Ny fordomstråd: Kvinner som mener at barn er

[Diktern]

Kjenner ingen sånne. Trur jeg.

[Gjest sumobareinnom]

Jeg synes i grunnen meningen med livet skal få lov til å være definert av den som lever livet.

←

Orker ikke å lese så mye i denne tråden. Men er enig med Hilde her.

[Gjest gjest1]

Jeg mener at de som bevisst velger bort barn er de som i aller minst grad skal fortelle andre at de er selvsentrerte og uten evne til å se utover sin egen horisont.

Min oppfatning er at meningen med livet er å knulle. Vi mennesker eksisterer for å knulle. Vår oppgave i livet er å knulle. Derfor eksisterer vi. Vi eksisterer for å lage barn.

Da mener jeg meningen med livet i betydningen menneskets formål. Å avle menneskeslekten videre er det eneste virkelige formålet med mennesket. Vi er produkter av menneskegenet. Vi som bærere av dette genet har som eneste formål å bringe det videre gjennom tiden.

←

Nå har noen av oss evnen til å tenke lenger enn instinkter da, og da faktisk gjøre konkrete VALG for det livet vi har fått utdelt.

Endret 18. mars 2006 av mysan

[Bønna]

Nå har noen av oss evnen til å tenke lenger enn instinkter da, og da faktisk gjøre konkrete VALG for det livet vi har fått utdelt.

←

Nå er jo strengt tatt poenget at disse valgene er et biologisk produkt, hvor produksjonsfasilitetene (hjernen) er avgjørende for hva slags produkter (tanker/valg) som produseres.

Instinktive handlinger er i prinsippet det samme som nøye gjennomtenkte valg. De er sluttprodukter som kommer ut av en biologisk produksjonsfabrikk. At nøye gjennomtenkte valg tar i bruk mer avansert produksjonsteknologi endrer ikke på dette.

[hecuba]

Kan være noen allerede har sagt dette, men vil man virkelig lære opp barna sine til at meningen med livet er å få barn?

Ønsker man virkelig et liv for barna sine hvor de ikke søker noe lykke selv, men i stedet går rundt og føler at den eneste måten de kan bli "bra mennesker" er å få barn? Det høres nesten ut som å undertrykke selvfølelsen til et barn. Og det er vel neppe det en god forelder skal gjøre?

[Bønna]

Kan være noen allerede har sagt dette, men vil man virkelig lære opp barna sine til at meningen med livet er å få barn?

←

Nå vet jeg ikke helt hvem du svarer her, men jeg er jo en av dem som hevder at meningen med livet er å avle unger.

Mitt budskap er ikke av den moralistiske varianten. Jeg mener ikke at mennesker bør leve slik, fordi de har en moralsk plikt til å gjøre det. Pliktetikk er faktisk så langt unna min verdensanskuelse som det går an å komme.

Jeg tenker som så at i et darwinistisk perspektiv er individet en irrelevant størrelse. Der i gården er det kun kollektivet som teller. I så måte er individets eneste praktiske funksjon å være lagringsplass for artens genetiske fellesmateriale. Dermed er meningen med individets eksistens først og fremst å føre dette genetiske fellesmaterialet videre.

Derfor er vi også utstyrt med seksualdrift. For en kulturelt betinget reproduksjon, i form av at foreldrene oppdro sine barn til å avle videre, ville vært alt for usikkert for artens overlevelse til at det ville vært rasjonelt i et darwinistisk perspektiv.

Så du kan nok oppdra dine barn akkurat som du lyster, Hecuba. Du vil likevel ikke klare å forhindre at kjønnslige aktiviteter opptar en stor plass i hodene deres når de blir større. For meningen med dine barns eksistens er akkurat den samme meningen som meningen med din eksisens, å føre artens genetiske fellesmateriale videre. Dermed er vi konstruert deretter.

[Gjest gjest1]

Ennå en gang tar du den langt utenfor det egentlig tema, Bønna. Du er utrolig.

Vi mennesker har kommet litt lengre enn de andre pattedyrene, vi kan gjøre valg for livene våre. Det kan så være at naturens plan for mennesket er å formere seg, men det er ikke det vi diskuterer her - les startinnlegget en gang til, og les det sakte og nøye, og prøv å se om du skjønner hva jeg tenker på.

Dette er en fordomstråd, og handler om hvorvidt man har fordommer mot kvinnene som ikke har andre mål med livet sitt enn å få barn, og det i seg selv er et helt greit valg i min bok, men jeg har fordommer mot dem som mener at dette er meningen med alles liv, og de som ikke er enig er egoister. Sånn, der har jeg oppsumert for deg, sakens kjerne, prøv å holde deg til den.

[Mistyen]

Tråden er ryddet.

Misty (mod)

[Bønna]

Dette er en fordomstråd, og handler om hvorvidt man har fordommer mot kvinnene som ikke har andre mål med livet sitt enn å få barn, og det i seg selv er et helt greit valg i min bok, men jeg har fordommer mot dem som mener at dette er meningen med alles liv, og de som ikke er enig er egoister. Sånn, der har jeg oppsumert for deg, sakens kjerne, prøv å holde deg til den.

I en tråd som omhandler fordommer mot kvinner som mener meningen med livet er å få barn, så er det vel den naturligste ting i verden å diskutere hvorvidt det er riktig at meningen med livet er å få barn?

Vi mennesker har kommet litt lengre enn de andre pattedyrene, vi kan gjøre valg for livene våre.

←

Valg er et biologisk produkt av den biologisk produksjonsfabrikken hjernen. Produktet er ikke fri til å bestemme sin egen form. Produktet er et resultat av hva slags produkter fabrikken er konstruert for å lage. Uansett hvor mye kjøtt du dytter inn i bilfabrikk vil det aldri komme pølser ut derfra.

[Gjest Gjest]

Jeg syntes det var litt trist om mennesker som har barn ikke mener at dette er en stor del av meningen med livet deres, og at dette er det aller viktigste for dem. Jeg har selv ikke barn, og definerer ikke livet mitt som meningsløst. Likevel kan jeg godt forstå at mennesker som barn kan ha en tendens til å definere livet sitt før de hadde barn som meningsløst satt opp i mot det å ha barna sine nå. Jeg tror likevel ikke at de definerte livet sitt som meningsløst før de fikk barn, men at dette perspektivet forandrer seg for mange etter at de fikk barn. Derav den klassiske kommentaren "bare vendt til du får barn selv".

Jeg velger å se på slike mennesker som lykkelige over å ha barn, og at deønsker andre også denne lykken. Jeg er enig i at de ikke burde prakke denne meningen på andre mennesker, og heller forsøke å huske hvor viktige alle andre ting i livet er for mennesker som ikke har barn. Likevel mener jeg at det er forståelig at de har det synet de har.

Hadde mamma ment at meningen i livet ikke var meg og søstrene mine men jobben og hytten hadde jeg nok vert ganske skuffet...

[marta]

Etter at jeg selv fikk barn, ble det meningen med MITT liv. Men jeg respekterer de som velger å ikke få barn. Har lært gjenom erfaring og egen tankevirksomhet at slike kommentarer og tanker til/om de som ikke har barn holder jeg for meg selv. Selv om jeg ikke heeeelt forstår hvordan de vil velge bort barn i livet sitt, så respekterer jeg det valget.

[Gjest gjest1]

Jeg har tre barn selv... vel, barn og barn.. nå er de 24, 21 og 18. De er det viktigste i livet mitt, men de er ikke selve MENINGEN - kanskje det er sånn for flere, men at det blir en begrepsforvirring? Bare en tanke.

Ellers, som jeg har nevnt før, selv om mine barn er det viktigste i mitt liv, så har jeg ingen problemer med å skjønne at folk velger å ikke få barn.

Hadde jeg med de erfaringene jeg har i dag, fått valget på nytt, så hadde nok jeg også valgt å avstå. Og det er ikke fordi jeg ikke elsker ungene mine.

[Gjest synseren]

Tror barn er viktige i menneskenes liv. Ser bare på meg selv hvor glad jeg har blitt i den lille pusen vår, hvor glad ville jeg ikke bli i eventuelle barn jeg føder? Jeg tror det er stort å bli forelder.

Men samtidig tror jeg at man kan ha et flott liv også uten barn. Dyrke hobbyer o.l