Trenger innspill til oppstartsproblemer i nylig bekjentskap-Avslutte eller "en dump i veien"?

[AnonymBruker]

Hei!

jeg opplever en liten "livskrise"-Beste ordet jeg klarer å finne som beskriver. Hva som jeg ønsker å drøfte:

Jeg synes det er viktig med mennesker i livet mitt-Jeg er glad i, og liker å være, sosial.

Men ikke for enhver pris, det vil si, at jeg trenger å vite at de jeg er med, er glad i nettopp meg, og det er en personlig, tett og god relasjon i bunn.

Jeg er helt OK med at man ikke er bestevenn med alle en møter i livet.

Jeg trenger ikke å ha alle venninnene mine, som reisevenninner på et flere ukers opphold f.eks.Og er helt OK med at vi f.eks bare fester sammen, møter hverandre på en kaffe. Dette underforstått at jeg har andre venninner, og relasjoner, med et annet type forhold og kjemi-Og jeg jobber mye med å utvide nettverket mitt,og har gjort dette lenge.

Erfaringen min, er at dette er vanskelig. Spessielt dersom du ikke har en fast, god og stor "kjernefamilie" av venninner,som du har hatt en stund. Ikke fordi at folk er onde eller vil deg nødvendigvis noe vondt, men egentlig bare fordi at man fort blir tankeløs.

At man er redd for å skape bølger i en ellers sammensveiset gjeng, og også,desverre, at man tenker på seg selv-Og kansje mest brukte(samstemte og sannstemte) "alle har nok med seg og sitt":

Derfor er det å slå opp med nylig bekjente, og potensielle venninner leit for meg, fordi de ikke vokser på trær,er vanskelig å finne og det er ikke enkelt å få kontakt med noen som faktisk er åpen for å bygge gode varige relasjoner, og å følge opp disse.

I det siste, har jeg møtt en jente, som er blitt en bekjent. Vi har møttes totalt 3 ganger, og snakker med hverandre ofte. Hun kommer ikke fra Norge, og husker ikke hvor mange år hun sa har bodd her. Antakteligvis flyttet hun hit,for å være med mannen sin(vi er begge i 30 årene). Hun studerer her, og kjenner ingen andre enn mannen hennes(hennes ord).

Jeg synes hun virker som en grei jente, helt OK. Hun kan dra ut på byen, noe som jeg har savnet mye,i det ssite,ettersom de fleste mine venninner ikke har mulighet til dette lenger, paga barn og familie.

Forrige møte, synes jeg ting ble litt flaut og litt spessielt. Vi er jo fremdeles i fasen hvor vi blir kjent og føler hverandre ut. Jeg er singel,og mulig derfor det blir mye snakk om gutter, og dating. Her har denne jenta tydeligvis litt av en historie,hvor hun har hatt løse relasjoner(sex) med mange gjennom tiden,før hun ble gift. Jeg er av en annen type, og kunne ikke hatt sex utenfor forhold-Men jeg driter i hva mine venninner og bekjente gjør,raker ikke meg og ikke vil jeg vite det heller.Hva skal vel jeg med den informasjonen,men jeg kan lett snakke om slikt.

Uansett; Hendelsen var at siden jeg er singel, så foreslo jeg en tur sammen til påsken.Da jeg har luftet dette for henne tidligere, hvor hun har snakket om penger,tid og at hun skulle være med mannen hennes,har hun vært lite gira på hele opplegget.

Dette ville dreie seg om teltur,noe lavbudskjett,og ikke mange dager heller. Hadde vært gøy å oppleve noe annet, og bare ha litt minner. Jeg foreslo dette løst, og jeg så hun endret seg i væremåten,ble ukomfortabel. Senere svarte hun med at hun ønsker en relasjon,hvor vi går ut på byen, møtes og snakker sammen-Men at hun ikke vil dra på turer eller reiser sammen. At dette er fordi hun er på et "annet stadie i livet" Hva jeg ikke liker, er at selv om man er gift, kan man fin ha et eget liv dra på en helge tur med venninner og gjøre "sin greie" i livet.

Hva jeg tenker nå; er at jeg vet ikke om dette er nok for meg.

Vi gikk lags en gate i Oslo- Hun snakket veldig høyt, om hennes tidligere(nå helt ubetydlige,og forå  være helt ærlig derfor ganske kjederlige"røverhistorier" ) om hennes tidligere gutter, som hun bare ville knulle-Dette ble faktisk sagt så høyt, at de som gikk forbi oss, tydeligvis fikk med seg alt hun sa. Hun gestikulerte mye, og lo, og jeg synes det er rart, og ganske sosialt upassende, at hun ikke forstår at dette er ALTFOR personlig til at fremmede hører henne. Hun spurte meg om mine meninger, og jeg øsnket ikke denne oppmerksomheten, så jeg holdt lav profil.

Dette er jo også noe av grunnen til at jeg nå vurerer hvorvidt vi skal fortsette-Om hun virkelig ikke forstod dette,noe jeg tivler litt på,for det skjedde jo. Også at hun hadde en sterk reaksjon på at hun ikke likte kjøpesenteret vi dro til(et fint senter, med mange designerklær).Hun gestukulerte og sa ganske høyt at hun ikke likte klærne,de var for "posh" for henne,men her er vi faktisk ganske ulike,for jeg liker dette veldig godt. Ikke det at hun ikke likte klærne, men at hun var så ufin,med å ggestukulere,snakke høyt om det, og ikke forstå at folk rundt henne hører henne(!!).

Jeg selv, ble ganske satt ut av forrige møte. Grunne var at jeg synes hun var veldig ufin og frekk i måten å oppføre seg på. Synes hun var skjenerende.Jeg ble faktisk litt satt ut, og kjenne henne ikke godt nok enda, til å vite om dette er en del av personligheten hennes, eller om hun ble satt ut av at jeg tok opp turen sammen, og at hun derfor ble litt "ut av seg sjæl" opplevelse for henne, som gjorde henne ukomfortabel, og derfor at hun oppførte seg litt rart..

For meg er dette på lik linje med å stå på et utested, og snakke om hvor stygt alle menneskene rundt deg er kledd. Helt upassende,frekt, og skjenerende-Og for å være helt ærlig,sånn jeg ser det, ganske sosialt tilbakestående.

Et stort minus i margen,og godt nok til stryk,for min del..Jeg har faktisk, derfor, gått runder med om dette er noe god match, i det hele tatt. Men jeg vet at man kan være uheldig også..Har virkelig begynt å tvile,men liker henne,fordi hum med ute på byen. Hun er en som ofte sier ja.men så hjelepr jo ikke det, om hun driter deg ut,der hun er..

Er usikker på om jeg skal gidde å kaste bort mer tid på henne. På grunn av hendelsen forrige gang, sammenlagt med hennes måte å snakke om relasjonen-For det kan være hun synes det var for tidlig,bare..

Jeg synes dette trengs å snakke om-Men iogmed at vi begge ikke snakker engelsk,så ahr vi 2 ting1) språkbarriere, 2) Vi kommer til å melde,dersom vi ikke skal møtes, og hele møtet blir jo da bare ubehagelig-Men det blir jo fordi man som kjent kommer til å tolke hva man skriver på sin måte,og dermed går hele relasjonen "i dass".

Jeg har ikke behov for å være noens underholding, når de har behov for det. Jeg vil være i en persons liv, på  grunnlag av at vi liker hverandre  selskap,uansett antall timer brukt sammen. Hvis det likesågodt er naboen hun kunne være med,so be it-Men da kaster ikke jeg bort tiden min,jeg er ikke desperat etter relasjoner på den måten.

Potensielt mister vi begge hva som kunne være en ressurs..Noen med erfaringer på hvordan løse opp stemningen ta dette opp og har erfaringer med liknende situasjoner? Tar gjerne imot innspill på dette!

Anonymkode: 985eb...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei!

jeg opplever en liten "livskrise"-Beste ordet jeg klarer å finne som beskriver. Hva som jeg ønsker å drøfte:

Jeg synes det er viktig med mennesker i livet mitt-Jeg er glad i, og liker å være, sosial.

Men ikke for enhver pris, det vil si, at jeg trenger å vite at de jeg er med, er glad i nettopp meg, og det er en personlig, tett og god relasjon i bunn.

Jeg er helt OK med at man ikke er bestevenn med alle en møter i livet.

Jeg trenger ikke å ha alle venninnene mine, som reisevenninner på et flere ukers opphold f.eks.Og er helt OK med at vi f.eks bare fester sammen, møter hverandre på en kaffe. Dette underforstått at jeg har andre venninner, og relasjoner, med et annet type forhold og kjemi-Og jeg jobber mye med å utvide nettverket mitt,og har gjort dette lenge.

Erfaringen min, er at dette er vanskelig. Spessielt dersom du ikke har en fast, god og stor "kjernefamilie" av venninner,som du har hatt en stund. Ikke fordi at folk er onde eller vil deg nødvendigvis noe vondt, men egentlig bare fordi at man fort blir tankeløs.

At man er redd for å skape bølger i en ellers sammensveiset gjeng, og også,desverre, at man tenker på seg selv-Og kansje mest brukte(samstemte og sannstemte) "alle har nok med seg og sitt":

Derfor er det å slå opp med nylig bekjente, og potensielle venninner leit for meg, fordi de ikke vokser på trær,er vanskelig å finne og det er ikke enkelt å få kontakt med noen som faktisk er åpen for å bygge gode varige relasjoner, og å følge opp disse.

I det siste, har jeg møtt en jente, som er blitt en bekjent. Vi har møttes totalt 3 ganger, og snakker med hverandre ofte. Hun kommer ikke fra Norge, og husker ikke hvor mange år hun sa har bodd her. Antakteligvis flyttet hun hit,for å være med mannen sin(vi er begge i 30 årene). Hun studerer her, og kjenner ingen andre enn mannen hennes(hennes ord).

Jeg synes hun virker som en grei jente, helt OK. Hun kan dra ut på byen, noe som jeg har savnet mye,i det ssite,ettersom de fleste mine venninner ikke har mulighet til dette lenger, paga barn og familie.

Forrige møte, synes jeg ting ble litt flaut og litt spessielt. Vi er jo fremdeles i fasen hvor vi blir kjent og føler hverandre ut. Jeg er singel,og mulig derfor det blir mye snakk om gutter, og dating. Her har denne jenta tydeligvis litt av en historie,hvor hun har hatt løse relasjoner(sex) med mange gjennom tiden,før hun ble gift. Jeg er av en annen type, og kunne ikke hatt sex utenfor forhold-Men jeg driter i hva mine venninner og bekjente gjør,raker ikke meg og ikke vil jeg vite det heller.Hva skal vel jeg med den informasjonen,men jeg kan lett snakke om slikt.

Uansett; Hendelsen var at siden jeg er singel, så foreslo jeg en tur sammen til påsken.Da jeg har luftet dette for henne tidligere, hvor hun har snakket om penger,tid og at hun skulle være med mannen hennes,har hun vært lite gira på hele opplegget.

Dette ville dreie seg om teltur,noe lavbudskjett,og ikke mange dager heller. Hadde vært gøy å oppleve noe annet, og bare ha litt minner. Jeg foreslo dette løst, og jeg så hun endret seg i væremåten,ble ukomfortabel. Senere svarte hun med at hun ønsker en relasjon,hvor vi går ut på byen, møtes og snakker sammen-Men at hun ikke vil dra på turer eller reiser sammen. At dette er fordi hun er på et "annet stadie i livet" Hva jeg ikke liker, er at selv om man er gift, kan man fin ha et eget liv dra på en helge tur med venninner og gjøre "sin greie" i livet.

Hva jeg tenker nå; er at jeg vet ikke om dette er nok for meg.

Vi gikk lags en gate i Oslo- Hun snakket veldig høyt, om hennes tidligere(nå helt ubetydlige,og forå  være helt ærlig derfor ganske kjederlige"røverhistorier" ) om hennes tidligere gutter, som hun bare ville knulle-Dette ble faktisk sagt så høyt, at de som gikk forbi oss, tydeligvis fikk med seg alt hun sa. Hun gestikulerte mye, og lo, og jeg synes det er rart, og ganske sosialt upassende, at hun ikke forstår at dette er ALTFOR personlig til at fremmede hører henne. Hun spurte meg om mine meninger, og jeg øsnket ikke denne oppmerksomheten, så jeg holdt lav profil.

Dette er jo også noe av grunnen til at jeg nå vurerer hvorvidt vi skal fortsette-Om hun virkelig ikke forstod dette,noe jeg tivler litt på,for det skjedde jo. Også at hun hadde en sterk reaksjon på at hun ikke likte kjøpesenteret vi dro til(et fint senter, med mange designerklær).Hun gestukulerte og sa ganske høyt at hun ikke likte klærne,de var for "posh" for henne,men her er vi faktisk ganske ulike,for jeg liker dette veldig godt. Ikke det at hun ikke likte klærne, men at hun var så ufin,med å ggestukulere,snakke høyt om det, og ikke forstå at folk rundt henne hører henne(!!).

Jeg selv, ble ganske satt ut av forrige møte. Grunne var at jeg synes hun var veldig ufin og frekk i måten å oppføre seg på. Synes hun var skjenerende.Jeg ble faktisk litt satt ut, og kjenne henne ikke godt nok enda, til å vite om dette er en del av personligheten hennes, eller om hun ble satt ut av at jeg tok opp turen sammen, og at hun derfor ble litt "ut av seg sjæl" opplevelse for henne, som gjorde henne ukomfortabel, og derfor at hun oppførte seg litt rart..

For meg er dette på lik linje med å stå på et utested, og snakke om hvor stygt alle menneskene rundt deg er kledd. Helt upassende,frekt, og skjenerende-Og for å være helt ærlig,sånn jeg ser det, ganske sosialt tilbakestående.

Et stort minus i margen,og godt nok til stryk,for min del..Jeg har faktisk, derfor, gått runder med om dette er noe god match, i det hele tatt. Men jeg vet at man kan være uheldig også..Har virkelig begynt å tvile,men liker henne,fordi hum med ute på byen. Hun er en som ofte sier ja.men så hjelepr jo ikke det, om hun driter deg ut,der hun er..

Er usikker på om jeg skal gidde å kaste bort mer tid på henne. På grunn av hendelsen forrige gang, sammenlagt med hennes måte å snakke om relasjonen-For det kan være hun synes det var for tidlig,bare..

Jeg synes dette trengs å snakke om-Men iogmed at vi begge ikke snakker engelsk,så ahr vi 2 ting1) språkbarriere, 2) Vi kommer til å melde,dersom vi ikke skal møtes, og hele møtet blir jo da bare ubehagelig-Men det blir jo fordi man som kjent kommer til å tolke hva man skriver på sin måte,og dermed går hele relasjonen "i dass".

Jeg har ikke behov for å være noens underholding, når de har behov for det. Jeg vil være i en persons liv, på  grunnlag av at vi liker hverandre  selskap,uansett antall timer brukt sammen. Hvis det likesågodt er naboen hun kunne være med,so be it-Men da kaster ikke jeg bort tiden min,jeg er ikke desperat etter relasjoner på den måten.

Potensielt mister vi begge hva som kunne være en ressurs..Noen med erfaringer på hvordan løse opp stemningen ta dette opp og har erfaringer med liknende situasjoner? Tar gjerne imot innspill på dette!

Anonymkode: 985eb...8cb

Rettelse: Vi snakker engelsk, vi snakker bare ikke samme morsmål

Anonymkode: 985eb...8cb

[AnonymBruker]

Det er jo bare å fade henne sakte men sikkert bort. Uten å gjøre noe stor greie ut av det. 

 

Jeg syns du overanalyserer og overtenker for mye her. Det blir litt mye! 

Anonymkode: e53bd...709

[AnonymBruker]

Har du lært noe av de 3455 trådene du har opprettet på kg tidligere?

Anonymkode: 1f267...dc1

[AnonymBruker]

Du høres slitsom ut.

Ikke bør du snakke for høyt om andre sosiale kompetanse heller. Når du faktisk be en dame på telttur i påsken - til tross for at hun er etablert med partner.

Påske er typisk tid en tilbringer med sin partner og/eller familie. Ditt spørsmål var totalt upassende. Ingen prioriterer å bruke flere dager av påskeferie på å dra på tur med noen de kun har møtt tre ganger.

Du kjenner henne knapt. Slutt å overanalysere alt her, tenke på å dra på byen osv.

Fokuser på å prøv å bli kjent med henne, om du vil. Du er i tredveårene. Du må tåle at du ikke vil være hovedpersonen i venners liv, spesielt ikke så splitter nye vennskap som dette. Folk vil ha partnere, få barn osv.

En kan fint være venner uten å like nøyaktig det samme, ha samme væremåte osv. Du vil slite med å finne vennskap om du har den innstillingen.

Du snakker stort sett bare om overfladiske ting. Har du ikke genuin interesse for å bli kjent med dette mennesket? Hvem hun er, hva hun står for, hvordan hun tenker og føler osv.

 

Anonymkode: cd152...cdc

[Rainstorm2.0]

Jeg synes ikke det høres ut som det er noe "galt" med venninnen din. Og vet ikke om jeg ville reagert på tingene du gjør, men det er veldig tydelig ut fra hvordan du skriver om henne at du egentlig ikke liker henne, og den hun er. Og da forstår jeg ikke hvorfor du vil holde så hardt fast i henne og ha henne "som en ressurs". 

For meg høres det mer ut som du ser etter mennesker som kan fylle rollene og behovene du har i hverdagen (på tur, på byen, osv.) i stedet for å finne noen du faktisk liker. 

Apropos det at hun ble rar da du foreslo telttur, det tror jeg at jeg også hadde kunne blitt. En singel dame i 30-årene, som bare vil vi skal henge oss 2, vi har møttes 3 ganger og kjemien er bare helt sånn "passe" og så skal vi sove i telt i skogen, bare oss to i påskeferien når jeg skal være med kjæresten, kanskje jeg hadde begynt å tenke på om du egentlig ønsket deg en kjæreste. Ellers så forstår jeg jo at for henne som ikke driver med friluftsliv, men heller ønsker å være "festjente", så er ikke det hennes greie. 

Skjønner at det er kjipt å ikke ha så mange venner, samtidig forstår jeg ikke hvorfor du skal fortsette å forsøke å få til et vennskap med noen du ikke liker.