Gå til innhold

Du som er naturlig selvsikker, trygg på deg selv og handlekraftig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har tidligere sett på meg selv som en engstelig og usikker person. Det er jeg nå ferdig med! Jeg kan skap meg selv slik jeg vil, og rollen som hjelpeløs og svak i en alder av 32 sømmer seg ikke! 

Derfor vil jeg høre med de av dere som er naturlig selvsikre, som tar små og store valg for egne liv, ikke outsourcer valgene til alle venner og familie "hva burde jeg gjøre?", "jeg synes det er så vanskelig å gå for noe" osv. Dere som er glad i dere selv, og daglig jobber mot målene dere setter dere. Dere som ikke handler ut fra frykt eller et mål om å "bli god nok". 

Hvordan ser relasjonene deres ut, hvordan ser livet deres ut og hvordan får dere det til? 

Jeg strever med å ta vanlige valg for livet mitt selv, og føler jeg trenger en "voksenperson" til å støtte meg. Men dere får det jo til, hvordan er dere med tanke på hverdagslige valg, og hvordan ble dere sånn? Hva kjennetegner tankesettet deres? 

Lær meg å bli som dere! 

Tusen takk på forhånd for alle svar. Setter pris på at du brukte tiden din på meg! 

Anonymkode: eb0c4...78e

  • Liker 3
  • Hjerte 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tenker ofte; hva er det verste som kan skje? Hvis konsekvensene er store og inngripende i andres liv kan det være lurt å be om råd, og tenke over en gang ekstra. Hvis det kun gjelder deg selv og ditt eget liv kan du vel ta dine egne beslutninger?☺️ 

Anonymkode: 16a06...c1e

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker ofte; hva er det verste som kan skje? Hvis konsekvensene er store og inngripende i andres liv kan det være lurt å be om råd, og tenke over en gang ekstra. Hvis det kun gjelder deg selv og ditt eget liv kan du vel ta dine egne beslutninger?☺️ 

Anonymkode: 16a06...c1e

Lurt!

Sånn teoretisk, men i praksis så er det som jeg oppriktig tror at "jeg kan ikke det". Jeg har en dyp frykt om at jeg er uvillig til å være en ansvarlig voksen i mitt eget liv. Nå skal eg kvitte meg med det tankesettet. 

Jeg har en dyp frykt for å "ta feil", og å ende opp med å ødelegge livet mitt og har i mange år vært nærmest handlingslammet fra å skape noe positivt i livet mitt. Så ser frem til å lære mer om hva som kjennetegner dere som bare "gjør ting". 

Jeg kunne skrevet mangt og mye om problemet mitt, men jeg velger å ikke fokusere på det fordi jeg gir slipp på identiteten som svak og hjelpeløs. Jeg oppsøker og hører andres erfaringer og tar det som er nyttig for meg, for jeg kan jo velge selv. ;) 🙈

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født sånn, jeg vet ikke om det kan læres. Eller jeg tror i hvert fall det er begrenset hvor mye man kan endre seg. 
 

Jeg gjør ikke noe spesielt for å være sånn. Jeg bare bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg bryr meg ikke om jeg gjør noe feil. Jeg bryr meg ikke om det er noe jeg ikke mestrer. 
 

Jeg vet hva jeg vil, og jeg gjør som jeg vil. 
 

Må sies at jeg jobber som leder og det henger nok sammen med min sterke selvfølelse og at jeg ikke har behov for å tekkes andre eller være populær hos andre. Jeg klarer å ta valg som jeg vet er til det beste, selv om ikke alle liker dem. 
 

Det handler stort sett om å like seg selv, akseptere den man er og ikke bry seg om hva andre mener. 

Anonymkode: 65d9c...167

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er født sånn, jeg vet ikke om det kan læres. Eller jeg tror i hvert fall det er begrenset hvor mye man kan endre seg. 
 

Jeg gjør ikke noe spesielt for å være sånn. Jeg bare bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg bryr meg ikke om jeg gjør noe feil. Jeg bryr meg ikke om det er noe jeg ikke mestrer. 
 

Jeg vet hva jeg vil, og jeg gjør som jeg vil. 
 

