Treffe venner når man har små barn

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva dere tenker om å gjøre ting i hverdagen når man har små barn. Jeg føler mange mannfolk beholder hobbyer og drar og trener, mens kvinnene i større grad vil være hjemme. 

Jeg savner sånn å møte venninner som har fått barn for kaffe en times tid etter jobb, bare noe veldig lavterskel som ikke tar hele kvelden. Jeg forstår at ungen skal hentes i barnehagen og middag skal lages, men kan ikke mannen gjøre dette?

At man ikke orker dette helt tiden forstår jeg, her er det snakk om å gjøre det av og til.

Anonymkode: 2f77b...c1c

[AnonymBruker]

Altså,selv før barn var jeg ikke interessert i å møte noen for kaffe rett etter jobb. Skal jeg møte noen rett etter jobb skal det være for middag 😅 

Anonymkode: fe742...9f0

[AnonymBruker]

Jeg treffer venninner flere ganger i uka, men da etter leggetid. Av og til vil mannen trene, da inviterer jeg kanskje på besøk her. Ellers synes han det er helt ok at jeg drar å besøker venninner. Vi holder ofte helgene «hellige» til å være med hverandre. 

Anonymkode: 134fe...0e5

[AnonymBruker]

Alltid møtt venninner , stort sett en gang  eller to i iken 

Anonymkode: 4d171...46d

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også det at enkelte venninner ikke var interessert i å ha et eget liv etter babyen var født. De kunne til nød gjøre noe hvis mannen og babyen var med, men aldri alene. Selv ikke med babyen på kafé alene. Først når barna begynte på skolen gikk det an 🙄 Utrolig kjedelig. Skjønner meg ikke på slike mennesker.

Anonymkode: ae5a1...ca3

[AnonymBruker]

Ettermiddagen er hellig 😅 hverken mannen eller jeg gjør noe rett etter jobb med mindre vi må, men kan gjerne dra ut fra 18.30 og utover 😊 mannen gjør det sjelden, med mindre det er jobbrelatert, men jeg prøver å møte venninner da. Trene, ta en kopp te, gå en tur osv. 

Anonymkode: 282d5...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg lurer litt på hva dere tenker om å gjøre ting i hverdagen når man har små barn. Jeg føler mange mannfolk beholder hobbyer og drar og trener, mens kvinnene i større grad vil være hjemme. 

Jeg savner sånn å møte venninner som har fått barn for kaffe en times tid etter jobb, bare noe veldig lavterskel som ikke tar hele kvelden. Jeg forstår at ungen skal hentes i barnehagen og middag skal lages, men kan ikke mannen gjøre dette?

At man ikke orker dette helt tiden forstår jeg, her er det snakk om å gjøre det av og til.

Anonymkode: 2f77b...c1c

Jeg kan jo fortelle deg litt om hverdagen vår. Vi har ett barn på 1,5 år, og vi ønsker at han skal være så kort som mulig i barnehagen fordi han fortsatt er så liten. 
 

Mannen er våken alt fra 1-3 timer på natta med ungen. Jeg står opp mellom 5 og 6 med ungen som er tidlig våken (til tross for at han ikke har sovet spesielt godt på natta). Passer han til jeg må reise til jobb/begynne å jobbe mellom 0630-0700. Mannen overtar og leverer i bhg så seint han kan før han er på jobb kl 9. Jeg løper fra jobb kl 15 og henter i bhg, mannen kommer hjem nesten 1730 og går rett i middag for så å begynne legging. Mellom kl 1930 og 2130 har vi voksne «kvalitetstid», dvs rydder og ser kanskje litt tv før jeg legger meg 2130. 
 

Hvis jeg skal være med en venninne «en time etter jobb» så kan det like gjerne bli en middag og hele kvelden ute, for da rekker jeg uansett ikke hjem til middag eller legging siden jeg først må jobbe til kl 17 (etter å ha levert i bhg). Det er lettere å møte noen etter kl 19, det letter logistikken, men med dårlig søvn så har ingen av oss sånn veldig stamina på å holde ut lenge. 
 

