AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #1 Skrevet 26. februar 2024 Jeg er på jobbreise og må være borte 1 uke totalt. Har aldri vært borte fra barnet før, så var litt spent. Har allerede fått mange spørsmål om jeg ikke savner barnet, om det var tungt å reise og hvordan jeg skal klare være borte så lenge. Sannheten er at jeg har gleder meg så ekstremt mye til å reise bort. Jeg savner ikke hjemmet et sekund! Er ikke en liten tå som kjenner på et snev av savn eller ønske om å reise hjem. Føler andre reagerer negativt når jeg sier dette og lurer på om det er så uvanlig at jeg bare nyter å være alene? Begynner jo nesten lure på om det er noe galt med meg, men jeg savner overhode ikke livet hjemme! Anonymkode: 7887e...f9e 5 13
Gammelsmurfen Skrevet 26. februar 2024 #2 Skrevet 26. februar 2024 Det må være mer til denne storyen.... Mann eller kvinne, sånn til å begynne med? 1 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #3 Skrevet 26. februar 2024 Gammelsmurfen skrev (Akkurat nå): Det må være mer til denne storyen.... Mann eller kvinne, sånn til å begynne med? Kvinne, begynnelsen av 30-årene, har et trygt og veldig godt forhold. Anonymkode: 7887e...f9e 3
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #4 Skrevet 26. februar 2024 Det er LOV å nyte litt frihet. Jeg har også en jobb jeg for det første trives veldig godt i, og å gå hjemme over lenger tid og være redusert til husmor gjør meg ikke veldig godt. Jeg hadde det på samme måte som deg, da jeg reiste bort på jobb første gangen. Jeg var ikke lenger ‘bare’ mamma, jeg hadde faktisk en arbeidsmarkedsverdi, kunne tjene penger, ha voksne samtaler osv. Dette forutsetter selvfølgelig at man har en kompetent forelder som er hjemme med barnet, og da er det da lov å nyte å komme seg ut og faktisk være et individ igjen? Nyt det du - jeg ble møtt av samme skulende blikk som deg, men det var mere forståelse når jeg forklarte hvorfor. Anonymkode: e0eb4...3f0 13 1 4
Blåttvann Skrevet 26. februar 2024 #5 Skrevet 26. februar 2024 (endret) Gammelsmurfen skrev (På 26.2.2024 den 23.30): Det må være mer til denne storyen.... Mann eller kvinne, sånn til å begynne med? Åpenbart mor, ingen sier sånt til fedre. Endret 28. februar 2024 av Blåttvann 34 2
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #6 Skrevet 26. februar 2024 Lov det. Selv om du elsker barnet ditt mer enn noe så er 2-års alderen en hektisk alder hvor man må være på ballen hele tia. Nyt egentia å bare kunne være deg selv litt med god samvittighet Anonymkode: b5787...b0a 10
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #7 Skrevet 26. februar 2024 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Kvinne, begynnelsen av 30-årene, har et trygt og veldig godt forhold. Anonymkode: 7887e...f9e Er 2 åringen en gutt? Anonymkode: 44cbd...ab1 2
Vera Skrevet 26. februar 2024 #8 Skrevet 26. februar 2024 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Det er LOV å nyte litt frihet. Jeg har også en jobb jeg for det første trives veldig godt i, og å gå hjemme over lenger tid og være redusert til husmor gjør meg ikke veldig godt. Jeg hadde det på samme måte som deg, da jeg reiste bort på jobb første gangen. Jeg var ikke lenger ‘bare’ mamma, jeg hadde faktisk en arbeidsmarkedsverdi, kunne tjene penger, ha voksne samtaler osv. Dette forutsetter selvfølgelig at man har en kompetent forelder som er hjemme med barnet, og da er det da lov å nyte å komme seg ut og faktisk være et individ igjen? Nyt det du - jeg ble møtt av samme skulende blikk som deg, men det var mere forståelse når jeg forklarte hvorfor. Anonymkode: e0eb4...3f0 Det er trist å lese hvordan kvinner selv degraderer morsrollen og omsorgsrollen..som at det å være mor er annenrangs og har liten verdi for samfunnet. 7 5
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #9 Skrevet 26. februar 2024 Vera skrev (1 minutt siden): Det er trist å lese hvordan kvinner selv degraderer morsrollen og omsorgsrollen..som at det å være mor er annenrangs og har liten verdi for samfunnet. Hæ ? Les hva du selv skriver, bare jabb Anonymkode: b5787...b0a 13 3
Nonish91 Skrevet 26. februar 2024 #10 Skrevet 26. februar 2024 Kan tenke meg at ungen din har hatt en fantastisk uke uten deg 🥰 heldig unge, slippe å se deg på en uke 🤣🌹 2 2
Forvirret23 Skrevet 26. februar 2024 #11 Skrevet 26. februar 2024 Jeg savner heller ikke barna mine når de er borte fra meg noen dager, nyter hvert sekund. Sjeldent borte fra de, og nyter da stillheten. Elsker å være mor også, men er mer enn det og har behov for mer enn det. ingenting er galt med meg likevel, elsker barna mine overalt på denne jord 10 4
Vera Skrevet 26. februar 2024 #12 Skrevet 26. februar 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hæ ? Les hva du selv skriver, bare jabb Anonymkode: b5787...b0a Har du prøvd å skrive bokmål?
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #13 Skrevet 26. februar 2024 Vera skrev (3 minutter siden): Det er trist å lese hvordan kvinner selv degraderer morsrollen og omsorgsrollen..som at det å være mor er annenrangs og har liten verdi for samfunnet. Ehm. Nå tolker du svaret mitt til et narrativ jeg ikke støtter. Ingen steder nevner jeg noe negativt om morsrollen. Jeg ELSKER å være mamma til mine to små. Og jeg gir det 100% - som jeg likeledes elsker jobben min, og gir det jeg har, der også. For MEG personlig, passer det meg ikke å gå hjemme over lang tid, nei. (Får ikke jobbe under graviditet, vært permittert i lang tid under covid). Jeg er i øyeblikket i mammaperm, og nyter hvert øyeblikk med både liten og stor. Men man har da vel lov til å nyte de øyeblikkene man er et individ også, eller? Eller er dette forbehold menn? 🫠 Anonymkode: e0eb4...3f0 4 8
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #14 Skrevet 26. februar 2024 Jeg har aldri savnet barna når jeg har vært på tur sånn. Jeg er en høyst tilstedeværende mor i hverdagen og elsker barna uendelig høyt, som foreldre flest. Men når jeg en sjelden gang er på fortauskafe i Paris sitter jeg virkelig ikke og savner barna. Da koser jeg meg! Og de får en fornøyd mor hjem igjen. Ikke bry deg om det, TS. Det er bare sunt å ha et eget liv også. Anonymkode: 28e13...2f1 16 3 1
Perfume Skrevet 26. februar 2024 #15 Skrevet 26. februar 2024 Gjør vel ingenting at man ikke savner barna sine på en uke.. Altså du er jo et individ også, og det er nok litt godt med "ferie" fra å ikke kunne være individ. Ellers er man jo bare mamma og partner. Ikke ha dårlig samvittighet iallefall ❤️ Det betyr da ikke at du ikke bryr deg. Og når du kommer tilbake, har du mer å gi! 5 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #16 Skrevet 26. februar 2024 Det er helt normalt…det er deilig å være «fri og frank» noen ganger. Noen savner sikkert barna sine og det er også normalt, det betyr ikke at de er gladere i barne sine enn du er. Anonymkode: f01dd...8b0 6
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2024 #17 Skrevet 26. februar 2024 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Jeg er på jobbreise og må være borte 1 uke totalt. Har aldri vært borte fra barnet før, så var litt spent. Har allerede fått mange spørsmål om jeg ikke savner barnet, om det var tungt å reise og hvordan jeg skal klare være borte så lenge. Sannheten er at jeg har gleder meg så ekstremt mye til å reise bort. Jeg savner ikke hjemmet et sekund! Er ikke en liten tå som kjenner på et snev av savn eller ønske om å reise hjem. Føler andre reagerer negativt når jeg sier dette og lurer på om det er så uvanlig at jeg bare nyter å være alene? Begynner jo nesten lure på om det er noe galt med meg, men jeg savner overhode ikke livet hjemme! Anonymkode: 7887e...f9e Denne turen trengte du!❤️ Bare jatt med nå når noen spør deg om du savner barnet. Svar det du tror de vil høre. Blir litt som å svare ‘bare bra’ på spørsmålet «hvordan gå det?». Selv om du ah det helt ræva for tiden. Men det er jo ikke det folk vil høre. Da blir de stresset. Så da følger man normen og svarer ‘bare bra’ og ‘ja jeg savner barnet veldig!» Evt litt mer mot sannheten ‘ja jeg savner barnet veldig, men var godt å få kommet seg ut av huset litt også;)» Anonymkode: d54b0...832 3
Gjest Lykkedykker Skrevet 26. februar 2024 #18 Skrevet 26. februar 2024 Barnet er da bare 2. Er da ikke ‘mye’ å savne. Det er nok et større savn når barnets personlighet/språk osv er mer fremtreden.
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #19 Skrevet 27. februar 2024 Jeg kjenner meg igjen. Jeg elsker å være mor, og mine unger er de beste jeg kunne hatt, men jeg trenger også å være meg, ikke utslette meg selv helt. Du kan bare jatte med. "Jeg nyter friheten og freden, men gleder meg til å komme hjem 😊" Anonymkode: 4f21a...35b 3
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #20 Skrevet 27. februar 2024 Jeg er en av de kvinnene som syns det var deilig å dra tilbake på jobb etter permisjonen. Hadde jeg dratt på jobbreise nå hadde jeg definitvt kost meg. Har også en 2-åring. Det er helt greit å unne seg litt fri innimellom og nyte det. Tviler på at menn får spørsmålet om de savner sine barn når de reiser bort fra familien. Anonymkode: a60f2...603 8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå