Holde kontakt med venner - går begge veier

[AnonymBruker]

Jeg er rundt 40, og er ganske introvert. I alle år har jeg synes jeg ikke er god nok til å holde kontakten med venner. Jeg har noen få, nære venner, og mange kjente, men jeg er sjelden på besøk hos folk eller tar en kaffe, går tur, drar på venninnetur osv. Ser at de rundt meg stadig er ute og er sosiale, gjør ting sammen og finner på ting, og da føler jeg meg ensom.

Jeg har hatt dårlig samvittighet for dette, og har følt at det er selvforskyldt, men i det siste har jeg begynt å tenke: Hvorfor er det ingen som inviterer meg? Fra tid til annen tar jeg kontakt og inviterer, sender melding, ringer folk osv, men folk tar så å si aldri kontakt med meg. Jeg er godt likt på jobben og av mine nærmeste, så jeg tror ikke det er noe med meg som person - men jeg kan jo ta feil.

Jeg lurer vel egentlig på: Hva er det som er "vanlig"? Burde jeg ta kontakt enda oftere, for at folk skal ta kontakt med meg?

Anonymkode: 0b117...392

[AnonymBruker]

Du er ikke i noens innerste sirkel. Da hjelper det svært lite å være snill og grei, på ballen osv. Uten at folk mener noe vondt med det-har de andre de prioriterer mer. Både familie og venner. Legg til jobb og barn og de må velge enda mer med omhu hvem de bruker den lille tiden de har til overs på. 

 

Anonymkode: 427ea...804

[AnonymBruker]

Hvis du bare tar kontakt fra tid til annen så kan du nok med fordel ta kontakt oftere. Det er veldig få som gidder å pleie dype vennskap med personer som aldri tar initiativ.

Anonymkode: b20c0...a34

[Helene]

Må le litt. Har fortsatt kontakt med beste venninne. Hun skrev brev til meg da jeg bodde i Frankrike. Dette var ikke noe skriftlig. Hun laget tegninger. Har brevene fortsatt. Gøye gode meldinger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du bare tar kontakt fra tid til annen så kan du nok med fordel ta kontakt oftere. Det er veldig få som gidder å pleie dype vennskap med personer som aldri tar initiativ.

Anonymkode: b20c0...a34

Jo men altså, det er jo litt det jeg nå stusser over. Skjønner jo at ingen gidder å bruke tid på noen som ikke tar initiativ, men hvis jeg ser på de fem siste årene, tror jeg at jeg har fått kanskje én eller to invitasjoner til noe, og da tror jeg ikke at jeg overdriver. Selv har jeg tatt kontakt og invitert, selv om det ikke er så ofte.

Er det at jeg burde tatt mer initiativ da jeg var yngre? Men jeg husker det var det samme da jeg var tenåring og student... Få inviterte meg.

Anonymkode: 0b117...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du er ikke i noens innerste sirkel. Da hjelper det svært lite å være snill og grei, på ballen osv. Uten at folk mener noe vondt med det-har de andre de prioriterer mer. Både familie og venner. Legg til jobb og barn og de må velge enda mer med omhu hvem de bruker den lille tiden de har til overs på. 

 

Anonymkode: 427ea...804

Jeg tror du er inne på noe her. Jeg har tenkt liknende tanker selv. Men hvordan blir man en del av folks sirkel, da? Retorisk spørsmål, jeg forventer ikke at noen har svar på det.

Anonymkode: 0b117...392

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 10.3.2024 den 23.21):

Må le litt. Har fortsatt kontakt med beste venninne. Hun skrev brev til meg da jeg bodde i Frankrike. Dette var ikke noe skriftlig. Hun laget tegninger. Har brevene fortsatt. Gøye gode meldinger. 

Usmakelig skryt å komme med i en tråd som handler om hvor vondt det er å ikke ha nære venner.
 

Anonymkode: 6f736...a96

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2024 den 23.16):

Hvis du bare tar kontakt fra tid til annen så kan du nok med fordel ta kontakt oftere. Det er veldig få som gidder å pleie dype vennskap med personer som aldri tar initiativ.

Anonymkode: b20c0...a34

Hun sier jo at hun tar kontakt fra tid til annen, mens "vennene" aldri gjør det. Det er jo ikke noe hyggelig å alltid være den som tar kontakt. Relasjonen blir også ubalansert hvis det kun er den ene som tar initiativ til ting.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (48 minutter siden):

Hun sier jo at hun tar kontakt fra tid til annen, mens "vennene" aldri gjør det. Det er jo ikke noe hyggelig å alltid være den som tar kontakt. Relasjonen blir også ubalansert hvis det kun er den ene som tar initiativ til ting.

