Dersom din partner døde i dag

[AnonymBruker]

Dette er et personlig dilemma for meg, for jeg personlig kunne på ingen måte tenkt meg å donere mine organer når den dag kommer. Jeg vil begraves hel. 

Samtidig hvis noe skulle skje med min samboer eller barn, slik at de trengte en organdonasjon ville jeg at de skulle fått det. 

Og jeg aner ikke hvordan det hadde vært om jeg ble syk og trengte et organ heller, om jeg hadde takket ja. 

Så moralsk sett burde jeg bli organ donor. Men det er noe i meg som absolutt ikke synes det er greit. 

Og det hadde nok også vært vanskelig om det kom til barnet mitt, men da tror jeg samboer hadde fått bestemt. 

Samboer må jeg ta praten med, det må han nesten få bestemme selv. Og hadde vi ikke tatt praten så tror jeg kanskje jeg hadde gått for donasjon.

Anonymkode: c050a...1ac

[Gjest Jentamedtekopp]

Hedda-78 skrev (16 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Både jeg og mannen er registrerte organdonorer, har vært det siden vi ble 18 begge to. Barnet vårt, nei. Det hadde jeg ikke taklet. Vi har snakket om det og funnet ut det blir for ubehagelig for oss. Men cudos og stor takk til de som greier det. 

[AnonymBruker]

Det ser jeg på som den største selvfølgelighet. Tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med han engang om han hadde en negativ innstilling til organdonasjon. Det er så sinnsyk karakterbrist for min del.

Å tviholde på noe etter sin død, noe som man selvsagt ikke har bruk for selv, men som kan redde livet til flere personer, er det i det hele tatt mulig å være mer egoistisk enn det? Og særlig når man sier man kunne tatt imot men ikke gi, altså..? Da snakker vi skikkelig dårlige argumenter, når de ikke engang gjelder begge veier 

Anonymkode: e9df8...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er imot å bli donor selv men hadde ikke hatt problem med å ta imot. Grunnen er at donoren tydeligvis ikke har noe imot å akseptere at hjernedød er faktisk død, men det mener ikke jeg. Hadde de funnet en måte å la meg dø slik at mitt hjerte ikke må stanses etter har åpnet brystkassa (ikke mulig nå, alt må være "ferskvare") kunne jeg godt være donor. Jeg er rett og slett uenig i definisjon død og det er noe jeg har lov til.

Anonymkode: 9e135...69a

Hvordan kan du ikke ha noe problem med å ta imot når du mener at hjernedød ikke er faktisk død? Tenker du at det er noe man bestemmer selv og ikke noe som bare er fakta? 

Hvis du er uenig i definisjonen av død, hvordan kan du leve med deg selv etter å ha mottatt et organ? 

Anonymkode: e9df8...faa

[AnonymBruker]

Både vi og ungene er organdonorer, og om vi dør skal vi kremeres så da behøver vi ikke organene uansett.

Som mannen sa det i sted da jeg fortalte om denne tråden: "Jeg er død uansett og har ikke noe behov for de."

Anonymkode: 4befe...34c

[Carrot]

Jeg ville sagt ja til organdonasjon uten betenkningstid på samme måte som jeg ville sagt ja om noen av mine trengte ett organ for selv å leve et godt liv. Tar man imot bør man være åpen for å gi. 

[Hedda-78]

https://www.helse-stavanger.no/avdelinger/klinikk-a/intensivavdelingen/informasjon-til-parorende-ved-organdonasjon

Her står det litt om prosessen og hva hjernedød betyr.

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (17 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Jeg  hadde sagt ja. Men han kan ikke være donor, så det er ikke et tema. 

Men han har motatt fra donor selv, og uten det hadde han ikke vært i live i dag. Så jeg hadde blitt varm i hjertet om jeg visste at han kunne gi liv til et annet menneske.  

Anonymkode: 60f11...450

[AnonymBruker]

Jeg og mine nærmeste er for organ donasjon, så jeg hadde sagt ja til det. Tenk å få redde et liv før du forlater, hadde tenkt på det som en stor gave å kunne gi. Kontra å dø på stedet til ingen nytte for noen andre.. 

Anonymkode: 81bf5...316

[Ulrikke]

Denne samtalen har vi hatt for lenge siden, og det er en selvfølge at vi donerer om noe skulle skje.

Tror datteren min var 5-6 år første gangen hun overhørte en sånn samtale, og hun sa selv da at hun også ville donere hvis hun skulle dø.

Veldig greit å vite hva partneren og andre mener om saken, så slipper man å tenke selv hvis noe skulle skje!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du er uenig i definisjonen av død, hvordan kan du leve med deg selv etter å ha mottatt et organ? 

Anonymkode: e9df8...faa

Helt fint faktisk.

Anonymkode: 9e135...69a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hornhinner tar de ut av personer uten samtykke fra pårørende. 
 

Vi hadde donert så mye av hverandre som mulig. Kroppene hadde gått til medisinsk forskning etterpå

Anonymkode: 366fe...c3b

Ja jeg har hørt det, men min familie vet også veldig godt at jeg ikke ønsker det, så regner med at de hadde gitt beskjed om at det ikke var ok for meg. Jeg hadde påpekt dette veldig sterkt angående min mann. 

[Hedda-78]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ting som ligger innenfor brystkassa kunne jeg vurdert å si ja til, men det ytre som forandrer utseendet totalt hadde jeg ikke klart å donere fra mine barn. 

Organdonasjon forrandrer ikke utseendet til den døde.  En avdød kan donere hjerte, lunger, lever, nyrer, bukspyttkjertel og tarm. I tillegg til de livreddende organene, kan vev doneres. Dette kan være hornhinne, benvev, sener, hjerteklaffer og blodårer. 

https://organdonasjon.no/sporsmal/hvilke-organer-kan-doneres/

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (20 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Jeg ville ha samtykket. Man kan ikke bringe ham tilbake, og det dør mange mennesker hvert år i donorkøen. Vi har snakket om det, og han er enig.

Anonymkode: 4d763...cf2

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (20 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Vi har snakket om det her hjemme. Alt som kan brukes av andre kan doneres og kroppene til oss voksne kan doneres til forskning. Barna kan være organdonorer. 

Anonymkode: 404e0...c9c

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Ja jeg har hørt det, men min familie vet også veldig godt at jeg ikke ønsker det, så regner med at de hadde gitt beskjed om at det ikke var ok for meg. Jeg hadde påpekt dette veldig sterkt angående min mann. 

Hva er grunnen til at du ikke ønsker det? Det man har sett lagres som minner i hjernen, og ikke i øyet, hvis det er det du er redd for.

Anonymkode: 366fe...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er imot organdonasjon fordi donor er døende. Irreversibel ja, men jeg bryr meg ikke om definisjon av hjernedød. Den er en kunstig definisjon, nettopp for å gjøre donasjon etisk forsvarbar. Død er når hjertet slutter å slå og pusten stopper. En donor derimot blir pumpet full med smertestillende, brystkasse blir åpnet og hjertet stanses, det slutter ikke av seg selv.

Anonymkode: 9e135...69a

Jeg er enig i dette, og ville derfor sagt nei til donasjon av organer fra mine barn. Jeg vil, om mulig, være der og holde rundt dem når døden inntreffer og de trekker sitt siste pust. Og med den nye metoden som ble innført for noen år siden, er det jo ikke engang et krav om at organdonor er hjernedød. Tvert om sørger legene for hjernedød før donasjonen ved å stoppe blodtilførselen dit. 

Anonymkode: 96068...f39

[AnonymBruker]

Min partner er superego, så de hadde ikke kunnet ta noe. Han nekter. Uten grunn. 
 

Når jeg dør kan de ta hva de vil. Jeg hadde donert alt fra både meg og ungene mine. 

Anonymkode: bcf57...a79

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er grunnen til at du ikke ønsker det? Det man har sett lagres som minner i hjernen, og ikke i øyet, hvis det er det du er redd for.

Anonymkode: 366fe...c3b

Jeg vet det ikke er rasjonelt, men jeg orker ikke tanken på det. Delvis litt overtro og delvis på grunn av at det synes jeg er forferdelig ekkelt. 

Slik er det bare, og jeg går ut fra at både familie og dem på sykehuset respekterer det. Folk sier nei til organdonasjon i helhet, og jeg sier kun nei til en ting de ikke har særlig venteliste på, og folk dør heller ikke av mangel på det de kan grave ut av øynene, så det må vel få være greit?

Endret 16. februar 2024 av Trolltunge

[Eneri]

Jeg ville sagt ja uten å nøle, fordi vi har snakket om temaet organdonasjon og har begge registrert oss som donor.