Vil ikke la svigermor passe barnet

[AnonymBruker]

Forholdet til meg og svigermor har dessverre endret seg etter mitt første barn ble født, barnet er nå 13 måneder. Helt siden h*n ble født har hun bla kommet med kritikk som at jeg skjemmer bort barnet mitt med kos. Barnet hadde alvorlig allergi de første månedene og gren konstant, da mente hun at h*n måtte klare å ligge alene selvom det hylskrek, noe jeg ikke er enig i. Hun pleide også å dra h*n vekk fra armene mine, for at h*n måtte bli vandt med at andre trøstet. Da var barnet kun uker gammel.
Hun har kommet med masse råd og påstander om mat, leggerutiner osv dette året, kan nevne bla skrikekur om kvelden. 
Hun har mast om å passe barnet både om kvelder, overnatting og en hel helg siden etter fødsel, men ikke følt meg klar. Nå begynner barnet å bli stort og føler meg presser til at nå må hun få passe. Jeg har sagt hun kan få passe hjemme hos oss først, men da mener hun at barnet bør være i helt andre omgivelser der det ikke er knyttet til oss foreldre. (Hun har kanskje rett) men føler hun burde kanskje lyttet til meg å. (Kan legge til at barnet går i bhg, så det er vandt med andre omgivelser)
Dersom hun er på besøk hos oss og barnet vil heller sitte på mitt fang enn hennes kan hun bli snurt. Griner barnet etter barnehage og er trøtt mener hun barnet straffer meg for å ha sendt barnet i bhg. Føler meg bare ikke klar for å la henne passe enda, jeg er helt sikkert hønemor å burde bare hoppe i det. Men klarer det bare ikke. Håper dere har noen tips? Eller hvordan jeg kan gi beskjed uten at det skulle bli frekt eller at hun skal føle seg utenfor? Føler det er «alt eller ingenting» med henne. Ønsker selvsagt å ha et godt forhold da hun ønsker nok alt godt. Kanskje jeg må skjerpe meg og slippe taket 

Anonymkode: 6d3c9...525

[AnonymBruker]

Lytt til deg selv. Jeg synes du virker som en helt vanlig, god mor, ikke hønemor. Ærlig talt, man lar ikke en baby ligge og gråte! Hun må skjerpe seg, ikke deg. 

Anonymkode: edd37...81d

[AnonymBruker]

Føler så veldig med deg!! Man er virkelig på sitt mest sårbare som menneske etter at man har fått sitt første barn. Jeg har hatt det litt likt som deg. For min del greide jeg heldigvis å stenge ute en del av alle råd hun kom med, og forholdt meg til rådene jeg fikk på helsestasjonen samt til min egen morsfølelse. Svigermor fikk ikke passe før barnet var 2 år. Det var først da jeg følte meg klar, og da skjedde det på mitt initiativ. Kan du få til å si til henne at du setter pris på at hun er så engasjert, med at du trenger tid for å bli klar før du sender barnet på overnatting? Og at du har så lyst til at både du og barnet skal oppleve første overnatting som en positiv opplevelse? Dersom hun skal passe barnet er det jo en fordel for dere begge at du klarer å slappe av og kose deg med tid uten barnet.
 

Både min mor og svigermor kritiserte oss kjempemye for at vi «skjemte bort» eldstemann ved å være inne på rommet hans helt til han sovnet frem til han var 2 år og greide å finne roen alene. Nå er barnet 4 år og meget enkel å legge. Det tror jeg henger sammen med at han fikk all den tryggheten han trengte da han var mindre. Både min mor og svigermor har sagt «han er jo så lett å legge» flere ganger, og da har jeg så lyst til å svare «ja, det er ikke sikkert han hadde vært like harmonisk om vi skulle hørt på dere da dere kritiserte oss!» 😄 

Anonymkode: 1be36...95c

[AnonymBruker]

Det er dere foreldre som bestemmer, ikke besteforeldre.

Jeg ville latt mannen din ta seg av hans mor og hennes meninger, så kan du ta deg av din mor. Du skal ikke drive å forsvare deg for svigerfamilien din. Det er 100% mannen din sin oppgave. 

Jeg hadde blitt steike forbanna om mine foreldre hadde drevet å kritisert hvordan mannen min er som far. Han hadde blitt forbanna om hans foreldre hadde kritisert meg som mor. 

Anonymkode: d832b...cd6

[AnonymBruker]

Min mor kommer også med helt utdaterte råd og meninger, såpass at jeg tør ikke at hun skal passe mitt barn, føler hun kommer til å gjøre noe på trass. Min mor er selve prakteksemplaret på en Karen.

Anonymkode: be117...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Lytt til deg selv. Jeg synes du virker som en helt vanlig, god mor, ikke hønemor. Ærlig talt, man lar ikke en baby ligge og gråte! Hun må skjerpe seg, ikke deg. 

Anonymkode: edd37...81d

Takk for svar!❤️

Anonymkode: 6d3c9...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Føler så veldig med deg!! Man er virkelig på sitt mest sårbare som menneske etter at man har fått sitt første barn. Jeg har hatt det litt likt som deg. For min del greide jeg heldigvis å stenge ute en del av alle råd hun kom med, og forholdt meg til rådene jeg fikk på helsestasjonen samt til min egen morsfølelse. Svigermor fikk ikke passe før barnet var 2 år. Det var først da jeg følte meg klar, og da skjedde det på mitt initiativ. Kan du få til å si til henne at du setter pris på at hun er så engasjert, med at du trenger tid for å bli klar før du sender barnet på overnatting? Og at du har så lyst til at både du og barnet skal oppleve første overnatting som en positiv opplevelse? Dersom hun skal passe barnet er det jo en fordel for dere begge at du klarer å slappe av og kose deg med tid uten barnet.
 

Både min mor og svigermor kritiserte oss kjempemye for at vi «skjemte bort» eldstemann ved å være inne på rommet hans helt til han sovnet frem til han var 2 år og greide å finne roen alene. Nå er barnet 4 år og meget enkel å legge. Det tror jeg henger sammen med at han fikk all den tryggheten han trengte da han var mindre. Både min mor og svigermor har sagt «han er jo så lett å legge» flere ganger, og da har jeg så lyst til å svare «ja, det er ikke sikkert han hadde vært like harmonisk om vi skulle hørt på dere da dere kritiserte oss!» 😄 

Anonymkode: 1be36...95c

Ja man er veldig sårbar, så derfor har jeg ofte tenkt at det kanskje er meg det er noe gale med, eller at problemer er hos meg siden jeg føler det slikt. Kan jeg spørre hva dine «unnskyldninger» var dersom hun spurte om å passe før fylte 2? Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal svare. Føler ikke at jeg kan si at jeg ikke er klar, da barnet går i bhg.
Vi har også blir kritisert av begge familiene av at barnet sover på vårt rom. Vi har valgt å gjøre det vi vil og ikke høre på de andre, da barnet er så lett å få til å legge inne hos oss. Men ofte kan min samboer komme hjem, da han har vært på besøk hos foreldrene sine å si at det er helt unormalt slik vi gjør det. Men jeg sover definitivt også best med barnet på vårt rom så har bare blitt slik

Anonymkode: 6d3c9...525

[AnonymBruker]

Trenger dere ikke barnevakt så er det jo ikke er problem. Trenger dere barnevakt, og har andre alternativer, så bruk dem. Hvis hun er eneste alternativ må du kanskje akseptere at hun gjør ting annerledes.

Anonymkode: 89c4d...ebe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja man er veldig sårbar, så derfor har jeg ofte tenkt at det kanskje er meg det er noe gale med, eller at problemer er hos meg siden jeg føler det slikt. Kan jeg spørre hva dine «unnskyldninger» var dersom hun spurte om å passe før fylte 2? Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal svare. Føler ikke at jeg kan si at jeg ikke er klar, da barnet går i bhg.
Vi har også blir kritisert av begge familiene av at barnet sover på vårt rom. Vi har valgt å gjøre det vi vil og ikke høre på de andre, da barnet er så lett å få til å legge inne hos oss. Men ofte kan min samboer komme hjem, da han har vært på besøk hos foreldrene sine å si at det er helt unormalt slik vi gjør det. Men jeg sover definitivt også best med barnet på vårt rom så har bare blitt slik

Anonymkode: 6d3c9...525

"vi har ikke behov for barnevakt. Vil du komme på middag i helgen, kanskje?"

Anonymkode: 4f707...fb8

[AnonymBruker]

«Takk for tilbudet. Jeg skal si ifra hvis det blir aktuelt».

Ellers høres det ut som dere er altfor mye sammen med svigermor!

Anonymkode: 9e9d2...7ca

[AnonymBruker]

Oi!!!! Slik du beskriver din svigermor, hadde jeg ikke latt henne passe barnet før barnet var gammelt nok til å ringe hvis det er noe. Sånn ca. 10 år vil jeg anta. 

Her kan du med 100 prosent sikkerhet gå ut i fra at skrikekur vil bli gjennomført om du lar henne passe. 

Anonymkode: 56c81...33d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ellers høres det ut som dere er altfor mye sammen med svigermor!

Anonymkode: 9e9d2...7ca

Dette. 

Anonymkode: c8eba...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

«Takk for tilbudet. Jeg skal si ifra hvis det blir aktuelt».

Ellers høres det ut som dere er altfor mye sammen med svigermor!

Anonymkode: 9e9d2...7ca

Vi treffes mellom en gang i uken og ca 10 dager. Holder lenge for min del, men hun vil helst komme oftere. Her er foreldrene våre skilt, så fire sett med besteforeldre. 

Anonymkode: 6d3c9...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Oi!!!! Slik du beskriver din svigermor, hadde jeg ikke latt henne passe barnet før barnet var gammelt nok til å ringe hvis det er noe. Sånn ca. 10 år vil jeg anta. 

Her kan du med 100 prosent sikkerhet gå ut i fra at skrikekur vil bli gjennomført om du lar henne passe. 

Anonymkode: 56c81...33d

Huff, nå tok jeg bare med det jeg synes er verst. Hun er veldig grei og ønsker nok bare alt godt med det hun sier. Vi hadde et veldig godt forhold før da det var litt mer på avstand. Hehe, jeg har tenkt tanken med at h*n vertfall må kunne gi beskjed om at h*n vil hjem. 

Anonymkode: 6d3c9...525

[AnonymBruker]

Ikke la henne passe, iallfall ikke lenge. Om dere ønsker å prøve kan hun feks få hente i barnehagen og passe 1 time til dere kommer hjem.

Synes og du eller mannen (helst mannen! er hans mor) kan si at "Så lenge du synes skrikekur og slikt er riktig ønsker vi ikke å la deg passe på kveld eller natt faktisk, for vi ønsker ikke å utsette barnet vårt for det. Sånn er det bare."

Vi har bare mine foreldre, og selv om jeg stoler veldig på dem og de er flinke å gjøre som vi ønsker og har oppdatert seg på barn og barns behov, så lot jeg ikke mitt barn overnatte der før han var 1,5 år. Før det passet de mange ganger på dagtid og la barnet et par ganger her hjemme hos oss mens vi var ute og spiste middag. Barnet er over 2 år nå men ingen har passet over helgen ennå.

Husk at barnevakt er hvis dere trenger det. Barnet er ikke en ting som bestemødre må få låne ettersom de har lyst.

Barnets behov må gå først, og deretter dine og mannens.

Anonymkode: 2931e...4f9

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri latt noen med så forskjellig syn på barneoppdragelse passe mitt barn.

Dere kan være ærlige om grunnen eller dere kan avvise henne høflig med at dere ikke trenger barnevakt.

I ytterste konsekvens er atferden hennes skadelig for barnet ditt og din viktigste jobb er å beskytte ditt barn.

Anonymkode: 6f9d7...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forholdet til meg og svigermor har dessverre endret seg etter mitt første barn ble født, barnet er nå 13 måneder. Helt siden h*n ble født har hun bla kommet med kritikk som at jeg skjemmer bort barnet mitt med kos. Barnet hadde alvorlig allergi de første månedene og gren konstant, da mente hun at h*n måtte klare å ligge alene selvom det hylskrek, noe jeg ikke er enig i. Hun pleide også å dra h*n vekk fra armene mine, for at h*n måtte bli vandt med at andre trøstet. Da var barnet kun uker gammel.
Hun har kommet med masse råd og påstander om mat, leggerutiner osv dette året, kan nevne bla skrikekur om kvelden. 
Hun har mast om å passe barnet både om kvelder, overnatting og en hel helg siden etter fødsel, men ikke følt meg klar. Nå begynner barnet å bli stort og føler meg presser til at nå må hun få passe. Jeg har sagt hun kan få passe hjemme hos oss først, men da mener hun at barnet bør være i helt andre omgivelser der det ikke er knyttet til oss foreldre. (Hun har kanskje rett) men føler hun burde kanskje lyttet til meg å. (Kan legge til at barnet går i bhg, så det er vandt med andre omgivelser)
Dersom hun er på besøk hos oss og barnet vil heller sitte på mitt fang enn hennes kan hun bli snurt. Griner barnet etter barnehage og er trøtt mener hun barnet straffer meg for å ha sendt barnet i bhg. Føler meg bare ikke klar for å la henne passe enda, jeg er helt sikkert hønemor å burde bare hoppe i det. Men klarer det bare ikke. Håper dere har noen tips? Eller hvordan jeg kan gi beskjed uten at det skulle bli frekt eller at hun skal føle seg utenfor? Føler det er «alt eller ingenting» med henne. Ønsker selvsagt å ha et godt forhold da hun ønsker nok alt godt. Kanskje jeg må skjerpe meg og slippe taket 

Anonymkode: 6d3c9...525

NEI ikke la henne passe barnet. Hun høres ikke egnet ut.

Anonymkode: f5c1e...cc5

[AnonymBruker]

Har svigerforeldre i samme kategori. Barnet blir 2 år og de har aldri vært alene med barnet. De vil aldri få være barnevakt før barnet har et godt språk og kan si hva det vil, samt gjenfortelle hva de har gjort sammen.

Anonymkode: 513db...e29

[AnonymBruker]

Hvem bestemmer over barnet? Dere foreldre. Ikke svigermor. Så hun kan være så uenig hun bare vil, det er ikke hun som bestemmer.

Du må da velge om du lar hennes synsing får gå inn det ene øret og ut det andre, eller om du skal orke å oppdatere henne.

Jeg hadde iallefall sagt at babyomsorg har endret seg ganske mye fra da hun hadde små, til nå. Så selv om hun ble lært opp til og fulgte datidens råd og tips, så er ikke det noe dere ønsker å følge nå. Dere har god dialog med helsesykepleier på helsestasjonen som dere diskuterer ulike tema med. Du kan gjerne fortelle videre til svigermor. Men hun må også innse at ting ikke er likt, så hun kan ikke kjøre sitt eget løp med ungen, og heller ikke dirigere så mye. Selv om det er ulikt hennes måte, betyr ikke at det er feil.

Jeg hadde ikke latt henne passe over natt før ungen kunne snakke. Hun kunne etterhvert få prøve seg på henting i barnehagen og fått et par timer hygge der.

Når hun maser om å få en 2 uker gammel baby på  overnatting, så burde du allerede der ha fastslått at denne dama ikke har så peiling på babyer.

Svigermor må skjerpe seg, ikke du.

Anonymkode: 9f648...e63

[AnonymBruker]

Hadde samme type svigermor som deg. På toppen av det hele var svigerfar alkoholiker. Likevel skulle hun absolutt ha barnet på overnatting etter ett par uker. Hun kjøpte til og med inn masse mme, så hun kunne mate barnet (jeg ammet). Hun dro også barnet ut av armene mine, kritiserte alt jeg gjorde, skulle gjøre alt omvendt fra hva jeg sa (kunne feks nekte å ta barnet lue på vinteren) osv. Jeg husker hvor utmattet jeg var, og jeg føler sånn med deg. Har ingen gode råd, annet enn at du må være tydelig mot henne og sett henne på plass når hun kommer med kommentarer mot deg. 

Anonymkode: fcadb...a87