Har du mistet venner etter "ditt dødsfall"?

[Maskinfører]

Også så falske mennesker ? De var jo så glad i sin bror at de gråt også snur de  ryggen vekk fra brorens eget kjøtt og blod ? ☹️ Ved grava så var det kun en som kom bort og kondolerte meg hvem han var aner jeg ikke det var minst 20 mennesker i begravelsen  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eg har tenkt litt på dette (etter også å erfart det samme som du) og lurer på om det kan ha noko å gjere med at folk er redde. Redde for å virke innpåslitne, pirke i sorga, gjere det verre. 

Eg veit ikkje heilt, men eg har tilgitt mange. Du veit; det er noko som heiter emosjonell intelligens. Og eg trur mange manglar denne, særleg i møte med sorg og dødsfall ❤️ 

Anonymkode: edbec...8de

Ja du er inne på noe der, fordi jeg tror mange er redd for å ta kontakt eller komme på besøk fordi de takler ikke at den sørgende gråter/viser følelser eller oppfører seg annerledes enn hva de er vant til.

Ts

Anonymkode: b80ce...b3a

[AnonymBruker]

Ja står midt i det nå. Har visst mistet tre som jeg var nær før og trodde var familie. De har ikke nevnt tapet mitt i det hele tatt, (mistet et lite barn) ikke tatt kontakt på et halvt år og unngår blikkkontakt og dypere samtaler når vi omsider møtes hos felles kjente. Det stakk visst ikke dypere enn at de flykter når det blir litt ubehagelig. Nå skal de feires med runde tall snart, og jeg kjenner at det blir helt feil for meg å skulle kjøpe dyre gaver og liksom være lykkelig familie igjen? De visste jo at jeg har sittet sykmeldt og alene med sorgen så lenge og at jeg ikke hadde mange andre. 

Anonymkode: 54740...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja står midt i det nå. Har visst mistet tre som jeg var nær før og trodde var familie. De har ikke nevnt tapet mitt i det hele tatt, (mistet et lite barn) ikke tatt kontakt på et halvt år og unngår blikkkontakt og dypere samtaler når vi omsider møtes hos felles kjente. Det stakk visst ikke dypere enn at de flykter når det blir litt ubehagelig. Nå skal de feires med runde tall snart, og jeg kjenner at det blir helt feil for meg å skulle kjøpe dyre gaver og liksom være lykkelig familie igjen? De visste jo at jeg har sittet sykmeldt og alene med sorgen så lenge og at jeg ikke hadde mange andre. 

Anonymkode: 54740...294

Uff helt grusomt for deg 💝

Jeg mistet min kjæreste for 4 måneder siden og hans venner har jeg ikke hørt et pip ifra, selv om jeg har invitert de på besøk.

Flere av mine venner har jeg ikke sett snurten av heller siden det "obligatoriske kondolerer" på sms eller Facebook, selv om jeg har gitt lyd fra meg.

Det er jeg som er i sorg og sjokk og ikke min jobbe å ringe rundt å si at jeg lever.

Såpass kan de bry seg om meg at de sender en sms og spør om jeg trenger noe, når livet butter imot, så det har blitt tynt i rekkene 

Var i sorggruppe i dag og der fortalte en dame at noen venner av henne og hennes avdøde mann som hun ikke hadde sett snurten av det siste året etter at han gikk bort, hadde kontaktet henne og sagt at hun måtte fjerne fb profilen hans.i fordi det var så ubehagelig for de å se at det kom opp melding om at han hadde bursdag.

Konen hadde ikke orket å gjøre noe med hans fb profil men disse perifere "vennene" syntes det var ubehagelig.

Hun skrev tilbake at hun hadde det "ubehagelig" 24/7, så det måtte de bare tåle.

 

Anonymkode: b80ce...b3a

[Honey Dew]

Forstod ikke helt det med ditt dødsfall. Er det en slektning som er død, eller hva betyr det?

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (Akkurat nå):

Forstod ikke helt det med ditt dødsfall. Er det en slektning som er død, eller hva betyr det?

Klossete skrevet, men mente dødsfallet til din nærmeste. Feks søsken, foreldre, partner osv

Ts

Anonymkode: b80ce...b3a

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klossete skrevet, men mente dødsfallet til din nærmeste. Feks søsken, foreldre, partner osv

Ts

Anonymkode: b80ce...b3a

Da forstod jeg rett. Det er vanlig at de trekker seg litt unna en. De vet ofte ikke hva de skal si eller gjøre og er redd for å gjøre ting verre ved å si noe feil.

Jeg vil tro at med tid og stunder kommer vennene tilbake til deg, men gi de litt tid. Det er vanskelig for dem, men det er forferdelig for deg som trenger støtte fra vennene dine.

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (På 18.2.2024 den 18.55):

Ja det var kaldt og dårlig ☹️ ja det er dobbel sorg mamma ble 58 2011 og pappa ble 78 år 2023 nei det er ikke noen å lene seg på da har 2 katter en på 8 år og ei på snart 18 år men det er ikke mye snakk med dem de ligger nå og sover ☹️ man savner mennesker spessielt familie ☹️

Trøst deg med de årene du fikk med de. Far døde når jeg var 13 og mor når jeg var 32. Livet er tøft nå men det blir bedre når en får det litt på avstand.

Anonymkode: dae7f...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trøst deg med de årene du fikk med de. Far døde når jeg var 13 og mor når jeg var 32. Livet er tøft nå men det blir bedre når en får det litt på avstand.

Anonymkode: dae7f...ec6

Glemte far ble 42 og mor 59. 

Anonymkode: dae7f...ec6

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trøst deg med de årene du fikk med de. Far døde når jeg var 13 og mor når jeg var 32. Livet er tøft nå men det blir bedre når en får det litt på avstand.

Anonymkode: dae7f...ec6

Mor fikk jeg 3 år med Pappa Fikk jeg 15 år med tviler på om det blir noe bedre for jeg mistet også mine søsken dette vil nok ta mange år ☹️ trist og høre om deg også ❤️🌹🕯️

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke opplevd. Jeg er heller ikke det som andre vil betegne som en sårbar person og dveler ikke ved tragedier. 

Jeg skjønner selvsagt at andre kan oppleve slike ting, men det kan også være vanskelig for oss rundt fordi vi ikke klarer å leve opp til forventninger den rammede har til omgivelsene.

Anonymkode: 0e108...05d

[AnonymBruker]

Nei, har ikke mistet venner, men hadde trodd noen kanskje hadde sendt kondolansebukett.  Sparer en del penger når jeg kan bli litt kjipere på det. 

Anonymkode: 770cd...122

[AnonymBruker]

Ikke venner, men «bestekompisen» til Pappa har tatt helt avstand. 
Og han tok mye plass før og under bisettelsen, enten som en selvfølge eller uten å avklare med meg først. 
Han satt og sa at barndomshjemmet fortsatt skulle være et tilholdssted, ingenting skulle forandre seg, og han skulle stille opp. 
På fem år kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger han har vært innom (jeg bor i barndomshjemmet med samboer) - nå før jul var han innom med den obligatoriske julegaven hvorpå han ikke kom over dørstokken en gang, skyldte på at han ikke var i form. 
Men han var i form til å komme inn og sette seg ned hos søsteren sin (også venn av Pappa, jeg er bestevenninne med datteren hennes). 
Får en sms her og der, men ALDRI spørsmål om hvordan det går eller noe annet. 
Sier hver gang vi ses (som er ca 1 gang i året) at jeg/vi bare må komme opp. 
Ditto sier jeg da, men nei, det er for sårt. 
Vel, det er like sårt for meg å komme dit og for faren min var like mye der som kompisen var nede hos oss. 
Irritasjonen har vokst noen år nå, og neste gang han tar den så kommer jeg til å pøse ut alt. Nok er nok. 
Jeg er datteren, eneste barnet, til hans beste venn, og det er INGENTING.
Bortsett fra den obligatoriske julegaven, som jeg nå vurderer å kutte ut.