Poenget mitt er at småbarnstilværelsen, kombinert med to i full jobb og 30-40 min pendling hver vei, det er et logistikkmareritt. Hvis ikke begge foreldrene kan bidra en dag med enten henting og levering, betyr det kortere dag på jobb som seinere må jobbes inn. For vi lar ikke vår lille sønn på 17 mnd være i barnehagen over 9 timer. 
 

 

Anonymkode: a8c50...ab2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan jo fortelle deg litt om hverdagen vår. Vi har ett barn på 1,5 år, og vi ønsker at han skal være så kort som mulig i barnehagen fordi han fortsatt er så liten. 
 

Mannen er våken alt fra 1-3 timer på natta med ungen. Jeg står opp mellom 5 og 6 med ungen som er tidlig våken (til tross for at han ikke har sovet spesielt godt på natta). Passer han til jeg må reise til jobb/begynne å jobbe mellom 0630-0700. Mannen overtar og leverer i bhg så seint han kan før han er på jobb kl 9. Jeg løper fra jobb kl 15 og henter i bhg, mannen kommer hjem nesten 1730 og går rett i middag for så å begynne legging. Mellom kl 1930 og 2130 har vi voksne «kvalitetstid», dvs rydder og ser kanskje litt tv før jeg legger meg 2130. 
 

Hvis jeg skal være med en venninne «en time etter jobb» så kan det like gjerne bli en middag og hele kvelden ute, for da rekker jeg uansett ikke hjem til middag eller legging siden jeg først må jobbe til kl 17 (etter å ha levert i bhg). Det er lettere å møte noen etter kl 19, det letter logistikken, men med dårlig søvn så har ingen av oss sånn veldig stamina på å holde ut lenge. 
 

Poenget mitt er at småbarnstilværelsen, kombinert med to i full jobb og 30-40 min pendling hver vei, det er et logistikkmareritt. Hvis ikke begge foreldrene kan bidra en dag med enten henting og levering, betyr det kortere dag på jobb som seinere må jobbes inn. For vi lar ikke vår lille sønn på 17 mnd være i barnehagen over 9 timer. 
 

Anonymkode: a8c50...ab2

Du skisserer et eksempel hvor det er veldig lite fleksibilitet, så jeg forstår at det er vanskelig å være sosial etter jobb. 
De jeg kjenner med barn jobber mer fleksibelt enn dette og har en mann som kan hente tidlig i barnehagen.

Jeg leser egentlig at det er lite interesse for å treffe venner etter jobb? Opplever også at helgene er "hellige", så da er det jaggu ikke lett å ses. 

For min del er det for sent å møtes etter leggetid, så der er ikke jeg så fleksibel. Det blir nærmere 20 enn 19 er min erfaring, og da de fleste for trøtte. 

Anonymkode: 2f77b...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skisserer et eksempel hvor det er veldig lite fleksibilitet, så jeg forstår at det er vanskelig å være sosial etter jobb. 
De jeg kjenner med barn jobber mer fleksibelt enn dette og har en mann som kan hente tidlig i barnehagen.

Jeg leser egentlig at det er lite interesse for å treffe venner etter jobb? Opplever også at helgene er "hellige", så da er det jaggu ikke lett å ses. 

For min del er det for sent å møtes etter leggetid, så der er ikke jeg så fleksibel. Det blir nærmere 20 enn 19 er min erfaring, og da de fleste for trøtte. 

Anonymkode: 2f77b...c1c

Mannen min kan hente tidlig i bhg hvis han har starta tidlig på jobb. Dvs at jeg må levere og da rekker jeg ikke både «en time kafé etter jobb» og å være med på middag hjemme eller bidra med legging (fordi da må jeg jobbe til kl 17 først). Fra kl 1830-1900 så er vi begge fleksible til å gjøre det vi vil så lenge vi avklarer med den andre, for da er det legging og det trenger ikke begge være til stede. 
 

Poenget mitt var at det ikke er noe «lavterskel» for en med småbarn ved å «møtes en time på kafé etter jobb», da ryker ettermiddagen uansett og man kan like gjerne være lenger ute. Og det gjør man jo ikke hver uke for å si det sånn. 

Anonymkode: a8c50...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer litt på hva dere tenker om å gjøre ting i hverdagen når man har små barn. Jeg føler mange mannfolk beholder hobbyer og drar og trener, mens kvinnene i større grad vil være hjemme. 

Jeg savner sånn å møte venninner som har fått barn for kaffe en times tid etter jobb, bare noe veldig lavterskel som ikke tar hele kvelden. Jeg forstår at ungen skal hentes i barnehagen og middag skal lages, men kan ikke mannen gjøre dette?

At man ikke orker dette helt tiden forstår jeg, her er det snakk om å gjøre det av og til.

Anonymkode: 2f77b...c1c

Selvfølgelig kan mannen hente i barnehage og lage middag.. men logistikken må gjerne gå opp da😅

Her jobber mannen ofte til kvelden, så da tar han levering i barnehage , og jeg henter og må være hjemme på ettermiddag og kveld… 
 

Det er vel for de fleste hektisk nok med levering/henting, jobb , middag og tid med familien på ettermiddagen (de fleste barna er jo i barnehagen hver dag, da ønsker man vel gjerne tid med de på ettermiddagene før de skal i seng). 
 

Da er det for de fleste vil jeg tro, enklere å finne på ting på kvelden etter barna er i seng 😊 

Anonymkode: 6b7b7...c5d

[AnonymBruker]

For min del er det hel umulig å få til noe rett etter jobb. Det er et virrvarr med logistikk, barna er slitne og mye skal gjøres på kort tid. Da er det lettere med en liten time etter leggetid, eller faktisk det å kunne flexe en litt lengre lunsj slik jeg heller kan jobbe inn den timen på kvelden.

Anonymkode: dc0cd...225

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer litt på hva dere tenker om å gjøre ting i hverdagen når man har små barn. Jeg føler mange mannfolk beholder hobbyer og drar og trener, mens kvinnene i større grad vil være hjemme. 

Jeg savner sånn å møte venninner som har fått barn for kaffe en times tid etter jobb, bare noe veldig lavterskel som ikke tar hele kvelden. Jeg forstår at ungen skal hentes i barnehagen og middag skal lages, men kan ikke mannen gjøre dette?

At man ikke orker dette helt tiden forstår jeg, her er det snakk om å gjøre det av og til.

Anonymkode: 2f77b...c1c

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg opplevde også det at enkelte venninner ikke var interessert i å ha et eget liv etter babyen var født. De kunne til nød gjøre noe hvis mannen og babyen var med, men aldri alene. Selv ikke med babyen på kafé alene. Først når barna begynte på skolen gikk det an 🙄 Utrolig kjedelig. Skjønner meg ikke på slike mennesker.

Anonymkode: ae5a1...ca3

 

Det kan godt hende at en del av disse egentlig vil mer ut, men mennene vil ikke ta dette alene. Mannen her ville ha barn men nå som vi har barn vil han helst at jeg aldri går ut noe sted for han vil ikke ta seg av barnet alene noe ekstra tid ut over det han allerede må pga min jobb. Jeg pleier jo ikke si det til noen, synes det er flaut.

Anonymkode: 21295...7fd

[Daria]

Min erfaring, som den barnløse venninnen, er at noen får det til uten problemer, mens for andre er det helt umulig - og det virker som om det handler mer om vilje enn om praktiske utfordringer... (Og ja, det er tilsynelatende mye enklere for mannen).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du skisserer et eksempel hvor det er veldig lite fleksibilitet, så jeg forstår at det er vanskelig å være sosial etter jobb. 
De jeg kjenner med barn jobber mer fleksibelt enn dette og har en mann som kan hente tidlig i barnehagen.

Jeg leser egentlig at det er lite interesse for å treffe venner etter jobb? Opplever også at helgene er "hellige", så da er det jaggu ikke lett å ses. 

For min del er det for sent å møtes etter leggetid, så der er ikke jeg så fleksibel. Det blir nærmere 20 enn 19 er min erfaring, og da de fleste for trøtte. 

Anonymkode: 2f77b...c1c

Så de med barn er lite fleksible fordi de ikke kan treffes når du kan, og du kan ikke når de har mulighet, men det er de som har barn som er problemet?

Anonymkode: 282d5...2d8