Det er ofte sånn at man gir opp på folk som tar kontakt en gang i skuddåret, man gidder ikke fortsette å ta kontakt. Så hvis disse menneskene har prøvd å pleie et vennskap i begynnelsen, men ts aldri har tatt kontakt tilbake så har de nok tenkt at ts ikke er så interessert i å pleie noe vennskap.

Anonymkode: b20c0...a34

[AnonymBruker]

Problemet i dag er at man må alltid være aktuell, være sosial og med på ting, hvis ikke glemmer folk deg.

Slitsomt for oss som er kronisk syke og ikke har energi til å henge med på alt som skjer; bytur, konserter, fjellturer, jentetur, helgetur, vinsmaking, kanotur, grillfester, storbyturer osv.

Ingen går hjem til noen på besøk lengre, alt skal skje utenfor hjemmet og koste penger😑

Anonymkode: 7b5dc...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Problemet i dag er at man må alltid være aktuell, være sosial og med på ting, hvis ikke glemmer folk deg.

Slitsomt for oss som er kronisk syke og ikke har energi til å henge med på alt som skjer; bytur, konserter, fjellturer, jentetur, helgetur, vinsmaking, kanotur, grillfester, storbyturer osv.

Ingen går hjem til noen på besøk lengre, alt skal skje utenfor hjemmet og koste penger😑

Anonymkode: 7b5dc...3da

Det sistnevnte har blitt mer og mer merkbart med flere av kjente.  Inviterer man til noe inne er ikke interessen der. Det er alltid ønskelig at man skal bli med på noe som koster penger.  Eller så ønsker de helst at man kommer til byen slik at de slipper å komme hit og kan spare penger.  

Anonymkode: 09481...0b7

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2024 den 21.42):

Usmakelig skryt å komme med i en tråd som handler om hvor vondt det er å ikke ha nære venner.
 

Anonymkode: 6f736...a96

Jeg trodde tråden tråden handlet om å ta vare på venner, og at dette går begge veier. Om jeg tar feil ber jeg om unnskyldning. 

Selv har jeg kuttet ut personer gjennom år, da alt var enveiskommunikasjon. Men min beste venninne er alltid der. Det er denne ene. 

[AnonymBruker]

Er litt det samme her. En tidligere venninne har jeg gitt litt opp. Hun er barnløs og holder på som om hun er 20 år. Vi er i midten av 30-årene. Hun fester og reiser og dater. Har prøvd å få til å treffe henne, men hun virker ikke interessert i å gjøre ting som involverer småbarn eller bare ta en kaffe hjemme. Og hun skal nå få lov til å kose seg med fester osv. Men det er jo litt trist. 

Jeg har noen få nære venner og familie som jeg treffer ofte, da. Med små barn er det uansett ikke tid til å være så fryktelig sosial. Så sånn er det kanskje bare.

Anonymkode: 02bea...d22

[AnonymBruker]

Helene skrev (17 timer siden):

Jeg trodde tråden tråden handlet om å ta vare på venner, og at dette går begge veier. Om jeg tar feil ber jeg om unnskyldning. 

Selv har jeg kuttet ut personer gjennom år, da alt var enveiskommunikasjon. Men min beste venninne er alltid der. Det er denne ene. 

TS her. Må innrømme jeg ikke skjønte hva du mente. Kanskje jeg bør utdype noe.

Som jeg skriver, har jeg noen få, nære venner, og disse stiller opp på samme måte som din venninne. Innlegget mitt handler mer om det å være med sosiale ting, som jeg ser at andre rundt meg er. Altså, kafebesøk, vennemiddager, jentekvelder på byen, spillkvelder osv. Hvis jeg ikke inviterer selv, så blir jeg så og si aldri inviterert. Og så lurer jeg på hvorfor.

 

Anonymkode: 0b117...392

[AnonymBruker]

Det med innerste sirkel er veldig interessant. Jeg er gift, har voksne barn og barnebarn, disse er min innerste sirkel og holder meg ganske travel. Søsteren min derimot er alene og har ett voksent barn, jeg tror hun føler meg at vi er innerste sirkel enn jeg gjør. Hun er veldig "på" at vi må gjøre ting sammen, men jeg har rett og slett mindre tid, lyst og overskudd enn hun har.

Anonymkode: cc5b0...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Må innrømme jeg ikke skjønte hva du mente. Kanskje jeg bør utdype noe.

Som jeg skriver, har jeg noen få, nære venner, og disse stiller opp på samme måte som din venninne. Innlegget mitt handler mer om det å være med sosiale ting, som jeg ser at andre rundt meg er. Altså, kafebesøk, vennemiddager, jentekvelder på byen, spillkvelder osv. Hvis jeg ikke inviterer selv, så blir jeg så og si aldri inviterert. Og så lurer jeg på hvorfor.

 

Anonymkode: 0b117...392

Jeg tenker det handler om at det er forskjell på folk, og noen har mer behov for at vennskap pleies enn andre. Og noen har lettere for å pleie vennskap enn andre. 

Jeg har noen få gode venninner. Som jeg klarer å holde kontakt med, og som jeg har klart å ha kontakten med i 10-talls år. 

Andre venner har kommet og gått. Og jeg merker at dette mye handler om at det blir mye "enveiskommunikasjon". 
Og at det i en periode er mye invitasjoner fra dem, og så går det over til at jeg inviterer sporadisk.(sjelden) 

Jeg har derfor innsett at jeg ikke har kapasitet til å pleie flere langvarige vennskap enn de jeg har. Og at jeg ikke kommer til å være i en slik vennegjeng som har masse spillkvelder og jentekvelder og vennemiddager og sånt. 
Mye fordi jeg ikke orker å være initiativtaker til min andel av dette. 

Anonymkode: 14b8e...d3d

[AnonymBruker]

Helt ærlig tror jeg det er noe med måten folk kommuniserer på. 

Noen mennesker inviterer seg selv på en veldig lett og bekymringsløs måte. Om det er snakk om f.eks noens hytte slenger de ut "åh, guri, har dere hytte der, det hadde vært så flott å se den, vi må nesten ta turen innom en gang da" og brått har de en hytteinvitasjon. Eller de plukker opp på subtile invitasjoner, som f.eks "hadde vært deilig med en tur i dette været" så sier de "ja, jeg blir med jeg, møtes x kl. 18?". 

Mens andre plukker aldri opp slike subtile invitasjoner, og gjør alt til en "affære", noe som skal planlegges i god tid, og det føles mer formelt. 

Dette er min hypotese. Jeg er selv av den typen som ikke inviterer meg selv med så lett. Og opplever at andre rundt lettere skaffer seg avtaler og sosiale begivenheter. Så begynte jeg å forsøke å legge merke til alt som kunne bli sett på som en slags invitasjon, og jeg innså at jeg hoppet jo bukk over dem. Jeg kom med et hyggelig generisk svar som nok ble tatt som en slags avvisning. Om noen sa "åh, hadde vært gøy å på konsert med *det bandet*" så sa jeg "ja, det kunne vært noe". Mens den sosiale typen ville sagt "ja, la oss gjøre det, jeg, du og x". 

Anonymkode: f085e...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Helt ærlig tror jeg det er noe med måten folk kommuniserer på. 

Noen mennesker inviterer seg selv på en veldig lett og bekymringsløs måte. Om det er snakk om f.eks noens hytte slenger de ut "åh, guri, har dere hytte der, det hadde vært så flott å se den, vi må nesten ta turen innom en gang da" og brått har de en hytteinvitasjon. Eller de plukker opp på subtile invitasjoner, som f.eks "hadde vært deilig med en tur i dette været" så sier de "ja, jeg blir med jeg, møtes x kl. 18?". 

Mens andre plukker aldri opp slike subtile invitasjoner, og gjør alt til en "affære", noe som skal planlegges i god tid, og det føles mer formelt. 

Dette er min hypotese. Jeg er selv av den typen som ikke inviterer meg selv med så lett. Og opplever at andre rundt lettere skaffer seg avtaler og sosiale begivenheter. Så begynte jeg å forsøke å legge merke til alt som kunne bli sett på som en slags invitasjon, og jeg innså at jeg hoppet jo bukk over dem. Jeg kom med et hyggelig generisk svar som nok ble tatt som en slags avvisning. Om noen sa "åh, hadde vært gøy å på konsert med *det bandet*" så sa jeg "ja, det kunne vært noe". Mens den sosiale typen ville sagt "ja, la oss gjøre det, jeg, du og x". 

Anonymkode: f085e...b2e

Dette var interessant lesning!

Anonymkode: 97085...380