Må sies at jeg jobber som leder og det henger nok sammen med min sterke selvfølelse og at jeg ikke har behov for å tekkes andre eller være populær hos andre. Jeg klarer å ta valg som jeg vet er til det beste, selv om ikke alle liker dem. 
 

Det handler stort sett om å like seg selv, akseptere den man er og ikke bry seg om hva andre mener. 

Anonymkode: 65d9c...167

Takk! 

Så når du konfronteres med at noen ikke liker deg, eller blir sint på deg, hvordan er ditt indre reaksjonsmønster? Stoisk ro, eller hvordan kjennes det kroppslig o.l.? Hva vil du si er grunnfølelsen din i konflikt og utenfor komfortsonen? 

Anonymkode: eb0c4...78e

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølelsen kan man takke foreldre for.. 

Anonymkode: d3b51...0d9

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølelsen kan man takke foreldre for.. 

Anonymkode: d3b51...0d9

Tja, eller så kan man innse at man er voksen, og selv kan skape sin selvfølelse. Er det vanskeligere om man har vært usikker hele livet, og vokst opp med vold og omsorgssvikt, definitivt, men det kommer et punkt der man står mellom valget av offerrollen, eller å skape sitt eget liv. Jeg vet hva jeg velger. Hva velger du? 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er født sånn, jeg vet ikke om det kan læres. Eller jeg tror i hvert fall det er begrenset hvor mye man kan endre seg. 
 

Jeg gjør ikke noe spesielt for å være sånn. Jeg bare bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg bryr meg ikke om jeg gjør noe feil. Jeg bryr meg ikke om det er noe jeg ikke mestrer. 
 

Jeg vet hva jeg vil, og jeg gjør som jeg vil. 
 

Må sies at jeg jobber som leder og det henger nok sammen med min sterke selvfølelse og at jeg ikke har behov for å tekkes andre eller være populær hos andre. Jeg klarer å ta valg som jeg vet er til det beste, selv om ikke alle liker dem. 
 

Det handler stort sett om å like seg selv, akseptere den man er og ikke bry seg om hva andre mener. 

Anonymkode: 65d9c...167

Sykt at det går an å være sånn😃Jeg greier ikke å sette meg inn i det. Å ikke bry seg om hva andre tenker. Det gjør jeg hele tiden 100 % siden jeg var liten. Og er alltid redd for å gjøre feil!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest WhisperingWind

For min del har jeg vært selvstendig og uavhengig siden jeg så og si ble født. Har aldri brydd meg om hva andre måtte mene om meg og mine valg.

Da jeg var yngre hadde jeg mer tendenser til å være oversosial, ha masse venner og planer hver helg. Jeg dollet meg opp og gikk i skyhøye hæler. Men et sted på veien innså jeg at det ikke var meg. Jeg har alltid vært en Tomboy og trives godt i mitt eget selskap.

Så jeg tok tak i hele livet mitt, karriere og venner. Jeg fant kjernen av meg selv og med det sto jeg nesten på bar bakke og begynte på nytt. Det endte med skilsmisse, ny karriere, ny kjæreste og nye venner. 
 

I dag er jeg genuint lykkelig. Vennene mine er ekte mennesker. Null bullshit eller falske fasader. Kjæresten min er så ekte en kan bli.
 

Han er stadig litt i sjokk over hvor stort driv jeg har og hvordan jeg er så ekstremt selvgående tross lav utdannelse og en helvetes barndom. Allikevel er jeg positiv og omsorgsfull, ikke dømmende og finnes ikke bitter. Jeg er alltid positiv og ser etter løsninger og lukkes en dør finner jeg ALLTID en ny dør å åpne. Det ligger liksom ikke i min natur å gi opp eller la noen kjøre over meg.

Jeg har en sunn gi faen holdning til alt. Jeg tror på sunn egoisme og ta vare på seg selv og egne behov. Å ta ansvar for egen lykke. Og jeg tror på å være ekte og ærlig. Og med det har jeg fått både venner og kjæreste som er like uhøytidelig og som ikke bryr seg om hva andre måtte tenke om hva og hvordan vi lever våre liv.

For min del er det medfødt. De fleste av vennene mine har endret seg siden jeg traff dem fordi jeg har pushet på og støttet dem i å ta tak i ting som de ikke er lykkelig med. Det har medført både skilsmisser, nye utdannelser, nye karrierer og ny måte å se livet på❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WhisperingWind skrev (3 minutter siden):

For min del har jeg vært selvstendig og uavhengig siden jeg så og si ble født. Har aldri brydd meg om hva andre måtte mene om meg og mine valg.

Da jeg var yngre hadde jeg mer tendenser til å være oversosial, ha masse venner og planer hver helg. Jeg dollet meg opp og gikk i skyhøye hæler. Men et sted på veien innså jeg at det ikke var meg. Jeg har alltid vært en Tomboy og trives godt i mitt eget selskap.

Så jeg tok tak i hele livet mitt, karriere og venner. Jeg fant kjernen av meg selv og med det sto jeg nesten på bar bakke og begynte på nytt. Det endte med skilsmisse, ny karriere, ny kjæreste og nye venner. 
 

I dag er jeg genuint lykkelig. Vennene mine er ekte mennesker. Null bullshit eller falske fasader. Kjæresten min er så ekte en kan bli.
 

Han er stadig litt i sjokk over hvor stort driv jeg har og hvordan jeg er så ekstremt selvgående tross lav utdannelse og en helvetes barndom. Allikevel er jeg positiv og omsorgsfull, ikke dømmende og finnes ikke bitter. Jeg er alltid positiv og ser etter løsninger og lukkes en dør finner jeg ALLTID en ny dør å åpne. Det ligger liksom ikke i min natur å gi opp eller la noen kjøre over meg.

Jeg har en sunn gi faen holdning til alt. Jeg tror på sunn egoisme og ta vare på seg selv og egne behov. Å ta ansvar for egen lykke. Og jeg tror på å være ekte og ærlig. Og med det har jeg fått både venner og kjæreste som er like uhøytidelig og som ikke bryr seg om hva andre måtte tenke om hva og hvordan vi lever våre liv.

For min del er det medfødt. De fleste av vennene mine har endret seg siden jeg traff dem fordi jeg har pushet på og støttet dem i å ta tak i ting som de ikke er lykkelig med. Det har medført både skilsmisser, nye utdannelser, nye karrierer og ny måte å se livet på❤️

Å bry seg om hva andre tenker handler ikke alltid om å ikke la seg kjøre over, men ta hensyn. Det syntes jeg er viktig å nevne i tråder som dette. Et valg man tar kan ofte påvirke andre på den ene eller andre måten, siden de færreste lever i et vakuum. 

Litt for mange "Bryr meg ikke om hva andre tenker" folk som tar null hensyn til andre. Sier ikke at det gjelder deg, men tenker nå mer generelt. 

Anonymkode: 06bf6...27f

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg tenker ofte; hva er det verste som kan skje? Hvis konsekvensene er store og inngripende i andres liv kan det være lurt å be om råd, og tenke over en gang ekstra. Hvis det kun gjelder deg selv og ditt eget liv kan du vel ta dine egne beslutninger?☺️ 

Anonymkode: 16a06...c1e

Ja, dette syntes jeg var godt skrevet. Helt enig.

Anonymkode: 06bf6...27f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig sjenert da jeg var yngre, men har blitt trygg på meg selv med årene. Jobber som leder nå. Ikke tenk så mye på hva andre mener om deg; gjør det du mener er riktig. Og, det viktigste av alt: Gjør noe du er redd for / synes er skummelt hver eneste dag! Det gjør deg sterkere mentalt. 

Anonymkode: 3d6e3...bd8

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å bry seg om hva andre tenker handler ikke alltid om å ikke la seg kjøre over, men ta hensyn. Det syntes jeg er viktig å nevne i tråder som dette. Et valg man tar kan ofte påvirke andre på den ene eller andre måten, siden de færreste lever i et vakuum. 

Litt for mange "Bryr meg ikke om hva andre tenker" folk som tar null hensyn til andre. Sier ikke at det gjelder deg, men tenker nå mer generelt. 

Anonymkode: 06bf6...27f

Å ikke bry seg om hva andre mener, er ikke det samme som å ikke ta hensyn. Nå blander du to ting. 

Anonymkode: 65d9c...167

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk! 

Så når du konfronteres med at noen ikke liker deg, eller blir sint på deg, hvordan er ditt indre reaksjonsmønster? Stoisk ro, eller hvordan kjennes det kroppslig o.l.? Hva vil du si er grunnfølelsen din i konflikt og utenfor komfortsonen? 

Anonymkode: eb0c4...78e

Hvis noen er sinte på meg eller misfornøyd med noe så lytter jeg til dem, forsøker å forstå hva de mener og finner ut hva jeg evt kan gjøre med det. Kanskje jeg må justere noe, eller kanskje jeg ikke er enig og velger å ikke justere. 
 

Andres følelser plager meg ikke, men jeg har masse empati og vil gjerne hjelpe og støtte andre når jeg kan. Nettopp fordi jeg er trygg på meg selv er jeg ofte raus og på tilbudssiden. Jeg har ikke behov for å «ta igjen».
 

Konflikter har aldri plaget meg. Det er jo bare å løse dem. Det går som regel bra. 

Anonymkode: 65d9c...167

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Tja, eller så kan man innse at man er voksen, og selv kan skape sin selvfølelse. Er det vanskeligere om man har vært usikker hele livet, og vokst opp med vold og omsorgssvikt, definitivt, men det kommer et punkt der man står mellom valget av offerrollen, eller å skape sitt eget liv. Jeg vet hva jeg velger. Hva velger du? 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

Det er enkelt å tenke at man skal endre seg og ha en god selvfølelse i enhver situasjon fra nå. Så blir det likevel veldig vanskelig siden 95% av våre handlinger, tanker og følelser er automatiserte. I de situasjonene du blir trigget har du ikke mye  sjanse til å handle annerledes enn du er vant til hvis du ikke er svært selvbevisst.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis noen er sinte på meg eller misfornøyd med noe så lytter jeg til dem, forsøker å forstå hva de mener og finner ut hva jeg evt kan gjøre med det. Kanskje jeg må justere noe, eller kanskje jeg ikke er enig og velger å ikke justere. 
 

Andres følelser plager meg ikke, men jeg har masse empati og vil gjerne hjelpe og støtte andre når jeg kan. Nettopp fordi jeg er trygg på meg selv er jeg ofte raus og på tilbudssiden. Jeg har ikke behov for å «ta igjen».
 

Konflikter har aldri plaget meg. Det er jo bare å løse dem. Det går som regel bra. 

Anonymkode: 65d9c...167

Takk for utdyping!

Du nevner ikke en følelse her, men er det generelt en "ro", eller mer "interesse" vil du si? "trygg", "loving kindness"? Hvis du skulle beskrive det med en indre sensasjon eller følelse. (Usikker på om empati er en følelse, det er jo mer medfølelse inn i den andres følelse/opplevelse). 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
ennivk skrev (3 minutter siden):

Det er enkelt å tenke at man skal endre seg og ha en god selvfølelse i enhver situasjon fra nå. Så blir det likevel veldig vanskelig siden 95% av våre handlinger, tanker og følelser er automatiserte. I de situasjonene du blir trigget har du ikke mye  sjanse til å handle annerledes enn du er vant til hvis du ikke er svært selvbevisst.

Dette er ikke fokus for tråden. 

Man kan jobbe med å bli frisk fra traumelidelser. Man kan roe seg med en lang rekke strategier for å rekalibrere nervesystemet. Så kan man diskutere hvor lang tid det tar, hvor vanskelig det er, hvor urettferdig det er, men det er fremdeles ikke fokus for denne tråden. 

Hvis du gjør det ubevisste bevisst så kan du gi slipp på det og erstatte det sakte men sikkert med nye automatiserte tanker. Unwire det du har, og lage nye sterke nervebaner. 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WhisperingWind skrev (28 minutter siden):

For min del har jeg vært selvstendig og uavhengig siden jeg så og si ble født. Har aldri brydd meg om hva andre måtte mene om meg og mine valg.

Da jeg var yngre hadde jeg mer tendenser til å være oversosial, ha masse venner og planer hver helg. Jeg dollet meg opp og gikk i skyhøye hæler. Men et sted på veien innså jeg at det ikke var meg. Jeg har alltid vært en Tomboy og trives godt i mitt eget selskap.

Så jeg tok tak i hele livet mitt, karriere og venner. Jeg fant kjernen av meg selv og med det sto jeg nesten på bar bakke og begynte på nytt. Det endte med skilsmisse, ny karriere, ny kjæreste og nye venner. 
 

I dag er jeg genuint lykkelig. Vennene mine er ekte mennesker. Null bullshit eller falske fasader. Kjæresten min er så ekte en kan bli.
 

Han er stadig litt i sjokk over hvor stort driv jeg har og hvordan jeg er så ekstremt selvgående tross lav utdannelse og en helvetes barndom. Allikevel er jeg positiv og omsorgsfull, ikke dømmende og finnes ikke bitter. Jeg er alltid positiv og ser etter løsninger og lukkes en dør finner jeg ALLTID en ny dør å åpne. Det ligger liksom ikke i min natur å gi opp eller la noen kjøre over meg.

Jeg har en sunn gi faen holdning til alt. Jeg tror på sunn egoisme og ta vare på seg selv og egne behov. Å ta ansvar for egen lykke. Og jeg tror på å være ekte og ærlig. Og med det har jeg fått både venner og kjæreste som er like uhøytidelig og som ikke bryr seg om hva andre måtte tenke om hva og hvordan vi lever våre liv.

For min del er det medfødt. De fleste av vennene mine har endret seg siden jeg traff dem fordi jeg har pushet på og støttet dem i å ta tak i ting som de ikke er lykkelig med. Det har medført både skilsmisser, nye utdannelser, nye karrierer og ny måte å se livet på❤️

Tusen takk for utdypende svar WhisperingWind! 

Jeg har noen spørsmål, svar om du føler deg kallet. :P 

Du beskriver at du alltid har vært sånn, samtidig beskriver du hvordan du levde på en måte som egentlig ikke var tro mot deg selv, hvordan henger dette sammen? Hvis det ikke var usikkerhet eller jag etter å være som de andre, hvorfor levde du på en måte som ikke var deg. Var det kanskje mer som at normene og kulturen mer førte deg dit, før du ble voksen nok til å innse at du var fri, eller var du mer usikker som ungdom? 

Og "fant kjernen av meg selv", dette har jeg jobbet med nå i lang tid. Jeg nærmer meg at jeg heller vil skape meg selv enn å finne kjernen, merker jeg blir mer "autentisk" for hver dag. Men hadde elsket å høre litt hva du legger i denne prosessen, og hva du aktivt gjort for å komme frem til "kjernen av deg selv". 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ikke fokus for tråden. 

Man kan jobbe med å bli frisk fra traumelidelser. Man kan roe seg med en lang rekke strategier for å rekalibrere nervesystemet. Så kan man diskutere hvor lang tid det tar, hvor vanskelig det er, hvor urettferdig det er, men det er fremdeles ikke fokus for denne tråden. 

Hvis du gjør det ubevisste bevisst så kan du gi slipp på det og erstatte det sakte men sikkert med nye automatiserte tanker. Unwire det du har, og lage nye sterke nervebaner. 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

Hva er fokus for tråden? Å kopiere mennesker som er trygge på seg selv? Det fungerer ikke. Skal man ha god selvfølelse må man være seg selv, ikke andre. Å gå fra å være usikker til trygg og gjøre det ubevisste bevisst er en livslang oppgave. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født sånn, jeg vet ikke om det kan læres. Eller jeg tror i hvert fall det er begrenset hvor mye man kan endre seg. 
 

Jeg gjør ikke noe spesielt for å være sånn. Jeg bare bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg bryr meg ikke om jeg gjør noe feil. Jeg bryr meg ikke om det er noe jeg ikke mestrer. 
 

Jeg vet hva jeg vil, og jeg gjør som jeg vil. 
 

Må sies at jeg jobber som leder og det henger nok sammen med min sterke selvfølelse og at jeg ikke har behov for å tekkes andre eller være populær hos andre. Jeg klarer å ta valg som jeg vet er til det beste, selv om ikke alle liker dem. 
 

Det handler stort sett om å like seg selv, akseptere den man er og ikke bry seg om hva andre mener. 

Anonymkode: 65d9c...167

Født sånn og født sånn, det har nok mye med barndommen din og rollen din i familien også å gjøre.

Anonymkode: 02f0f...895

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...