Dersom din partner døde i dag

[Godtepåse]

Det er en selvfølge å donere.

Jeg har registrert meg for lengst og håper at når jeg dør så kan noen få noe de trenger for å leve.

[AnonymBruker]

Ja, selvsagt. 
For det første fordi vi har diskutert det, og jeg vet hva han ønsker. 
For det andre mener jeg at hvis man selv ville ønsket å motta et organ ved behov, må man selv donere et hvis man kan. 

Anonymkode: d212e...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Pga egen tro. Og hadde ikke klart tanken på at man skal slaktes før man går i graven. Har alltid tenkt at man skal gå hel i graven, så lenge man kan. 

Anonymkode: 8dbfe...d9a

Så da vil ikke du eller partner motta et organ heller, om en av dere skulle være alvorlig syk og derfor trenge det?

Anonymkode: d212e...426

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Jeg hadde sagt ja, men at de ikke fikk røre øynene. Samme vet familien om meg, og ellers er jeg registrert. 

Min mann hadde sagt nei, men min familie ellers er informert om hva jeg vil. 

Hornhinner tar de ut av personer uten samtykke fra pårørende. 
 

Vi hadde donert så mye av hverandre som mulig. Kroppene hadde gått til medisinsk forskning etterpå

Anonymkode: 366fe...c3b

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ville jeg sagt ja til det.

Anonymkode: aec73...f51

[AnonymBruker]

Inntil kriteriene for død nok er etablert er det nei fra meg faktisk. Google det! 
 

Anonymkode: bdc26...bc1

[AnonymBruker]

Syns egentlig det er rart at ikke det med organdonasjon er en selvfølge.
Altså, jeg har riktignok fått med meg at det har vært litt uenigheter, og også noen uheldige tilfeller, rundt det med når man skal erklæres hjernedød/om når/hvordan man kan være helt sikker på at alt håp er ute/alt liv/funksjon er tapt, men utover det:

I den verden vi nå lever i syns jeg det burde være en selvfølge for de aller fleste.
Hva faen skal man med organer når man er død?! For å ha mest mulig greier å råtne med liksom..? 
Nei, jeg syns nesten man kunne stilt krav om det. Tenk så utrolig vondt det må være om man f. eks. har et lite barn som bare er ett organ unna et langt og friskt liv f. eks., også ender det med å dø i kø f. eks. pga f. eks. en eller annen religiøs fanatiker bestemmer på vegne av familiemedlemmet sitt absolutt skal ha organene sine når vedkommende er død og på ingen måte har bruk for de eller nytte av de lenger........

Det er en del mennesker som ikke fortjener å ta beslutninger/være beslutningsmyndige når det kan gå på bekostning av andres helse, liv og død. Det er utrolig trist at mange dør pga noen har lest masse oppspinn i en eventyrbok og har for seg masse vrangforestillinger, vas, ikke evner å forholde seg til virkeligheten, realitetene og vitenskap. Absurd at folk dør fullstendig unødvendig fordi enkelte skal få pleiet vrangforestillingene sine og liksom blir vernet fra livets realiteter. Skjønner ikke at dette faktisk støttes opp om i konteksten der liv faktisk kan gå tapt. 

Jeg syns faktisk man kunne innført tvungen organdonasjon, så lenge de har helt sikre metoder for å vite at all hjernefunksjon er tapt/borte/iallefall at alle muligheter for verdig liv er borte. Det er jo det som er det vanskelige, men også nettopp derfor er det jo så mange organer som også går tapt pga 99,99% sikkert er det sånn, men den bittelille tvilen gjør at de må vente og derfor også mister mange organer. Håper de finner en god og sikker løsning på det.
Det er jo ikke så mange som i det hele tatt er kandidater for donasjon, mtp. kravene (hvis man ikke vet disse ville jeg anbefale å sette seg inn i det, for jeg føler det virkelig understreker hvorfor det er så viktig at så mange som mulig sier ja til å være donorer!). 

Anonymkode: 6084c...1d3

[Melus]

Vi er begge organdonorer, og det samme med barna våre. Dette er noe man er nødt til å ta stilling til før en står midt i situasjonen. 
 

