Er kjønnsdiskriminering mot menn en ekte greie?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men det er fordi menn ikke ønsker å utdanne seg til lærere. Feminismen må knuses? Fortell gjerne datteren din at du ønsker at hun mister alle rettigheter

 

Anonymkode: a41cf...304

Absolutt må feminismen knuses. Norge er i skrivende stund en feminist stat som favoriserer kvinner. Om du vil ha rettferdighet så må du selv være rettferdighet først. Må man ha/ikke ha barn for å diskutere dette store problemet her? Jeg syns du er ganske usakelig her. 

Anonymkode: 8dfcf...5fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du vet at før feminismens inntog måtte datteren din ha giftet seg med første og beste, sprike, vaske og rydde etter ham når han fant det for godt? Les deg gjerne på historie, du. 

Anonymkode: a41cf...304

Du vet at før kristendommen så kunne menn bli tatt med på en liten holme og drept for små frekkheter? Skal vi bruke argumentet ditt til å innføre tvungen katolisisme i landet?

Selvsagt ikke, det er fordi argumentet ditt er dårlig. Om en ideologi var bra for nasjonen for 100 eller 1000 år siden så er det temmelig noldus å anta at det beviser at en ideologi ved samme navn vil være bra for nasjonen i dag. Spesielt når ideologien har endret seg kraftig (som feminismen har).

Du må nok lære deg temaet litt bedre før du prøver deg.

Anonymkode: 1abcc...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det du sier, har ingen rot i virkeligheten. Jeg har søkt på flere lederjobber som jeg var kvalifisert til, og blitt forbigått to ganger (den ene gangen tilsluttet Sivilombudet mitt og fagforbundets syn på saken). Ikke en eneste gang har jeg fått noe som helst hjelp fra "hjelpeapparatet som sto parat". Ikke har det være i media. 

Anonymkode: a41cf...304

Så når du ikle får jobbene du har lyst på så drar du kjønnskortet, du får hjelp av sivilombudet og fagforeningen, og likevel føler du deg alene?

Sitat

Jeg og eksen har 50/50-samvær med barna. De fleste rundt meg har det samme. 

Irrelevant. Ingen har sagt noe om dine barn. Ingen har sagt noe om dine venners barn. Ingen har sagt noe om gjennomsnittet av barnefordelingssaker. Noen har sagt at _hvis_ det blir en disputt så har kvinner VIP-pass gjennom synet. Dette er rådet jeg har sett fra advokater: som mann, ordne ting i minnelighet. Om du går til retten (og dama er kynisk) så har du alt å tape.

Sitat

Å være voldtektsoffer er ikke "å spille/mestre offerkortet". Det er å være utsatt for en alvorlig forbrytelse.

Gratulerer i å besvare spørsmål som ingen har stilt.

Forøvrig kan jeg melde at sola er gul i dag.

Anonymkode: 1abcc...e5a

[Kosegutten]

Jeg skulle til å ramse opp en del punkter men så kom jeg på at folk ikke bryr seg uansett. Det er vedtatt at menn er privilegerte. Alt som utfordrer det blir latterliggjort. Forresten, vær så snill å forklar meg hvordan menn er privilegerte i Norge i 2024. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har du vurdert å la menn prate om sine problemer i en trygg sfære uten å ty til slike hersketeknikker og avsporinger? Det kan mest sannsynlig være mer fruktbart enn det du holder på med her.

Anonymkode: 3b55a...2c1

Men disse mennene oppsøker Kvinneguiden, altså et forum for kvinner, med flest kvinnelige brukere, og lager tråder om temaet. Menn kan gjerne prate om sine problemer i en trygg sfære. Hvorfor da oppsøke kvinneforum?

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Absolutt må feminismen knuses. Norge er i skrivende stund en feminist stat som favoriserer kvinner. Om du vil ha rettferdighet så må du selv være rettferdighet først. Må man ha/ikke ha barn for å diskutere dette store problemet her? Jeg syns du er ganske usakelig her. 

Anonymkode: 8dfcf...5fe

Min erfaring er at menn mener kvinner skal undertrykkes så lenge det ikke gjelder deres mødre, søstre og døtre. Da er det plutselig ikke greit. Jeg kan heller ikke huske å ha blitt favorisert i noen sammenheng i løpet av livet.

Anonymkode: a41cf...304

[Atragon]

Kosegutten skrev (3 minutter siden):

Jeg skulle til å ramse opp en del punkter men så kom jeg på at folk ikke bryr seg uansett. Det er vedtatt at menn er privilegerte. Alt som utfordrer det blir latterliggjort. Forresten, vær så snill å forklar meg hvordan menn er privilegerte i Norge i 2024. 

Snakk til meg  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så når du ikle får jobbene du har lyst på så drar du kjønnskortet, du får hjelp av sivilombudet og fagforeningen, og likevel føler du deg alene?

Irrelevant. Ingen har sagt noe om dine barn. Ingen har sagt noe om dine venners barn. Ingen har sagt noe om gjennomsnittet av barnefordelingssaker. Noen har sagt at _hvis_ det blir en disputt så har kvinner VIP-pass gjennom synet. Dette er rådet jeg har sett fra advokater: som mann, ordne ting i minnelighet. Om du går til retten (og dama er kynisk) så har du alt å tape.

Gratulerer i å besvare spørsmål som ingen har stilt.

Forøvrig kan jeg melde at sola er gul i dag.

Anonymkode: 1abcc...e5a

Nei, jeg dro ingen kjønnskort. Jeg dreit i kjønnet til den som forbigikk meg. Selvfølgelig brukte jeg retten til å klage til Sivilombudet på diskriminering i arbeidslivet. En av mine mannlige venner gjorde akkurat det samme, og Sivilombudsmannen ga også ham medhold. Dette har ingenting med kjønn å gjøre. Retten til å klage til Sivilombudet har alle uansett kjønn. 

Ingen har sagt noe om gjennomsnittet av barnefordelingssaker? Dere sier jo at vi diskriminerer menn og ikke lar dem se barna. Vi gjør ikke det. Retten gjør det heller ikke. Utgangspunktet i retten er 50/50, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som gjør dette umulig, for eksempel at far må ha samvær under tilsyn, barnet er 2 måneder gammelt eller far har flyttet 1000 km unna, noe som gjør 50/50-samvær ikke-gjennomførbart. 

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

Kosegutten skrev (4 minutter siden):

Jeg skulle til å ramse opp en del punkter men så kom jeg på at folk ikke bryr seg uansett. Det er vedtatt at menn er privilegerte. Alt som utfordrer det blir latterliggjort. Forresten, vær så snill å forklar meg hvordan menn er privilegerte i Norge i 2024. 

Vi latterliggjør ikke. Vi sier at dere må få ut fingeren og GJØRE NOE med det som er et problem. Men dere sier rett ut at det er kvinner som skal ordne i deres problemer. Dere, det sterke kjønnet, må ta det første steget. Jeg støtter dere gjerne.

Anonymkode: a41cf...304

[herzeleid]

Pippi Lotta skrev (2 timer siden):

Diskriminering (som er det tråden handler om) er vel negativ forskjellsbehandling. Når det gjelder 100% av befolkningen så er det vel ikke diskriminering? 

Dette virker som en logisk feilslutning. At det at kvinner og menn begge diskrimineres i ulike sammenhenger skulle medføre at ingen diskrimineres høres rett og slett litt lite gjennomtenkt ut. Menn diskrimineres åpenbart innen studiene der det er innført diskriminerende regler mot menn, uavhengig om kvinner også diskrimineres på helt andre studier. 

Tråden spør om eksempler på at menn diskrimineres, og jeg gir dette. Dere er så et par som sier, "jammen kvinner diskrimineres også", uten at det er relevant for det åpningsposten spør etter. Det fremstår ikke særlig smart. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling. Kjønnskvotering er ikke usaklig forskjelligsbehandling. I tillegg gjelder kjønnskvotering for begge kjønn. 

Anonymkode: 6df03...e8d

Du tenker her på en ren juridisk betydning. Det er liten tvil om at vi diskriminerer når vi negativt forskjellsbehandler noen til studier på bakgrunn av kjønn. En kan kalle det "positiv diskriminering", men det er like fult diskriminering og sjelden positivt for den som diskrimineres. 

 

 

Endret 19. februar av herzeleid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg dro ingen kjønnskort. Jeg dreit i kjønnet til den som forbigikk meg. Selvfølgelig brukte jeg retten til å klage til Sivilombudet på diskriminering i arbeidslivet. 

Anonymkode: a41cf...304

Diskriminering langs hvilken akse?

Sitat

Ingen har sagt noe om gjennomsnittet av barnefordelingssaker?

Du har sagt noe om fordelingen av dine barn. Om dine venners barn.

Når jeg sa at ingen har sagt noe om fordelingen av dine barn, dine venners barn eller gjennomsnittet så unngår du behendig listen min. Da blir det som å snakke til en vegg.

Sitat

Dere sier jo at vi diskriminerer menn og ikke lar dem se barna.

«Vi» sier ikke det. Hvis «vi» sier det så antat jeg at en som leser utallige akademiske artikler hver eneste dag og søker på spennende toppjobber klarer å finne en post hvor jeg med min anonym-kode sier det. Jeg venter i spenning.

Sitat

Retten gjør det heller ikke. Utgangspunktet i retten er 50/50, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som gjør dette umulig, for eksempel at far må ha samvær under tilsyn, barnet er 2 måneder gammelt eller far har flyttet 1000 km unna, noe som gjør 50/50-samvær ikke-gjennomførbart. 

Prøv å google «konsekvenser av sabotering av samvær».

Anonymkode: 1abcc...e5a

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (4 minutter siden):

Du tenker her på en ren juridisk betydning. Det er liten tvil om at vi diskriminerer når vi negativt forskjellsbehandler noen til studier på bakgrunn av kjønn. En kan kalle det "positiv diskriminering", men det er like fult diskriminering og sjelden positivt for den som diskrimineres. 

Det er også omstridt diskriminering.

Jeg er negativ til at jeg skal få en mindre kompetent lege til å behandle meg når jeg blir gammel, bare fordi menn skal få ekstra-poeng inn på medisin-studiet. Det strider mot min sans for merittokrati, og det strider mot min lyst på god helse.

Det er gode grunner til å se på hvorfor gutter sakker akterut i skolen, men når de kommer ut av videregående med dårlige karakterer så er det for sent. Evt endringer må gjøres mens de går på skolen så de kan bli mer kompetent sånn at de (evt) kan konkurrere med kvinner på likefot.

Anonymkode: 1abcc...e5a

[Kosegutten]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi latterliggjør ikke. Vi sier at dere må få ut fingeren og GJØRE NOE med det som er et problem. Men dere sier rett ut at det er kvinner som skal ordne i deres problemer. Dere, det sterke kjønnet, må ta det første steget. Jeg støtter dere gjerne.

Anonymkode: a41cf...304

Nei det er åpenbart at mange her ikke tåler å høre at også menn diskrimineres. For at problemene skal bli løst må hele befolkningen høre om det. Dette er diskriminerende lover som også kvinner stemmer for

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Diskriminering langs hvilken akse?

Du har sagt noe om fordelingen av dine barn. Om dine venners barn.

Når jeg sa at ingen har sagt noe om fordelingen av dine barn, dine venners barn eller gjennomsnittet så unngår du behendig listen min. Da blir det som å snakke til en vegg.

«Vi» sier ikke det. Hvis «vi» sier det så antat jeg at en som leser utallige akademiske artikler hver eneste dag og søker på spennende toppjobber klarer å finne en post hvor jeg med min anonym-kode sier det. Jeg venter i spenning.

Prøv å google «konsekvenser av sabotering av samvær».

Anonymkode: 1abcc...e5a

Diskriminering ut fra kvalifikasjoner, utdanning, relevant erfaring, ledererfaring og personlige egenskaper. Hvorfor snakker du om sabotering av samvær? Mange menn nekter også å se barna sine. Er det ikke slik at de da saboterer samvær? Eller er det greit når en mann nekter å se barna sine, men ikke når en kvinne nekter ham å se barna sine? Det finnes drittsekker overalt. Drittsekker vinner som regel, uansett felt og livssituasjon. De fleste voldtektsmenn går fri, de fleste som jukser stort på skatten og utnytter arbeidstakere, slipper unna. De fleste som saboterer samværet, får viljen sin. Mitt poeng var at rettsregler for samvær ikke favoriserer den ene eller den andre forelderen, og at den nyeste rettspraksis har 50/50 som hovedregel, også for yngre barn. For øvrig:

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-faktisk-enn-avtalt-samvaer

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

Kosegutten skrev (2 minutter siden):

Nei det er åpenbart at mange her ikke tåler å høre at også menn diskrimineres. For at problemene skal bli løst må hele befolkningen høre om det. Dette er diskriminerende lover som også kvinner stemmer for

Igjen, jeg benekter ikke at diskrimineringen foregår. De fleste lover er ikke-diskriminerende, med mindre det er snakk om de biologiske forskjellene, for eksempel abort. Likevel skjer det en del diskriminering i praksis. Hvis menn starter jobben med å løse disse problemene, vil jeg gjerne gi positive høringsuttalelser til lovforslag, stemme på partier som fronter disse sakene osv. Men denne jobben må foregå utelukkende for å styrke menns rettigheter som sådan, ikke styrke menn på bekostning av kvinner. 

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min erfaring er at menn mener kvinner skal undertrykkes så lenge det ikke gjelder deres mødre, søstre og døtre. Da er det plutselig ikke greit. Jeg kan heller ikke huske å ha blitt favorisert i noen sammenheng i løpet av livet.

Anonymkode: a41cf...304

Jeg personlig vil ikke at kvinner skal undertrykkes ok? Men idag er det kvinner som undertrykker menn med statens velsignelse... Å joda du har alltid blitt favorisert, du har alltid fått bedre karakterer selv om du ikke fortjente det. Det skjedde kun fordi du er en kvinne.

Anonymkode: 8dfcf...5fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Diskriminering ut fra kvalifikasjoner, utdanning, relevant erfaring, ledererfaring og personlige egenskaper.

Anonymkode: a41cf...304

Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet, religion og en lang rekke andre parametre ved ansettelse. Jeg antar at du argumenterte med en av disse?

Sitat

Hvorfor snakker du om sabotering av samvær?

Fordi foreldre (i all hovedsak mødre) kan sabotere samvær med andre foreldre (i alle hovedsak menn) i årevis uten at retten har noe maktmiddel.

Kronen på verket er når retten etter noen år slutter at mor i strid med rettens vedtak har vært så mye sammen med barnet at det er i barnets interesse at det fortsetter slik.

Sitat

Mitt poeng var at rettsregler for samvær ikke favoriserer den ene eller den andre forelderen, og at den nyeste rettspraksis har 50/50 som hovedregel, også for yngre barn.

Mitt poeng var at det i følge en rekke jurister som jobber i feltet ikke er likestilling i praksis.

Anonymkode: 1abcc...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men denne jobben må foregå utelukkende for å styrke menns rettigheter som sådan, ikke styrke menn på bekostning av kvinner. 

Anonymkode: a41cf...304

Noen ganger vil en rettighet for gruppe X føre til en ulempe for gruppe Y. Sånn er det bare. Spørsmålet da er hva som er en rimelig fordeling av fordeler og ulemper.

Anonymkode: 1abcc...e5a

[AnonymBruker]

Det er flott at dere menn diskuterer dette. Dere er ikke flinke til å være solidariske med hverandre. Det er lite oppslutning om Mannsdagen og samme med Mannsutvalget ble dannet for 30-40 år siden som ble lite av. Vi får håpe det nye Mannsutvalet som nå skal offentlig utrede likestillingsproblematikk frem mot våren blir bedre møtt. Dette selvsagt kvinner på!

Mulig at det er kjønnsroller som gjør at menn ikke vil samles om sine problemer. På tide å se at det er behov for det. Tenk om disse kan diskuteres uten at en alltid må gi kvinner skyld, eller ansvar for å ordne opp. 
 

 

Anonymkode: eb0f3...cf5

[SPOCA]

Vil understreke at jeg er kvinne selv, men som en som står utenfor og ser på hvordan min samboer blir behandlet av familievernkontor, en rekke helseinstitusjoner m.fl: i aller høyeste grad, ja. 

Samboer har måtte kjempe alle de år han har vært far. Barnet begynner på skolen til høsten. Han kjemper en daglig kamp for sitt barn som har mange ulike diagnoser, deriblant autisme, epilepsi, moderat til alvorlig psykisk utviklingshemming m.m. Far har ALLTID stilt opp, selv om han gikk tidlig. Han har godtatt at han ikke kunne ha mye samvær i starten, så han hadde samvær med sin sønn hver eneste dag fra han var født. Han ble dømt av helsepersonell som rett ut fortalte han hvor forferdelig han var som forlot en kvinne med et så lite barn (og ja, for mange vil det gjøre ham til en drittsekk, men som han også sier hadde han aldri klart å kjempe for sin sønn hvis han hadde blitt i forholdet der han ble daglig utsatt for psykisk vold). Uansett, han har kjempet mye for å bli godtatt, for å få informasjon, for å kunne opprettholde et bånd med sin sønn, for å gi sønnen det livet han fortjener.

For min samboer kunne det, dessverre, egentlig vært veldig enkelt å snu ryggen til. For det finnes nesten ingen forventninger til en mann når det gjelder barn, og han frustreres veldig over det. Det er snakk om helserelatert informasjon rundt hans sønn som ikke blir sendt til ham, søknader om pleiepenger som NAV klarer å sende feil til barnets mor (som mor holder tilbake for å bedrive sabotasje osv), legetimer der legene ikke gidder å inkludere far m.m.

Det er også en holdning om at menn tydeligvis ikke kan oppleve psykisk vold, ergo må de tåle så innmari mye mer enn kvinner. Og dette provoserer meg noe helt vanvittig. Min samboer har kjempet og stått på, og er det virkelig noe jeg respekterer så er det at han faktisk ikke har gitt opp. Men, han hørte altfor mye på andre rundt, og var helt overbevist om at han ikke hadde noe han skulle sagt, at han ikke var en god far - og lot seg bli overkjørt, primært av kvinnelige leger som unnlater å gi informasjon, kvinner på familievernkontoret som er overbevist om at kvinner er de beste omsorgspersonen, sin eks som brøt han ned hver eneste dag.

Så kom jeg inn i bildet, og jeg kjente et enormt raseri på vegne av min samboer. For samboer er en fantastisk far, en fantastisk mann. Hans eks er så vanvittig heldig som har en far til sitt barn som faktisk kaster alt han har i hendene hvis det skulle være noe - og som lar psykisk vold være fortid. Heldigvis slapp det mer eller mindre taket da jeg kom inn i bildet, siden eksen av en eller annen absurd grunn respekterer meg mer enn min samboer (som er helt forferdelig). Jeg synes det var horribelt det han gikk gjennom. Han var far, og hadde like mye rett til informasjon, men måtte ringe gang på gang, bare for å få oppdatert informasjon om f.eks medisiner, eller når det skulle være møter med leger. Leger har bevisst sabotert ved å ringe mor, og utelate far. Far var veldig fortvilet, til jeg sa at: søren heller, det er da jammen ikke greit. Ingen kvinner hadde funnet seg i dette! Og han er enig, så han begynte å ringe. Ringe og mase og skrive brev og være, antagelig, en pain in the ass. Men, det har hjulpet. To år har gått siden vi begynte "kampen mot systemet". Og det har båret store frukter.

Fra å ha samvær på ca 5 % per måned da jeg traff han (fordi mor hadde klart å overbevise både far og FVK at det var riktig), er det nå 50/50 samvær, og vi (jeg skriver vi, for jeg har også kjempet sammen med far, vært en viktig støttespiller og gitt ham troen på seg selv) vant rettslig på absolutt alle punkt. Og det begynte å løsne skikkelig da far endelig forsto at det var ikke far som trengte å føle seg redd for en rettsak, det var faktisk mor. 

Det har roet seg nå, men bare det at menn blir utelatt på denne måten når det gjelder sine barn, synes jeg er forferdelig. Ja, det finnes idiotiske menn der ute, helt klart. Det finnes menn som ikke kjemper for sine barn, som driter i dem. Men det finnes også mange fantastiske fedre der ute, og jeg synes det er en skam at de blir behandlet så nedrig. Og jeg synes det er skikkelig bedritent at jeg som stemor måtte inn og snakke min samboers sak for å få hjulene i gang. 

Og bare for å ha sagt det: jeg har et greit forhold til min samboers eks, mye mer enn han har. Og det har roet seg betraktelig etter at jeg kom inn i bildet, bare for å si det. Og nei, jeg var overhodet ikke årsak til bruddet, jeg kom inn bildet da barnet var over fire år gammelt, og min samboer var singel i alle år før han traff meg. Han har altså aldri vært utro. Eksen er i dag diagnosert med en personlighetsforstyrrelse som inkluderer narsisisstiske trekk, teamet rundt barnet har nå endelig begynt å forstå at det kanskje ikke far det er noe galt med. La oss si det slik at familiens sosionom har gitt noen anbefalinger i fars' favør når det gjelder f.eks rettledning (som er viktig mtp autismediagnosen). Andre instanser rapporterer også færre anfall og utageringer etter at ny samværsordning trådde i kraft (som ble påpekt av helseteamet rundt barnet). 

Det har vært en lang og strevsom kamp som har medført høyt blodtrykk og sykemeldinger hos far, men det ser endelig ut til å bli bedre. Og viktigst av alt: barnet har det mye bedre nå som det faktisk kan få være mer hos far. Siden far var så mye fysisk til stede, selv om det kun var noen timer per dag, da barnet var lite, har barnet fått et godt og sterkt bånd til sin far. Og barnet har også knyttet et sterkt bånd til meg og min familie. 

Endret 19. februar av SPOCA