Misliker så sterkt denne urnorske (anti-)sosiale kulturen...

[AnonymBruker]

Så denne helgen planla jeg og 3 venninner jeg har kjent siden ungdommen å gå ut og spise. Vi har hatt god kontakt ila voksenlivet, men selvfølgelig har man vært mer nær enkelte i perioder, og ikke hatt like tett kontakt i perioder som ved i småbansperioder eller i mitt tilfelle lengre utenlandsopphold. Jeg har blitt kjent med en veldig kjekk kollega som jeg foreslo å invitere med. Hun hadde glidd rett inn. Det var ikke populært. Fikk kommentarer på "trodde det bare skulle være oss". Hadde det vært en hyttetur eller reise så kunne det kanskje ha vært annerledes, men dette er en middag på byen. 

Hva er faren med å invitere nye mennesker inn i et sosialt fellesskap? Er ikke det bare en berikelse? Jeg har alltid elsket når andre har tatt med nye mennesker på samlinger, spennende å bli kjent med folk. Da jeg bodde i utlandet var jeg den fremmede, og uten en sosial kultur hvor mange av de jeg tilfeldig møtte tok imot meg og inviterte meg med så hadde jeg vært ensom og isolert. 

Hvorfor er vi så opptatt av å værne slike små lukkede nettverk og gjøre dem uinntrengelige for andre? 

Droppet å invitere kollegaen denne gang, men skal ha en prat med venninnene mine om det. De er i grunnen gode damer, men bare påvirket av denne norske ukulturen. 

Anonymkode: 2be1d...b16

[Callista]

Høres ut som om hun kanskje er introvert eller sjenert. Noen mennesker føler ubehag ved å være sammen med flere ukjente mennesker. Det er ikke en berikelse for alle. Jeg har også en venninne som bare liker å gjøre ting sammen med meg. Vi er alle forskjellige, og det er ingenting galt med det.

[Spanky]

Bare en tanke.. Siden dere har kjent hverandre lenge, og det ikke er så ofte dere får møtes, og helt sikkert har mange minner sammen, så kan det være at de tenker at med en ny person inn i gruppen, så kan dere ikke mimre tilbake. Det ville jo være direkte uhøflig med mange interne og gamle historier den nye personen ikke er en del av.

Bortsett fra det, så ville det for meg vært hyggelig å treffe nye mennesker. 

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet mye rundt, og vært i ulike vennegjenger pga jobb, studier og hobby, og det har aldri blitt tatt negativt å invitere noen andre.

Anonymkode: 10d8d...4ec

[herzeleid]

Sikkert ulike perspektiver og ulike settinger for samme mennesker. En liten gruppe nære venner som skal spise middag sammen høres jo ganske intimt og tett ut, og kanskje ønsker ikke alle at den settingen skal "ødelegges" av en "bli kjent" fase og en fremmed som lytter inn i samtaler mellom fortrolige. Kanskje ønsker noen å snakke om ting som de kun deler med sine nærmeste. I andre sammenhenger kan det selvfølgelig være helt topp, men noen ganger kan en jo ønske at et møte mellom nære og tette venner skal være nettopp det. 

[Maleficenta]

Callista skrev (1 time siden):

Høres ut som om hun kanskje er introvert eller sjenert. Noen mennesker føler ubehag ved å være sammen med flere ukjente mennesker. Det er ikke en berikelse for alle. Jeg har også en venninne som bare liker å gjøre ting sammen med meg. Vi er alle forskjellige, og det er ingenting galt med det.

Utrolig hvor mye mer introverte nordmenn er enn andre da... Kan det være fordi man er så påvirket av denne kulturen at man blir folkesky?

[Blyana]

Jeg tenker her at dere kanskje er nære og deler fortrolige ting med hverandre. Å ta med en "ukjent" gjør at hele settingen blir til en mer formell samling der man fokusere på inkludere den nye og ikke er komfortable med å dele sine innerste dypeste hemmeligheter med. Altså på den måten forstår jeg venninnene dine i såfall. Hadde du møtt de ofte hadde det vært en annen sak, da får dere snakket privat ellers. Har selv ingenting i mot å møte nye folk, som sagt settingen har alt å si. 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde nylig det samme, med en ny kollega. Jeg glemte helt å spørre venninnene mine først, så jeg sendte en melding etterpå 😅 Det gikk helt fint for mine venninner, og de kom veldig godt overens, men mine venninner er heller ikke "etnisk" norske, så kanskje derfor de ikke reagerte? 

Anonymkode: df2dc...249

[AnonymBruker]

Det er ikke greit å invitere med noen «utenfra» når man har avtalt å møtes som gruppe eller 1:1. 

Det handler virkelig ikke om å være usosiale eller noe slikt men om at folk må få være del av planen. Hadde du bare nevnt det først så hadde det vært noe annet. Det trenger ikke være full enighet engang så lenge folk bare er inkludert i hva som skjer.

Anonymkode: 7eb0b...702

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke når andre plutselig tar med en venn til et opplegg vi har avtalt. Hjelper ikke hvor trivelig den vennen er. Jeg har mange andre jeg også kunne tatt med eller møtt. Men jeg respekterer det fellesskapet jeg er en del av. Enten det er kolleger, studievenner eller vennene fra nærområdet. Men, det kommer an på opplegget. Kan fint ta med flere på et frokostmøte, en konsert eller på festival. Der opplegget er sosialt og mingling er en del av det. Men ved en middag med studievennene, hadde jeg ikke likt om hun ene tok med seg den superhyggelige kollegaen. 

Anonymkode: 609ca...89c

[AnonymBruker]

TS: Her var det mange av de samme forklaringsmodellene som jeg opplever at folk har. At man heller må verne om enkeltes mulige behov i "gjengen" foran å inkludere en ny (kollegaen min er ny til byen jeg bor). Det er noe med at når det er er så utrolig vanskelig å få nye venner, så føler jeg at folk bør strekke seg litt. Det er jo det vi gjør i jobb, da må man jo omgås nye mennesker og tåle å bli kjent med andre. 

Når det er sagt så hadde jeg aldri "pushet på" noen dersom jeg ikke trodde at det ville være en god match sosialt. Venninnegjengen har vært hjemme hos meg på sammenkomster hvor jeg har hatt besøk fra folk fra landet jeg bodde i. Alle syns det var hyggelig. 

Og selvfølgelig så er det viktig å også ha intime små fellesskap hvor man kan prate ut om alt personlig. Og det har vi. Men det trenger ikke å være sånn hver gang vi møtes. 

Jeg ser bare hvor isolerte mange føler seg i dag, og syns det er så trist at vi ikke kan strekke oss litt utav komfortsonen. I sær vi som er så heldige som faktisk har et sosialt nettverk. 

 

Anonymkode: 2be1d...b16

[AnonymBruker]

Kan det være for det at det var en mann?🤷‍♀️

Du skriver kollegaen er veldig kjekk..

Jeg inviterer gjerne folk på nabobordet over jeg altså, eller om jeg treffer noen i køen som er kule, så er jeg med på langbord jeg.. 

Men om jeg og noen barndoms venninner skulle treffes og catche opp en kveld og skravle, så ville jeg jo skravle med dem,  om hun ene hadde sagt at hun gjerne ville ta med den kjekke kolleagen som hun var litt interresert i, ville jeg nok spurt om han kunne kommet litt senere på kvelden🤷‍♀️

Anonymkode: 9a61a...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS: Her var det mange av de samme forklaringsmodellene som jeg opplever at folk har. At man heller må verne om enkeltes mulige behov i "gjengen" foran å inkludere en ny (kollegaen min er ny til byen jeg bor). Det er noe med at når det er er så utrolig vanskelig å få nye venner, så føler jeg at folk bør strekke seg litt. Det er jo det vi gjør i jobb, da må man jo omgås nye mennesker og tåle å bli kjent med andre. 

Når det er sagt så hadde jeg aldri "pushet på" noen dersom jeg ikke trodde at det ville være en god match sosialt. Venninnegjengen har vært hjemme hos meg på sammenkomster hvor jeg har hatt besøk fra folk fra landet jeg bodde i. Alle syns det var hyggelig. 

Og selvfølgelig så er det viktig å også ha intime små fellesskap hvor man kan prate ut om alt personlig. Og det har vi. Men det trenger ikke å være sånn hver gang vi møtes. 

Jeg ser bare hvor isolerte mange føler seg i dag, og syns det er så trist at vi ikke kan strekke oss litt utav komfortsonen. I sær vi som er så heldige som faktisk har et sosialt nettverk. 

 

Anonymkode: 2be1d...b16

Jeg tenker det samme. Jeg tok som sagt med meg en ny kollega, og det endte opp med at min venninne og nye kollega, mest sannsynlig vil møtes ved flere anledninger, fordi de kom så godt overens. Det endte også opp med at jeg veldig kort, møtte venninnen til min kollega, og dermed får utvidet mitt nettverk via henne. Men nordmenn tviholder på barndomsvenner, og studievenner, og er urokkelige fra de gruppene de allerede eksisterer i. Selv er jeg veldig ensom, men jeg er glad jeg to initiativ og inviterte kollegaen min med på middag, for det førte til at hun nå vil inkludere meg i sitt liv. 