Anonymkode: 43d91...976

[Matas]

Tråden er ryddet for avsporinger. 

Matas, mod. 

[Kålrota]

I en ekstrem sorgprosess er det tydelig hvem som tåler slikt og ikke. Da sønnen min døde, var det mye oppbacking frem til begravelsen var unnagjort. Etter dette tror jeg mange var redde for å forstyrre eller ødelegge, rett og slett. Det opplevdes veldig vondt og dramatisk. 
 

Jeg tror ikke det egentlig er vond vilje, noen takler bare ikke sorg som ikke går over. 

[AnonymBruker]

Vi må også huske på at livet skjer hos alle mennesker. Så kanskje har de det vanskelig selv, og går igjennom en tøff, vond og slitsomt periode. Men de ønsker kanskje ikke å «plage» den som har mistet noen med det de selv står oppi, så derfor virker det som om de bare har trukket seg unna. 
 
Og ja, noen vet sikkert ikke hva de skal si eller hvordan de skal ta i mot sorgen til andre. Andre tenker at de ikke skal «mase» på den som er i sorg, eller påminne vedkommende sorgen (kanskje fordi de selv ville syntes det hadde vært vanskelig, folk har tross alt ulike behov under sorg også). Og i tillegg kommer hverdagen på de fleste, med alt det innebærer, mens for den som har mistet noe nære står tiden mer stille. 

Tenker at vi bør være litt rausere mot hverandre. Ikke døm mennesker så hardt, bare fordi de ikke reagerer på den måten du ønsker. Men så klart, ønsker du ikke å ha venner, familie og slekt i livet ditt mer, står du helt fritt til å kutte dem ut, uavhengig av grunn. 

Anonymkode: 6b2e1...25f

[AnonymBruker]

Grüner skrev (På 18.2.2024 den 18.49):

Merkelig tittel: «Har du mistet venner etter ditt dødsfall?» 😳. Er en død, har en jo ingen venner mer og kan heller ikke svare på KG😉

Tenkte akkurat det samme!!

Anonymkode: 13c92...9da

[AnonymBruker]

Nei, egentlig ikke. 

Men jeg forstår jo at vennskap går to veier, selv om man er i sorg. Jeg tok initiativ til kontakt når jeg trengte det. Om det så var en prat, eller en tur. I stedet for å stille sitte og vente på at de initierte kontakt. 

Videre forstår jeg at det ikke er et lett tema å ta opp, man er redd for å si noe feil. Det var mange nok som ville snakke da jeg ønsket det. De som klumset og tydelig slet med hva de skulle si respekterte jeg vel så mye. 

Det handler egentlig om forståelse, og raushet, begge veier. For det er en unntakssituasjon, og nytt for begge sider i relasjonen. 

Anonymkode: 7af61...4b3

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 18.43):

Jeg opplevde at mange ikke tok kontakt etter at begravelsen var unnagjort, og siden jeg har hatt nok med mitt de siste månedene og har kun hatt kontakt med de som tar kontakt med meg, har jeg ikke orket å ringe rundt og etterlyse kontakt fra de som ikke har gitt lyd fra seg etter "kondolansen" på Facebook.

Veldig sårt å bli behandlet som om man er spedalsk, når alt man ønsker er å kunne oppføre seg normalt og kunne fortelle venner at man er lei seg fordi man er i sorg og vise følelser.

Anonymkode: b80ce...b3a

Er nok mest fordi folk ikke vet hva de skal si eller oppføre seg ved folk i sorg. Istedet trekker de seg unna. Redd for å si noe gæli. Det kan fort være ett minefelt å bevege seg uti noen ganger😊. Gi det litt tid så går det seg til. Men du må nok prøve å holde kontakten og.

[AnonymBruker]

Er jo litt vanskelig å svare på dass jeg ikke har dødd enda, men jeg vil tro at jeg mistet vennene mine når jeg dør, ja.

Anonymkode: 285e8...595