Jeg veier 146 kg. Gir snart opp.

[AnonymBruker]

Så trist å høre at du har det så vanskelig ❤️

Jeg støtter de som anbefaler å gå! Gå litt hver dag...etterhvert kan du gå i feriene. Liker du å reise? Du kan gå strekninger av Norge på langs, du kan gå pilgrimstur i Spania, du kan gå inka-stien til Macchu picchu. Så mange fine steder!

Det eneste som funker for meg, er å holde meg aktiv slik at jeg har mindre tid til å spise....fokusere på andre ting. Hvis du bruker et par timer på å gå, svømme eller trene hver dag, så har du mindre tid å bruke på å spise. I tillegg forbrenner du kalorier.

Anonymkode: e9339...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts: Takk for fine og kloke ord. ❤️ 

Du har rett i så mye av det du skriver. Jeg er sliten, stresset og har mye smerter, men jeg bruker mye mer energi på å hate meg selv, snakke stygt til meg selv om meg selv enn jeg bruker på å takle stress og smerter. Også døyver jeg både de fysiske og mentale smertene med sukker. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Bare vit at jeg har vært der du er, også. Og at du også kan komme hit jeg er nå. Det går utrolig mye energi i å tenke hat-tanker mot seg selv, og alle begrensende tanker. Jeg forstår ofte ikke hvordan jeg overlevde før. Nå er det nærmest som fjerne minner. Av og til møter jeg mennesker som kjente meg da, kroppen min ser jo ganske lik ut, kanskje jeg til og med veier litt mer nå, og jeg merker også at de behandler meg som den jeg var da jeg hatet meg selv. Det var mange ting og folk i omgivelsene som også bygget opp under alt selvhatet. Jeg skjønner hvorfor de ble faset ut, og jeg er takknemlig for at jeg nå omgir meg med mennesker som vil meg vel, og som aldri gjorde kroppen min til et tema mellom oss. Jeg vet ikke om du har noen som elsker deg, men det har vært utrolig viktig på min vei. Å lære meg å se meg selv slik de gode folkene rundt meg så meg. Og å skjerme meg fra dem som kom med "stikk". 

Du skal vite det at du har mye godt å bidra med, mange ressurser, og fantastiske egenskaper som gjør deg til deg, som handler om alt annet enn kroppen din. Du er verdt å elske, for andre, og for deg selv. ❤️ 

Robustheten til å takle og overkomme selvhat var der ikke for min del når jeg hadde kroniske gallesteinsanfall, og å fjerne galleblære var et viktig steg. Det er vanskelig å være glad i en kropp som bare gjør vondt. 

Sukkeret er som et plaster på en blodforgiftning, det hindrer deg fra å ta tak i det egentlige problemet. Ikke tenk at du må fjerne den krykka, ha den der. Og start i det små med å gjøre selvpleiende og kjærlige handlinger mot deg selv. Spis det eplet i tillegg, ta et fotbad, ta en deilig dusj, få en time hos kirurg, få en massasje, kjøp nytt undertøy. Du fortjener å ha det bra. Du er flott og fantastisk, også med en kropp på 146 kg. Heier så veldig på deg! ❤️ 

Anonymkode: 25bdd...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bare vit at jeg har vært der du er, også. Og at du også kan komme hit jeg er nå. Det går utrolig mye energi i å tenke hat-tanker mot seg selv, og alle begrensende tanker. Jeg forstår ofte ikke hvordan jeg overlevde før. Nå er det nærmest som fjerne minner. Av og til møter jeg mennesker som kjente meg da, kroppen min ser jo ganske lik ut, kanskje jeg til og med veier litt mer nå, og jeg merker også at de behandler meg som den jeg var da jeg hatet meg selv. Det var mange ting og folk i omgivelsene som også bygget opp under alt selvhatet. Jeg skjønner hvorfor de ble faset ut, og jeg er takknemlig for at jeg nå omgir meg med mennesker som vil meg vel, og som aldri gjorde kroppen min til et tema mellom oss. Jeg vet ikke om du har noen som elsker deg, men det har vært utrolig viktig på min vei. Å lære meg å se meg selv slik de gode folkene rundt meg så meg. Og å skjerme meg fra dem som kom med "stikk". 

Du skal vite det at du har mye godt å bidra med, mange ressurser, og fantastiske egenskaper som gjør deg til deg, som handler om alt annet enn kroppen din. Du er verdt å elske, for andre, og for deg selv. ❤️ 

Robustheten til å takle og overkomme selvhat var der ikke for min del når jeg hadde kroniske gallesteinsanfall, og å fjerne galleblære var et viktig steg. Det er vanskelig å være glad i en kropp som bare gjør vondt. 

Sukkeret er som et plaster på en blodforgiftning, det hindrer deg fra å ta tak i det egentlige problemet. Ikke tenk at du må fjerne den krykka, ha den der. Og start i det små med å gjøre selvpleiende og kjærlige handlinger mot deg selv. Spis det eplet i tillegg, ta et fotbad, ta en deilig dusj, få en time hos kirurg, få en massasje, kjøp nytt undertøy. Du fortjener å ha det bra. Du er flott og fantastisk, også med en kropp på 146 kg. Heier så veldig på deg! ❤️ 

Anonymkode: 25bdd...f10

Ts: Så snill du er. Så fine ting ville aldri noen jeg kjenner verken sagt til meg eller skrevet om meg. Så det at du som ikke aner hvem jeg er kan si slike ting det gjør meg både trist og glad. Takk, du virker som et fantastisk menneske. ❤️

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta kontakt med ROS som tilbyr individuell rådgiving og kurs. Det er et gratis lavterskeltilbud. Det er viktig å identifisere rotårsakene til overvekten, og jeg har fått veldig god hjelp av rådgiver i ROS til dette.

Jeg veide 147 kg for 2 år siden. Nå veier jeg 95 kg og jeg går jevnt og trutt nedover. Jeg har gjort mange endringer med mat og trening, men det viktigste har vært å jobbe med hodet. 

Mange overvektige strever med lavt selvbilde, vonde følelser, tidligere traumer, sykdom eller vanskelige livssituasjoner, og bruker mat for å regulere følelser og stress. Det er vanlig å streve med en mønster preget av både overspising og restriksjon, feks lite mat i en uke påfulgt av en periode med overspising. 

Jeg har skumlest tråden og ser du har fått mange forskjellige råd. Jeg tenker det er fort at man begynner i feil ende med feks kaloritelling, dietter, periodisk faste og trening. Mange overvektige er eksperter på dietter og trening, men for å få til endring over tid er det viktig å forstå og jobbe med de bakenforliggende årsakene. 

Anonymkode: 63390...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er ikke farlig for deg å bli overopptatt av kalorier i en periode. Du trenger det. Jeg har gått fra bmi 30 til 19 ved å være overopptatt av kalorier og i perioder spist for lite. Men det er effektivt og jeg har holdt vekten i 5 år. Synes ærlig talt at du er full av bortforklaringer ... 

Anonymkode: 2d767...56b

Det var jeg som skrev denne strenge kommentaren. Jeg ser at jeg burde vært rausere, for jeg vet jo hvor vanskelig du har det med dette. Håper du tar til deg alle de gode tilbakemeldingene her, ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 2d767...56b

[Hoia]

Jeg tenker at du ikke skal overproblematisere for mye heller, søtsug er jo ofte bare det det er. Tilegner du deg en identitet der du anser seg selv som spiseforstyrret, blir det en hemsko for deg. Det å oppsøke psykolog som har peiling på det, er ikke det samme som å lage en identitet ut av det. Masse lykke til!

Det er selvfølgelig helt mulig å gå ned i vekt uten operasjon. Det er viktig ikke å fokusere så mye på kroppen, men heller ha utholdenhet med tanke på tankekraft. Typisk, er du sensitiv på inntrykk fra andre, jobbe litt med det, ved lunsjen, og ikke glemme det når du kommer hjem. Holder du fokus, selv om det er vanskelig, så går du ned i vekt. Det skjer i bolker. Bevege deg samtidig som kiloene renner av.

Endret 19. februar av Hoia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts: Jeg er livredd for operasjon. Og for å få irreversible komplikasjoner.  Og man opererer jo ikke hodet. Hadde jeg tatt operasjon hadde jeg med stor sannsynlighet endt opp like stor et par år senere. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Statistisk sett er operasjon din eneste mulighet. Det er nær sagt ingen som klarer å gå ned til tilnærmet normalvekt med så stor overvekt som deg. Det er også det eneste som vil holde over tid. Du kan godt være redd for bivirkninger av operasjonen, men husk at det OGSÅ er enorme bivirkninger av å være så overvektig som du utvilsomt er med den vekten. Det er ikke snakk om en frisk kropp kontra en operert kropp. Overvekt risikerer du å dø av, og å gå tur i 20 minutter hver dag, spise som Kolby foreslår, spise 800 eller 2500 kcal - ingenting av dette vil hjelpe deg nok. For som du selv påpeker, det er ikke supervanskelig å gå ned noen kilo. Men det er tilnærmet umulig å gå ned MANGE kilo og enda mer umulig å BLI der.

Det er også MYE, MYE lettere å gjøre det som skal til for å holde deg slankere etter en operasjon enn å gjøre det som skal til for å halvere kroppsvekten sin. Det er veldig mye vanskeligere å gå opp i vekt etter operasjon og de fleste går opp litt, men stabiliserer seg uansett lenge før de har gått opp for mye.

Anonymkode: 696cd...a45

[AnonymBruker]

Litt oppmuntring, som jeg bruker for meg selv, når jeg tenker at jeg skal ned 30 kg. 

Jeg har fulgt en dansk dame på insta, som har gått ned 40 kg. Hun skrev noe sånt som:"Jeg kunne ikke overskue å gå ned 40 kg. Men jeg kunne overskue å gå ned 1 kg, så da gjorde jeg det 40 ganger". 

Anonymkode: c617f...414

[MarianneE]

Hei TS, i dag kom jeg meg på trening pga innlegget ditt. Jeg er ikke så langt unna din vekt, men i dag inspirerte du meg til å gjøre gode valg for meg selv. 

 

[Hoia]

Av en eller grunn prøver jeg å tenke en ekstra gang når jeg kjøper godteri, jeg innbiller meg at det står glukose-rup (henger jo på alle matvarer med søtt) som at søtsuget henger på det jeg kjøper. Finne noen gode alternativer der ru p ikke henger!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Statistisk sett er operasjon din eneste mulighet. Det er nær sagt ingen som klarer å gå ned til tilnærmet normalvekt med så stor overvekt som deg. Det er også det eneste som vil holde over tid. Du kan godt være redd for bivirkninger av operasjonen, men husk at det OGSÅ er enorme bivirkninger av å være så overvektig som du utvilsomt er med den vekten. Det er ikke snakk om en frisk kropp kontra en operert kropp. Overvekt risikerer du å dø av, og å gå tur i 20 minutter hver dag, spise som Kolby foreslår, spise 800 eller 2500 kcal - ingenting av dette vil hjelpe deg nok. For som du selv påpeker, det er ikke supervanskelig å gå ned noen kilo. Men det er tilnærmet umulig å gå ned MANGE kilo og enda mer umulig å BLI der.

Det er også MYE, MYE lettere å gjøre det som skal til for å holde deg slankere etter en operasjon enn å gjøre det som skal til for å halvere kroppsvekten sin. Det er veldig mye vanskeligere å gå opp i vekt etter operasjon og de fleste går opp litt, men stabiliserer seg uansett lenge før de har gått opp for mye.

Anonymkode: 696cd...a45

Har møtt slankeopererte som har gått ned fra 150-70 kg, og ti år senere er de tilbake der det startet. Noen får rusproblemer også! Tenker på deg ts. Si til deg selv hver morgen at du er sterk nok og bra nok. Gi kjærlighet til deg selv ved å spise mer proteiner og grønnsaker og mindre sukker og bearbeidet mat🥰

Anonymkode: e36fd...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du leser jo virkelig ikke hva jeg skriver. Et søtsug kan ikke dempes med noe som smaker SØTT, om det er aldri så sukkerfritt eller sunt. 

Anonymkode: 1dfa8...b03

Krom tabletter

Anonymkode: 920bc...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har møtt slankeopererte som har gått ned fra 150-70 kg, og ti år senere er de tilbake der det startet. Noen får rusproblemer også! Tenker på deg ts. Si til deg selv hver morgen at du er sterk nok og bra nok. Gi kjærlighet til deg selv ved å spise mer proteiner og grønnsaker og mindre sukker og bearbeidet mat🥰

Anonymkode: e36fd...673

Noen, ja. Men det gjelder svært, svært få. De aller fleste opererte har god effekt. Og folk som IKKE er slankeopererte får også rusproblemer. 

Anonymkode: 696cd...a45

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra 125 kilo til 80 kilo uten operasjon og ble der, det er mulig å holde vekta etterpå. 

Anonymkode: 53794...5ca

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned fra 105 til 75 og det er ikke noe som heter «for sliten» til å lage ordentlig mat hvis du vil gå ned i vekt. For å gå ned i vekt er man faktisk nødt til å ofre litt  Jeg er også i full jobb og brukte søndagene til å forberede uka. Får matkasse fra Oda på søndager, og da kan jeg sitte og bestille nøye planlagt og sunn mat så jeg har kjøleskapet fullt og slipper å gå på en smell i butikken. Baker rug/chiabrød på søndagene som holder til hele uka, prepper salat så det er lett tilgjengelig, koker fullkornsris og kutter opp frukt og grønnsaker. Vet at det er vanskelig, men uten litt egeninnsats skjer det ingenting. Vil anbefale deg å bruke søndagen til å forberede uka - det var redningen for meg. Vet søtsug spiste jeg fruktsalat med vaniljesaus uten sukker, sukkerfri sjokolademousse eller proteinvafler med bær  

Anonymkode: fd369...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen, ja. Men det gjelder svært, svært få. De aller fleste opererte har god effekt. Og folk som IKKE er slankeopererte får også rusproblemer. 

Anonymkode: 696cd...a45

Det gjelder over halvparten. Som går opp all vekten. 

Anonymkode: 25bdd...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 17.50):

Du må rett og slett skjerpe deg! 
Les Marit Kolby sin bok - hva og når skal vi spise. Spis ordntlig mat, protein og grønnsaker. Det er faktisk ikke så vanskelig. la vær å kjøpe søppelmat

Anonymkode: 49bda...043

Åh vel, hadde det bare vært så enkelt hadde alle overvektige vært normalvektige for lenge siden og det er de ikke.  Så da er det gjerne ikke bare å ta seg sammen, da? 

Anonymkode: 09c14...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det gjelder over halvparten. Som går opp all vekten. 

Anonymkode: 25bdd...f10

Det skjedde med en venninne av meg. Hun veide vel rundt 180 kg da hun tok fedmeoperasjon. Fikk masse problemer i ettertid med blodpropp og hjerteflimmer, og måtte opereres flere ganger. Hun klarer ikke leve sunt, hun elsker å kose seg med junkfood, alkohol, røyk og sukker. Hun er også konstant sykmeldt og har vondt overalt. Nå har legen sagt at hun MÅ endre livsstil ellers har hun ikke lenge igjen. 

Kjedelig å bruke masse tid og ta risikoen ved en operasjon som bare er bortkastet tid. Det kan funke for noen men i det tilfellet jeg nevner er det bare trist. 

 

Anonymkode: 4ccec...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det gjelder over halvparten. Som går opp all vekten. 

Anonymkode: 25bdd...f10

Det er rett og slett ikke sant. 

Anonymkode: 696cd...a45

[AnonymBruker]

TS - ta kontakt med helsevesenet igjen. Du sier du har "brukt opp mulighetene", men det har du ikke. Du kan få hjelp. 

Det er gode konkrete tips i tråden, og jeg tror nok at de fleste er velmenende, men man får ikke en BMI på rundt 50 "svært alvorlig fedme" uten å ha et veldig forstyrret forhold til mat. Støtter rådet om terapi. Du har en spiseforstyrrelse, TS. Det er nok noen dype strukturer i livet ditt som trenger å bearbeides for at du skal komme noen vei med overspisingen. 

Anonymkode: 7e3b4...d94