Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 #1 Skrevet 17. februar 2024 Hei! Har noen erfaring med å være pårørende til utbrente? Jeg er gift med en flott, snill og hardtarbeidende mann. Vi har en baby og 2 barn i barnehage alder. Ganske tette alle de 3. Har også et barn i skolealder. Dessverre jobber han for familie og normalen på forventer antall arbeidstimer har vært på ca 220-250 t i mnd for å gjøre ferdig prosjekter. Han prøvde si ifra mange ganger, men til ingen nytte. I oktober ble han 100 % sykemeldt. Han fikk hodepine, verkende føtter, ekstremt søvnbehov, depresjon, motløs og så lite livsglede. Selvsagt ligger det i kortene at han bør bytte jobb- for er lite forståelse å få fra sjefen. Men han bør bli mer friskmeldt først, så han orker full jobb. Idag er han ennå sykemeldt 50 % og er ofte helt «ødelagt» etter jobb. Han gjør sitt beste med ungene. Leverer i bhg daglig. Går i samtaler hos psykolog og fastlege annenhver uke. Han har kommet seg litt i forhold til at han har flere gode dager enn dårlige dager nå, ser mer livsglede, orker jobbe litt. Men fortsatt må han sove ekstremt mye og her møter vi på det største problemet. Nå for tiden våkner ene barnet kl 5 på morgen og da har jeg vært våken en del med babyen også. Ifølge klokka mi sover jeg nå kun 3 timer ca hver natt. Prøver legge meg tidligere, men det er klesvask, rydding og klargjøring til neste dag også… det er jeg som står opp med barna, fordi han ER mer ødelagt enn meg. Men klart det tærer. Det kjedelige er at også jeg er sykemeldt fra jobb som sykepleier. Har utviklet diabetes med svært vanskelig blodsukker å kontrollere. Lite søvn påvirker også dette utrolig negativt. Har startet på nye medisiner som gjør meg kvalm daglig. Snakket med sjefen min forrige uke og legen min. Da foreslo jeg helt selv å starte jobbe halvt, fordi jeg har dårlig samvittighet ovenfor jobb. Men er nå usikker hva jeg klarer. Ukontrollert diabetes, ekstremt lite søvn og utbrent mann. Jeg vet ikke om mannen orker være hjemme og ta babyen + hente i bhg osv heller. Jeg er SÅ sliten. Men gjør mitt aller beste. Han får dårlig samvittighet av alt jeg må avlaste han, men samtidig unner jeg han å bli frisk. Hva ville dere gjort i forhold til egen jobb? Og er det noen som har vært utbrente før? Varte det lenge? Vet det er individuelt… takk for svar ♥️ 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #2 Skrevet 17. februar 2024 Skriverier8 skrev (2 timer siden): Hei! Har noen erfaring med å være pårørende til utbrente? Jeg er gift med en flott, snill og hardtarbeidende mann. Vi har en baby og 2 barn i barnehage alder. Ganske tette alle de 3. Har også et barn i skolealder. Dessverre jobber han for familie og normalen på forventer antall arbeidstimer har vært på ca 220-250 t i mnd for å gjøre ferdig prosjekter. Han prøvde si ifra mange ganger, men til ingen nytte. I oktober ble han 100 % sykemeldt. Han fikk hodepine, verkende føtter, ekstremt søvnbehov, depresjon, motløs og så lite livsglede. Selvsagt ligger det i kortene at han bør bytte jobb- for er lite forståelse å få fra sjefen. Men han bør bli mer friskmeldt først, så han orker full jobb. Idag er han ennå sykemeldt 50 % og er ofte helt «ødelagt» etter jobb. Han gjør sitt beste med ungene. Leverer i bhg daglig. Går i samtaler hos psykolog og fastlege annenhver uke. Han har kommet seg litt i forhold til at han har flere gode dager enn dårlige dager nå, ser mer livsglede, orker jobbe litt. Men fortsatt må han sove ekstremt mye og her møter vi på det største problemet. Nå for tiden våkner ene barnet kl 5 på morgen og da har jeg vært våken en del med babyen også. Ifølge klokka mi sover jeg nå kun 3 timer ca hver natt. Prøver legge meg tidligere, men det er klesvask, rydding og klargjøring til neste dag også… det er jeg som står opp med barna, fordi han ER mer ødelagt enn meg. Men klart det tærer. Det kjedelige er at også jeg er