Råd/erfaringer om hvordan ta opp noen "oppvask"-samtaler med (eldre) familiemedlemmer/venner

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest mer enn de første fire innleggene i tråden, men jeg vil bare gi deg mitt råd. Jeg var som deg og ville ta ting opp. Jeg tok opp ting med famile og venner. Det som skjedde er at ingen ville gjøre endringer, synes jeg bare lagde bråk, kalte meg diverse ting som ekstremt krevende osv osv så jeg sitter her nå med ingen relasjoner igjen. 

Så mitt råd til deg: IKKE GJØR DET!!! Hadde heller bare holdt meg unna de og holdt det overfladisk og sivilisert de gangene dere må treffes. Jeg angrer ihvertfall bittert på at jeg trodde at man kunne sette seg ned med folk fra ca 40 år og oppover og at det ikke ble et problem, men at man kunne forbedre relasjonen. Men folk er blitt så GRUSOMT nærtagende og selvsentrerte i dag at da sa de heller at de ikke ville ha noe med meg og gjøre for de trengte positivitet i livet sitt og det at jeg stilte de enkle spørsmål vedrørende relasjonen vi hadde så orket de ikke dette. "Kjempeskummel" prosess å være med på og det har gjort at jeg som sagt ikke har noen relasjoner igjen, men mest av alt var det skremmende å se hvor lite folk tåler i dag og hvor mye de skal ha det på sin måte. 

Anonymkode: 02104...187

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har jeg ikke lest mer enn de første fire innleggene i tråden, men jeg vil bare gi deg mitt råd. Jeg var som deg og ville ta ting opp. Jeg tok opp ting med famile og venner. Det som skjedde er at ingen ville gjøre endringer, synes jeg bare lagde bråk, kalte meg diverse ting som ekstremt krevende osv osv så jeg sitter her nå med ingen relasjoner igjen. 

Så mitt råd til deg: IKKE GJØR DET!!! Hadde heller bare holdt meg unna de og holdt det overfladisk og sivilisert de gangene dere må treffes. Jeg angrer ihvertfall bittert på at jeg trodde at man kunne sette seg ned med folk fra ca 40 år og oppover og at det ikke ble et problem, men at man kunne forbedre relasjonen. Men folk er blitt så GRUSOMT nærtagende og selvsentrerte i dag at da sa de heller at de ikke ville ha noe med meg og gjøre for de trengte positivitet i livet sitt og det at jeg stilte de enkle spørsmål vedrørende relasjonen vi hadde så orket de ikke dette. "Kjempeskummel" prosess å være med på og det har gjort at jeg som sagt ikke har noen relasjoner igjen, men mest av alt var det skremmende å se hvor lite folk tåler i dag og hvor mye de skal ha det på sin måte. 

Anonymkode: 02104...187

Forstår hva du sier, men for meg er det ikke aktuelt å kaste relasjonen til faren min (med fler) helt på båten uten å forsøke å ta det opp som en voksen. Da vet jeg i alle fall at jeg har prøvd, og at det ikke står på meg at vi ikke har en relasjon lenger. 

Om venner eller familiemedlemmer vil kutte meg ut fordi jeg tar opp dette, så er det bare fint. Da vet jeg det og kan gå videre. Om de derimot verdsetter vår relasjon har jeg startet en dialog der vi kan ha mer åpne relasjoner. Jeg ser det som en vinn-vinn situasjon. ❤️ 

Veldig leit å høre at du ikke har noen relasjoner igjen. 

TS

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Forstår hva du sier, men for meg er det ikke aktuelt å kaste relasjonen til faren min (med fler) helt på båten uten å forsøke å ta det opp som en voksen. Da vet jeg i alle fall at jeg har prøvd, og at det ikke står på meg at vi ikke har en relasjon lenger. 

Om venner eller familiemedlemmer vil kutte meg ut fordi jeg tar opp dette, så er det bare fint. Da vet jeg det og kan gå videre. Om de derimot verdsetter vår relasjon har jeg startet en dialog der vi kan ha mer åpne relasjoner. Jeg ser det som en vinn-vinn situasjon. ❤️ 

Veldig leit å høre at du ikke har noen relasjoner igjen. 

TS

Anonymkode: b6c55...452

Skjønner at du ønsker å gjøre det du vil. Det var jo det jeg gjorde også. Men jeg bare råder deg litt til å tenke igjennom det først for jeg også tenkte som deg: at jeg ville prøve slik at det ikke sto på meg. Og også tenke litt igjennom om du "glorifiserer" situasjonen litt med å si at da er det en vinn-vinn situasjon. Det ble det ihvertfall ikke for meg. Da når jeg prøvde og ikke nådde igjennom til noen så ble det/er det veldig tungt å bære. For da er jo jeg den tapende part, jeg viste meg sårbar, at jeg ønsket relasjon og da å få en kald skulder var ihvertfall tøft for meg fordi jeg trodde ikke folk var så nonsjalante og likegyldige til meg som menneske. Bare for å gi deg et par små eksempler da for å illustrer så spurte jeg en som jeg trodde var en venninne om vi kunne ordne det slik at vi kunne ses mer fordi jeg savnet henne, da fikk jeg beskjed om at hun kunne ikke legge opp kalenderen etter meg og jeg måtte bare godta at hun hadde tid til meg når hun ikke hadde noe annet, ble såklart en ex-venn etter dette. Det andre eksempelet var at jeg ønsket mer kontakt med et tantebarn, jeg spurte om vi kunne ordne litt på familiesituasjonen slik at vi fikk til dette og da fikk jeg bare til svar at jeg var ikke den de prioriterte, hadde behov for eller så på som viktig for de hadde andre interesser enn familie så det eneste de (foreldrene til tantebarn) kunne gi meg var at jeg kunne fortsette å komme på bursdager og ses i jula. Det ble da spikeren på den kisten og jeg har nå ikke sett tantebarnet mitt på mange år for jeg går jo selvfølgelig ikke i en bursdag der jeg har blitt fortalt direkte i ansiktet at jeg er alt det ovenfor. 

Men du må som sagt gjøre det du føler for, men det er en hard verden der ute blitt og folk du håper på at skal høre på deg, se deg osv kan ende med en stor skuffelse slik det gjorde for meg. Jeg hadde jo aldri i min villeste fantasi trodd at fordi jeg feks ville seg tantebarnet mitt oftere få vite at jeg var ikke den de gadd å prioritere, hadde behov for eller så på som viktig så det satt en støkk i meg og jeg skjønner ikke at folk kan være så slemme. Men lykke til med valget ditt, du er den eneste som vet hva som er riktig for deg. Håper for din skyld at hvis du gjør det så ender det anderledes for deg enn for meg og at du virkelig har tenkt igjennom at du kan få slike tilbakemeldinger som jeg fikk og alikevel tenke at: "jaja, da har jeg prøvd og det ble en vinn-vinn for meg". Lykke til  

Anonymkode: 02104...187

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

TS her, 

Noe påfallende. I de fleste tråder på sosiale relasjoner sier folk "Snakk med dem!", "si fra", "har du prøvd å ta det opp?", og så her er situasjonen at jeg skal snakke med dem, men få har noen ideer til hvordan man gjør det på en god måte. Det synes jeg var litt ironisk mtp hvor mange som gir rådet OM å snakke sammen. 

Kanskje jeg kunne skrevet en mer spennende tittel f.eks. så er nok litt på meg også. Men bare et morsomt paradoks. 

Anonymkode: b6c55...452

Fordi du snakker om å ha «oppvaskmøte» fordi folk sier ting til deg som «Det greier du ikke!». Det er fullstendig overkill. Man stiller ikke folk skolerett for sånne bagateller. Man bjeffer igjen «Sikke negativ du er» eller «Skal vi vedde?», eller man greier tingen og hoverer etterpå «Se hva jeg greide!». Man nevner passivt aggressivt for Negative Nelly at det er så hyggelig å være sammen med Pia fordi hun er et sånt positivt menneske. Og så er man opptatt neste gang NN spør om kaffe, fordi man har en avtale med PP. 

Anonymkode: 2e6a6...a5f

[Lorieen]

Eksempel relasjon 1:

«Jeg har behov for at vi snakker om volden du utsatte meg for i oppveksten. Jeg hadde satt pris på en ektefølt beklagelse fra deg. Om du ikke føler at du har noe å beklage, er jeg usikker på om vi kan fortsette å ha kontakt.»

Eksempel relasjon 2:

«Jeg opplever at du/dere innimellom snakker til meg i en nedlatende tone, som får meg til å føle meg liten og mindre verdt. Jeg setter ikke pris på å bli snakket til på denne måten, og jeg vil be deg/dere om å slutte med det om dere ønsker en relasjon med meg videre.»

Endret 23. februar av Lorieen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skjønner at du ønsker å gjøre det du vil. Det var jo det jeg gjorde også. Men jeg bare råder deg litt til å tenke igjennom det først for jeg også tenkte som deg: at jeg ville prøve slik at det ikke sto på meg. Og også tenke litt igjennom om du "glorifiserer" situasjonen litt med å si at da er det en vinn-vinn situasjon. Det ble det ihvertfall ikke for meg. Da når jeg prøvde og ikke nådde igjennom til noen så ble det/er det veldig tungt å bære. For da er jo jeg den tapende part, jeg viste meg sårbar, at jeg ønsket relasjon og da å få en kald skulder var ihvertfall tøft for meg fordi jeg trodde ikke folk var så nonsjalante og likegyldige til meg som menneske. Bare for å gi deg et par små eksempler da for å illustrer så spurte jeg en som jeg trodde var en venninne om vi kunne ordne det slik at vi kunne ses mer fordi jeg savnet henne, da fikk jeg beskjed om at hun kunne ikke legge opp kalenderen etter meg og jeg måtte bare godta at hun hadde tid til meg når hun ikke hadde noe annet, ble såklart en ex-venn etter dette. Det andre eksempelet var at jeg ønsket mer kontakt med et tantebarn, jeg spurte om vi kunne ordne litt på familiesituasjonen slik at vi fikk til dette og da fikk jeg bare til svar at jeg var ikke den de prioriterte, hadde behov for eller så på som viktig for de hadde andre interesser enn familie så det eneste de (foreldrene til tantebarn) kunne gi meg var at jeg kunne fortsette å komme på bursdager og ses i jula. Det ble da spikeren på den kisten og jeg har nå ikke sett tantebarnet mitt på mange år for jeg går jo selvfølgelig ikke i en bursdag der jeg har blitt fortalt direkte i ansiktet at jeg er alt det ovenfor. 

Men du må som sagt gjøre det du føler for, men det er en hard verden der ute blitt og folk du håper på at skal høre på deg, se deg osv kan ende med en stor skuffelse slik det gjorde for meg. Jeg hadde jo aldri i min villeste fantasi trodd at fordi jeg feks ville seg tantebarnet mitt oftere få vite at jeg var ikke den de gadd å prioritere, hadde behov for eller så på som viktig så det satt en støkk i meg og jeg skjønner ikke at folk kan være så slemme. Men lykke til med valget ditt, du er den eneste som vet hva som er riktig for deg. Håper for din skyld at hvis du gjør det så ender det anderledes for deg enn for meg og at du virkelig har tenkt igjennom at du kan få slike tilbakemeldinger som jeg fikk og alikevel tenke at: "jaja, da har jeg prøvd og det ble en vinn-vinn for meg". Lykke til  

Anonymkode: 02104...187

Takk for lykke til! Har tenkt godt gjennom dette, og er klar til å se virkeligheten i øynene. Bedre det enn å i stillhet gå rundt og ønske noe jeg uansett ikke får. 

TS

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi du snakker om å ha «oppvaskmøte» fordi folk sier ting til deg som «Det greier du ikke!». Det er fullstendig overkill. Man stiller ikke folk skolerett for sånne bagateller. Man bjeffer igjen «Sikke negativ du er» eller «Skal vi vedde?», eller man greier tingen og hoverer etterpå «Se hva jeg greide!». Man nevner passivt aggressivt for Negative Nelly at det er så hyggelig å være sammen med Pia fordi hun er et sånt positivt menneske. Og så er man opptatt neste gang NN spør om kaffe, fordi man har en avtale med PP. 

Anonymkode: 2e6a6...a5f

Oppvask var et dårlig ord. Jeg håpte at beskrivelsen i HI tydeliggjorde hva jeg mente. Å stille folk skolerett, opplever du at det er det jeg spør om i HI? 😅 

Vi får være uenig. Jeg vet at gode relasjoner har rom til at man tar opp ting. Kan de ikke tåle at man sier fra, mildt, så er det ikke verdt det. 

