Jeg veier 146 kg. Gir snart opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts: Litt av problemer er at jeg kan ikke telle kalorier fordi da tenker jeg ikke på annet. Jeg blir da sykelig opptatt av hver minste kalori og prøver å spise minst mulig. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Det er ikke farlig for deg å bli overopptatt av kalorier i en periode. Du trenger det. Jeg har gått fra bmi 30 til 19 ved å være overopptatt av kalorier og i perioder spist for lite. Men det er effektivt og jeg har holdt vekten i 5 år. Synes ærlig talt at du er full av bortforklaringer ... 

Anonymkode: 2d767...56b

[Pysa]

Føler med deg, så først en stor klem, fra en følelsesspiser til en annen.  ❤️ 

Hva om du prøver å snu på det? Slutt å fokusere på alt det du ikke skal gjøre. Prøv heller å tenke at du skal gjøre noe som er bra for deg. Lag sunne måltider. Tren eller gå en tur. Spis mer grønnsaker. Lag en stor tallerken med digg frukt og nøtter til kveldskos. Om du så, etter å ha gjort dette, ender opp i sofaen med sjokolade, så har du både spist sunt og trent. Du har gjort noe bra for deg selv.  Så kan det hende at den store tallerkenen med frukt gjør at du trenger mindre sjokolade, men det er jo ikke hovedfokus. Husk at en person på 146 kg som spiser sunn mat, er i aktivitet og spiser snop er mye sunnere enn en person på 146 kg som ikke spiser sunn mat og er i aktivitet. Om du klarer dette over tid, er sjansen stor for at du klarer å kutte litt og litt ned på det usunne, og synke pent ned i vekt. Du trenger aldri å kutte det helt ut. Men ikke stress prosessen. Er du sunn i dag, har du nådd målet i dag. 

 

Og du? Vi er mange som står ved siden av deg, vi sliter med det samme, men vi ser deg og heier på deg. 

 

Endret 18. februar av Pysa

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (1 time siden):

Eg veit det nytter lite å seie det, men trening og riktig kosthald gjev meir energi. Med mindre det er medisinske tilstandar som tappar deg, så vil det nesten garantert hjelpe å rydde opp der. 

Sidan du har brukt medisin går eg ut fra at du har kontakt med lege for å følge opp dette. Viss ikkje: start der!

Eg går ut frå at du veit like godt som oss andre at stress er både ubehageleg og usunt. Sånn utanom at trening hjelper mot det og, så ville første pri for meg vere å fjerne kjelden til stresset. Viss jobben din sett seg på helsa, så ville eg oppriktig ha starta å sjå meg om etter noko anna. Livsstilsendringar treng ikkje vere vanskelge, men dei blir ikkje lettare viss ein slit med andre ting. 

Så lenge du lagar mat heime og ikkje har lagt deg til takeout, kan du prøve matprepping, altså å gjere klar mat som enkelt kan varmast opp/brukast til å hive i hop eit måltild. Eg lagar mat i store kvanta og frys ned i porsjonar som eg så berre treng koke ris/pasta/grønnsaker til. Da bruker du eitt par timer på å lage mat 1-2 dager i veka, og kan sørge for at du fyller på med minst doppelt så mykje grønnsaker som oppskrifta seier. La stivelse (potet/brød/pasta/ris) vere ein mindre del av måltida; halve tallerkenen bør vere grønnsaker. Drit i å telje kalorier, ha fokus på å ete magert og næringsrikt. 

Viss du er av typen som greier å stoppe mens leiken er god, så kutt ned på snop heller enn å kutte det ut. Mål opp ein dagleg kvote og held deg til han. 

Skaff deg ein billig aktivitetsklokke, sett deg eit mål for kor mange skritt du vil gå kvar dag. Det må ikkje vere 10 000. Viss jobben din går ut på å sitje på kontor, er dette ekstra viktig! Jo fortare du går, jo mindre av dagen treng du å bruke på å nå målet. Lytt til lydbok eller podcast. På lengre sikt: prøv trening som bygger musklar. Det må ikkje vere treningssenter, men viss du vel det, legg nokre kroner inn i PT-timar sånn at du får tips om kva øvelser du bør gjere og opplæring i korleis du bruker apparata rett. 

Ts: Takk for svar. 
Jeg har flere kroniske fysiske sykdommer medfødt som tapper for energi. Jobber også på kontor og sitter 8-10 timer om dagen til og fra og på jobb. Har Apple Watch. Har prøvd å være medlem av treningsstudio, men klarer ikke å dra dit alene. Og jeg føler at alle ser på meg så treningssenter er ikke et alternativ. Vi har treningsrom som er ganske bra utstyrt på jobb, det er gratis, men dørstokkmila er høy. Jeg er flink til å lage mat så er ikke kunnskap det går på er mer tidsbruk og kostnad som spiller inn ofte. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er ikke farlig for deg å bli overopptatt av kalorier i en periode. Du trenger det. Jeg har gått fra bmi 30 til 19 ved å være overopptatt av kalorier og i perioder spist for lite. Men det er effektivt og jeg har holdt vekten i 5 år. Synes ærlig talt at du er full av bortforklaringer ... 

Anonymkode: 2d767...56b

Ts: Det må du gjerne føle, men jeg har vært så opptatt av kalorier at jeg har kaster opp i perioder. Så farlig kan det være jo. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (1 time siden):

For det første vil jeg anbefale å fjerne galleblæra. Det er jo helt normalt når man får gallestein og sliter med anfall pga. det. Det er kjempevondt, verre enn fødsel etter min mening. Så kan ikke skjønne hvorfor du ikke har oppsøkt hjelp når dette skjer for å få ordnet opp i det?

Og så må du sette deg skikkelig inn i hva som skal til for å endre livsstil. Vil absolutt ikke anbefale en diett, men gå ordentlig inn i deg selv og lære verktøy til å behandle alt fra emosjonell sult, kjærlighet til deg selv osv. Les litteratur, hør podcaster om temaet osv. og starte med små skritt. Om du begynner å behandle deg selv riktig, så vil kiloene tikke av etter hvert.

Ts: Jeg har søkt hjelp for gallestein og fått smertestillende ja. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg veier 146 kg. På samme tid i fjor veide jeg 130 kg. Min forrige maxvekt var 145 kg. Gått ned over 20 kg 4 ganger, men ender opp med å gå opp alt og mer til hver eneste gang. Jeg har prøvd alt utenom operasjon. Og ønsker ikke operasjon eller, men føler meg motløs nå. Lufter på 150 kg og om noen uker er jeg der. Jeg har også prøvd slankemedisin og gått ned, men de slutter å virke etter en stund og når jeg går ned får jeg gallesteinsanfall det får jeg aldri når jeg holder vekten eller går opp. Så vektnedgang gir meg også frykt for disse grusomme vonde anfallene. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte nå. Jeg er i full jobb og etter jobb er jeg for sliten til å trene eller lage masse mat fra bunnen så blir mye halvfabrikata og sukker. Spiser masse godteri, og vet det er dumt, men spiser stress, slitenhet og følelser. Hjelp! 

Anonymkode: aec3c...5a2

Av de som blir slankeopr er det store selvmordstall. Ville da heller brukt slankemedisinene som finnes og heller opr bort galleblæren etter en stund. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette høres ikke greit ut. ❤️ 

Jeg har selv en kropp som er sykelig overvektig, og forstår godt hva du mener med at gallesteinsanfallene stopper deg. Jeg opererte ut galleblæra for noen år siden og har hatt det mye bedre siden den gang. Kroniske, intense smerter gjør noe med aktivitetsnivå og energinivå. 

Jeg vil ikke komme med noen tips til hvordan du skal gå ned i vekt, dette vet du godt allerede, du har jo gått ned sikkert 100kg til sammen over årene. Det jeg vil oppfordre deg til er å bli glad i deg selv. Velg litt etter litt bedre matvaner fordi det gir kroppen din energien du trenger til å ha det bra, og ikke være fullstendig tappet etter jobb. Jeg har byttet ut til 80% ren mat, om ikke mer, og jeg merker det MYE på energinivå, mental helse, og robusthet mot livet rett og slett. Jeg har også begynt å bevege kroppen min fordi jeg har lyst og ikke for å pine den og tvinge den nedover i vekt. Jeg gleder meg nå til daglige turer, og er fysisk aktiv minimum 45 minutter om dagen. Og sånn som i dag så er det 1 time og 45 minutter. Jeg gjør det fordi det gjør meg glad. Fordi det er deilig å kjenne at jeg blir sterkere og har kraft til å gjøre det jeg ønsker å gjøre. Alt er lettere. På samme måte som det er lettere om kroppen veier mindre, er det også lettere om musklene er sterkere. 

Jeg har også lest en bok om intuitiv spising, og jeg ga slipp på spiseforstyrrelsen min etter mange år med bulimi og overspisingslidelse. Jeg spiser meg mett, for første gang i mitt liv. Og ved å spise seg mett og fortelle kroppen at jeg kommer ikke til å sulte den innimellom, så er det mye enklere å ikke overspise. Og mye enklere å velge sunn mat, fordi jeg innså at "oi, jeg har faktisk lyst på gulrot og ost nå, ikke Snickers". Jeg ble kjent med hva jeg ønsket å spise, og det var ikke alltid fett, salt og sukker i form av UP-mat. Jeg tror du kunne gjort lignende oppdagelser om du ga deg selv sjansen. 

Livet mitt nå er fantastisk. Selv om vekta viser nesten like mye som din. Jeg elsker meg selv. Jeg elsker kroppen min. Og jeg føler meg 100% sikker på at vekta kommer til å vise 70 kg, ca halvparten av det den gjør nå, om ikke så lenge. Fordi når jeg er glad i meg selv, når jeg elsker meg selv, så er jeg motivert til å behandle meg som en gudinne. Og å holde meg slapp, svak, kraftløs og gi meg gift som næring har jeg ikke lyst til da. Jeg har lyst å leve, å leke, å springe. Og det gjør jeg. Jeg elsker livet hver dag. 

Og det er min anbefaling til deg. Gjør ting som er godt for deg. Begynn med 1 ting, og øk det til 100 ting om dagen. ❤️ 

Lykke til, jeg vet at du kan klare det! ❤️ 

Anonymkode: 25bdd...f10

Ts: Takk for fine og kloke ord. ❤️ 

Du har rett i så mye av det du skriver. Jeg er sliten, stresset og har mye smerter, men jeg bruker mye mer energi på å hate meg selv, snakke stygt til meg selv om meg selv enn jeg bruker på å takle stress og smerter. Også døyver jeg både de fysiske og mentale smertene med sukker. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Jeg er veldig overvektig selv, og mitt problem er at jeg er aldri mett og at jeg spiser på følelser. 

Har en stund nå prøvd å faste, og spise minst mulig ultraprosessert mat (Marit Kolby-inpirert). 

For meg funker det fint. Jeg spiser meg god og mett kl. 11, så middag kl. 17 (god og mett da også), og så spiser jeg en brødskive kl. 19. Mellom kl. 19 og 11 drikker jeg kun vann. 

Og det funker! Jeg går sakte, men sikkert ned i vekt. Cluet for meg er at jeg kan spise meg skikkelig mett. Hvis jeg ikke gjør det, er jeg sugen på noe ca. 15 minutter etter måltidet. 

Jeg har også gått på "slankesprøyter", 2 runder på opplegg via sykehuset m.m., og ikke klart det. Du er ikke alene om det, det er jo kun 5% som lykkes (uten operasjon). Så det må du ikke skjemnes over, det er kjempevanskelig å få til. Kroppen motarbeider oss, på en måte. 

Jeg har troen og heier på oss begge! 

Anonymkode: c617f...414

[Silvia515]

Jeg er så heldig eller uheldig at jeg har motsatt problem. Pga kronisk sykdom må jeg spise mer enn jeg ønsker for å holde vekten på et akseptabelt nivå. Mange utvikler spisevegring, men det har jeg unngått.

Min løsning er å kun spise hjemmelaget mat. Da unngår jeg ultraprosessert ferdigmat med innhold jeg ikke har behov for. Styrer unna det jeg kan av kunstig mat, inkludert lettprodukter med kunstig søtning. Må også være forsiktig med korn samt frukt og fruktose. Sånn er det bare

[AnonymBruker]

Anbefaler å rett og slett følge pf og lk. Prøv å få inn en halvtimes aktivitet hver dag. Om så bare en liten gåtur eller husarbeid. Finn ut med en psykolog hvorfor du overspiser? Traumer?

Anonymkode: e36fd...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke farlig for deg å bli overopptatt av kalorier i en periode. Du trenger det. Jeg har gått fra bmi 30 til 19 ved å være overopptatt av kalorier og i perioder spist for lite. Men det er effektivt og jeg har holdt vekten i 5 år. Synes ærlig talt at du er full av bortforklaringer ... 

Anonymkode: 2d767...56b

For noen er det farlig. Jeg er ikke TS. Men sliter med spiseforstyrrelser, og telle kalorier for meg, går aldri bra. Starter på 1300 kalorier om dagen, men gradvis blir jeg ekstremt opphengt i det, og går lavere og lavere, til jeg ligger på rundt 500 kalorier om dagen. 

Anonymkode: c17fd...4c6

[AnonymBruker]

Pysa skrev (1 time siden):

Føler med deg, så først en stor klem, fra en følelsesspiser til en annen.  ❤️ 

Hva om du prøver å snu på det? Slutt å fokusere på alt det du ikke skal gjøre. Prøv heller å tenke at du skal gjøre noe som er bra for deg. Lag sunne måltider. Tren eller gå en tur. Spis mer grønnsaker. Lag en stor tallerken med digg frukt og nøtter til kveldskos. Om du så, etter å ha gjort dette, ender opp i sofaen med sjokolade, så har du både spist sunt og trent. Du har gjort noe bra for deg selv.  Så kan det hende at den store tallerkenen med frukt gjør at du trenger mindre sjokolade, men det er jo ikke hovedfokus. Husk at en person på 146 kg som spiser sunn mat, er i aktivitet og spiser snop er mye sunnere enn en person på 146 kg som ikke spiser sunn mat og er i aktivitet. Om du klarer dette over tid, er sjansen stor for at du klarer å kutte litt og litt ned på det usunne, og synke pent ned i vekt. Du trenger aldri å kutte det helt ut. Men ikke stress prosessen. Er du sunn i dag, har du nådd målet i dag. 

 

Og du? Vi er mange som står ved siden av deg, vi sliter med det samme, men vi ser deg og heier på deg. 

 

Ts: Takk for at du sier at jeg ikke er alene. Og at du har troen på meg.  Tror mye av grunnen til at jeg mislykkes er frykten for å lykkes selv om det sikkert høres rart ut. Fordi det er enklere å feile fordi det pleier jeg å gjøre og ingen har noen gang troen på at jeg skal få til noe. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg veldig overvektig, men prøver å gå ned 6-7 kg. Jeg er også ekstremt glad i godteri og usunn mat ts, så jeg vet hvordan du har det! 

Jeg har hatt en PT som har hjulpet meg litt med mat. Dette med å planlegge måltider er veldig viktig, og å få i seg riktig type næringsstoffer. For meg funker det ikke å gå på butikken når jeg er sulten f.eks, det er dømt til å ende dårlig. Så jeg må spise litt først og lage handleliste. Visualisering funker også. PT'en sa jeg må finne en belønning som ikke er mat, og henge på kjøleskapsdøra eller noe. Kunne det funke? F.eks "Om 5 kg skal jeg unne meg en fin treningstights/massasje/frisør" eller lignende? Og skrive opp hver dag du ikke bruker penger på noe usunt. Det kan gå til en ferietur eller noe. "Mandag - 0 kr brukt på godteri" i et skjema  

Ser jo at du trenger mer profesjonell oppfølging siden du veier 146 kg, men dette var mine tips for å bli motivert hvertfall. Med lege/spesialist på kosthold og sånt så bør det absolutt være håp, men du må være streng med deg selv. For helsa sin del. 

Anonymkode: 4ccec...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg føler med deg. Jeg er veldig overvektig selv, og mitt problem er at jeg er aldri mett og at jeg spiser på følelser. 

Har en stund nå prøvd å faste, og spise minst mulig ultraprosessert mat (Marit Kolby-inpirert). 

For meg funker det fint. Jeg spiser meg god og mett kl. 11, så middag kl. 17 (god og mett da også), og så spiser jeg en brødskive kl. 19. Mellom kl. 19 og 11 drikker jeg kun vann. 

Og det funker! Jeg går sakte, men sikkert ned i vekt. Cluet for meg er at jeg kan spise meg skikkelig mett. Hvis jeg ikke gjør det, er jeg sugen på noe ca. 15 minutter etter måltidet. 

Jeg har også gått på "slankesprøyter", 2 runder på opplegg via sykehuset m.m., og ikke klart det. Du er ikke alene om det, det er jo kun 5% som lykkes (uten operasjon). Så det må du ikke skjemnes over, det er kjempevanskelig å få til. Kroppen motarbeider oss, på en måte. 

Jeg har troen og heier på oss begge! 

Anonymkode: c617f...414

Ts: Så bra jeg ikke er alene selv om det også er veldig trist. Heier på oss. ❤️

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts: Ja jeg har vært til overvekts rehabilitering. Og det hjalp der og da, men kort tid etter snek en etter en kilo seg på igjen. Jeg har slitt med utmattelse siste året så kommer akkurat ut av en nesten 1 års sykmelding så kan ikke sykmeldes igjen på lang tid. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Har skummet igjennom svarene dine TS og ser du har forsøkt mye forskjellig, det er bra. I tillegg har du klart å gå ned mye før, det er også kjempebra! Det er vanlig med tilbakefall, og er ikke rart når du attpåtil har slitt med utmattelse.

Ser du skriver at du spiser lite. Det er som noen nevner, at dette ofte kan føre til craving og søtsug om kvelden. Bl.a vil mer proteiner tidligere på dagen kunne dempe søtsug. Har du f.eks testet proteinpudding, proteinshake? Har du vært kartlagt for overspisingslidelser? 

Synes absolutt du kan søke deg inn på overvektsrehabilitering igjen. Kan være lang ventetid, så søk bare nå selv om du ikke kan bli sykemeldt enda. Og i mellomtiden søke om ny oppfølging av ernæringsfysiolog ved kommune eller sykehus (det som tilbys i ditt nærområde). Kanskje finnes det andre grupper som kunne vært positivet for deg å delta i? Noen har Røde Kors som går på tur, andre har strikkekafe osv. Noe som bidrar til livsglede og som motiverer deg til livsstilsendring.

Få gjerne en ny runde hos spesialist som kan hjelpe deg å teste ut vektreduserende medikamenter under tett oppfølging siden du har vært plaget med bivirkninger. Forhåpentligvis en lege som setter seg godt inn i ditt liv og din medisinliste for å sikre at du ikke står på medisiner som ikke passer sammen eller som potensielt er vekt-negative. Dvs, noen medikamenter gjør det vanskeligere å gå ned i vekt og kan muligens byttes ut i andre. 

Forstår også at en slankeoperasjon er skremmende, så her tenker jeg også det kan være nyttig å snakke med spesialist for å få råd på veien. 

Ift jobb og utmattelse:

Hør med fastlegen og NAV om du kanskje ha rett på behandlingsdager, (når du har opptjent sykepengerettigheter igjen). Da vil du kunne være borte 1 dag i uka mens du mottar behandling.

Jobber du i det offentlige? I kommunen har man KLP og kan i noen tilfelle søke om midlertidig uførestønad i en prosent. Det er mindre i inntekt men det er mulig å få dette uten å gå igjennom alle de vanlige rutinene til NAV.

Jobber du et sted hvor det er mulig å bli omplassert en periode? Søke permisjon for å finne en jobb som krever mindre?

Ettersom du har vært ved overvektsrehabilitering før antar jeg du kanskje kjenner til SMARTE- mål? Sett deg få og små mål og gangen, slik at du opplever mestring. Om så ett mål du skal ha i noen uker, f.eks spise frokost. Eller gå tur 10 min 1 gang i uka. Eller noe helt annet dersom det er noe som stresser deg/plager deg. F.eks rydde plass i skap til sunne matvarer.

Heier på deg TS, dette klarer du!

Anonymkode: dcabf...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har skummet igjennom svarene dine TS og ser du har forsøkt mye forskjellig, det er bra. I tillegg har du klart å gå ned mye før, det er også kjempebra! Det er vanlig med tilbakefall, og er ikke rart når du attpåtil har slitt med utmattelse.

Ser du skriver at du spiser lite. Det er som noen nevner, at dette ofte kan føre til craving og søtsug om kvelden. Bl.a vil mer proteiner tidligere på dagen kunne dempe søtsug. Har du f.eks testet proteinpudding, proteinshake? Har du vært kartlagt for overspisingslidelser? 

