Oppkalling..

[Gjest Gjesta]

Begge våre er oppkalt etter familiemedlemmer, både fordi vi likte navnene, og fordi vi synes det var gøy.

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Nei, jeg har ikke kalt opp barna mine etter noen. Moren min var oppkalt etter sin bestemor og det har hun aldri likt - bruker rett og slett ikke hele navnet sitt.

Jeg har latt barna mine få sine egne navn - helt uten tanke på familiemedlemmers navn.

[Ulrikke]

Vi har kalt opp snuppa etter hennes oldemor (sambo's farmor) og mormor (min mamma).

Navnet etter oldemora er også på 10-på-topp lista, men det betydde mye for sambo å få lov til å kalle henne opp etter ei som har betydd, og betyr, så mye for ham. Det har jeg full forståelse for. Men nettopp fordi navnet er så vanlig, ga vi henne to fornavn, hvor det andre navnet er likt min mammas navn, vi har bare satt til en bokstav.

Ikke det navnet jeg ville valgt hvis jeg bare skulle gått etter hva jeg synes er PENT, men navnet er tidløst, og klinger fint - pluss at det føles godt å ha kalt opp...

Må vel legges til at jeg selv er oppkalt etter min mormor, som fortsatt er i live, og har syntes det har vært hyggelig, og ingen belastning.

[:-) anna]

Jeg kunne tenke meg å kalle opp min kommende datter for det bestevenninnen min heter, men er ikke det litt...rart?

"Tar" jeg ikke hennes navn på en måte? 

←

Hadde jeg vært henne hadde jeg blitt helt på gråten av stolthet.

Om du i tillegg gjør henne til gudmor/fadder til barnet så synes jeg det er en vakker ting å gjøre.

Jeg har kalt opp mine barn etter oldeforeldre. Begge har uvanlige, men ikke rare navn. Og jeg synes det er fint å kalle opp igjen barna mine etter mennesker som har betydd mye for meg eller mannen. Men... jeg hadde ikke kalt de opp uansett. Vi liker navnene veldig godt også.

[Gjest Gjesta]

Vi kommer til å kalle opp barnet vårt etter familiemedlemmer ja. Hvis vi får en gutt blir han oppkalt etter bestefedrene sine, om vi får ei jente blir hun mest sannsynlig oppkalt etter farmoren sin og farmoren min.

[Gjest Emera]

Datteren min er oppkalt etter en av mine bestemødre. Vi valgte å gjøre det fordi vi syntes det var et pent navn, og det passet godt på datteren vår.

Jeg ville aldri oppkalt henne etter noen kun for oppkallingens skyld. Det måtte være et vanlig norsk navn som hun kunne "leve med," og som vi likte.

[Gjest Gjesta]

Hvis jeg får en datter (til) så skal hun hete Kristine etter min beste venninde

[Gjest Gjest]

Jeg kunne tenke meg å kalle opp min kommende datter for det bestevenninnen min heter, men er ikke det litt...rart?

"Tar" jeg ikke hennes navn på en måte? 

←

Jeg er kalt opp etter mors gode venninne. Hun er alltid så blid, og håper jeg skulle bli slik. Det synes jeg er koselig. Har ikke inntrykk av at hun synes det gjør noe heller. Hun er jo 60, og jeg 25, så ikke så ofte vi omgås akkurat.

[Mini_me]

Elstemann er ikke oppkalt hos oss, men de to neste er oppkalt etter hver vår side..Det har fungert godt... og de har flotte navn...

[Floja Felíz]

For det første så synes jeg at Oline er et vakkert navn. Vi vil kalle vår datter det hvis vi er så heldige og får en.

Og for det andre så er jeg veldig for å kalle opp barn etter noen som betyr mye for en, det er en fin gest synes jeg.

Jeg er kalt opp etter min farmor, verdens flotteste dame og min "skytsengel".

[Gjest Gjest]

Jeg er oppkalt etter min mormor og liker ikke å være det..

Vi finner dessuten ingen navn vi liker spesielt godt i vår slekt..

Dersom jeg skulle oppkalle etter noen SKULLE det vært min farmor.. Men hun het Borghild.. Og det er ikke et navn vi vil gi en liten pike.. Har tenkt på Borghild Martine og så bruke bare Martine, men det blir for dumt.

Dessuten blir det veldig vanskelig å "jevnfordele" oppkalling på 2 barn etter 4 besteforeldre (alle våre foreldre, altså) som alle vil ha sine forfedre oppkalt.. Da er det mye enklere å bare si nei til alt sammen..

Så vi går nok for helt "egenplukkede navn". Og styrer unna alle nære slekninger (ut til og med barnets grandtanter og oldeforeldre) og alle våre venner, venners partnere og venners barn.

Og vi har da mange bra alternativer å velge i fortsatt..

Men nå må vi nok forte oss å få barn, før navneforslagene våre blir tatt av noen av vennene våre..

[Gjest Gjest]

Mamma og pappa skulle aboslutt kalle opp barna sine etter sine forledre. Og min bror har et langt tungt gammeldags dobbeltnavn (med bindestrek) som han aldri har likt og som til tider nok har vært en belastning. Nå var jo begge besteferdene døde da han ble født, men sikkert morro for enkene...

SÅ kom jeg og skulle oppkalles etter mine besteforeldre, og det hadde blitt så jævelig og tungvint at de ble frarådet på sykehuset å kalle meg det... Så da ble jeg kallt opp etter mammas slemme moster (tante?) i stedet... Greit nok det, men ville aldri kalt noen andre for det...

Om jeg får barn så har jeg alltid hatt lyst til å kalle datteren min for Ragnhild event. sammen med ett annet navn. Og mormoren til kjæresten min heter det og, så han synes og det er flott

[Gjest Rognebær]

På min manns farsside har de faktisk bare noen få guttenavn som har blitt brukt, i alle fall de siste hundreogfemti årene. Vi har valgt ett av dem, men ikke ett som er i bruk i mannens eller hans fars generasjon. Så bøtteknotten blir oppkalt etter tre forfedre: Oldefar, tippoldefar og tipptipptippoldefar!

Hadde det blitt ei jente, hadde jeg ikke vært så opptatt av å kalle opp, nettopp fordi det ikke er noen tradisjon for å kalle opp jenter i noen av familiene våre.

Men ett av navnene vi har tenkt på, ville vært en kombinasjon av mine to oldemødres navn, og det er jo litt hyggelig.

[Gjest gjest1]

Om dere synes navnet er fint, så er det vel ingenting i veien for å kalle opp barnet etter noen, men å kalle opp "bare" for å kalle opp synes jeg blir feil.

[Nordlandspia]

..

Endret 21. november 2009 av Nordlandspia

[the Sun]

I min, mamma og mormors familie er det lange tradisjoner for et bestemt andre fornavn hos jentene, så om jeg noen gang får en datter får hun garantert det navnet som andre fornavn. Og det først fornavnet bør være på S, og der finner vi helt sikkert et navn i familien siden både jeg og sambo har mange familiemedlemmer med S som første bokstav. Vi har også tradisjon for 2 fornavn selv om de fleste bruker bare det første, og jeg ønsker å fortsette den tradisjonen. Noe min søster insiterte på bare er tull helt til sønnen hennes ble født og fikk to fornavn hvor det første starter på S.

Selv kommer mitt føsrte fornavn av en kombinasjon av farmors og mammas farmors navn og jeg har alltid vært stolt over at jeg fikk en navn som var satt sammen på den måten.

For egne barn ønsker jeg navn som er sjeldne men ikke nødvendigvis spesielle/rare. Men man ser jo av statistikken at navnene til våre besteforeldre/oldeforeldre nå kommer tilbake, og et ønske om å kalle opp slekta spiller nok inn her. Personlig vurderer jeg guttenavnet Anton etter oldefar.

[Gjest Gjesta]

Jeg har både fornavn og mellomnavn som kommer fra to av mine oldemødre. Om jeg en dag får barn selv, vil jeg kalle han/hun/dem opp etter eldre familiemedlemmer. Mange flotte og spesielle navn derfra.

[Thomasine]

Jeg er oppkalt etter farmor og mormor. Synes det er flott selvom jeg storsett bare bruker det ene navnet.

Synes ikke mine foreldre eller mannens foreldre har navn jeg kunne tenkt meg å bruke HVIS jeg får flere...

[Thomasine]

Hvis jeg får en datter (til) så skal hun hete Kristine etter min beste venninde

←

Har jeg gått glipp av noe - er det flere på gang...???

[Gjest Gjest]

Vår yngste datter har et mellomnavn etter min oldemor som hun er nesten alene om (har nylig funnet ett annet menneske som har det som mellomnavn). mange synes det er grusomt stygt, og jeg kan ikke klandre dem , men jeg har jo vært vant til å høre dette navnet i all min tid, så jeg er vant til det og liker det godt. Heldigvis ville min mann også bruke det, da han var enig i at hun ville fått et "kjedelig" navn ellers (vanlig fornavn og -sen til etternavn).

Dette navnet døde nærmest med min oldemor; finnes ikke i navnebøker el. Jeg synes derfor at et annet argument var å forhindre at navnet forsvant for all tid. Videre var min bestefar oppkalt etter min oldemor, dermed ble vår dattaer også oppkalt etter han, som betydde mye for meg. Og det gledet også min bestemor, hans enke.

Min eldste datter er oppkalt etter sin fars søster, men dette er et veldig alminnelig navn. Det gjorde jeg fordi oppkalling stod sterkt i hans familie - spesielt blant guttene - men da jeg ikke var så begeistret for noen av de brukte navnene, valgte jeg et av de andre. Jeg synes dette var en veldig hyggelig tradisjon som overhodet ikke finnes lenger i min egen familie.

Oline er for øvrig et nydelig navn! jeg glemmer forrsten aldri en trøndr jeg møtte en gang som heter Oliana! Det navnet ble jeg også veldig facinert av.