Gjest cæsar Skrevet 2. februar 2006 #1 Skrevet 2. februar 2006 Dere som er arbeidsledige; hvor lenge har dere vært det? Jeg har vært det i over et år nå og begynner å bli utrolig lei. Jeg har hørt så mye om at at arbeidsledigheten har gått ned etter nyttår, men det har ikke hjulpet meg enda dessverre. Jeg bruker flere timer hver eneste dag på jobbsøk, intervjuer etc. Hva gjør dere andre? Finnes det noen der ute som har vært like lenge uten jobb?
Gjest Kjetil Skrevet 2. februar 2006 #2 Skrevet 2. februar 2006 Slår deg glatt! 5 år om nøyaktig 3 dager. Har jobbet litt med en enkel jobb som ikke hadde noe med utdannelsen min å gjøre. Har også studert litt innimellom, men har sendt søknader underveis. Føler meg egentlig passe idiot nå, og er veldig lei av å ha lite penger. Tror dessverre at hvis man ikke får jobb innen rimelig tid etter ferdig studium så havner "utenfor", og man blir ikke engang vurdert av arbeidsgiverne når man søker.
Nella Skrevet 2. februar 2006 #3 Skrevet 2. februar 2006 Dere som er arbeidsledige; hvor lenge har dere vært det? Jeg har vært det i over et år nå og begynner å bli utrolig lei. Jeg har hørt så mye om at at arbeidsledigheten har gått ned etter nyttår, men det har ikke hjulpet meg enda dessverre. Jeg bruker flere timer hver eneste dag på jobbsøk, intervjuer etc. Hva gjør dere andre? Finnes det noen der ute som har vært like lenge uten jobb? ← Har du hørt om å være vikar i kommunen da? Bedre enn ikke noe + at du treffer folk og får kanskje litt kontakter. Barnehager, sfo, sykehjem, hjemmetjenesten, bolig for psykisk utviklingshemmede, omsorgsbolig for eldre. Stadig behov for folk ved sykdom og i helger. Du tjener bedre på det enn å være ledig, pass bare på timene dine så du ikke taper dager på det.
Gjest Kjetil Skrevet 2. februar 2006 #4 Skrevet 2. februar 2006 Du tjener bedre på det enn å være ledig, pass bare på timene dine så du ikke taper dager på det. ← Er ikke sikkert vedkommende får arbeidsledighetstrygd. Folk som har studert har vanligvis ikke tjent nok året før, til å få det.
Gjest gjesten Skrevet 2. februar 2006 #5 Skrevet 2. februar 2006 Er nettopp ferdig med utdannelse, men har allerede vært i kontakt med aktuelle arbeidsgivere og det er IKKE fordi karakterene mine er så veldig bra eller lignende. Du er nødt til å være mer aktiv selv. Med det mener jeg at du f.eks må legge inn CV på diverse jobbbaser og vikarbyråer. I tillegg må du se litt bort fra hva som står i stillingstittelen. Om det står at det kun kreves fullført videregående, så søk ivei. Har en venn som kun søker på rådgiverstillinger innen departementer fordi det er det nivået han føler han er på. Yeah right, han ble ferdig uteksaminert i fjor sommer Har du en tidligere arbeidsgiver du kan gå tilbake til? Bedre det enn å få et stort hull på CV bare fordi du ikke gadd å senke kravene i en liten periode. Kryper selv tlbake dersom det går noen uker til før det dukker opp et jobbtilbud. Jeg gleder meg ikke, men sånn er de harde fakta. Lykke til videre med jobbsøkingen
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2006 #6 Skrevet 2. februar 2006 Eg har lite sympati med dei som er heilt arbeidsledige. Veldig politisk ukorrekt. Eg var arbeidsledig i 1 mnd. Skreiv meg på vikarlista i kommunen, og har ikkje jobba mindre enn 50% etter det. Arbeidsgjevarar veit om dette, og det ser ikkje bra ut med eit halvt års total ledigheit på CVen.
L@dy Skrevet 2. februar 2006 #7 Skrevet 2. februar 2006 Jeg har hatt perioder der jeg har vært lenge arbeidsledig. Kanskje ikke ett helt år uten å ha gjort noe, har hatt vikaroppdrag innemellom da. Nå har jeg svangerskapspermisjon, men jeg var arbeidsledig under hele graviditeten. Joda, det FINNES de som får jobb når en kommer der med stor mage. Jeg gjorde det det. Flere jeg kjenner, greie, flinke folk har vært lenge ledige. Det er en fortvilende situasjon. Når det går lang tid så vil det slite økonomisk, det kan gå utover forholdet, det sliter på selvtillitten. Jeg har såvidt begynt nå å snuse litt rundt etter jobb. Og jeg tenker MYE på strategi omkring dette. Men først og fremst så tror jeg at jeg må TØMME hodet mitt for negative tanker omkring dette med jobbsøking. Være positiv, det tror jeg er viktig! Jada, lettere sagt enn gjort, jeg vet det.
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2006 #9 Skrevet 2. februar 2006 Det er faktisk ikke i alle kommuner det er så mye jobb å få gjennom vikarlister. Men bor man i en liten kommune hjelper det nok om man har lappen, møter opp personlig for å vise at man er oppriktig interessert osv. Og det går an å si ja til småjobber - tilfeldige vakter o.l kan være inngangsporten til en fast jobb. Om man virkelig vil ha jobb for enhver pris, så TA enhver jobb:-) Nå vet jeg ikke hva trådstarter har av utdanning eller hvor vedkommende bor. Det er stort sett lettere å få jobb i byene, synes jeg, der er det mer å velge mellom. Selv hører jeg til de som synes mange vikarbyråer er dritkjipe - de er ofte ikke flinke til å se hva slags kompetanse man har, bare om man har veldig spesifikk arbeidserfaring; og flere og flere arbeidsgivere ansetter vikarer gjennom byrå; så da får man plutselig mindre sjans til å FÅ arbeidserfaring direkte gjennom bedriften. Men det er absolutt verdt et forsøk. Ikke gi opp, i hvert fall - jeg vil tro det er jobb til de fleste som VIL jobbe.
Gjest kjetil Skrevet 3. februar 2006 #10 Skrevet 3. februar 2006 Eg har lite sympati med dei som er heilt arbeidsledige. ← Det er helt greit. Arbeidsledige er ikke ute etter sympati, de er ute etter en jobb.
Gjest Gjest_TNode_* Skrevet 3. februar 2006 #11 Skrevet 3. februar 2006 Arbeidsgjevarar veit om dette, og det ser ikkje bra ut med eit halvt års total ledigheit på CVen. ← Enig i det, men det fører man selvsagt ikke opp på CV'en! Det finnes måter å "forklare" det på. Tenkepause, hvileår...
Gjest cæsar Skrevet 3. februar 2006 #12 Skrevet 3. februar 2006 trådstarter her.. takk for svar. jeg bor i Oslo, er 28 år og utdannet innen markedsføring. Har hatt salgsjobber på forskjellige nivåer etter endt utdannelse. Har måttet slutte pga helsemessige årsaker (tar for lang tid å forklare her, men lege har anbefalt meg i flere år å slutte). Derfor ser jeg jo egentlig etter andre type jobber; noe som viser seg vanskelig fordi det er innen SALG jeg har min erfaring. og JA, jeg VIL virkelig jobbe. virkelig!! Jeg mottar dagpenger nå, ja..
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #13 Skrevet 3. februar 2006 Trådstarter; Har du vært arbeidsledig i ett år, er nok noe av grunnen at du er underkvalifisert for de jobbene du søker sammenlignet med de andre søkerne. Du får bare gå ned et hakk i hva du søker etter, og begynne å vurdere lavere stillinger. Ofte (særlig i mindre bedrifter) går det an å jobbe seg oppover på relativt kort tid.
Nella Skrevet 3. februar 2006 #14 Skrevet 3. februar 2006 (endret) trådstarter her.. takk for svar. jeg bor i Oslo, er 28 år og utdannet innen markedsføring. Har hatt salgsjobber på forskjellige nivåer etter endt utdannelse. Har måttet slutte pga helsemessige årsaker (tar for lang tid å forklare her, men lege har anbefalt meg i flere år å slutte). Derfor ser jeg jo egentlig etter andre type jobber; noe som viser seg vanskelig fordi det er innen SALG jeg har min erfaring. og JA, jeg VIL virkelig jobbe. virkelig!! Jeg mottar dagpenger nå, ja.. ← Så et eller annet på tv i går om jobbmesse og at de trenger masse folk innenfor salg. Kikket ikke så hardt etter, men de nyhetene fra i går 2/2 kl 19, ligger kanskje ute på nrk sin nett tv? Du kan jo se om det står noe firma eller noe mer info om hvem som arrangerte der og ta kontakt. Oslo kommune trenger helt sikkert folk innenfor helsesektoren også. Ufaglærte også. Så lenge du er blid, positiv og omgjengelig så kommer du langt der. Og nå vet ikke jeg hva som er galt med helsa, men det er forskjell på jobbene. Noen er lettere fysisk enn andre. Omsorgsboliger skal være lettere enn en pleieavdelig på et sykehjem bla og boliger er det forskjell på. Undersøk litt. Ligger masse assistent stillinger på aetat sine sider under oslo, helse sosial og fritid et eller annet. De to øverste søkealternativene. Mye barnehage og sfo også. Miljøarbeider kan også være ufaglært om du kommer over en sånn stilling. På kfo.no ligger det litt om lønn og tariffer om du er interessert i det. Eget for Oslo kommune. Endret 3. februar 2006 av Nella
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #15 Skrevet 3. februar 2006 Jeg synes det er hårreisende at det er så enkelt å få jobb som omhandler barn, det er det mest verdigfulle vi har også kan både kreti og pleti få jobb i bhg
Gjest ¤Humlen¤ Skrevet 3. februar 2006 #16 Skrevet 3. februar 2006 (endret) i disse tider MÅ man helt enkelt senke kravene, og jobbe seg oppover! KJäre jenter og gutter det er svärt svärt få som faktisk får seg jobb - uten nettverk - fersk i yrket og kanskje på toppen av det hele, bare 25 Ta hvilken som helst jobb da! Det finns tusenvis av selger-jobber, pleieassistenter pluss pluss. Vär aktiv! Og da mener jeg AKTIV - ikke bare dröm. Ikke sök på en stilling du kunne *tenke deg* .. Vär realist. Og gi aldri opp. Du får drömmejobben da tiden er inne og du er KVALIFISERT til den. Endret 3. februar 2006 av ¤Humlen¤
Gjest ¤Humlen¤ Skrevet 3. februar 2006 #17 Skrevet 3. februar 2006 Og nå ser jeg at du har jobbet som selger .. *sklir inn på ett bananskall* Vel, har du värt syk - må du tenke på at det er få yrker som i det heletatt synes det er OK at du er mye borte. Det er få yrker som ikke legger press på deg også.
Leo Skrevet 3. februar 2006 #18 Skrevet 3. februar 2006 Jeg har vært arbeidsledig siden 1. desember (Jeg har ikke jobbet siden i juni, men har ikke definert meg som arbeidsledig siden jeg ikke ønsket å jobbe og følgelig heller ikke meldte meg ledig eller mottok noen form for ytelser fra det offentlige) og nå begynner jeg også å bli lei! Det "artige" i min situasjon er at arbeidsledighetstrygden utgjør så mye, at det faktisk er en hel del jobber jeg ikke kan ta uten å tape mange tusen i måneden. (Regnet f.eks. ut at jeg ved å ta et vikaroppdrag i en by fem mil unna ville tape nærmere seks tusen i måneden siden lønnen var tre tusen mindre i måneden enn jeg mottar i trygd og reisutgiftene beløper seg til ca. 3000 i måneden med egen bil og det er nærmest umulig å reise kollektivt). Jeg har mange års høyskoleutdanning og relativt lang erfaring, så når jeg søker på jobber som jeg er overkvalifisert for, får jeg beskjed om at de ikke vil ansette meg fordi de regner med at jeg kommer til å forsvinne innen kort tid. Når jeg søker jobber som passer med mine kvalifikasjoner og på intervju kan fortelle at jeg er 35 år og samboer uten barn, ser jeg bare interessen forsvinne fullstendig. Noen spør direkte, men de fleste regner nok bare med at jeg kommer til å være i svangerskapspermisjon minst et par ganger i løpet av de neste tre - fire årene. Senere får jeg vite at de har ansatt en mann i stedet. Lite å si på det egenentlig, siden vi faktisk forsøker å få barn... Jeg har selvfølgelig også sendt åpne søknader og markedsbrev, men siden arbeidsmarkedet har vært og er stramt for folk med min bakgrunn, er responsen mildt sagt dårlig. Selvfølgelig kan jeg jobbe som pleiemedhjelper, i "kassa på Rimi" el. lign. som ren sysselsetting, men i mitt tilfelle ser det ikke særlig bra ut på CV'en (Ref. de karriererådgiverene jeg har vært i kontakt med), jeg taper penger på det og det vil sannsynligvis ikke gi meg hverken muligheter eller erfaring jeg har nytte av senere. Da velger jeg heller å sysselsette meg selv med ting som både gir meg kunnskap og erfaring som kan komme til nytte senere og som tar seg bra ut på CV'en. Jeg er villig til å fire på både krav til jobbinnhold og lønn for å få en jobb, men så langt har det altså ikke hjulpet. Før eller siden må det vel imidlertid dukke opp noe. Hvis ikke får jeg konsentrere meg om å få de barna jeg ønsker meg og evt. ta tilleggsutdanning jeg kan ha glede av. (Jeg synes for øvrig kurstilbudet fra Aetat er litt merkelig, siden det faktisk er mange akademikere som er ledige. "Datakortet", kurs i grunnleggende regnskapsførsel o.l. er jo helt meningsløse for mange av oss...).
Gjest Gjesta Skrevet 3. februar 2006 #19 Skrevet 3. februar 2006 (endret) Jeg har akkurat levert en doktoravhandling, og er teknisk sett arbeidsledig. Dvs. at jeg har oppgaver til langt over hodet, men ikke ordentlig inntekt ut over arbeidsledighetstrygd. For min del kommer jeg ikke til å være ferdig utdannet før i mai en gang, og fram til da er det faktisk bedre for meg å motta trygd/spe på med litt oppdrag for universitetet, enn å gå ut i en jobb der jeg mister kontakten med fagmiljøet, og sannsynligvis får utbetalt det samme som jeg har i dag. Dessuten: de jobbmailene jeg har fått fra aetat, er totalt idiotiske. Stipendiatstillinger er ikke akkurat det jeg higer etter, jeg er jo akkurat ferdig med en slik utdanning. Jeg håper på å få forske videre, og skal levere to søknader om prosjektmidler i løpet av den kommende tiden. Endret 3. februar 2006 av Elphaba
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #20 Skrevet 3. februar 2006 Hva slags utdannelser har dere tatt, dere som går arbeidsledige? kan ikke forstå at det er så vanskelig å få jobber jeg. det er jo masse jobber å få hos vikarbyrå, og det må vel gå an å få en butikkjobb i mellomtiden i det minste?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå