Eks med ny samboer

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tydeligvis ikke så viktig for TS da det kom som et sjokk at han ikke ville være med henne lenger.

Anonymkode: eac2d...81e

Jeg er TS

Anonymkode: cce42...5be

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hulderen said:

Du kan ikke gjøre annet enn å informere barna om at de av dem som er over 12 år selv bestemmer hvor de vil bo. Hvis de ønsker å bo hos faren, så er det ikke stort du får gjort med det.

Har du vært der og sett selv, siden du vet at det er så rotete? Hvis du har det fra barna dine, så må du ta med i beregningen at de kan legge på mye for å glede deg.

Ikke barna som har sagt det, nei.

Anonymkode: cce42...5be

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (4 minutter siden):

Du kan ikke gjøre annet enn å informere barna om at de av dem som er over 12 år selv bestemmer hvor de vil bo. Hvis de ønsker å bo hos faren, så er det ikke stort du får gjort med det.

Har du vært der og sett selv, siden du vet at det er så rotete? Hvis du har det fra barna dine, så må du ta med i beregningen at de kan legge på mye for å glede deg.

Mulig du ikke er helt informert om hva barn kan bestemme.

Anonymkode: e9ee0...700

[AnonymBruker]

MB123 skrev (1 time siden):

Jeg vet det, men de er så loyale overfor faren, selv om de skjønner, og har sett, hvor mye han har sviktet meg. Jeg tror de kommer til å bo der mot sin vilje for å ikke skuffe faren.

TS

Synes du han har sviktet deg? Du sier det jo selv lidenskapen forsvant for noe år siden og så blir du overrasket over at han finner seg ny dame?

Anonymkode: 5928b...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes du han har sviktet deg? Du sier det jo selv lidenskapen forsvant for noe år siden og så blir du overrasket over at han finner seg ny dame?

Anonymkode: 5928b...cca

Tuller du nå? Man avslutter da ting ordentlig før man finner seg en ny. Uansett!

Anonymkode: 596af...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Forstår du er knus og at dette er veldig vondt, men dette fokuset på at de kommer fra en annen kultur virker veldig fordomsfullt og litt rasistisk. Og hvordan vet du at det er så rotete der? Godt mulig også barna dine sier litt ekstra sånt til deg, for at du skal føle deg bedre.

Anonymkode: 72f3c...be5

Ja og at dyrene går løst inne, det er jo ganske vanlig og veldig fint

Anonymkode: fd941...930

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At han har sviktet deg, har da ingenting å gjøre med barna. 
 

Du må la dine egne følelser for dette ligge. 
 

En 17 åring bestemmer helt selv. 

Anonymkode: 58a01...15d

Dette. Jeg tenker at det er veldig, veldig viktig at du skjuler din bitterhet/sorg overfor ungene og gjør det du kan for å være positivt innstilt, for å minske den lojalitetskonflikten ungene vil få om de involveres i voksens følelser mht bruddet. La barna selv ta stilling til hva se ønsker av kontakt, uten å føle at de svikter noen av dere med det de velger. Er far en god far, men en ræv eks, fokuser på det at han er en god far. 
 

men det er viktig at ungene skal ses og høres og lyttes til. En eks som ikke vil kommunisere er problematisk, og FVK bør komme inn i bildet og mekle - man kan få timer ut over den ene ved behov. Det er særlig viktig mht de yngste barna. 17-åringen styrer selv. 
 

jeg hadde en kul umulig eks som ble samboer omtrent før jeg flyttet ut og som ikke hadde lov(!) å snakke med meg. Der ble ting etter hvert så vanskelige at ungene  nektet å være der, og det tok laaaang tid før han fikk et slags forhold til dem igjen. Det ble mitt ansvar å følge opp at de hadde kontakt med familie på fars side og i det hele tatt følge dem opp. Per i dag har de et veldig godt forhold farmor og farfar, veldig godt forhold  til bonussøsken på fars side (som er velkomne i mitt hjem), men et skikkelig dårlig forhold til far og stemor (stemor, fordi det overhode ikke er noe bonus med henne, dessverre). 

[AnonymBruker]

Les deg opp på regler ang flytting osv. Og informer ungene, så de vet at de kan være med og bestemme. 

Jeg ville nok ellers sittet stille i båten. Ja, kanskje de prøver å få til 50/50, men både ungene og far vil etterhvert innse at det ikke fungerer. Hvis de mot formodning trives i den nye storfamilien, kan det være at de vil bo der i ukene, og hos deg annenhver helg. Eller omvent. 
Selv om unger er lojale, vil de endre mening om bosted dersom de opplever at det ikke fungerer. Jeg har vært borti noe tilsvarende selv, og den ene ungen etter den andre har kommet med ønske om å være stadig mindre hos far. Men de fikk prøve, og opplevde at jeg støttet dem og prøvde å hjelpe med å finne løsninger som var bra for dem. Det nyter jeg godt av nå, ungene har full tillitt til meg, selv om jeg på innsiden tenker at jeg visste at dette ville skje.  

Anonymkode: 7b85e...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Javel. Om du klarer deg fint, har faktisk barna rett på bidrag. 

Anonymkode: cddcd...12a

Om ts klarer seg bra økonomisk, og de skal ha 50/50, så vil hun ikke ha rett på bidrag uansett. 

Anonymkode: 47aac...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tross alt dom har skjedd (og det er mye mer enn som nevnt her) har jeg laget NULL drama og ikke prøvd å bestemme eller kontrollere noe. Ikke sagt et eneste slemt ord til han eller om han. Så det vil i tilfelle føles veldig urettferdig ut om han tenker slik, for det har ikke noe grunnlag for å gjøre.

 

TS

Anonymkode: cce42...5be

Det er så fint og så viktig ❤️ Jeg hadde to foreldre som tydelig foraktet hverandre, gjorde alt vanskelig, og slang så mye dritt at jeg ble helt matt. Det gjør noe med et barn, og jeg sliter fortsatt i voksen alder etter den påkjenningen det var. 

Anonymkode: e783a...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er begrenset hvor mye du kan legge deg opp i hva han gjør. Her senser jeg masse bitterhet fra deg, fordi han har funnet ei som er yngre og finere enn deg. Ikke la dette gå utover barna. Det er hans valg hvem og hvor  han vil bo 

Anonymkode: b7bf2...fb8

Tror ikke "yngre og finere" har med saken å gjøre-

Men det føles jo vondt at den man har elsket i 20 år, bare forlater henne. De har hatt et godt samliv lenge, har planlagt og basert sin framtid sammen, har barn sammen osv, De har sikkert hatt mange planer for framtida sammen, og for barna. Så kommer dette

Å bare forlate sin kvinne slik. Er det rart hun har følelser?

Anonymkode: 028c8...72b

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes du han har sviktet deg? Du sier det jo selv lidenskapen forsvant for noe år siden og så blir du overrasket over at han finner seg ny dame?

Anonymkode: 5928b...cca

Dette er jo meget enkelt forklart, da! Og måten det ble gjort på, uten å gå i detalj, er et svik, uten tvil.

Anonymkode: cce42...5be

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er så fint og så viktig ❤️ Jeg hadde to foreldre som tydelig foraktet hverandre, gjorde alt vanskelig, og slang så mye dritt at jeg ble helt matt. Det gjør noe med et barn, og jeg sliter fortsatt i voksen alder etter den påkjenningen det var. 

Anonymkode: e783a...d39

Det har jeg selv opplevd. Min eks har aldri hatt forståelse for hvordan mine foreldre valgte å gjøre det på. Likevel gjør han mye av det samme…

Anonymkode: cce42...5be

[fru Alving]

Jeg tror det beste du kan gjøre i denne situasjonen er å være den voksne og fornuftige oppe i kaoset. la barna finne ut av ting selv, vær positiv og støttende og legg vekt på samarbeid og minimalt med konflikter. Snakk pent om pappaen deres.