Synes absolutt du kan søke deg inn på overvektsrehabilitering igjen. Kan være lang ventetid, så søk bare nå selv om du ikke kan bli sykemeldt enda. Og i mellomtiden søke om ny oppfølging av ernæringsfysiolog ved kommune eller sykehus (det som tilbys i ditt nærområde). Kanskje finnes det andre grupper som kunne vært positivet for deg å delta i? Noen har Røde Kors som går på tur, andre har strikkekafe osv. Noe som bidrar til livsglede og som motiverer deg til livsstilsendring.

Få gjerne en ny runde hos spesialist som kan hjelpe deg å teste ut vektreduserende medikamenter under tett oppfølging siden du har vært plaget med bivirkninger. Forhåpentligvis en lege som setter seg godt inn i ditt liv og din medisinliste for å sikre at du ikke står på medisiner som ikke passer sammen eller som potensielt er vekt-negative. Dvs, noen medikamenter gjør det vanskeligere å gå ned i vekt og kan muligens byttes ut i andre. 

Forstår også at en slankeoperasjon er skremmende, så her tenker jeg også det kan være nyttig å snakke med spesialist for å få råd på veien. 

Ift jobb og utmattelse:

Hør med fastlegen og NAV om du kanskje ha rett på behandlingsdager, (når du har opptjent sykepengerettigheter igjen). Da vil du kunne være borte 1 dag i uka mens du mottar behandling.

Jobber du i det offentlige? I kommunen har man KLP og kan i noen tilfelle søke om midlertidig uførestønad i en prosent. Det er mindre i inntekt men det er mulig å få dette uten å gå igjennom alle de vanlige rutinene til NAV.

Jobber du et sted hvor det er mulig å bli omplassert en periode? Søke permisjon for å finne en jobb som krever mindre?

Ettersom du har vært ved overvektsrehabilitering før antar jeg du kanskje kjenner til SMARTE- mål? Sett deg få og små mål og gangen, slik at du opplever mestring. Om så ett mål du skal ha i noen uker, f.eks spise frokost. Eller gå tur 10 min 1 gang i uka. Eller noe helt annet dersom det er noe som stresser deg/plager deg. F.eks rydde plass i skap til sunne matvarer.

Heier på deg TS, dette klarer du!

Anonymkode: dcabf...ce1

Ts: Takk for utfyllende og forståelsesfullt svar. Problemet mitt er at jeg prøver å endre alt på engang. Store endringer raskt også smeller disse forferdelige gallesteinsanfallene til. Jeg skammer meg veldig over å be om hjelp. Legen har prøvd å hjelpe meg lenge og han sier at dette handler ikke om viljestyrke, men om så mye annet som feks gener. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Ser at du har prøvd mye forskjellig og at ingenting hjelper. Har du prøvd psykolog? Hva sier fastlegen din?

Anonymkode: 8197e...116

[Hoia]

På Clas Ohlson har de staver til 399! Da bruker en hele kroppen når en går, kan stramme til her og der når du går ned i vekt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ser at du har prøvd mye forskjellig og at ingenting hjelper. Har du prøvd psykolog? Hva sier fastlegen din?

Anonymkode: 8197e...116

Ts: Psykolog er prøvd via sykehusets overvektsklinikk. Legen sier det er sammensatt, både gener, forbrenning, at jeg er for mye i ro at jeg inntar for mange kcal pga sukker, betennelse i kroppen etc. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts: Psykolog er prøvd via sykehusets overvektsklinikk. Legen sier det er sammensatt, både gener, forbrenning, at jeg er for mye i ro at jeg inntar for mange kcal pga sukker, betennelse i kroppen etc. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Skjønner. Tror nok ikke du får noen andre råd her inne enn det du allerede har prøvd. Vanskelig hvis psykolog, fastlege, medisiner, overvektsklinikk osv. ikke har hjulpet. Ser du har skrevet at du er redd for operasjon, men kanskje bør du undersøke om dette bør være et alternativ, når alt annet ikke fungerer. Jeg ville vært mer redd for å veie 146 kg med tanke på fremtidig sykdom enn komplikasjonene for en operasjon. Det er risiko med begge deler, men man må ta et valg. Uansett lykke til!

Anonymkode: 8197e...116