sykemeldt fra jobb som sykepleier. Har utviklet diabetes med svært vanskelig blodsukker å kontrollere. Lite søvn påvirker også dette utrolig negativt. Har startet på nye medisiner som gjør meg kvalm daglig. Snakket med sjefen min forrige uke og legen min. Da foreslo jeg helt selv å starte jobbe halvt, fordi jeg har dårlig samvittighet ovenfor jobb. Men er nå usikker hva jeg klarer. Ukontrollert diabetes, ekstremt lite søvn og utbrent mann. Jeg vet ikke om mannen orker være hjemme og ta babyen + hente i bhg osv heller. Jeg er SÅ sliten. Men gjør mitt aller beste. Han får dårlig samvittighet av alt jeg må avlaste han, men samtidig unner jeg han å bli frisk. Hva ville dere gjort i forhold til egen jobb? Og er det noen som har vært utbrente før? Varte det lenge? Vet det er individuelt… takk for svar ♥️ Bare en kort kommentar, høres ut som mannen din rett og slett må øke sykemeldingsprosenten sin igjen. Han høres ikke frisk nok ut til å jobbe 50% . Anonymkode: dbc14...600 10 6
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #3 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Bare en kort kommentar, høres ut som mannen din rett og slett må øke sykemeldingsprosenten sin igjen. Han høres ikke frisk nok ut til å jobbe 50% . Anonymkode: dbc14...600 Også glemte jeg å skrive. Å være utbrent da nytter det ikke skynde seg tilbake til jobb eller ha samme arbeidsmengde når man først er på jobb. Man må bli strippet for for det meste av ansvar og få restituert nervesystemet sitt. Det tar lang tid. Forstår det ikke er lett når man har små barn. Tenker du heller ikke skal tilbake på jobb, da må det kanskje børe en svært lav prosent i første omgang. Dere må stikke fingeren i jorda og tenke på egen helse før dårlig samvittighet pga jobb. Hvis ikke smeller det igjen og da kanskje ennå verre. Anonymkode: dbc14...600 7
Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 Forfatter #4 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Også glemte jeg å skrive. Å være utbrent da nytter det ikke skynde seg tilbake til jobb eller ha samme arbeidsmengde når man først er på jobb. Man må bli strippet for for det meste av ansvar og få restituert nervesystemet sitt. Det tar lang tid. Forstår det ikke er lett når man har små barn. Tenker du heller ikke skal tilbake på jobb, da må det kanskje børe en svært lav prosent i første omgang. Dere må stikke fingeren i jorda og tenke på egen helse før dårlig samvittighet pga jobb. Hvis ikke smeller det igjen og da kanskje ennå verre. Anonymkode: dbc14...600 Ja er det jeg har tenkt også. At egen helse og barna må gå før samvittigheten på jobb… Da han hadde det som verst tror jeg han tvilte på om det var verdt å leve. Utbrentheten gjorde han depreimert. Så han har vært langt nede og ønsker selvsagt ikke det igjen. 1
Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 Forfatter #5 Skrevet 17. februar 2024 Flere som har erfaring med dette? 🧡
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #6 Skrevet 17. februar 2024 Kanskje begge må bli sykemeldt mer for å komme dere ovenpå. Bedre å ta en full pause på kortere tid enn å hangle over lang tid. Han bør ihvertfall sykemeldes mer. Anonymkode: c975f...a21 2
Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 Forfatter #7 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Kanskje begge må bli sykemeldt mer for å komme dere ovenpå. Bedre å ta en full pause på kortere tid enn å hangle over lang tid. Han bør ihvertfall sykemeldes mer. Anonymkode: c975f...a21 Huff ja.. 🥹 Jeg har vært sykemeldt en stund. Men blodsukkeret mitt og utfordringer med diabetesen har ikke blitt bedre ettersom hvile blir det lite av når jeg avlaster han såpass.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #8 Skrevet 17. februar 2024 Jeg har en mor som ble utbrent, etter flere år som aleneforsørger, to jobber og en stygg skilsmisse fra min far, og mange vonde år i ekteskap med han.. Hun ble tvangs-sykemeldt av sin fastlege, og ble til slutt ufør, det tok flere år før hun kom seg ovenpå igjen. Jeg har selv vært utbrent, og måtte ta meg to friår da jeg gikk på vgs.. For meg virker det som at mannen din bør øke sykemeldingsprosenten, og at du også bør gjøre det samme. Dersom dere har råd til det, så kan dere kanskje vurdere feks vaskehjelp hjemme, så det kan avlaste litt? Anonymkode: bcea9...cf6 2 1
Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 Forfatter #9 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Jeg har en mor som ble utbrent, etter flere år som aleneforsørger, to jobber og en stygg skilsmisse fra min far, og mange vonde år i ekteskap med han.. Hun ble tvangs-sykemeldt av sin fastlege, og ble til slutt ufør, det tok flere år før hun kom seg ovenpå igjen. Jeg har selv vært utbrent, og måtte ta meg to friår da jeg gikk på vgs.. For meg virker det som at mannen din bør øke sykemeldingsprosenten, og at du også bør gjøre det samme. Dersom dere har råd til det, så kan dere kanskje vurdere feks vaskehjelp hjemme, så det kan avlaste litt? Anonymkode: bcea9...cf6 Takk for at du deler erfaringer 🥹 huff dette hørtes tøft ut! Har hørt at det kan ta mange år å bli bra. Så derfor jeg tenkte søke råd her inne. Kan virke som vi bør snakke med legene våre igjen iallfall.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #10 Skrevet 17. februar 2024 Jeg har vært utbrent. Jeg jobbet med prosjektstyring, og der var lange dager og mye styr. Jeg elsket jobben, men ja...her var det syk ungdom som ble innlagt som virkelig veltet lasset, og dermed var det jo noen år med mange bekymringer mens jeg var utbrent. Det hjalp ikke. Det tok vel ca 2 år før jeg begynte å jobbe, under de forholdene som var, og jeg måtte bytte jobb. Nå jobber jeg 70 %. Men som sagt, her var det ikke bare jobb som slet meg ut, men mye hjemme og. Slik er det jo litt hos dere og da. .. Anonymkode: e67bf...efe 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #11 Skrevet 17. februar 2024 Noen ganger må man dessverre bytte jobb når det skjer. Det kan være eneste løsningen. Anonymkode: 7ada7...3c4
Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 Forfatter #12 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg har vært utbrent. Jeg jobbet med prosjektstyring, og der var lange dager og mye styr. Jeg elsket jobben, men ja...her var det syk ungdom som ble innlagt som virkelig veltet lasset, og dermed var det jo noen år med mange bekymringer mens jeg var utbrent. Det hjalp ikke. Det tok vel ca 2 år før jeg begynte å jobbe, under de forholdene som var, og jeg måtte bytte jobb. Nå jobber jeg 70 %. Men som sagt, her var det ikke bare jobb som slet meg ut, men mye hjemme og. Slik er det jo litt hos dere og da. .. Anonymkode: e67bf...efe Da vet du virkelig hvordan det kan være. 😞 Syk ungdom er tøft nok i seg selv vil jeg tro. 😞 Ja er jo andre faktorer her og. Mange små barn, høyt aktivitetsnivå. Lite søvn. Også dette at han jobber for familie som syns det er rart å være sykemeldt pga utbrent hjelper han IKKE! 😩
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #13 Skrevet 17. februar 2024 Det høres ut som han må øke sykmeldingsgraden sin, og du også. Dere trenger å komme dere begge to, det tjener ingen at samvittigheten din for jobb skal slå dere ut begge to til slutt fordi du også blir utbrent. La deg, barna og mannen komme før jobb. God bedring til dere alle ❤️ Anonymkode: 63048...ae8 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #14 Skrevet 17. februar 2024 For å ta inn en personlig erfaring, så dro jeg tilbake på jobb igjen fra sykmelding, begynte på 30%. Tok ikke lange tiden før det smalt til de grader. Er fortsatt hjemme, to år etterpå. Ikke kjør deg helt i grøfta, det tar bare så mye lengre tid å komme seg på føttene igjen etterpå. Anonymkode: 63048...ae8 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #15 Skrevet 17. februar 2024 ..så ville jeg sagt opp jobben dersom jeg var mannen din. Først da kan han begynne å restituere nok til å bli frisk nok til å komme i en annen jobb. Tilbake til den jobben der høres det ut som han blir syk fort igjen, og det å i det hele tatt være ansatt er nok en tyngde over å føle på at han må tilbake. Si opp, bruk tid på å bli frisk, finn noe annet. Jeg gjorde det iallefall slik, og først da jeg sa opp fikk jeg puste nok igjen til at det ble mer fremgang. Før det føltes hver fremgang ut som et steg nærmere jobb, som igjen bare pusha meg tilbake igjen. Anonymkode: 63048...ae8 4
Skriverier8 Skrevet 17. februar 2024 Forfatter #16 Skrevet 17. februar 2024 Tusen takk for gode råd ♥️
Skriverier8 Skrevet 2. mars 2024 Forfatter #17 Skrevet 2. mars 2024 Nå merker jeg at han er skikkelig deprimert også. Han har noen dager han fungerer veldig bra. Men igår gråt han og sa han var lei av søvnbehovet sitt. At han alltid føler seg utslitt. Han var også ærlig og sa at han håper dette ikke tar livet hans. Han føler seg ikke nyttig for noen, men mer i veien. Jeg sier vi er glad i han, trenger han og at han må akseptere at kroppen trenger hvile.. Han fortalte han ikke tenker mye på å direkte ta livet sitt, men at han føler veldig på dette med å ikke bli bedre. NÅ er det tøft å være kone altså. Han føler legen og arbeidsgiver nå forventer at han må være bedre. Sykemeldt siden September. Nå 40 % sykemeldt. Jeg er så redd denne depresjonen han har fått tar helt knekken på han. Kanskje jeg bør være med han til legen neste gang? Han har blitt verre igjen etter han gikk ned fra 60 til 40 % sykemeldt 😔 Nå føler jeg at dette er tungt for meg og. Jeg tar nesten alt med barna og det gjør jeg med glede da, men klart at det tærer jo ekstra… 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2024 #18 Skrevet 2. mars 2024 Det er nok ikke så smart å bruke opp sykmeldingsperioden på å jobbe 50% når han tydeligvis ikke blir bedre av det. Da er det bedre å være sykmeldt 100% i ett år, slik at han får hentet seg inn igjen og muligens slipper dårlig helse livet ut. Pluss at dere må tenke på ungene og familien som skal slippe å lide for mye av dette. Anonymkode: dd74c...a8e 2 2
Skriverier8 Skrevet 2. mars 2024 Forfatter #19 Skrevet 2. mars 2024 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Det er nok ikke så smart å bruke opp sykmeldingsperioden på å jobbe 50% når han tydeligvis ikke blir bedre av det. Da er det bedre å være sykmeldt 100% i ett år, slik at han får hentet seg inn igjen og muligens slipper dårlig helse livet ut. Pluss at dere må tenke på ungene og familien som skal slippe å lide for mye av dette. Anonymkode: dd74c...a8e Problemet er at legen har hele veien vært veldig forståelsesfull og gitt han sykemelding uten at han har bedt om det. Nå har han vært så lenge sykemeldt at sist følte han at legen forventet at han burde vært ennå bedre. Følte det sendte han litt mer i kjelleren.
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2024 #20 Skrevet 2. mars 2024 Det ser ikke ut til at det kun er jobben som gir utbrenthet her, det er totalbelastningen. Dere har hatt en veldig ambisiøs familieplanlegging og det gjør at det aldri blir nok hvile på ham. Jeg har vært utbrent og var sykemeldt i ett år og på AAP i to, men har nå vært i 100% stilling i mange år. Jeg ser ikke for meg at jeg ville blitt frisk noen gang, hvis jeg ikke hadde hatt det veldig rolig 24/7 i sykemeldingsperioden. Utbrenthet er alvor, det er noe helt annet enn slitenhet. Selv om jeg gikk tilbake til samme arbeidsplass, var det i en annen stilling. Jeg er enig med dem som skriver at hvis man noen gang skal bli frisk, må man bytte jobb og da til en som ikke har overtid inkludert i lønn, men som følger AML §10-6 (4). Barna er jo der så fritid er vanskelig å få endret på, da er jobbytte nødvendig. Anonymkode: 0725a...86a 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå