I Grosny Skrevet 29. februar #1 Del Skrevet 29. februar (endret) Hei, jeg lurer litt på hva det er som gjelder nå til dags. Selv er jeg middelaldrende overvektig mosjonist, men allikevel har jeg ett skråblikk mot eliten (men helt uaktuelt formeg å komme i nærheten av deres treningsdoser og ambisjoner). Stemmer det at det er to gjeldende hovedfilosofier nå, og brukes begge på toppnivå? Filosofi A , brukt av Tadej Pogacar med Dr Inigo San Millan som vitenskaplig støtte: Mest trening foregår i rolig tempo, (zone 2, snakketempo), men en del skjer med høyere intensitet. Zone 2 treningen sørger for å få fart på fettforbrenningen, og San Millan hevder at for å oppnå maks kapasitet må alle tre forbrenningssystemene være veltrent, både karbohydratforbrenning, fettforbrenning og forbrenning med underskudd av oksygen. Jeg tror at skøyteverdensmesteren Nils Van der Poel også trente etter samme filosofi, men at det spesielle med hans opplegg var at han la inn to hviledager rett etter hverandre pr uke. Filosofi B, som jeg så vidt har hørt om, mest trening på høy intensitet som ligger nær eller over terskel, ofte intervalltreninger på 4 x 3,5 minutter. Så vidt jeg har forstått innebærer denne filosifien få eller ingen lange lavintensitetsøkter. Er det noen som vet om høykapasitets-stjerner som trener slik? Hva er det Ingebriktsengutta driver med? Hva gjør kondismiljøet på NTG Lillehammer (og Jumbo Visma Lease a bike)? Jeg tror de er råest i verden, og de fikk nylig en juniorverdensmester på 20 km langrenn fellesstart som kom i mål 2 min og 11 sekunder foran nr to. Det var drøyt 90 deltagere. De gikk seks runder og 41 av løperne ble tatt ut av løpet fordi vinneren Jørgen Nordhagen tok dem igjen med en runde. Selv er jeg halvgammel og gammeldags, og har intensjoner om et par rolige langturer, litt styrketrening og minst en knallhard økt i uka. Jeg vet at det virker, men jeg mangler kunnskap og vitenskaplig forankring. Endret 29. februar av I Grosny 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Majer Skrevet 1. mars #2 Del Skrevet 1. mars Jeg må først av alt si jeg er mektig imponert over kunnskapen du besitter her. Nils vdP rørte omtrent ikke høy intensitet utenfor sesongen, men da må man nok være en 'fast responder' når det kommer til 02. Ingebrigtsenbrødrene holder intensiteten lavere enn de fleste andre, og det gjør at de kan trene mer på intensitet rundt melkesyreterskel enn konkurrentene. Det fungerer så lenge man ikke skal løpe 800 meter og kortere distanser. De ligger vel på 70/30 i motsetningen til 80/20. Dersom man har en genetikk bestående av få mutasjoner er det nok greit å både gå for periodisering, og lik trening hele året Så er det litt ulikheter knyttet til idrett. Syklister er mer i sone 2, 3 og 4 mens løpere oftere er nærmere ytterpunktene. Det handler nok om at løpere ikke kan trene like mye som andre pga vektbærende aktivitet og at løpsøkonomi eksisterer. En løper må løpe på konkurransefart for å trene opp løpsøkonomi. Syklister slipper det Syklister kjører ofte en omvendt periodisering med intensitet og styrke om vinteren og langturer senere i sesongen- mottatt av løpere Blant triatlonutøvere ser man at man ikke klarer å toppe alle tre øvelsene på samme tid. Derfor er det nok lurt å periodisere forskjellig dersom man holder på med flere aktiviteter og ønsker periodisering Vet dessverre lite om NTG. Men mange slipper ihvertfall å trene knallharde økter for å oppnå god o2. En gang uka bør gå greit så lenge man trener mye rolig. Da kan det nok også være en fordel, men folk som må ligge rundt terskel flere ganger i uka som Ingebrigtsenbrødrene har vel bare et par knallharde økter i året. For mye over terskel kan muligens skade cellene på lang sikt 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
I Grosny Skrevet 1. mars Forfatter #3 Del Skrevet 1. mars (endret) Majer skrev (7 timer siden): På mosjonistnivå tror jeg det er lurt å variere rolige og hardøkter etter lyst og dagsform. Litt fordi morofaktoren bør prioriteres og på den måten øke sjansen for at man holder på med mosjoneringen på lengre sikt, og litt fordi lystbetont variasjon handler om å lytte til kroppen og justere deretter. Hvis jeg har trent knallhardt en dag, med mye tid på eller over terskel så har jeg mindre krutt neste dag, og da er det naturlig å ta en rolig sone 2 økt . Når jeg har tatt det rolig et par dager så kommer overskuddet og lysten til å trå til med ei skikkelig hardøkt. Jeg liker også å kjøre en del økter med skikkelig leken og blandet intensitet, rolig når jeg har lyst eller er sliten, og full fart når jeg plutselig føler for det. Noen ganger kjører jeg rolig en times tid for så og avslutte økta med kraftig innsats de siste 5, 10 eller 15 minuttene. Resultatet av strategien er ganske ok. O2 opptaket er er høyt sammenlignet med vekt og alder , og terskelen ligger også temmelig høyt. Og ikke minst, jeg trives med det Endret 1. mars av I Grosny Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå