meg om ting, så sier vi det til hverandre, at "hei, kan jeg komme bort/kan vi møtes, jeg er sliten sosialt og trenger å ventilere litt". Men det må jo være unntakene, det er jo pokker ikke rart så mange er ensomme når standarden er å holde andre unna og verne om seg selv og egne behov. 

Anonymkode: 955c4...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2024 den 10.52):

Det er veldig sant, jeg tror de fleste mener det oppriktig godt, at vi mer introverte bør kureres for vårt eget beste. Hører aldri om det motsatte, at de ekstroverte får beskjed om å bli mer som de introverte. Og det finnes jo haugevis av jobbannonser som etterspør utadvendte søkere, aldri innadvendte. Om så jobben er å fylle konvolutter i enerom. 

Anonymkode: 3d3e9...e63

Det handler ikke om "dere". Det handler heller ikke om de "ekstroverte". Det handler om folkeskikk, inkludering, å åpne opp for andre, å ta ansvar for at andre (ukjente) mennesker i samfunnet kan ta del i et fellesskap. 

 

Hilsen klink norsk introvert utslitt dame med sosial angst, som ALLTID inviterer den som er alene eller sier ja til det, for det er det minste man forventer av deltaker i et samfunn. Her sitter et helt folk og snakker om psykisk helse og selvmord og hvor mye folk sliter, og så skal man bli fornærmet fordi man tror det er en personlig trening for en selv, at noen vil være medmenneske?? Se litt over egen nesetipp. 

Anonymkode: 955c4...f76

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 14.3.2024 den 18.21):

Utrolig hvor mye mer introverte nordmenn er enn andre da...

Ja. Det er fordi det er så kaldt og mørkt her. Nordmenn er mer ekstrovert om sommeren. 

Anonymkode: 1db50...090

[AnonymBruker]

Har ikke lest tråden men jeg er nok en av dem som synes det er litt slitsomt at noen ukjente skal bli med når jeg møter gode venner jeg kjenner godt. Det er egentlig ikke det at jeg ikke vil bli kjent med nye mennesker, men det koster meg en del å treffe nye og når jeg treffer venner jeg har hatt i mange år så slapper jeg av på en annen måte og slipper å forklare ting.

Har en (eks)venninne som nesten alltid tok med noen når vi skulle møtes for å maksimere dette, hun var veldig opptatt. Hun skjønte vel ikke helt at det var kjekt for henne og ikke så kjekt for meg.

Anonymkode: 22025...767

[AnonymBruker]

Skjønner de godt, og jeg er ikke norsk. Har man en liten gjeng man skal møte og mimre med, sm f.eks med gamle veninner, så er det nettopp det man har sagt ja til. Kanskje de heller vil være med familien sin eller andre nære/barn/mann enn å bruke en kveld med et nytt menneske de uansett ikke har overskudd, tid eller interesse av å å noensinne se igjen. Hadde nok takket nei og heller hatt date-night med mannen min istedet, hvis mimrekvelden som var avtalt med gamle veninner ble endra på.

Anonymkode: 53147...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette! Kjenner meg så igjen i det. Jeg synes også det er noe veldig norsk med tankegangen om at man kun skal være sammen med de man «alltid» har kjent. Har selv vært ekskludert fra venners «gamle gjenger», fordi det bare skal være dem. 

Jeg inviterer alltid ALLE som vil om jeg tar initiativ til å møtes hjemme eller ute. 

Jeg elsker å invitere med nye bekjentskaper og inkludere disse inn i mine andre sosiale settinger. 

Det er jo en berikelse! Tenker alle dere som verner sånn om etablerte gjenger/vennskap går glipp av utrolig mye. 

Hvorfor skal alt være så privat? Folk er så redde! Vi har alle godt av å åpne oss opp og snakke åpent med alle. Høres utrolig kjedelig og stillestående ut og sitte og mimre om tusen ting man har gjort en gang i fortiden. Man snakker vel om ting generelt, ting som rører seg i samtiden, små og store problemer (som er problemer folk flest har og veldig lett kan relatere til i en samtale). Er jo ingenting som er bedre å «bonde over» enn litt utleverende historier (både med nye og gamle bekjentskaper). 

Det er også utrolig merkelig med venner som ikke liker om man er med deres venner uten dem. Håpløst!

Jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre om en av mine venner ble venn med noen jeg introduserte dem til. Det er jo bare superhyggelig. 

Folk må generelt ta seg en chill pill og lære seg å slappe av. Forstår at det finnes introverte mennesker, men da har man bare godt av å bli eksponert for nye mennesker. Og det er jo ikke slik at det ALLTID kommer til å være nye mennesker som blir invitert med inn. Men de gangene det skjer synes jeg vi alle burde prøve å være mer åpne og inkluderende.

Om det er et avtalt treff mellom to personer så har jeg selvsagt en forståelse for at det skal respekteres. Men en casual middag med flere er jo den perfekte settingen for å invitere nye bekjentskaper med. 

Det er ikke rart det er mye ensomhet og navlebeskuelse ute og går blant folk.  

Anonymkode: 6bad6...46b

Da må du også klare å ikke bli så krenka over at andre ikke er akkurat som deg. Er veldig lite tid til familie/venner eter fulltidsjobb og hverdagsmaset, så folk må da få lov til å bruke den tiden med de de selv ønsker, og ikke noen de føler seg påtvunget til å henge med. Nordmenn er da supersosiale - og de som vil møte nye folk drar på byen/fest osv. Men en jentekveld med gamle veninner osv er noe helt annet.

Anonymkode: 53147...c0b

[AnonymBruker]

Hvis du misliker denne urnorske anti-sosiale kulturen så inderlig, hvorfor gidder du å prøve å utfordre den da?..Hvorfor ikke bare dra til utlandet igjen?...Der hvor de tydeligvis omfavnet deg hele tiden?

Anonymkode: ca36a...80b

[Amnesia]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 16.54):

Hvorfor er vi så opptatt av å værne slike små lukkede nettverk og gjøre dem uinntrengelige for andre? 

Anonymkode: 2be1d...b16

Opplever at nordmenn er veldig lite sosialt fleksible, og glad i å snakke om seg og sitt innenfor vante rammer. Derfor vil vi heller møte den samme gjengen vi har hengt med siden barnehagen, enn å gjøre plass til mennesker som potensielt kan utvide horisontene våre litt. En annen ting er at nordmenn er veldig konfliktsky, mange vil feks føle seg ukomfortable hvis noen er uenige og starter en engasjert diskusjon i et selskap. 

På en annen side - da jeg oppholdt meg en periode i utlandet, ble jeg til tider overveldet av hvor åpne og spontane folk var, og syntes mye av det sosiale kunne være temmelig slitsomt fordi ingen planla noe på forhånd 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 16.54):

Så denne helgen planla jeg og 3 venninner jeg har kjent siden ungdommen å gå ut og spise. Vi har hatt god kontakt ila voksenlivet, men selvfølgelig har man vært mer nær enkelte i perioder, og ikke hatt like tett kontakt i perioder som ved i småbansperioder eller i mitt tilfelle lengre utenlandsopphold. Jeg har blitt kjent med en veldig kjekk kollega som jeg foreslo å invitere med. Hun hadde glidd rett inn. Det var ikke populært. Fikk kommentarer på "trodde det bare skulle være oss". Hadde det vært en hyttetur eller reise så kunne det kanskje ha vært annerledes, men dette er en middag på byen. 

Hva er faren med å invitere nye mennesker inn i et sosialt fellesskap? Er ikke det bare en berikelse? Jeg har alltid elsket når andre har tatt med nye mennesker på samlinger, spennende å bli kjent med folk. Da jeg bodde i utlandet var jeg den fremmede, og uten en sosial kultur hvor mange av de jeg tilfeldig møtte tok imot meg og inviterte meg med så hadde jeg vært ensom og isolert. 

Hvorfor er vi så opptatt av å værne slike små lukkede nettverk og gjøre dem uinntrengelige for andre? 

Droppet å invitere kollegaen denne gang, men skal ha en prat med venninnene mine om det. De er i grunnen gode damer, men bare påvirket av denne norske ukulturen. 

Anonymkode: 2be1d...b16

Jeg ble 40, og fikk ikke lov av min veninne å invitere så mange hun ikke kjente. Var visst ikke "god erfaring" med å ha en fest der det var mange som ikke kjente hverandre. Det var flere folk som ble perplekse over å bli invitert. INGEN ble glade. Jeg ble så irritert at jeg ga opp hele opplegget og feira ikke min 40 årsdag. 

Det handlet nok om at min veninne kjente på angst og egentlig ikke hadde lyst å dra, og de andre var ikke så keen på å bruke penger på gave. Jaja. 

Anonymkode: ac71e...4a8

[AnonymBruker]

Bare for å si det ; denne falske inkluderingstrenden er jeg ikke med på. Jeg er sosial med de jeg stoler på og aldri mange av gangen og er ikke åpen for å inkludere flere. 

Anonymkode: 86f7a...52f

[Ebbeliten]

Om jeg hadde hatt et par venninner som jeg så alt for sjelden og gledet meg til en venninnekveld med god mat og drikke, og den ene hadde drasset med seg noen helt ukjente uten å ha tatt det opp først, ville jeg blitt veldig skuffet. 

#urnorsk

[AnonymBruker]

Om dere sjelden møtes så kan det hende de ville mimre litt tilbake, noe som ikke ville blitt så gøy for kollegaen din. 

Likevel så burde det være mer åpent om å ta med nye mennesker. Jeg har en gjeng som er ganske lukket, så har jeg en ny venninne gjeng der det ofte inviteres andre med, noe jeg synes er veldig koselig. Jeg er den eneste som er fra det stedet vi bor, resten er innflyttere.

Folk er forskjellige å det må også være greit. 

Anonymkode: 72bab...215

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bare for å si det ; denne falske inkluderingstrenden er jeg ikke med på. Jeg er sosial med de jeg stoler på og aldri mange av gangen og er ikke åpen for å inkludere flere. 

Anonymkode: 86f7a...52f

Så hvis du ser at noen er ensom så driter du i personen?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (20 minutter siden):

Så hvis du ser at noen er ensom så driter du i personen?

Hva med meg da, skal ikke jeg trives? Jeg gjør det som er best for meg og det er å være sammen med folk jeg stoler på og som er bra for meg. JEG kan ikke redde hele verden. Du kan spare deg for " drite i andre" -kommentar.  

Anonymkode: 86f7a...52f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med meg da, skal ikke jeg trives? Jeg gjør det som er best for meg og det er å være sammen med folk jeg stoler på og som er bra for meg. JEG kan ikke redde hele verden. Du kan spare deg for " drite i andre" -kommentar.  

Anonymkode: 86f7a...52f

Megmegmeg. Alt handler ikke om deg. Noen ganger må man være et medmenneske. Ingen har sagt du skal redde hele verden men du kan tenke på andre enn kun deg selv.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Megmegmeg. Alt handler ikke om deg. Noen ganger må man være et medmenneske. Ingen har sagt du skal redde hele verden men du kan tenke på andre enn kun deg selv.

Du vet ingenting om meg og mine utfordringer. Jeg har fått venner først i voksen alder og de vennskapene er de jeg prioriterer. Hadde du kjent meg så hadde du visst at jeg halve livet har satt mitt eget liv på vent for andre sin skyld, NÅ er det min tur. 

Anonymkode: 86f7a...52f