Tror vel neppe at dette forholdet vil holde, det er ikke bare å erstatte egne unger med tre mindre barn som jeg går ut fra at bor der hele tiden, annerledes mat og kultur og storfamilie  på kjøpet🤣

Eksen din har nok vært litt ambisiøs her og får seg nok en realitetsorientering etter hvert. Det som virker spennende og nytt vil nok vise seg å miste glansen ganske fort.

Inntil videre bare vær støttende ovenfor barna og om de virkelig ikke trives der så må du hjelpe dem å formidle dette om de ikke selv tør og si fra. Og hvem vet kanskje får de nye venner, lærer om en ny kultur og kan sitte igjen med nyttige eraringer.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, HSV50 said:

Dette. Jeg tenker at det er veldig, veldig viktig at du skjuler din bitterhet/sorg overfor ungene og gjør det du kan for å være positivt innstilt, for å minske den lojalitetskonflikten ungene vil få om de involveres i voksens følelser mht bruddet. La barna selv ta stilling til hva se ønsker av kontakt, uten å føle at de svikter noen av dere med det de velger. Er far en god far, men en ræv eks, fokuser på det at han er en god far. 
 

men det er viktig at ungene skal ses og høres og lyttes til. En eks som ikke vil kommunisere er problematisk, og FVK bør komme inn i bildet og mekle - man kan få timer ut over den ene ved behov. Det er særlig viktig mht de yngste barna. 17-åringen styrer selv. 
 

jeg hadde en kul umulig eks som ble samboer omtrent før jeg flyttet ut og som ikke hadde lov(!) å snakke med meg. Der ble ting etter hvert så vanskelige at ungene  nektet å være der, og det tok laaaang tid før han fikk et slags forhold til dem igjen. Det ble mitt ansvar å følge opp at de hadde kontakt med familie på fars side og i det hele tatt følge dem opp. Per i dag har de et veldig godt forhold farmor og farfar, veldig godt forhold  til bonussøsken på fars side (som er velkomne i mitt hjem), men et skikkelig dårlig forhold til far og stemor (stemor, fordi det overhode ikke er noe bonus med henne, dessverre). 

Jeg har hatt time alene på fvk etter det ene meklingsmøtet. Det var før samboerskapet dukket opp, og handlet om min fortvilelse over at han ikke vil kommunisere. Det er lite de kan gjøre så lenge far ikke vil møte…

Anonymkode: cce42...5be

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja og at dyrene går løst inne, det er jo ganske vanlig og veldig fint

Anonymkode: fd941...930

Ikke like sjarmenes med alle typer dyr, si!

Anonymkode: cce42...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Tuller du nå? Man avslutter da ting ordentlig før man finner seg en ny. Uansett!

Anonymkode: 596af...6b4

Det er det ikke mange som følger dessverre, snakker av erfaring og det var min hustru som innledet forhold og stakk etter 18 års ekteskap. Så jeg vet hvordan det er ( og hvor bitter en kan bli når en blir sveket). Men nå er det slik at det er ingen lov som sier at det ikke er lov å være utro (dessverre), og vi er frie mennesker og gjør som man vil.  Det sier jo heller mye om de som er utro, og at de ikke er mye å samle på. En skal også være forsiktig med å plassere skyld. Har den andre parten som ikke var utro vært en perfekt ektefelle osv. 

Anonymkode: b7bf2...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trenger litt råd her.

I sommer valgte min mann gjennom 20 år å forlate meg. Vi har hatt et rolig liv, uten krangling og vi har vært enige om det meste. Lidenskapen forsvant for noen år siden, men at han ville ut kom som et stort sjokk. Vi har fire barn sammen mellom 8- 17 år. Han nektet på at det var noen nye i bildet. Han hadde bare mistet følelsene, og hadde det ikke så bra med seg selv. Følte seg fanget.

Han vendte ryggen til alt. Til meg (vil ikke ha kontakt), huset (og alt som skal gjøres der!!!) og nybygd hytte ved sjøen. Har ungene 40-60, men vi kommuniserer knapt om dem. 
 

Rett etter at han flyttet ut oppdaget jeg at han var mye med en dame. Han sa de bare var venner, at han trengte voksne å snakke med, og at han hadde nok med seg selv. Tenkte ikke på noen nye i det hele tatt.

 

Nå, tre mnd senere, hører jeg via ryktet at han skal flytte sammen med henne. Hun har et digert hus som hun kjøre i sommer. Plass til alle sammen! Men han har ikke fortalt ungene at de er kjærester. De har vært der noen ganger, og de eldste har skjønt det. Og de vil ikke flytte dit!! I dette huset bor hennes foreldre, bestemora og hennes tre små barn. De er ikke norske, og ungene klarer ikke å spise maten som blir servert. De er sykt rotete der, de har forskjellige dyr som går løst inne og det er 45 minutters kjørevei hver vei til skole, aktiviteter og venner. 
 

En ting er at jeg ikke skjønner hva eksen holder på med (hun er btw 20 år yngre enn han, og strøken- mulig svaret ligger der). Men at barna skal dit (etter hvert 50/50) blir jo å snu opp ned på hverdagene deres. Ny kultur, MASSE folk, lang reisevei, og de er skeptiske.

Jeg føler at jeg som mor bør få vite hvordan han har tenkt å løse alt dette praktisk (spesielt kjøring . Han er jo på jobb 24/7).  Dette vil skape stress i ungenes hverdag, og godt mulig vil de ikke trives der. Men han vil altså ikke snakke med meg. Hva ville dere gjort? Bare la han styre som han vil i sine uker? Selv om det går ut over barnas trivsel? 

 

 

 

 

Anonymkode: cce42...5be

De over 12 får velge selv, de over 7 skal bli hørt. Så får samvær bestemmes ut fra det. 

Anonymkode: 9e645...f50

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er det ikke mange som følger dessverre, snakker av erfaring og det var min hustru som innledet forhold og stakk etter 18 års ekteskap. Så jeg vet hvordan det er ( og hvor bitter en kan bli når en blir sveket). Men nå er det slik at det er ingen lov som sier at det ikke er lov å være utro (dessverre), og vi er frie mennesker og gjør som man vil.  Det sier jo heller mye om de som er utro, og at de ikke er mye å samle på. En skal også være forsiktig med å plassere skyld. Har den andre parten som ikke var utro vært en perfekt ektefelle osv. 

Anonymkode: b7bf2...fb8

Selvsagt har jeg ikke vært en perfekt kone. Hvem er det? Men vi har hatt det fint. Veldig!!! travelt, men fint. Ja, mye av lidenskapen hadde forsvunnet, men vi hadde jevnlig sex. Ikke EN gang ymtet han frampå om at det var noe han ikke var fornøyd med! Ikke ett ord! Før BÆM!

Anonymkode: cce42...5be

[AnonymBruker]

Om barna overhodet ikke trives hos far, vil de neppe dra dit. Om kulturen er alt for vanskelig for barna å leve med, og maten er så stygg at de ikke klarer å spise den, så sier det seg selv at det blir begrenset hvor mye de blir boende hos far. Uavhengig hvor lojale de er. Men så kan det jo alltid skje at barna trives også, alt nytt behøver ikke å være negativt. 
 

Sannsynligvis vil nok ikke  samboerskapet vare så lenge, om han skal flytte inn i en generasjonsbolig med både hennes foreldre og besteforeldre. Det er lenge siden det var en del av vår kultur, og slik den har utviklet seg hos oss, er det ofte vanskelig nok å leve sammen med en annen voksen. 

Anonymkode: 857b8...c16