Venninne som alltid må ha med barn

[AnonymBruker]

Hei!:)

Har ei venninne som har mann og 2 barn (3 og 4 år). Mannen bodde de 10 første åra av livet sitt i er land der tradisjonen er at mannen jobber og dama tar seg av barn og husarbeid. Hun er også 100% ufør, mens han jobber. Tankegangen hans er at siden han er den som tjener penger er det hun som har alt ansvar når det kommer til ungene, husarbeid og alt annet som skal gjøres. Problemet er at det går ikke an å finne på ting med venninna mi uten barna. Da må det potensielt vær etter at de har sovnet. Men da er alltid risikoen der om at et av barna våkner og hun må ta seg av det (som skjer veldig ofte). Er så drittlei av at man ikke kan dra på kjøpesenteret, gå en fjelltur eller finne på noe gøy uten at ungene også må vær der fordi far ikke gidder å se til de 1 time eller 2. Å planlegge en kveld der vi finner på noe gøy mens han legger ungene og eventuelt ser til de hvis de våkner går visst ikke an. Er drittlei av å bare komme dit for å «sitte barnevakt» sammen med venninna mi når vi aldri kan finne på noe bare vi. Hadde hun vært alenemor og ikke hatt noe valg hadde det vært en ting, men når det bare er fordi far ikke gidder å sitte «barnevakt» for sine egne unger blir jeg veldig provosert. Ikke en gang når hun har vært syk (kraftig influensa) har han giddet å hjelpe til med ungene. Kjedelig å skulle fase ut ei venninne som jeg har hatt i veldig mange år over noe sånn, men å vær med henne er bare et ork for tiden. Har prøvd å ta det opp på en forsiktig måte før, men da tar hun han i forsvar meg en gang og sier «jamen det er ikke så lett, han har en annen bakgrunn og oppvekst, og dette har blitt vår måte å gjør det på og det funker for oss»…vet at hun bare forvarer han når hun sier sånn fordi hun klager ofte av at hun er så lei av at hun må gjør alt og at han ikke hjelper til hjemme i det hele tatt. Hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: 09397...959

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortsatt vært venninne med henne for plutselig er barna store og trenger ikke å bli med overalt.

Anonymkode: 24eb6...e5e

[Smascha]

Uff, kan skjøne at du saknar venninna di. Altså å snakke ope om alt mogleg, utan at små gryter (barna) lytter. 

Men no er det ikkje lett å få endra på det for venninna di, så trur du berre må vente på at barna veks til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde fortsatt vært venninne med henne for plutselig er barna store og trenger ikke å bli med overalt.

Anonymkode: 24eb6...e5e

Er ikke snakk om å kutte henne ut på dagen, men gidder på en måte ikke å fortsette å besøke henne ukentlig bare for å vente på bedre tider. Kjenner det suger energien ut av meg. Og da vil vi jo automatisk miste mer og mer kontakt

Ts

Anonymkode: 09397...959

[sjokoladeelskeren]

Hadde heller ikke orket. Du kan begynne å invitere henne med på kino, krevende fjellturer, invitere henne over på vin eller lignende. Ting hun ikke kan ta med barna på. Kanskje hun kjenner mer på det hvis hun hele tiden «må» takke nei til å finne på ting med deg.

[skreppamedleppa]

Vanskelig. Noen ganger må en rett og slett sette et ultimatum om at en bør inngå kompromiss i et vennskap. For nei det er ikke noe kjekt når det bare skal gå en vei. Når alt av vennetid skal settes på vent til barna når konfirmasjonsalder fordi barnefar har problemer med å være aleine med sine egne barn i noen timer. Det er litt kinkig å be andre venner vente med vennskapet til dess det passer en selv best om noen år. Selv om prioriteringer til foreldre blir anerledes betyr ikke et vennskap at en aldri skal bli prioritert før det er for seint.

Men samtidig sikkert veldig vanskelig når det er noen en ser på som en god og trofast venn som en har delt mye med over år. 

Når du har tatt det forsiktig opp med hun går hun i forsvar og det er nok sikkert ikke så enkelt for henne heller da hun sikkert føler seg litt imellom barken og veden her men jeg forstår deg godt og tenker at forslaget til Skjokoladeelskeren ovenfor kanskje ikke var det dummeste. Fortsett å Inviter på venninetid uten barn aktiviteter, kanskje det blir en øyeåpner både hvor mye hun sier nei til og at det ikke er slik at du ikke ønsker eller trenger en fjelltur eller en kino tur med henne selv om hun er i den posisjonen hun er i. Jeg tenker at det er helt greit å konfrontere hun på det om hun ikke ser det etter en stund og heller la vennskapet gli litt ut for en orker jo ikke relasjoner hvor en bare blir satt på pause hele tiden. Ingen får noe ut av det.

Endret 29. februar av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Begynn med forslaget over☺️neste gang hun ber deg komme hjem til henne, si at du skal på kino(eller whatever) den kvelden, men hun er velkommen til å være med.

Anonymkode: 7cfd5...be2

[AnonymBruker]

Har også en slik venninne. Nå som barna har begynt å bli større har det kommet frem at det ikke er mannen som er så streng, hun har angst. Så det kan være forskjellige ting som ligger bak

Anonymkode: ad8b8...bb0

[AnonymBruker]

Vær litt grei, da. DU er drittlei sier du? Hva tror du hun er? Er det en god venn så overlever vel vennskapet noen år der den ene har omsorgsoppgaver.

Går barna i barnehagen? Ta deg en fridag sammen med henne og finn på noe annet da.

Anonymkode: 22ba2...55d

[AnonymBruker]

Stakkars venninna de. Det må være forferdelig slitsomt og ensomt for henne. Hun har rotet seg borti en mann fra 1800 tallet 😬

Anonymkode: bff42...44d

[Sententia]

Litt av ei venninne? Vær en god venn, og så er denne venninna ei du IKKE drar på kino og slikt med. Så gjør du slike ting med andre. 
 

Venninna di blir jo kjempeensom om alle stikker pga barna hennes? Men da er hun kanskje ikke ei venninne..? Man kutter ikke ut venner som man tror har det tøft!

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt ts. Dette vennskapet gir deg jo ikke like mye som før og hvorfor være en sympati venn som er venn med henne bare fordi alt må tilrettelegge hennes verden. Det er jo ikke et vennskap. Hadde dumpet hun viss hun ikke tok litt ansvar selv også for at dette vennskapet kom til å bestå.

Anonymkode: eb623...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vær litt grei, da. DU er drittlei sier du? Hva tror du hun er? Er det en god venn så overlever vel vennskapet noen år der den ene har omsorgsoppgaver.

Går barna i barnehagen? Ta deg en fridag sammen med henne og finn på noe annet da.

Anonymkode: 22ba2...55d

De færreste tar vel fri fra jobb på dagtid for å kunne treffe venner på deres premisser😬

Anonymkode: 7cfd5...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De færreste tar vel fri fra jobb på dagtid for å kunne treffe venner på deres premisser😬

Anonymkode: 7cfd5...be2

Ja, men en god venn kunne tatt en feriedag for å kunne treffes en dag på egne premisser (for hvis hun skal treffe denne venninnen på hennes premisser blir det vel med barn)

Anonymkode: 4e5c3...154

[AnonymBruker]

Så ts, du syns ikke hun er en god venninne lengre men er du en god venninne for henne? 

Anonymkode: e0a04...d74

[AnonymBruker]

Om 4 år så er barna hjemme alene et par timer

 

Og nei, du har ingenting med hvordan de ordner seg hjemme. Men, helt opp til deg om du vil fortsette vennskapet 

Anonymkode: f78d4...afd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Om 4 år så er barna hjemme alene et par timer

 

Og nei, du har ingenting med hvordan de ordner seg hjemme. Men, helt opp til deg om du vil fortsette vennskapet 

Anonymkode: f78d4...afd

Dette her. 

Kutt henne ut hvis du vil, men ikke prøv å bestemme over to andre mennesker. Det har du ikke rett til. 

Anonymkode: e3191...4d2

[AnonymBruker]

Jeg hadde respektert min venninne sitt valg, og fortsatt hatt henne som venninne. Men jeg hadde ikke funnet på så mye sammen med henne, annet enn at jeg kunne kommet innom på en kopp kaffe eller lignende. Det blir jo uansett litt begrenset hva venninnen kan bli med på, når hun må dra med seg to barn. Om hun skal på typiske barneaktiviteter, får hun eventuelt ta med seg andre småbarnsforeldre.
 

Jeg klarer helt fint å dra på fjelltur eller gå på kjøpesenteret alene, og hadde ikke brukt et fnugg av energi til å irritere meg over at venninnen min ikke kunne bli med. Eventuelt kan jeg dra med meg andre venner på sånne aktiviteter. 
 

Det som er litt merkelig her ts, er at du prøver å bestemme over hvordan andre skal leve livet sitt. Du har til og med snakket med henne om det tidligere. Og ja, vi alle kan klage over ting i livene våre innimellom, til tross for at vi innerst inne syns det er helt greit å ha det sånn. Uansett er det din venninne sitt ansvar å gjøre noe med sin situasjon, om hun syns det blir for kjipt. Barna har kanskje besteforeldre eller andre slektninger som kan passe barna noen timer, om venninnen din virkelig ønsket det. 

Anonymkode: cd449...751

[Anim92]

Haha! Fy søren. Hvor fantastisk tror du det er for din venninne å alltid være låst på denne måten?

Jeg har det ganske likt som din venninne, pga sykdom hos mannen. Hvis mine venninner, som har all verdens frihet til å gjøre hva faen de vil, når de vil, hadde klagd som det her, over at jeg prøver å tilpasse meg (invitere hjem eller møte opp tross alt, selv med en unge)… Nei altså, ta deg sammen! 😂

Endret 29. februar av Anim92

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke droppet en god veninne pga dette. Om noen år er hun friere. Jeg har selv venner med barn, og synes det er hyggelig å se barna også, selv om mine veninner ikke har dem med så ofte.

Men det var noen år jeg prøvde å tilpasse meg deres skjema med å treffes ca kl 14(jeg var tidlig ferdig på jobb), og vi måtte treffes da, fordi mann og barn kom hjem rundt kl 15.30… det var stress. Jeg var sliten, sulten og ikke i modus for å være sosial. Så det ble slutt på. Den ene veninnen min maser ennå-men hun vet at det hjelper ikke; nå ses vi sv og til i helgene😄

Anonymkode: 7cfd5...be2