Når vurderte dere eggdonasjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ønsket å gjøre et poeng av at du heller spør elektrikere, uføre, butikkmedarbeidere og advokater om dette her istedenfor legen som faktisk har utdannelse og vet hva den snakker om. Lykke til videre. 

Anonymkode: 6dd17...0c8

I dette tilfellet er det faktisk veldig interessant å høre fra andre. Det er så ekstremt store forskjeller på leger bare hos feks Porsgrunn og Riksen. Og i hvert fall legene som jobber privat. Jeg syns det er veldig spennende å høre andres erfaringer. En lege kan gjerne mene en ting, og en annen noe helt annet, det er derfor det er nyttig å høre andres erfaringer. Forøvrig et dårlig poeng, hva du får ut av å trolle i en tråd om barnløshet forstår jeg ikke, men det sier vel mest om deg.

Anonymkode: 2dde4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for svar, så fantastisk at det gikk til slutt ❤️ Følte dere at legene pushet på donor eller var det helt opp til dere selv?

Anonymkode: 2dde4...864

Nei, vi tok den praten med en lege etter mislykket forsøk nr 4, og spurte om vi var der at vi burde tenke tanken. Han mente det var for tidlig, fordi vi fikk så fine blastoer av god kvalitet, og jeg hadde to tilfeller hvor jeg ble gravid men mista i uke 6-7. Nå gikk vi privat og betalte jo alt selv, vet ikke om de har andre incentiver i det offentlige for å stoppe før. Jeg var «gammel» men med helt greie prøvesvar til alderen å være, så de tenkte vel kanskje at vi kom til å lykkes om vi bare prøvde lenge nok. Og det gjorde vi jo også, selv om jeg følte vi nærmet oss skikkelig at det ikke kom til å gå. 

Anonymkode: b7933...377

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt frustrasjonen. Spesielt siden du fremdeles er ung og har en fin amh verdi. Men leger er vel bare pliktige til å opplyse om slike ting. Noen par har ikke økonomi til å gå privat. For noen, er de 3 offentlige forsøkene den absolutt eneste muligheten de har til å få barn. Det hadde vært veldig leit for dem, å da ikke vite at eggdonasjon er en mulighet.

Når det er sagt, så har jeg ofte stusset på hvorfor det er slik at eggdonasjon vistnok alltid er veien å gå. Blir det noen gang foreslått spermdonor? T.o.m der det er mannlig faktor blir det foreslått eggdonasjon. Har alltid syntes det har vært merkelig.

Jeg tipper du bare trenger å prøve en annen protokoll. Hormonene man går på kan påvirke eggkvaliteten ganske mye, så hvis ikke legen er villig til å prøve noe nytt så finn deg en annen lege. ❤️

Anonymkode: 5a28d...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tuller du? 😂 Så man er ikke egnet som mor fordi man blir såret, lei seg, frustrert og sint over at noen foreslår donoregg når det 5 minutter tidligere så fint ut? Det er stor forskjell på donoregg og egne egg, det tror jeg de fleste vet. En sånn beskjed tar gjerne litt tid å fordøye, spesielt når man har gått på hestedoser med hormoner og ikke er seg selv. Jeg tror forøvrig det skal litt andre ting til for å bli avfeid enn å ha en menneskelig reaksjon på et sårt tema.

Anonymkode: 2dde4...864

Jeg har 11 innsett bak meg, 7 avbrutte forsøk. Tror jeg vet litt om hvor tøft ivf er altså. Mange feil er gjort av legene, feilbehandling, feilmedisinering, mye frem og tilbake med motstridende informasjon. Har måttet følge opp egen behandling meget tett for at det skal bli gjort riktig. Er mange hundre tusen kroner fattigere. Har fått uendelig mange kjipe beskjeder, gitt av leger som er "vant" til å si tingene de har sagt og som derfor har hørtes ut som de spør om jeg vil ha sukker i kaffen.

Ikke én gang har jeg vært sint på noen av behandlerne eller oppført meg ufint.

Anonymkode: 2dc1d...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har 11 innsett bak meg, 7 avbrutte forsøk. Tror jeg vet litt om hvor tøft ivf er altså. Mange feil er gjort av legene, feilbehandling, feilmedisinering, mye frem og tilbake med motstridende informasjon. Har måttet følge opp egen behandling meget tett for at det skal bli gjort riktig. Er mange hundre tusen kroner fattigere. Har fått uendelig mange kjipe beskjeder, gitt av leger som er "vant" til å si tingene de har sagt og som derfor har hørtes ut som de spør om jeg vil ha sukker i kaffen.

Ikke én gang har jeg vært sint på noen av behandlerne eller oppført meg ufint.

Anonymkode: 2dc1d...6be

Da reagerer vi ulikt  

Anonymkode: 2dde4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da reagerer vi ulikt  

Anonymkode: 2dde4...864

Sånn kan man ikke tenke rundt barn.

Barn fortjener ikke foreldre som ikke har kontroll på følelsene sine.

