Konflikter mor og stemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gutten er 16år, han bestemmer!

Anonymkode: fab5a...b9d

Vær så snill, gjør hva som helst for å forhindre dette. Det er helt jævlig å velge mellom foreldre. 

Anonymkode: edbbf...8d8

[AnonymBruker]

Ei venninne har et veldig godt forhold til barnets stemor. Når begge familiene er på turer sammen så tror folk at det bare er to vennepar. Barna til stemor er i blant på besøk hos stesøsken sin mor. 

Så er det bonusmor til mitt barn som ennå ikke har sagt hei en gang. Jeg kunne forstått det første og kanskje andre året deres sammen, at det føles rart. Jenta er ung og barnløs så det kan ha vært usikkerhet. Men nå har de vært sammen i 3.5 år, har barn nummer to på vei og eier hus sammen. Jeg føler at jeg ikke kan møte opp på mitt barn sine aktiviteter fordi barnet blir vitne til vondt fra bonusmor og fars kant.

Far er hyggelig når jeg møter på han alene, vi prater kort og det er det. Men med bonusmor så er det null prat, ikke noe hei, skuler på meg, snakker med hverandre og med barnet. Det blir så tung stemning og barnet spør hvorfor folk ikke prater med hverandre. Så jeg ender med å holde meg unna, men da blir barnet lei seg da og. Kunne ønske det gikk at å bare holde et avslappet forhold til hverandre, for barna sin skyld.

Anonymkode: dfdb7...5a3

[AnonymBruker]

Ingen kan nekte deg å dra på cup. Er hun så sær at hun ikke klarer å stå rundt samme fotballbane som deg får hun ta det på egen kappe. 

Anonymkode: b895f...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Respekter mor, det er hun som er den biologiske moren, og stemor kan ta noen steg tilbake for ikke å piske opp stemningen.

Irriterer meg at folk som kommer inn i barnas liv skal forsøke å ta over rollen til biologiske foreldre. La barna få slippe sånn utidig innblanding. Bli heller med på noe som dere måtte finne på selv, og ikke slike arrangementer der alle foreldrene til barna gjerne stiller opp.

 

 

Anonymkode: f0321...cb9

Er enig med deg i det i utgangspunktet, men det er da ikke å prøve å ta over rollen som foreldre ved å være med å se på fotballkamp sammen med resten av familien?

Her er mor vanskelig, og det går utover barna. Trist 😕

Anonymkode: db96c...c71

[AnonymBruker]

Er så glad mannen min har en eks som aldri har laget noe styr, og vi er gode venner selv om vi ikke omgåes annet enn med barna - som nå er voksen. For vondt av barn som vokser opp i en konflikt mellom foreldre. 

Anonymkode: db96c...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vær så snill, gjør hva som helst for å forhindre dette. Det er helt jævlig å velge mellom foreldre. 

Anonymkode: edbbf...8d8

Enig! Som stemor i dette tilfellet her, hadde jeg latt være å gå på alle kampene, bare for å vise at det ikke er noe jeg gjør for å irritere. Da hadde jeg latt mannen ta med seg barna, også hadde jeg sagt noe som "i dag passer det ikke, for jeg har en avtale med en venninne" osv. Ikke noe drama. Mor roer seg kanskje ned når hun ikke føler seg "truet". 

Anonymkode: db96c...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ei venninne har et veldig godt forhold til barnets stemor. Når begge familiene er på turer sammen så tror folk at det bare er to vennepar. Barna til stemor er i blant på besøk hos stesøsken sin mor. 

Så er det bonusmor til mitt barn som ennå ikke har sagt hei en gang. Jeg kunne forstått det første og kanskje andre året deres sammen, at det føles rart. Jenta er ung og barnløs så det kan ha vært usikkerhet. Men nå har de vært sammen i 3.5 år, har barn nummer to på vei og eier hus sammen. Jeg føler at jeg ikke kan møte opp på mitt barn sine aktiviteter fordi barnet blir vitne til vondt fra bonusmor og fars kant.

Far er hyggelig når jeg møter på han alene, vi prater kort og det er det. Men med bonusmor så er det null prat, ikke noe hei, skuler på meg, snakker med hverandre og med barnet. Det blir så tung stemning og barnet spør hvorfor folk ikke prater med hverandre. Så jeg ender med å holde meg unna, men da blir barnet lei seg da og. Kunne ønske det gikk at å bare holde et avslappet forhold til hverandre, for barna sin skyld.

Anonymkode: dfdb7...5a3

Ville ha gitt litt blaffen i henne jeg da. Og kommet, om barnet ditt vil det. 

Hadde gått bort å hilst på henne også om hun var der. Hun som evnt driter seg ut. 

Hatt begge deler. Forrige jeg var stemor til. Der visste jeg hun hadde det travelt med leveringer og henting iht å rekke jobb helger hun ikke hadde barn. Hun hadde også en til, der far på siste timen ofte avlyste. Så jeg sa. Hent ungene på skolen,  kom hit og få middag hele gjengen. Og hvis far ikke stiller opp, så kom hit med den andre også.  Da den ungen måtte ha mange barnevakter på e helg, syntes jeg det var bedre å ha en fast avtale om det. Barna og mor fikk et roligere liv sånn. 

Vi ble gode venner og besøkte hverandre av og til uteom også. Mora var også litt sån. At når de var hos oss  da bestemte jeg og far, hos henne bestemte hun. 

Av og til måtte hun ta en kveldsvakt på uka, om noen på jobb var syk. Min type pendlet og var ikke hjemme på ukedager. Så da tok jeg begge ungene. 

Bonus barnet jeg har nå.  Fikk psykiske problemer  pga dårlig oppførsel på mor iht meg. Og hatt et veldig anstrengt forhold med henne. 

 Når det ikke bet på meg at hun var kjip. Puttet hun barnet i midten som våpen.  Det gikk 100% utover ungen som bla begynte å selvskade seg og jeg og ungen hadde hatt det fint sammen, fordi mora påla barnet dårlig samvittighet om vi hadde det fint. 

Gikk bra til slutt. Men det ble noen vanskelige år. 

Har prøvd hele veien å ikke si noe galt om mora og oppført meg normalt mot henne. I en annen setting uten unge i midten hadde hun fått det, for å si det sånn. 

Anonymkode: 32309...1d5

[AnonymBruker]

Det er et lite «clue» i HI. Nemlig at det har vært en ganske stor konflikt mellom mor og stemor tidligere.  
Med det som bakteppe ville jeg nok ligget lavt ved denne typen arrangermentet hvis jeg var deg, TS. Du må jo ikke være med på alt.

Anonymkode: 69ae7...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ville ha gitt litt blaffen i henne jeg da. Og kommet, om barnet ditt vil det. 

Hadde gått bort å hilst på henne også om hun var der. Hun som evnt driter seg ut. 

Hatt begge deler. Forrige jeg var stemor til. Der visste jeg hun hadde det travelt med leveringer og henting iht å rekke jobb helger hun ikke hadde barn. Hun hadde også en til, der far på siste timen ofte avlyste. Så jeg sa. Hent ungene på skolen,  kom hit og få middag hele gjengen. Og hvis far ikke stiller opp, så kom hit med den andre også.  Da den ungen måtte ha mange barnevakter på e helg, syntes jeg det var bedre å ha en fast avtale om det. Barna og mor fikk et roligere liv sånn. 

Vi ble gode venner og besøkte hverandre av og til uteom også. Mora var også litt sån. At når de var hos oss  da bestemte jeg og far, hos henne bestemte hun. 

Av og til måtte hun ta en kveldsvakt på uka, om noen på jobb var syk. Min type pendlet og var ikke hjemme på ukedager. Så da tok jeg begge ungene. 

Bonus barnet jeg har nå.  Fikk psykiske problemer  pga dårlig oppførsel på mor iht meg. Og hatt et veldig anstrengt forhold med henne. 

 Når det ikke bet på meg at hun var kjip. Puttet hun barnet i midten som våpen.  Det gikk 100% utover ungen som bla begynte å selvskade seg og jeg og ungen hadde hatt det fint sammen, fordi mora påla barnet dårlig samvittighet om vi hadde det fint. 

Gikk bra til slutt. Men det ble noen vanskelige år. 

Har prøvd hele veien å ikke si noe galt om mora og oppført meg normalt mot henne. I en annen setting uten unge i midten hadde hun fått det, for å si det sånn. 

Anonymkode: 32309...1d5

Jeg gikk bort til henne og sto helt vanlig med et smil å sa hei, hun kikket rart på meg og gikk sin vei. Litt etterpå var det hun og ei til som var i samtale, hun andre inkluderte meg i samtalen men i det jeg åpnet munn så forsvant bonusmor fullstendig. I blant møtes vi på midten for å levere barnet f.eks i sommerferien og da jeg står foran bilen bonusmor sitter i så snur hun seg, kikker alle a der steder enn mot meg. Så jeg får ikke nikket et hei en gang. Barnet vårt ville vise meg sitt søsken, jeg småprater da med bonusmor og barnet, men hun later som om jeg er luft og gir ingen svar på noe av det jeg sa. 

Jeg har forsøkt i 3.5 år. Det neste er å stille meg opp rett foran henne, stirre i ansiktet hennes, si høyt "hei!" Og ta hånden hennes om hun ikke tilbyr den da. 

Anonymkode: dfdb7...5a3

[Sølvpilen]

Alltid Vår skrev (7 timer siden):

Hvorfor i alle dager vil du se 13- og 16-åringer sparke fotball? Må da være deilig å slippe akkurat det. 

Jeg synes det er veldig kjekt å se 13 og 16 åringer sparke fotball. Jeg går på ganske så mange av kampene til nevøene mine og går også å ser niesen min spille håndballkamper. Aldri hadde jeg latt noen bestemme at det kan jeg ikke gjøre. Jeg er voksen og bestemmer selv 🙂.

Endret 7. mars 2024 av Sølvpilen

[Fireflies]

Her har det jo skjedd noe vi ikke vet noe om. Du skriver det selv i innlegget at forholdet surnet. Uten å vite hva så er det vanskelig å si om hun er kjip eller ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2024 den 5.29):

Respekter mor, det er hun som er den biologiske moren, og stemor kan ta noen steg tilbake for ikke å piske opp stemningen.

Irriterer meg at folk som kommer inn i barnas liv skal forsøke å ta over rollen til biologiske foreldre. La barna få slippe sånn utidig innblanding. Bli heller med på noe som dere måtte finne på selv, og ikke slike arrangementer der alle foreldrene til barna gjerne stiller opp.

 

 

Anonymkode: f0321...cb9

Tror det er mange steforeldre som har mer ansvar enn de ønsker og tror de skulle få i utgangspunktet. Dette er ikke svart-hvitt…

Anonymkode: a5f68...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2024 den 19.19):

Finnes det solskinnshistorier der mor og stemor sammarbeider?  Jeg har ikke hørt mange. 

Min venninne er gift med en som ha 2 barn fra før. 2 gutter på 16 og 13 år. Vi har 2 gutter på 3 og 5 år sammen. Vi har vært sammen i 11 år. I begynnelsen var det bra forhold med mor. Men så ble vi litt uenige og hun surnet helt. Jeg ba om unnskyldning selv om at alt var ikke bare min feil. Men jeg gjorde det for barna. Men hun godtok ikke den. 

I helgen var guttene hos oss så vi dro på cup til eldstemann. Vi dro alle 6. Lillebrødrene elsker å se på når de spiller fotball. Men så dukket mor opp. Hun ville også se cup. Og det var jo greit. Hun var kort mot meg og stilte seg ett stykke unna oss. Senere på kvelden ringer hun til min mann og forlanger at jeg ikke skal være med på noen kamper som guttene deltar på. Jeg har ikke noe med å være der og hvis jeg er der så vil ikke hun komme. Gutten vil selvfølgelig at moren skal komme. Han hørte samtalen og sa at han vil at vi begge skal komme å se. Men det går ikke hun med på.

Er det noe vi kan gjøre? 

Anonymkode: e79aa...dda

Jeg har også fått klager på adferd at jeg ikke er hyggelig og inkluderende nok. Har valgt en passiv rolle ift biomor da hun og barnefar har et høyt konfliktnivå.

Man har ingenting å unnskylde for, men jeg tar gjerne et steg tilbake om jeg ser potensiale for konflikt.

Om barnemor vil lage kvalme finner jeg på noe annet og respekterer også at hun har behov for å tid med barna.

 

Anonymkode: a5f68...8f8

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2024 den 5.29):

Respekter mor, det er hun som er den biologiske moren, og stemor kan ta noen steg tilbake for ikke å piske opp stemningen.

Irriterer meg at folk som kommer inn i barnas liv skal forsøke å ta over rollen til biologiske foreldre. La barna få slippe sånn utidig innblanding. Bli heller med på noe som dere måtte finne på selv, og ikke slike arrangementer der alle foreldrene til barna gjerne stiller opp.

 

 

Anonymkode: f0321...cb9

Respekter ungene, ikke la biologiske foreldres sjalusi få styre. Eller sjalu bonusforeldre for den saks skyld. Min eks fikk ikke lov av sin nye samboer å se datteren spille håndball, om jeg var der. Han mente derfor at jeg ikke kunne se kamper spilt i hans helger. Datteren vår syntes det var helt idiotisk og sa at han helst ville ha begge der, men at stemoren ikke fikk bestemme, så om faren lot henne bestemme hva han fikk og ikke fikk lov til, så var det hans problem. 
 

Jeg begriper ikke at voksne mennesker kan være så bitre og hevngjerrige at de gjør ting vanskelig for barna sine. For det er det de gjør når de stiller krav og nekter å akseptere at barna har bonusforeldre - og tilsvarende for bonusforeldre som er så sjalu på partneres eks at de lager vanskeligheter. 
 

Sett ungene først!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg gikk bort til henne og sto helt vanlig med et smil å sa hei, hun kikket rart på meg og gikk sin vei. Litt etterpå var det hun og ei til som var i samtale, hun andre inkluderte meg i samtalen men i det jeg åpnet munn så forsvant bonusmor fullstendig. I blant møtes vi på midten for å levere barnet f.eks i sommerferien og da jeg står foran bilen bonusmor sitter i så snur hun seg, kikker alle a der steder enn mot meg. Så jeg får ikke nikket et hei en gang. Barnet vårt ville vise meg sitt søsken, jeg småprater da med bonusmor og barnet, men hun later som om jeg er luft og gir ingen svar på noe av det jeg sa. 

Jeg har forsøkt i 3.5 år. Det neste er å stille meg opp rett foran henne, stirre i ansiktet hennes, si høyt "hei!" Og ta hånden hennes om hun ikke tilbyr den da. 

Anonymkode: dfdb7...5a3

Hvorfor er du så påtrengende?

Du må vel nesten bare ta til etterretning at hun ikke ønsker å ha kontakt med deg.

Anonymkode: 69ae7...2e6

[Gjest HSV50]

Alltid Vår skrev (På 7.3.2024 den 9.08):

Hvorfor i alle dager vil du se 13- og 16-åringer sparke fotball? Må da være deilig å slippe akkurat det. 

Du har aldri hatt unger som bedriver idrett? Det er kjekt å heie fram ungene - bonusunger, nieser og nevøer også.  

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vær så snill, gjør hva som helst for å forhindre dette. Det er helt jævlig å velge mellom foreldre. 

Anonymkode: edbbf...8d8

Han bestemmer as in han har sagt han vil ha alle der. Da kan alle dra, og så kan moren som ikke vil være der når andre er der, være den som velger å ikke komme. Da har barnet ikke valgt verken far eller mor eller bonusmor, han har bare uttalt seg. 
 

men det du sier er det moren her burde ta til seg. Å ikke sette ungen i midten av konflikten og la ham ta konsekvensene av sin egen bitterhet med å måtte velge. 

[Gjest HSV50]

Jeg er alltid hyggelig og smilende mot min samboers eks, og har lært å ignorere når hun begynner på en eller annen rant om et eller annet, hun har en lei tendens til å sette meg på kopi om hun ikke får responsen hun ønsker fra eksen. Jeg er påpasselig med å ikke blande meg i deres diskusjoner. Jeg er med på diverse arrangementer når det passer, men ikke alltid. Mor har uttrykt sjalusi over at jeg har tatt med barnet alene på ting uten far når barnet er her på samvær, men det ignorerer jeg glatt - det kommer innenfor vår styringsrett når vi har barnet hvem av oss som gjør hva. Tilsvarende hender det titt og ofte at han og barnet gjør ting sammen der jeg ikke er med - fordi barnet trenger tid alene med faren sin også. 
 

Barnets mor vil svært gjerne bestemme hvordan ting skal skje hjemme hos oss, men sambo er heldigvis flink til å si i fra om at det ikke er hun som bestemmer. Men vi er nøye med at det er sambo som har dialogen om det med henne, ikke meg. 

[AnonymBruker]

Herregud for en suppe! 
Mor har ingenting med å nekte deg å bli med på fotballcupen, men du må prøve å være litt smart ang tid og sted og når det er greit å ta litt hensyn. 
En bonusmor har ( sist jeg sjekket ) ikke rett på innsyn i kontaktmøter/foreldremøter  på skole/barnehager, men mor kan gi fullmakt om hun synes det er greit . 
Ei heller innsyn i legejournal og legebesøk pga personvernloven.  
Alt avhenger av at far gjør jobben sin ang farsrollen sin. 
Jo bedre innsats, jo mere fornøyd blir barnas mor …som regel 

Anonymkode: 1207c...e05

[AnonymBruker]

Her er alle vennlige. Men vi henger ikke sammen. Far og mor er de som samarbeider og jeg forholder meg til far.

Far tar også fullt ansvar for sine barn og oppdragelsen av dem. Jeg blander meg ikke så mye inn i det. De er greie unger så har ikke så mye å klage på heller.

Vi og mor og stefar treffes når det er kamper eller fremvisninger eller lignende. Da sitter vi sammen og er høflige og hyggelige med hverandre. 

 

Jeg har også et godt forhold til mine barns stemor. Vi har tilbragt mye tid sammen pga barna og jeg har blitt veldig glad i mine barns småsøsken på fars side. Men mine barn er så store at de styrer samvær selv nå så da har også kontakten blitt mindre med far og stemor. 

Tror man vinner mye på å være hyggelig og høflig uansett hvordan man blir møtt. Barna vil se at mamma var hyggelig og evt andre ikke var like hyggelig tilbake. 

Anonymkode: 50230...190