Dersom din partner døde i dag

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (15 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Hadde donert alt de kunne få bruk for, men igjen så er vi begge registrerte som organ donor så vi vet hva den andre hadde ønsket.  Samme gjelder barna våre. 

Hadde jeg ikke vist, ville jeg likevel donert organene. 

Anonymkode: d7dcf...806

[AnonymBruker]

Hadde nok slitt med å ta inn over meg at vedkommende ikke kom til å våkne. Men når den følelsen har fått satt seg, så både håper og trur jeg at jeg sier de kan ta alt som trengs.

Anonymkode: 83365...788

[Januar2]

Jeg har registrert meg som organdonor, alt som kan brukes kan tas av meg. Dette er familien informert om.

[AnonymBruker]

Ja ville gjort det, vi har pratet om det på forhånd uansett. Vil jo ikke få han tilbake så da er det bedre at noen kan få det som trenger det, det vil jo spare andre fra og oppleve det grusomme jeg eller min parnter netopp har gjort

Anonymkode: 99dc7...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Rart at man alltid må forsvare seg dersom man ikke vil.

Anonymkode: 9e135...69a

Så hvis noen klabber til deg og du spør hvorfor, så er det helt ok om de ikke vil svare?
Selvsagt forventer man at folk er i stand til å forsvare det de sier og gjør. Spesielt når de deltar i en diskusjon på et diskusjonsforum.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Måten du framstiller de som ikke ønsker å donere på er litt dømmende syns jeg. Man kan ha mange grunner til at man ikke orker tanken på å bli oppdelt og utdelt slik etter sin død. Andres følelser skal man respektere også etter deres død. 

Anonymkode: 47036...325

Hvis de har samme tankegang dersom de selv skulle trenge et organ fra en hjernedød donor, og nekter å motta et organ, så er det greit. Hvis man nekter å være organdonor men samtidig forventer/krever å motta et organ hvis man trenger det, så har jeg null problemer med å være dømmende. Det respekterer jeg ikke. Hvis man er imot å bli "slaktet" eller "oppdelt og utdelt" (som folk kaller det for her), så burde man tilsvarende være imot at andre blir det for å kunne gi deg et organ.

Anonymkode: bdaaa...81e

[Irak]

Hedda-78 skrev (15 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Jeg hadde nok tatt dette opp på forhånd....

Slik at om jeg skulle være så uheldig å komme i en slik situasjon så hadde jeg visst hva mine kjære hadde ønsket selv ❤️.

Det hadde for meg vært mye enklere å forholde seg til ❤️.

Hadde jeg ikke visst om mine næres ønsker så hadde jeg sagt ja til organdonasjon uten å blunke 👌. 

Det er stor mangel på organer, og tanken på at et liv tapt kan redde en annen person hadde for meg vært stor trøst i det utenkelige og utrøstelig ❤️. 

[AnonymBruker]

Har ikke noe problem med organdonasjon. Vi vil begge kremeres uansett.

Anonymkode: 2d540...753

[AnonymBruker]

Ja, jeg er positiv til organdonasjon. Det hadde vært fantastisk å kunne gi andre livet i gave, når livet for min kjære uansett er over. 

Anonymkode: 4044a...2e0

[MariaIsabel]

De kunne selvsagt tatt organene. Ingen grunn til at andre skal måtte dø for noe som er rent symbolsk (at man skal hel i grava osv).

Men dette har vi selvsagt snakket om som en familie. Gjør ikke alle det?

[AnonymBruker]

Ja. For min mann, mine barn, meg selv. Selvsagt.

Anonymkode: a2938...f19

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt ja, men tror ikke de ville ha hatt samboers organer uansett. Han står på en del medisiner som jeg tror ville gjort han en uaktuell donor. 

Jeg kjenner en person personlig som har fått livet i gave som følge av at han fikk en ny lever. All ære til de som klarer å ta disse tøffe beslutningene i en vanskelig og presset tid.

Anonymkode: 91e82...71a

[NakenPanda]

Vi har allerede hatt den diskusjonen og det blir ingen donasjon av noe som helst ved noen av våres bortgang.

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (16 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Selvsagt.

Har fått nyre 4 ganger så for meg er det ingen tvil.

Hvis du ikke vil donere bør du heller ikke forvente å få hvis du skulle trenge..

Anonymkode: 7df89...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Nei. Jeg ville ikke gjort det.

Anonymkode: 8dbfe...d9a

Men da vil du vel heller ikke at du, partner eller barn skal motta organer heller da? 

Anonymkode: e144d...b7a

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (4 minutter siden):

Vi har allerede hatt den diskusjonen og det blir ingen donasjon av noe som helst ved noen av våres bortgang.

Ikke mottak heller? 

Anonymkode: e144d...b7a

[SPOCA]

Ja, for meg er det en selvfølge å si ja.

[AnonymBruker]

Vi er organdonatorer begge to, og ungene har også sagt de ønsker det. 

Anonymkode: 8d00b...eb7

[AnonymBruker]

Han er organdonor, så de kunne gjort som de ville. 

Anonymkode: 2c157...f46

[Irja]

Hedda-78 skrev (16 timer siden):

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

Dette har vi snakket om, og vi vil mer enn gjerne donere organer. Så de kan bare ta det de vil..trenger ikke nyrer eller hjerte i grava.

[AnonymBruker]

Ting som ligger innenfor brystkassa kunne jeg vurdert å si ja til, men det ytre som forandrer utseendet totalt hadde jeg ikke klart å donere fra mine barn. 

En ting er å redde andre, men jeg tror en slik beslutning kunne gjort meg gal på sikt. Viten om at deler fra mitt barn var spredt utover landet er mer en jeg tror jeg takler. 

Så hvis det hadde vært mulig å si ja til kun enkelte organer og jeg i ettertid fikk hvite hvem mottaker er hadde beslutningen vært mye enklere.

Anonymkode: b5f03...80b