Jeg tviler sterkt på at kolikk, refluks og søvnløshet som fører til torturlignende hverdag for foreldrene er bedre enn noen hormoner altså... jeg har gått på hestedoser hormoner selv, unormalt mye. Du kan ikke gå fra ungen din hver gang du får sterke følelser. Du må klare å regulere deg.

Anonymkode: 2dc1d...6be

[AnonymBruker]

En ting er å bli fortvilet og sint der og da.. Men fremdeles? 

Vi hadde snakket om eggdonasjon som en mulighet mens vi ble henvist. Slik at vi som par hadde vurdert alle muligheter som var og hadde tenkt over slikt i forkant dersom det skulle bli et tema. 

Etter 2 mislykkede forsøk hvor ingen av eggene levde til innsett.. På tross av ingenting galt meg eggene - sa legen samme til oss. Noe vi da vurderte - og gjennomførte. Funket på første.  Av og til er man rett og slett ikke en genetisk match. Trenger ikke være noe galt med eggene eller mengden egg. Man passer bare ikke sammen biologisk sett- mye vanligere enn man skulle tro - og mye mulig årsaken til mange som forblir uforklarlig ufrivillig barnløs. - noe som forskes på nå.. 

Ville fulgt legenes tanker og anbefalinger. 

Anonymkode: 416dc...347

[LinnHenrikke]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Sånn kan man ikke tenke rundt barn.

Barn fortjener ikke foreldre som ikke har kontroll på følelsene sine.

 

Anonymkode: 2dc1d...6be

Fy fader, så mye ekle folk det er i denne gruppen for tiden. Alle som har gått gjennom IVF vet at man ofte er på felgen, følelseslivet er et salig kaos og man overreagerer nok sikkert samtidig som man får nedslående beskjeder. Det er så sinnsykt nedrig og ekkelt å komme med kommentarer som dette. Skulle tro enkelte her inne kun ønsker å spre kvalme. Jeg er selv mor til 2 IVF-barn og jeg var et monster med hormoner og all uvissheten hele prosessen medførte. At det gjør meg til en dårlig mor - nei, det gjør meg til et menneske. 

[AnonymBruker]

Isåfall skulle jeg virkelig blitt sinna. Legen anbefalte eggdonasjon før jeg i deg hele tatt hadde prøvd IVF, å legen fikk rett 🙈

Anonymkode: 69013...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sånn kan man ikke tenke rundt barn.

Barn fortjener ikke foreldre som ikke har kontroll på følelsene sine.

Jeg tviler sterkt på at kolikk, refluks og søvnløshet som fører til torturlignende hverdag for foreldrene er bedre enn noen hormoner altså... jeg har gått på hestedoser hormoner selv, unormalt mye. Du kan ikke gå fra ungen din hver gang du får sterke følelser. Du må klare å regulere deg.

Anonymkode: 2dc1d...6be

TS skal forhåpentligvis snart oppdra et barn som vil komme til å reagere med sinne i situasjoner hvor noen mener det er "feil". Et barn som kommer til å ha hele følelsesspekteret, og skal lære seg å regulere vonde følelser, ikke skyve dem bort fordi de ikke er passende. Da tenker jeg det er en fordel at hun er et menneske med følelser selv. Det står ikke i hovedinnlegget at hun skjelte ut behandleren, eller var ufin. Som jeg leser det, ble det hele så overveldende at hun måtte gå ut for å regulere seg. Og det tenker jeg var helt normalt og helt fint, og sier ingenting negativt om foreldre-evnene hennes!

Til TS så nevnte legen eggdonasjon som en mulighet for oss også etter to mislykkede forsøk. Jeg var 32, AMH på 11, normal FSH, uforklarlig infertile. Vi fikk få egg, ikke så god kvalitet, og vi fikk et embryo som levde til dag 2 og ble satt inn da begge ganger, men jeg ble ikke gravid. Det var ikke en oppfordring til å gå over på eggdonasjon, jeg opplevde det mer som en informasjon om det finnes flere muligheter. Jeg ble ikke sint, men helt tom inni meg. Siden ble jeg lei meg. Og så begynte jeg å google klinikker i utlandet. Vi var ikke klare for å vurdere hverken egg- eller sæddonasjon på det tidspunktet, men snakket som vidt om at vi skulle vurdere det nøye på et senere tidspunkt i prosessen. Vi alle reagerer ulikt på dette. Vi kan ikke bestemme hva som er rett følelse for et menneske å få i en gitt situasjon, og det er også veldig viktig å ha med seg når vi oppdrar barn. 

Vi fikk barn på 3. forsøk. Fortsatt dårlig respons på hormonstimuleringen, og ikke særlig god kvalitet, men det var altså ett perfekt egg der. 

Anonymkode: 1c78b...943

[AnonymBruker]

Håper dette ikke var fertilitetslegen på klinikken?

Han skal jo også vurdere din mentale tilstand, og om dere har rett på videre hjelp. 

Anonymkode: 5a487...2b5

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er urovekkende at du stormet ut etter en slik beskjed. Du fikk ikke akkurat beskjed om at femåringen din var funnet drept eller noe slikt. 

Men så er jeg fra naturens side veldig stabil i humøret, og jeg blir nesten aldri sint. Samt at jeg har fokus på å holde meg rolig, puste, og tenke tanken ut, i krevende situasjoner. Jeg har også lyst til å storme ut innimellom - men jeg gjør det aldri. Jeg er voksen. 

Anonymkode: 4bc37...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg synes også det er urovekkende at du stormet ut etter en slik beskjed. Du fikk ikke akkurat beskjed om at femåringen din var funnet drept eller noe slikt. 

Men så er jeg fra naturens side veldig stabil i humøret, og jeg blir nesten aldri sint. Samt at jeg har fokus på å holde meg rolig, puste, og tenke tanken ut, i krevende situasjoner. Jeg har også lyst til å storme ut innimellom - men jeg gjør det aldri. Jeg er voksen. 

Anonymkode: 4bc37...0f3

😂😂😂

Anonymkode: 2dde4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS skal forhåpentligvis snart oppdra et barn som vil komme til å reagere med sinne i situasjoner hvor noen mener det er "feil". Et barn som kommer til å ha hele følelsesspekteret, og skal lære seg å regulere vonde følelser, ikke skyve dem bort fordi de ikke er passende. Da tenker jeg det er en fordel at hun er et menneske med følelser selv. Det står ikke i hovedinnlegget at hun skjelte ut behandleren, eller var ufin. Som jeg leser det, ble det hele så overveldende at hun måtte gå ut for å regulere seg. Og det tenker jeg var helt normalt og helt fint, og sier ingenting negativt om foreldre-evnene hennes!

Til TS så nevnte legen eggdonasjon som en mulighet for oss også etter to mislykkede forsøk. Jeg var 32, AMH på 11, normal FSH, uforklarlig infertile. Vi fikk få egg, ikke så god kvalitet, og vi fikk et embryo som levde til dag 2 og ble satt inn da begge ganger, men jeg ble ikke gravid. Det var ikke en oppfordring til å gå over på eggdonasjon, jeg opplevde det mer som en informasjon om det finnes flere muligheter. Jeg ble ikke sint, men helt tom inni meg. Siden ble jeg lei meg. Og så begynte jeg å google klinikker i utlandet. Vi var ikke klare for å vurdere hverken egg- eller sæddonasjon på det tidspunktet, men snakket som vidt om at vi skulle vurdere det nøye på et senere tidspunkt i prosessen. Vi alle reagerer ulikt på dette. Vi kan ikke bestemme hva som er rett følelse for et menneske å få i en gitt situasjon, og det er også veldig viktig å ha med seg når vi oppdrar barn. 

Vi fikk barn på 3. forsøk. Fortsatt dårlig respons på hormonstimuleringen, og ikke særlig god kvalitet, men det var altså ett perfekt egg der. 

Anonymkode: 1c78b...943

Takk for svar! Så bra at det ordnet seg for dere ❤️ Kanskje det er mer vanlig enn jeg trodde.. Jeg trodde dette var en løsning dersom man var i tidlig overgangsalder eller hadde veldig lav AMH. Men de ser vel kanskje en tendens ved flere uttak hvis man både har få egg, og også lav kvalitet. Jeg ble bare veldig satt ut av beskjeden, det var ikke noe jeg hadde rukket å tenke over en gang fordi vi hadde fått beskjed om at jeg hadde fine verdier og var ung  

Anonymkode: 2dde4...864

[Livejs]

Jeg sitter i nogenlunde samme situasjon. Jeg har hatt 3 forsøk, totalt 29 egg ut. Bra befruktning (70-80%) og ganske mange bra på dag 2, men totalt bare 3 bra på dag 3 og ingen gode nok til innsett på dag 5. Nå skal jeg til siste offentlige forsøk med tidlig innsett (dag 2-3), men har blitt forespeilet at det ikke er så god sannsynlighet for vellykket innsett. De løftet donasjon allerede etter stimulering nr 2 (totalt 17 egg) og jeg ble helt sjokkert. Jeg har jo lenge forstått at vi trenger hjelp med ivf, men at det ikke var løsningen ble jeg så overrasket over! Og naturlig veldig lei meg - jeg vet ikke hva jeg skal tenke om eggdonasjon? 

Så her står jeg. Hvordan finne ut av hva man mener om eggdonasjon? Jeg tenker at jeg trenger en følelse at at jeg har prøvd «alt» før jeg går videre til donasjon. Men når skal man tenke det? 30 egg? 60 egg? 100 egg? 

Jeg er sjokkert over at enkelte her mener man ikke vil egne seg som forelder fordi man «stormer ut». Jeg mener det ikke har sammenheng med hvordan man er som forelder, man er forelder med hele seg og kan ikke «skjerpe seg» et helt foreldreliv. Dersom man skal dra parallellene til foreldrerollen vil jeg si at passiv aggressivitet og forhåndsdømming heller ikke er gode egenskaper å ha som forelder. Det er heller ikke sånn at man vurderes i egnethet «minutt for minutt». Den vurderingen skjer på første konsultasjon, og det skal ganske overveiende grunner til for at man ikke skal bli vurdert som egnet.

Ønsker deg masse lykke til!!