Anonymkode: df2dc...249

[AnonymBruker]

Jeg er forresten spansk, og bor i Bergen😂😂

Så jeg er virkelig ikke anti sosial

Anonymkode: 9a61a...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan det være for det at det var en mann?🤷‍♀️

Du skriver kollegaen er veldig kjekk..

Jeg inviterer gjerne folk på nabobordet over jeg altså, eller om jeg treffer noen i køen som er kule, så er jeg med på langbord jeg.. 

Men om jeg og noen barndoms venninner skulle treffes og catche opp en kveld og skravle, så ville jeg jo skravle med dem,  om hun ene hadde sagt at hun gjerne ville ta med den kjekke kolleagen som hun var litt interresert i, ville jeg nok spurt om han kunne kommet litt senere på kvelden🤷‍♀️

Anonymkode: 9a61a...162

Det er en kvinne. Dialektord fra Vestlandet 😄 Kollegaen min er "hyggelig"

Anonymkode: 2be1d...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS: Her var det mange av de samme forklaringsmodellene som jeg opplever at folk har. At man heller må verne om enkeltes mulige behov i "gjengen" foran å inkludere en ny (kollegaen min er ny til byen jeg bor). Det er noe med at når det er er så utrolig vanskelig å få nye venner, så føler jeg at folk bør strekke seg litt. Det er jo det vi gjør i jobb, da må man jo omgås nye mennesker og tåle å bli kjent med andre. 

Når det er sagt så hadde jeg aldri "pushet på" noen dersom jeg ikke trodde at det ville være en god match sosialt. Venninnegjengen har vært hjemme hos meg på sammenkomster hvor jeg har hatt besøk fra folk fra landet jeg bodde i. Alle syns det var hyggelig. 

Og selvfølgelig så er det viktig å også ha intime små fellesskap hvor man kan prate ut om alt personlig. Og det har vi. Men det trenger ikke å være sånn hver gang vi møtes. 

Jeg ser bare hvor isolerte mange føler seg i dag, og syns det er så trist at vi ikke kan strekke oss litt utav komfortsonen. I sær vi som er så heldige som faktisk har et sosialt nettverk. 

 

Anonymkode: 2be1d...b16

Hvis dere treffes ellers så synes jeg det var smålig😔

I gjengen min så booker en av oss alltid bord til 3-4 stk flere enn vi er, og stolene er aldri tomme for å si det sånn! 
Nye mennesker er det beste jeg vet!!

Anonymkode: 9a61a...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er en kvinne. Dialektord fra Vestlandet 😄 Kollegaen min er "hyggelig"

Anonymkode: 2be1d...b16

Aah! Tanken slo meg! Jeg bruker jo det ordet selv, selvsagt😂

Kjekt med en oppklaring😅😅

Anonymkode: 9a61a...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis dere treffes ellers så synes jeg det var smålig😔

I gjengen min så booker en av oss alltid bord til 3-4 stk flere enn vi er, og stolene er aldri tomme for å si det sånn! 
Nye mennesker er det beste jeg vet!!

Anonymkode: 9a61a...162

❤️ 

Anonymkode: 2be1d...b16

[Callista]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Utrolig hvor mye mer introverte nordmenn er enn andre da... Kan det være fordi man er så påvirket av denne kulturen at man blir folkesky?

Nordmenn sier ofte ikke hei eller sitter ved siden av fremmende på bussen. Det har ikke noe med å være introvert, men fordi nordmenn er redd for å forstyrre andre. 

Å være introvert betyr at man trenger mer tid for seg selv, og at man kan bli utslitt av å være med mennesker. På verdensbasis finnes det mellom 25-40% introverte mennesker. Uavhengig om man er i Norge eller USA, så kan man være introvert. Tror mange forveksler disse begrepene. Det er forskjell å være introvert og å ikke sitte ved siden av noen man ikke kjenner på trikken.

[Maleficenta]

Callista skrev (1 minutt siden):

Nordmenn sier ofte ikke hei eller sitter ved siden av fremmende på bussen. Det har ikke noe med å være introvert, men fordi nordmenn er redd for å forstyrre andre. 

Å være introvert betyr at man trenger mer tid for seg selv, og at man kan bli utslitt av å være med mennesker. På verdensbasis finnes det mellom 25-40% introverte mennesker. Uavhengig om man er i Norge eller USA, så kan man være introvert. Tror mange forveksler disse begrepene. Det er forskjell å være introvert og å ikke sitte ved siden av noen man ikke kjenner på trikken.

Er ikke mange prosentene det da. Syns sykt mange nordmenn sier at de er introverte så tror majoriteten er samlet i norden