TS

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (2 timer siden):

Eksempel relasjon 1:

«Jeg har behov for at vi snakker om volden du utsatte meg for i oppveksten. Jeg hadde satt pris på en ektefølt beklagelse fra deg. Om du ikke føler at du har noe å beklage, er jeg usikker på om vi kan fortsette å ha kontakt.»

Eksempel relasjon 2:

«Jeg opplever at du/dere innimellom snakker til meg i en nedlatende tone, som får meg til å føle meg liten og mindre verdt. Jeg setter ikke pris på å bli snakket til på denne måten, og jeg vil be deg/dere om å slutte med det om dere ønsker en relasjon med meg videre.»

Tusen takk for konkrete tips! Usikker på om jeg våger å be om en ektefølt beklagelse, da jeg ikke tror han har evnen. Men vil bruke samme ordlyd, det var lurt! 

TS

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

Konfrontasjon er vel ikke akkurat det rette å satse på. Hvis det er slik at du har behov for å få sagt ting, så bre gjør nettopp det og ikke forvent noe tilbake. Si det du vil si på en voksen, saklig måte og gå videre med livet ditt. Lykke til 😊

Anonymkode: a420f...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

TS her, 

Noe påfallende. I de fleste tråder på sosiale relasjoner sier folk "Snakk med dem!", "si fra", "har du prøvd å ta det opp?", og så her er situasjonen at jeg skal snakke med dem, men få har noen ideer til hvordan man gjør det på en god måte. Det synes jeg var litt ironisk mtp hvor mange som gir rådet OM å snakke sammen. 

Kanskje jeg kunne skrevet en mer spennende tittel f.eks. så er nok litt på meg også. Men bare et morsomt paradoks. 

Anonymkode: b6c55...452

Syns du er litt nedlatende. Du kan ikke forvente at andre har den perfekte fremgangsmåte. Skulle tro alle innspill bidrar, noen mer enn andre selvsagt og naturlig nok.
 

Jeg svarte iallfall med gode intensjoner og ikke noe annet.  
 

 

Anonymkode: bf7ee...43a

[AnonymBruker]

Husk at de også helt sikkert har noe de irriterer seg over i forhold til deg også. I en nær relasjon, er det alltid det.

 

Når du ønsker å ta opp dine ting, husk at det muligens også vil komme frem hva disse ikke liker med deg. 
 

Vær ydmyk tilbake da. Hvis du respekterer og tar til deg deres frustrasjon på deg, vil sannsynligheten være større for at de tar til seg ditt «angrep»

Anonymkode: e9e55...5df

[AnonymBruker]

Skjønner bare ikke hva det skal være godt for?

Har selv en mor som var voldelig mot meg. Hun er som hun er. Aldri ønsket psykolog. Til hennes forsvar, var det å ha behov for psykolog da jeg var liten, mer skambelagt.

Vel. Jeg har gått til psykolog. Hun sliter med aggresjon enda. Jeg har tatt litt psykisk avstand, men er glad henne. For meg har det handlet om å kunne tilgi. Ikke glemme, men tilgi. Ting ble som det ble, med den personligheten hun har. 
 

Hadde jeg tatt det opp, hadde hun gått til psykisk angrep. Hun har ikke lært andre strategier, og er preget av sin oppvekst på en annen tid der det var normalt å jule opp barn. Hun hadde ikke taklet «et opprør» og konfrontasjon av meg, men jeg vet hun er svært glad i meg.

Anonymkode: e9e55...5df

[Hactar]

Hva er det du ønsker å ta opp med din far? Er det å få sagt ifra om at det han gjorde var voldelig og ikke greit, eller er det mer hva du ikke vil finne deg i som voksen? Er fokus forholdet fremover eller også en slags felles forståelse for fortiden? 

Om du vil snakke om oppveksten, kan du bruke formuleringen over om at du vil å snakke om volden han utsatte deg for. Jeg holder med deg i å ikke si noe om at du forventer en beklagelse, i alle fall ikke med en gang. Først må du finne ut om han i det hele tatt anerkjenner å ha vært voldelig. Avhengig av din fars personlighet og forsvarsmekanismer, kan det bli en goddag man, økseskaft-samtale der han ikke kjenner seg igjen i din beskrivelse i det hele tatt. I så fall har det nok lite hensikt å forvente noen avklaring. 

Hvis du vil snakke om hva du forventer av forholdet videre, tror jeg det er lurt å være så konkret som mulig. Hva slags hendelser vil du ikke finne deg i lenger, og hvilken oppførsel forventer du. Kanskje vil han lytte og prøve tilpasse seg for å ha et forhold til deg, eller kanskje vil han gå til motangrep med anklager eller følelsesutbrudd. 

Det mest sannsynlige er kanskje at en slik samtale ikke fører til annet enn mer turbulens, men slik jeg forstår deg, er det viktig for deg at du har våget å si ifra. Du bør likevel vurdere om det er en risiko for at han kan «rekruttere» andre imot deg ved å få dem til å tro på en forvrengt versjon av samtalen og historien, og om det i så fall er verdt risikoen å kanskje måtte kutte kontakt med flere. 

Endret 23. februar av Hactar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

TS her, 

Noe påfallende. I de fleste tråder på sosiale relasjoner sier folk "Snakk med dem!", "si fra", "har du prøvd å ta det opp?", og så her er situasjonen at jeg skal snakke med dem, men få har noen ideer til hvordan man gjør det på en god måte. Det synes jeg var litt ironisk mtp hvor mange som gir rådet OM å snakke sammen. 

Kanskje jeg kunne skrevet en mer spennende tittel f.eks. så er nok litt på meg også. Men bare et morsomt paradoks. 

Anonymkode: b6c55...452

Du kan ta det opp med dem. Men jeg tror at svarene dine er veldig farget av å ikke tro du får det du håper som resultat  , noe jeg også ikke tror.

Men jeg skjønner deg godt. For jeg har stått i det samme selv , tatt konfrontasjon. Det gikk ikke som håpet, mer som forventet. Men for min del har det vært godt å sagt det.

Min far var alkoholiker og ikke så hyggelig i fylla. Så når han begynte å bli ufin , så sa jeg fra at hvis han hadde slike dårlige tanker om meg, så kan du holde dem for deg selv, jeg har ikke noe behov for å sitte her å høre på det. Så da går jeg. Så jeg gikk, ofte 5 minutter etter jeg kom. Sa det samme hver gang. Men han fikk ikke mange sjanser,  før jeg sa at jeg ikke kom til å komme mer, hvis han kun holder i 5 minutter før faenskapen er i gang. Det hjalp  litt en stund. Så var han igang igjen. 

Da var jeg ikke på besøk hos han på 3 år. Han ringte meg et par ganger og var ufin, da sa jeg dette gidder jeg ikke høre på og la på.

Når jeg da kom på besøk, lot han som at de tre årene  ikke hadde vært. Men han oppførte seg mye bedre.  Men jeg var hos han max en til av og til 2 timer. Det finnes faktisk en grense  for hvor lenge han klarer å holde seg. Jeg følte meg ikke helt fri, før han gikk bort. 

Men det hjalp iallefall mye på min selvtilitt  å ta kontroll over situasjonen og komme meg vekk.  

En annen person har jeg sagt fra til mange ganger, som da har kuttet meg ut et års tid hver gang. Men jeg valgte å skrive melding. En lang melding. Da gikk det bedre. Men desverre så blir det aldri noe varig.

Sååå jeg tenker noe iht  å si fra litt og markere deg  på tingene med en gang. Kan være like så greit.

Å gi de for mye kan også bidra til at de også blir værre også.

Min erfaring at å si fra skjeldet endrer noe som helst, men å markere virker bedre. Men alt i alt er de som de er og du får ikke oppratt dem.

Så jeg har kuttet de ut selv. Men føls helt ok ut det også iht at jeg har iallefall prøvd.også ble prossesn å si fra det som ga meg sjelefred iht valget mitt. Person nr 2 er jeg nå helt låst på. Og kommer ikke til å ha kontakt resten av mitt liv iallefall.  Har fått alt for mange sjanser for såpass graverende ting, at jeg har ingen grunn til å stole på denne personen igjen. Ren gift

Anonymkode: 681e6...30b

[AnonymBruker]

Du har gitt andre ett solid inntrykk av å være en bestemt type person som du plutselig ikke vil være og det er helt topp at du kjenner på en ny styrke i deg selv, det er en fin ting. Men, du må huske at andre har ikke vert i din prosess med selvutvikling og en prat om "fra i dag vil jeg snakkes til på en annen måte" får ikke ting til å endre seg med ett trylleslag. Gi venner tid til å gradvis ta inn over seg at du har forandret deg. Feks "det klarer du aldri" temaet kan du pense inn på en gang ved å si at du innser at du tidligere har gitt inntrykk av å ikke klare/våge ting men at du siste årene har øvd deg på å bli mere modig så nå har du overrasket deg selv med å pusse opp/gå en skogstur alene/hoppe i fallskjerm/be en kjekkas ut på date etc. Heng det litt på deg selv som noe du er glad for og ikke som noe du kritiserer andre for.

"Jeg må nesten le litt av meg selv, før sa du ofte at jeg ikke klarte x og du hadde jo rett men gjett hva? Jeg hoppet og det gikk jo bra".

Anonymkode: 39915...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Konfrontasjon er vel ikke akkurat det rette å satse på. Hvis det er slik at du har behov for å få sagt ting, så bre gjør nettopp det og ikke forvent noe tilbake. Si det du vil si på en voksen, saklig måte og gå videre med livet ditt. Lykke til 😊

Anonymkode: a420f...c1e

Takk for det! 😊 Ja, jeg ser det var dumt å bruke ordet "oppvask", tenker ingen konfrontasjon, men en god samtale. Kunne egentlig bare skrevet "hvordan ta opp ting på en voksen saklig måte?", ser jo at jeg fort uttrykker meg kronglete og så blir ikke ting slik jeg har tenkt det ut hodet. 

TS

 

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Husk at de også helt sikkert har noe de irriterer seg over i forhold til deg også. I en nær relasjon, er det alltid det.

 

Når du ønsker å ta opp dine ting, husk at det muligens også vil komme frem hva disse ikke liker med deg. 
 

Vær ydmyk tilbake da. Hvis du respekterer og tar til deg deres frustrasjon på deg, vil sannsynligheten være større for at de tar til seg ditt «angrep»

Anonymkode: e9e55...5df

Takk, godt tips! Tar med meg dette. Jeg kan naturligvis ikke forvente at det skal gå en vei, og sikkert lurt å tenke gjennom hvordan jeg vil møte det om de tar opp noe. 🫶

TS

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Skjønner bare ikke hva det skal være godt for?

Har selv en mor som var voldelig mot meg. Hun er som hun er. Aldri ønsket psykolog. Til hennes forsvar, var det å ha behov for psykolog da jeg var liten, mer skambelagt.

Vel. Jeg har gått til psykolog. Hun sliter med aggresjon enda. Jeg har tatt litt psykisk avstand, men er glad henne. For meg har det handlet om å kunne tilgi. Ikke glemme, men tilgi. Ting ble som det ble, med den personligheten hun har. 
 

Hadde jeg tatt det opp, hadde hun gått til psykisk angrep. Hun har ikke lært andre strategier, og er preget av sin oppvekst på en annen tid der det var normalt å jule opp barn. Hun hadde ikke taklet «et opprør» og konfrontasjon av meg, men jeg vet hun er svært glad i meg.

Anonymkode: e9e55...5df

Så bra at du har landet på en løsning som er bra for deg. For meg er den løsningen å forsøke en samtale. Dersom han ikke kan imøtekomme meg på noen ting (fremover) så kan vi ikke ha en relasjon, for meg er det viktig å forsøke å snakke med ham, selv om jeg ender opp skuffa. Da har jeg ikke avskrevet ham. Jeg har tro på at han kan overraske meg og at det er annerledes for ham med et voksen barn som er veldig tydelig versus sånn jeg var før. 

Det er bra den enkelte, som kjenner sin situasjon best, finner løsningen som passer en selv best. 

Ts

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

Hactar skrev (36 minutter siden):

Hva er det du ønsker å ta opp med din far? Er det å få sagt ifra om at det han gjorde var voldelig og ikke greit, eller er det mer hva du ikke vil finne deg i som voksen? Er fokus forholdet fremover eller også en slags felles forståelse for fortiden? 

Om du vil snakke om oppveksten, kan du bruke formuleringen over om at du vil å snakke om volden han utsatte deg for. Jeg holder med deg i å ikke si noe om at du forventer en beklagelse, i alle fall ikke med en gang. Først må du finne ut om han i det hele tatt anerkjenner å ha vært voldelig. Avhengig av din fars personlighet og forsvarsmekanismer, kan det bli en goddag man, økseskaft-samtale der han ikke kjenner seg igjen i din beskrivelse i det hele tatt. I så fall har det nok lite hensikt å forvente noen avklaring. 

Hvis du vil snakke om hva du forventer av forholdet videre, tror jeg det er lurt å være så konkret som mulig. Hva slags hendelser vil du ikke finne deg i lenger, og hvilken oppførsel forventer du. Kanskje vil han lytte og prøve tilpasse seg for å ha et forhold til deg, eller kanskje vil han gå til motangrep med anklager eller følelsesutbrudd. 

Det mest sannsynlige er kanskje at en slik samtale ikke fører til annet enn mer turbulens, men slik jeg forstår deg, er det viktig for deg at du har våget å si ifra. Du bør likevel vurdere om det er en risiko for at han kan «rekruttere» andre imot deg ved å få dem til å tro på en forvrengt versjon av samtalen og historien, og om det i så fall er verdt risikoen å kanskje måtte kutte kontakt med flere. 

Tusen takk for et godt og konkret svar. Tar med meg dette videre. 🙏🏻 

Min far er emosjonelt avstumpet, men jeg vet at han vil meg vel. Jeg vet ikke om han har det i seg å møte meg på det jeg sier, men jeg vet at han ikke vil "rekruttere" andre, heldigvis. Jeg opplever ham som mer ydmyk etter vi tok pause i kontakten, det bittelille vi har snakket. Derfor føler jeg at jeg har alt å vinne på å forsøke dette nå. Jeg har inntrykk av at han også egentlig ønsker kontakt, og jeg har blitt overrasket over ham i det lille vi har snakket siste årene. Refleksjoner jeg ikke trodde han kunne komme med, f.eks "du må gjøre det som er best for det". Om det ikke går har jeg i alle fall prøvd. 

Det er begge deler. Både fremover og litt fra fortiden. Og det gjelder også andre, så jeg skal bruke tipsene og generalisere til andre relasjoner også. Forskjellen er at sist var jeg nok en ganske krevende person å være rundt og jeg forstår at de hadde mindre til overs for å møte meg på slike samtaler. 

Takk igjen! 

TS

Anonymkode: b6c55...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du har gitt andre ett solid inntrykk av å være en bestemt type person som du plutselig ikke vil være og det er helt topp at du kjenner på en ny styrke i deg selv, det er en fin ting. Men, du må huske at andre har ikke vert i din prosess med selvutvikling og en prat om "fra i dag vil jeg snakkes til på en annen måte" får ikke ting til å endre seg med ett trylleslag. Gi venner tid til å gradvis ta inn over seg at du har forandret deg. Feks "det klarer du aldri" temaet kan du pense inn på en gang ved å si at du innser at du tidligere har gitt inntrykk av å ikke klare/våge ting men at du siste årene har øvd deg på å bli mere modig så nå har du overrasket deg selv med å pusse opp/gå en skogstur alene/hoppe i fallskjerm/be en kjekkas ut på date etc. Heng det litt på deg selv som noe du er glad for og ikke som noe du kritiserer andre for.

"Jeg må nesten le litt av meg selv, før sa du ofte at jeg ikke klarte x og du hadde jo rett men gjett hva? Jeg hoppet og det gikk jo bra".

Anonymkode: 39915...1e6

Tusen takk, dette var en kjempegod måte! Fordi mange ting var jeg også en del av! 🫶💪 Denne likte jeg veldig! 

Gjorde noe lignende i dag faktisk angående å klage sammen, jeg beklaget for at jeg hadde hatt så mye negativt fokus og penset samtalene inn på alt som er feil med jobben, forholdet, samfunnet osv. Så får jeg se om det fremover skaper også en endring hos den andre, for det er jo i mange tilfeller mulig jeg er den som har initiert de dumme mønstrene. Jeg har absolutt tenkt å gi venner litt tid på seg, mens i andre relasjoner er det mer at noen ting må respekteres eller så blir det brudd. Men definitivt som du sier, jeg har brukt flere år på dette, inni meg, da kan jeg ikke forvente at andre ser meg som den nye i løpet av ett møte. 

TS

Anonymkode: b6c55...452