AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #1 Skrevet 27. februar 2024 Vi har vært sammen i ca 10 år. Han har et barn fra før. Jeg har aldri ønsket meg barn og det har hele tiden vært et kompromiss for meg at han har barn. Vi er enige om at vi ikke skal ha barn sammen. Jeg har hele tiden hatt i bakhodet at barnet et dag blir voksen og vil flytte ut og ta del i livet som normale unge voksne gjør, men ila ungdomstiden ser jeg nå at dette ikke er sannsynlig i den nærmeste fremtiden. Hen måtte slutte midt i 3.år på vgs da læreren anbefalte å starte på nytt neste år da det ikke var mulig å bestå i alle fag. Mangler også en eksamen fra tidligere år. Lite eller ingen initiativ til å søke jobber, sitter stort sett hver dag på rommet og ser TV/spiller. Far synes det er greit med en «pause» dette året. Allerede mistet muligheten til en deltidsjobb da det bare var surr i prøvetiden og fikk ikke videre jobb. Er nå i ferd med å miste de få timene hen har på den lokale matbutikken da innsatsen på jobb er ikke-eksisterende. Sjefen jobber helt klart for at hen skal si opp selv. Har hatt flere måneder på å lese til teoriprøven til bil, men velger likevel å lese minimalt, selv med fri stort sett hver eneste dag. Stryker selvfølgelig. Jeg ser nå at hen ikke er i stand til å kunne klare å fullføre vgs neste år, men far er heller positiv. Det har vært utfordringer med skole og konsentrasjon hele livet (ADHD) så var forberedt på at det kom til å bli tøft, men ikke dette. Jeg tror vi kommer til å være på akkurat samme sted om et år og vet ikke hva jeg tenker om fremtiden min. Jeg har ikke lyst til å fø på en voksen person som sitter på rommet og gamer hele dagen. Vi eier bolig sammen og far betaler 15% mer enn meg i matutgifter, ellers deler vi alle utgifter likt. Kunne skrevet mye mer, men kort oppsummert. Tar gjerne imot kommentarer. Anonymkode: 049f2...d7b 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #2 Skrevet 27. februar 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Vi har vært sammen i ca 10 år. Han har et barn fra før. Jeg har aldri ønsket meg barn og det har hele tiden vært et kompromiss for meg at han har barn. Vi er enige om at vi ikke skal ha barn sammen. Jeg har hele tiden hatt i bakhodet at barnet et dag blir voksen og vil flytte ut og ta del i livet som normale unge voksne gjør, men ila ungdomstiden ser jeg nå at dette ikke er sannsynlig i den nærmeste fremtiden. Hen måtte slutte midt i 3.år på vgs da læreren anbefalte å starte på nytt neste år da det ikke var mulig å bestå i alle fag. Mangler også en eksamen fra tidligere år. Lite eller ingen initiativ til å søke jobber, sitter stort sett hver dag på rommet og ser TV/spiller. Far synes det er greit med en «pause» dette året. Allerede mistet muligheten til en deltidsjobb da det bare var surr i prøvetiden og fikk ikke videre jobb. Er nå i ferd med å miste de få timene hen har på den lokale matbutikken da innsatsen på jobb er ikke-eksisterende. Sjefen jobber helt klart for at hen skal si opp selv. Har hatt flere måneder på å lese til teoriprøven til bil, men velger likevel å lese minimalt, selv med fri stort sett hver eneste dag. Stryker selvfølgelig. Jeg ser nå at hen ikke er i stand til å kunne klare å fullføre vgs neste år, men far er heller positiv. Det har vært utfordringer med skole og konsentrasjon hele livet (ADHD) så var forberedt på at det kom til å bli tøft, men ikke dette. Jeg tror vi kommer til å være på akkurat samme sted om et år og vet ikke hva jeg tenker om fremtiden min. Jeg har ikke lyst til å fø på en voksen person som sitter på rommet og gamer hele dagen. Vi eier bolig sammen og far betaler 15% mer enn meg i matutgifter, ellers deler vi alle utgifter likt. Kunne skrevet mye mer, men kort oppsummert. Tar gjerne imot kommentarer. Anonymkode: 049f2...d7b Om dere har vært sammen i 10 år så vet du vel om dette er noe du kan tenke deg. Det høres ikke ut som om denne sønnen blir voksen med det første. Anonymkode: d7547...f90 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #3 Skrevet 27. februar 2024 Det høres ut som denne stakkars fyren er skikkelig deprimert. Hva med heller å skaffe han noe hjelp? Anonymkode: bde70...5f5 3
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #4 Skrevet 27. februar 2024 Har du holdt ut med dette barnet i 10 år? Glem det, dette problemet orker du ikke i livet ditt, det er jo en grunn til å ikke få barn selv, da slipper man slike problemer og da er det ingen grunn til å påta seg andres. Dette «barnet» vil trenge pappa resten av livet. Anonymkode: 6871f...7d3
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #5 Skrevet 27. februar 2024 Skal ikke se bort i fra at din holdning til dette barnet, bidrar til problemene hen nå opplever? 10 år med en stemor som anser deg som et kompromiss, kan være psykisk belastende for en ungdom.. Anonymkode: f8bef...953 3
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #6 Skrevet 27. februar 2024 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Skal ikke se bort i fra at din holdning til dette barnet, bidrar til problemene hen nå opplever? 10 år med en stemor som anser deg som et kompromiss, kan være psykisk belastende for en ungdom.. Anonymkode: f8bef...953 Hvor er moren til denne ungdommen - sammen med en bonusfar og nye unger? Anonymkode: a101b...3fb
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #7 Skrevet 27. februar 2024 Hva med å prøve å hjelpe han? jeg har ikke barn, men tenkte aldri på barna til eksen min som et «kompromiss». Hadde de slitt sånn ville jeg forsøkt å hjelpe, dvs finne de rette instansene. Kan være behov for tilrettelegging, psykolog eller whatever. Anonymkode: af422...178 2 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #8 Skrevet 27. februar 2024 Skal prøve å svare på flere samtidig. Jeg tror ikke hen blir voksen med det første nei, og mistenker at hen ender opp som moren sin. Et voksent barn som så vidt klarer å ta hånd om seg selv. Aldri hatt omsorg for hen og vært fraværende i lengre perioder pga ustabil livsførsel. Det er vel først nå at jeg virkelig har tatt innover meg dette. Er jo glad i faren hans og det er ikke lett å avslutte et 10 år langt samboerskap med hus og alt. Flytte hjem på gutterommet frister ikke, selv kun for en periode Hen er helt klart deprimert og uten livslyst. Går til psykolog for utredning av diverse… Jeg har selvfølgelig ikke behandlet barnet som et kompromiss, men kanskje hatt en mer bakgrunnsrolle enn andre ville tatt. Jeg har kjørt og hentet på diverse ting og er med på avslutninger og det som er. Jeg vet også at hen setter pris på meg, da jeg får hyggelige kort og gaver på morsdagen. Anonymkode: 049f2...d7b
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #9 Skrevet 27. februar 2024 Ble litt usikker på om du er mann eller dame nå😁 Anonymkode: af422...178 2
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #10 Skrevet 27. februar 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ble litt usikker på om du er mann eller dame nå😁 Anonymkode: af422...178 Ja, TS får gaver på morsdagen, men ønsker ikke flytte tilbake til gutterommet Anonymkode: 54204...028 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå