Dere som har vokst opp med omsorgssvikt

[AnonymBruker]

Hva slags forhold har dere til foreldrene deres i dag?

Anonymkode: d3f11...001

[AnonymBruker]

Var bare den ene forelderen som bedrev omsorgssvikt, kuttet ut både forelderen og den siden av familien, lettest slik.

Anonymkode: 8f435...fd8

[AnonymBruker]

Reservert, kjølig. Føler mer irritasjon enn kjærlighet. Stygt å si.
Da jeg endelig kunne flytte for meg selv var det en befrielse. 
Gjør litt under det som blir forventet av meg. Mine foreldre gav ikke meg beskyttelse og omsorg da jeg var ett forsvarsløst barn og krenket meg mye. Hvorfor skal jeg gjøre så mye tilbake?  Har overhodet ikke tenkt å ta noe helse og omsorgs arbeid for de. Føler ikke meg forpliktet til det.
Hjelper til med tunge ting, litt kjøring, besøk etc. Besøk ca 2 ganger i måneden. Bor 2 mil unna.
De skjønner ikke at det de gjorde var omsorgssvikt. Hadde de skjønt det og bedt om unnskyldning, hadde det kanskje vært anderledes. (Har ikke tatt det direkte opp med de, men de sier fremdeles at jeg var ett ulydig barn som trengte juling og at hadde jeg bare hørt etter, så hadde de ikke trengt det.)

Anonymkode: fbc36...526

[AnonymBruker]

Begge foreldrene mine er døde. Og det er helt greit. 

Anonymkode: edea8...fe0

[Queen19]

Avstand, men har kontakt. Har vært mye sint og også bitter, har hatt en periode i livet, hvor jeg kuttet all kontakt. Nå som jeg har flyttet til en annen kommune, er det hovedsaklig teksting, noen telefoner og at vi sees med noen måneders mellomrom.. Har heldigvis klart å gi slipp på sinne nå, og blir ikke like lett irritert lenger. Men hvis jeg gifter meg, blir det nok aldri til at pappa følger meg til alters..

[AnonymBruker]

Hos meg var det min mor. Har hatt perioder med null kontakt. Nå omgåes vi tilsynelatende normalt, litt sjeldent siden vi bor et stykke unna hverandre. Men jeg sliter mye med det. Jeg er nok innimellom litt kort med henne, som følge av at jeg synes hun har vært skikkelig stygg tidligere, og at jeg alltid på vakt. Samtidig har jeg vært, og forsåvidt sikkert fortsatt er, så nedkjørt og "hjernevasket" at jeg synes synd på henne, og føler meg som verdens verste menneske. Verden er så vanskelig 💔

Anonymkode: 6225c...6d9

[AnonymBruker]

Tilbakeholden, prater, men ingen tillit 

Anonymkode: b56ca...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hva slags forhold har dere til foreldrene deres i dag?

Anonymkode: d3f11...001

Kuttet foreldre, og veldig dårlig forhold til søsken desverre!

Anonymkode: 69212...757

[AnonymBruker]

Ikke noe. Kutta de ut for over 10 år siden. En befrielse! 

Anonymkode: 8535c...fee

[AnonymBruker]

Forholdet er distansert og ironisk nok ser det ut til at de kutter ut meg nå, siden jeg ikke er så tilstede som de ønsker. 

De nekter for alt av vold og holder på fortellingen om meg som et ondt, vanskelig og trassig barn og ungdom. 

Anonymkode: e8492...573

[AnonymBruker]

Emosjonell omsorgssvikt her og psykisk vold her. Ble kontrollert til langt inn i 20 årene før jeg tok til vettet. 

Spør du dem; Vi er nære.
Spør du meg; Overfladisk, kaldt og upersonlig forhold. Har de på to armlengders avstand. 

Jeg holder dem på avstand. Kan dele irrelevante og upersonlige detaljer fra hverdagen, for å unngå å dele personlige og private ting. De tror de vet alt om meg og livet mitt, og at de kjenner meg godt. Men det stemmer ikke. De kjenner meg minst av alle. Har forsøkt å være åpen og å dele om at jeg sliter psykisk og gitt de diagnosene etter 15 år i terapi. Mer enn det får de ikke og det var for min egen del, og ikke for å komme de nærmere for det er jeg ikke interessert i. Kommer aldri til å ringe mamma i en krise eller søke omsorg og støtte for å si det sånn. 

Jeg har emosjonelt og psykisk kuttet de ut. Til tross for at vi har daglig kontakt. Jeg har satt grenser og møter de ikke like ofte og har flyttet 2 timer unna for å få mer fysisk avstand. 

Anonymkode: 41e06...56a

[AnonymBruker]

Holder avstand. Vi har litt kontakt, men det er overfladisk. 

Anonymkode: 391ef...4b0

[AnonymBruker]

Hmm vanskelig å si. 

Mamma døde da jeg var 17, for snart 14 år siden.  Følte meg aldri nær henne, fordi hun var så syk når jeg var barn og mest på rommet. Savner henne innimellom og spesielt den jeg ser for meg hun kunne vært frisk. 

Pappa døde 6 februar i år. Altså rett under en måned siden. Jeg har alltid vært pappa jente, men også vært sinnsykt mye bekymret for han og hans måte å leve på. De 3 siste årene har vi hatt veldig fint forhold til tross for hans heftige alkohol og rusmisbruk. Nå de siste mnd veldig nære. Var sammen nesten konstant. Og jeg holdt han mens han døde. Savner han mye, men også godt å ikke bekymre meg mer. Veldig lei meg for å være foreldreløs og sørger over de foreldrene de kunne vært. 

Veldig fine ordentlige mennesker begge to. Så ja. Kort fortalt alle mulige følelser.  🩵

Anonymkode: d142f...d38

[AnonymBruker]

Ambivalent. Jeg har et greit og høflig forhold til dem, men ikke noe tillit, og deler svært lite på et personlig plan. Jeg begrenser også samvær med dem. Blir såpass sliten av å være på vakt ovenfor temaer og toner som jeg må klare å styre unna at det er for slitsomt å være med dem over flere dager. 

Nå har mine foreldre invitert meg med på en feiring i utlandet. De ønsker dette og spanderer. Slikt skulle jo vært veldig hyggelig, men jeg kjenner at jeg gruer meg, og vet at jeg kommer til å være mentalt utslitt etter den turen. Vanskelig å si nei. Jeg antar at de ønsker dette akkurat fordi jeg normalt begrenser omgang med dem. 

Anonymkode: 982bd...254

[kjærring]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva slags forhold har dere til foreldrene deres i dag?

Anonymkode: d3f11...001

Ingen. 

[-Missi-]

Holder avstand men har kontakt, har lagt vekk morsrollen og omsorgs rollen jeg hadde for mor. Nå lar jeg det være litt opp til henne om vi skal ha kontakt har lagt av meg en god del av ansvaret. Gir morsdag gave, julegave, bursdag gave og drar dit en gang i året til jul. Jobbet veldig hardt i terapi for å sette rammer og ta vare på meg selv. Først siste 4 årene jeg har tatt inn over meg i terapi hvor ille og grovt det har vært. Først når jeg har klart og tillatt å kjenne på undertrykt sinne jeg har klart å sette mer grenser. 

Pappa er død fortsatt usikker på om det er bra eller dårlig for meg det får jeg aldri vite. Siden han er død er det bare slik det er. 

[AnonymBruker]

Høflig, men ikke noe nært forhold. Nå skal det sies at de gjorde sitt beste, men hadde ikke evner eller krefter til å ta seg av barn. De har og hadde dårlig helse, dessverre. 

Anonymkode: 27cf3...0cf

[AnonymBruker]

De er daue begge to. Hadde sporadisk kontakt med min mor men helt greit at de begge er under jorden 

Anonymkode: 77257...bd9

[Fighter83]

Ingen kontakt med den ene. Den andre er tilgitt da denne var syk og faktisk spurte om hjelp av offentligheten. Denne andre har også vært tilstedeværende og absolutt vært lojal og ikke slem med oss barna. Har absolutt mye å si om man spør om hjelp og stiller opp med det man kan! 

[AnonymBruker]

Kuttet kontakt for mange år siden. Nå er begge døde og som noen andre her også skrev, det er helt greit.

Anonymkode: d5e38...929