Mitt syn på det er at det ville føltes meningsløst om en av mine nærmeste døde, men enda mer meningsløst dersom de tok med seg friske organer i graven. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pga egen tro. Og hadde ikke klart tanken på at man skal slaktes før man går i graven. Har alltid tenkt at man skal gå hel i graven, så lenge man kan. 

Anonymkode: 8dbfe...d9a

SLAKTES?!?!?! Vet du hva slakt er? Nei, det har du jo åpenbart misforstått fundamentalt. 
Hva i alle dager skal du hel i en grav for?!?!? Så du kan mette flest mulig liklarver, insekter og åtseldyr?! For at det skal være mest mulig gørr og juice fra deg når du ligger der og råtner?! Du er jo død! Borte! Ikke der!

Trolltunge skrev (1 time siden):

Jeg hadde sagt ja, men at de ikke fikk røre øynene. Samme vet familien om meg, og ellers er jeg registrert. 

Min mann hadde sagt nei, men min familie ellers er informert om hva jeg vil. 

Hæ?!? Hvorfor skulle de ikke få røre øynene?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Jeg hadde nektet. 
Er fullstendig klar over at det er egoistisk, men om min kjære dør, så skal han får hvile i fred i sin helhet.

Har enorm respekt for dem som takler tanken på å la deres avdøde per definisjon i fht hjernedød donere sine organer og dermed redde andre liv. Jeg klarer ikke tanken. Kommer aldri til å godta at min kjære skal kuttes opp og behandles som et svin hengende på slalterbenken. Da blir det mitt soste minne om han….og vi er så mye mer om det.

For meg føles det som likskjending helt ærlig. 

Anonymkode: bc695...ae4

"Hvile i fred"?! Tror du må ta en runde til på konseptet død. Man ligger jo ikke der og hviler, eller i det hele tatt er i kroppen sin lenger... Man er jo død! Man hviler ikke, man er død. Det er et misforstått, dårlig, feil uttrykk. Men kun et uttrykk. Du kan ikke for alvor seriøst ta det bokstavelig at man faktisk ligger og hviler når man er død??!?!?!?! Vær så snill!
Altså......!

"Kuttes opp og behandles som et svin hengende på slakterbenken"?!?!?!?!?
Altså, NEI. Det minner INGENTING om et svin hengende på slakterbenken (hvordan henger man i det hele tatt på en benk?!). Man henger ikke, man slaktes ikke, det minner på ingen måte noe som helst om slakt, man skjæres forsiktig opp, organene fjernes og man lukkes til og med igjen. De gjør seg flide med å bevare kroppen best mulig. Når man er død er det jo også annerledes enn om man skjærer i noe som lever. Altså, alvorlig talt. 

Ditt siste minne om han?! Altså, pårørende står jo ikke og ser på mens de gjennomfører organhøstingen heller... 

Likskjending?!?!!? Nei, alvorlig talt altså...

Men, hele poenget er jo at man også er DØD. Ikke tilstede. Borte. Det er jo ikke akkurat sånn at man merker noe.

Klarer ikke å vri hodet mitt rundt alt våset enkelte tillegger døde kropper. En død kropp er jo strengt talt biologisk avfall/søppel/kompost. 

Det er jo egentlig strengt talt likegyldig om man balsameres, svøpes i gull, bygges inn i et palass og det holdes voldsomme seremonier eller om man strimles til kjøttdeig og slenges i fellesgrav. Man er jo død. Man er ikke der mer. Det er jo bare skallet/omrisset/emballasjen. 

Jeg syns faktisk det er maksimalt aburd hvor utrolig mye vås vi mennesker tillegger døde kropper. Det som gir mest mening for meg er å kremere eller bare grave ned selve kroppen/la åtseldyr få sitt/gi tilbake til naturen på den måten. Det er jo det mest naturlige og det mest fornuftige/beste også. Alt styret rundt blir for meg helt sånn nesten-ikke-til-å-tro alt hva det er vi styrer med for biologisk søppel. Det er bare et skall. Tenk om vi skulle holdt på sånn med skallet på rekene vi spiser, krabber vi spiser, ullen til sauer, huden til dyr eller plasten maten vår kommer i. Altså.  Det er jo rent faktisk ikke noe mer til vårt skall enn det er til rekeskall altså. Jeg forstår det faktisk ikke. Det er jo isåfall mer fornuftig der skallet kommer til nytte, eller som sagt la åtseldyr og naturen få utbytte av det. Tenk de enorme summene man har brukt gjennom tidene for alt strabasiøst opplegg rundt død emballasje. Det er helt vilt å tenke på. Tenk om man hadde betalt 300.000 kr for å begrave skallet til en reke man hadde som kjæledyr eller spiste. Det er jo ikke annerledes liksom. 

Skjønner at folk sikkert steiler når de leser det siste der, men det er jo strengt talt sant. Alt utover det er jo bare sosiale konstruksjoner og vås vi har funnet på og tillagt oss. 

Anonymkode: 6084c...1d3

[AnonymBruker]

Mange steder er det krav om kremasjon for at man for eksempel skal kunne begraves på familiegraven. Da blir jo alt borte likevel. Det er ikke lenger noen selvfølge at man begraves "intakt".

Anonymkode: 36504...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Inntil kriteriene for død nok er etablert er det nei fra meg faktisk. Google det! 
 

Anonymkode: bdc26...bc1

Det må du forklare nærmere. Vært med på organhøsting flere ganger og du er helt på bærtur. 

Anonymkode: 4d2d2...3c0

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei. Jeg hadde nektet. 
Er fullstendig klar over at det er egoistisk, men om min kjære dør, så skal han får hvile i fred i sin helhet.

Har enorm respekt for dem som takler tanken på å la deres avdøde per definisjon i fht hjernedød donere sine organer og dermed redde andre liv. Jeg klarer ikke tanken. Kommer aldri til å godta at min kjære skal kuttes opp og behandles som et svin hengende på slalterbenken. Da blir det mitt soste minne om han….og vi er så mye mer om det.

For meg føles det som likskjending helt ærlig. 

Anonymkode: bc695...ae4

Skal ikke prøve å få deg å endre mening om organ donasjon. Men syns det er greit å fortelle at når man henter ut organer, så er det akkurat som hvilken som helst annen operasjon. Er et operasjonsteam, som jobber på en operasjonsstue med verdighet og respekt. Er langt ifra et svin hengende på slakterbenken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor? 

Anonymkode: 42028...dbb

Rart at man alltid må forsvare seg dersom man ikke vil.

Nei fra meg også, særlig hvis det var mitt barn. Jeg tror mange ikke vet hvordan en organdonasjon foregår.

På tide at forskning løser problemet ved å gro kunstige organer.

Anonymkode: 9e135...69a

[AnonymBruker]

Alle hos oss tok standpunkt om at de ønsker å være organdonator. Det skjedde etter uventet død hos en ung slektning som donerte. Det gav en slags trøst for både ungene, og oss voksne.

Anonymkode: cc871...736

[AnonymBruker]

Og jeg tror at mange ikke vet at mottaker trenger flere organer i løpet av sitt liv. Et hjerte holder kanskje 10 år. Lungene ikke mye lengre. Så en 20-åring med CF må ha vel 3-4 før han fyller 50.

Jeg er imot organdonasjon fordi donor er døende. Irreversibel ja, men jeg bryr meg ikke om definisjon av hjernedød. Den er en kunstig definisjon, nettopp for å gjøre donasjon etisk forsvarbar. Død er når hjertet slutter å slå og pusten stopper. En donor derimot blir pumpet full med smertestillende, brystkasse blir åpnet og hjertet stanses, det slutter ikke av seg selv.

Anonymkode: 9e135...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Og jeg tror at mange ikke vet at mottaker trenger flere organer i løpet av sitt liv. Et hjerte holder kanskje 10 år. Lungene ikke mye lengre. Så en 20-åring med CF må ha vel 3-4 før han fyller 50.

Jeg er imot organdonasjon fordi donor er døende. Irreversibel ja, men jeg bryr meg ikke om definisjon av hjernedød. Den er en kunstig definisjon, nettopp for å gjøre donasjon etisk forsvarbar. Død er når hjertet slutter å slå og pusten stopper. En donor derimot blir pumpet full med smertestillende, brystkasse blir åpnet og hjertet stanses, det slutter ikke av seg selv.

Anonymkode: 9e135...69a

Nei, bevisstheten ligger i hjernen, ikke i hjertet, som bare er en muskel. 
 

Jeg savner at alle som er imot å donere organer selv tør svare på om de vil velge å motta et organ selv? Eller om de vil velge å dø? Alle ser ut til å hoppe elegant over det spørsmålet. Står dere for deres egne valg, eller er dere dobbeltmoralske?

Anonymkode: d212e...426

[AnonymBruker]

Selvsagt hadde jeg det. Ser ikke vitsen med å spørre samboer om det er greit heller. Han er død, han bryr seg ikke, og han trenger ikke organene sine lengre.

Jeg håper at dere som svarer nei, også svarer nei om dagen dere trenger nytt organ kommer. 

Anonymkode: 1d3f7...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, bevisstheten ligger i hjernen, ikke i hjertet, som bare er en muskel. 
 

Jeg savner at alle som er imot å donere organer selv tør svare på om de vil velge å motta et organ selv? Eller om de vil velge å dø? Alle ser ut til å hoppe elegant over det spørsmålet. Står dere for deres egne valg, eller er dere dobbeltmoralske?

Anonymkode: d212e...426

Jeg er imot å bli donor selv men hadde ikke hatt problem med å ta imot. Grunnen er at donoren tydeligvis ikke har noe imot å akseptere at hjernedød er faktisk død, men det mener ikke jeg. Hadde de funnet en måte å la meg dø slik at mitt hjerte ikke må stanses etter har åpnet brystkassa (ikke mulig nå, alt må være "ferskvare") kunne jeg godt være donor. Jeg er rett og slett uenig i definisjon død og det er noe jeg har lov til.

Anonymkode: 9e135...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Syns egentlig det er rart at ikke det med organdonasjon er en selvfølge.
Altså, jeg har riktignok fått med meg at det har vært litt uenigheter, og også noen uheldige tilfeller, rundt det med når man skal erklæres hjernedød/om når/hvordan man kan være helt sikker på at alt håp er ute/alt liv/funksjon er tapt, men utover det:

I den verden vi nå lever i syns jeg det burde være en selvfølge for de aller fleste.
Hva faen skal man med organer når man er død?! For å ha mest mulig greier å råtne med liksom..? 
Nei, jeg syns nesten man kunne stilt krav om det. Tenk så utrolig vondt det må være om man f. eks. har et lite barn som bare er ett organ unna et langt og friskt liv f. eks., også ender det med å dø i kø f. eks. pga f. eks. en eller annen religiøs fanatiker bestemmer på vegne av familiemedlemmet sitt absolutt skal ha organene sine når vedkommende er død og på ingen måte har bruk for de eller nytte av de lenger........

Det er en del mennesker som ikke fortjener å ta beslutninger/være beslutningsmyndige når det kan gå på bekostning av andres helse, liv og død. Det er utrolig trist at mange dør pga noen har lest masse oppspinn i en eventyrbok og har for seg masse vrangforestillinger, vas, ikke evner å forholde seg til virkeligheten, realitetene og vitenskap. Absurd at folk dør fullstendig unødvendig fordi enkelte skal få pleiet vrangforestillingene sine og liksom blir vernet fra livets realiteter. Skjønner ikke at dette faktisk støttes opp om i konteksten der liv faktisk kan gå tapt. 

Jeg syns faktisk man kunne innført tvungen organdonasjon, så lenge de har helt sikre metoder for å vite at all hjernefunksjon er tapt/borte/iallefall at alle muligheter for verdig liv er borte. Det er jo det som er det vanskelige, men også nettopp derfor er det jo så mange organer som også går tapt pga 99,99% sikkert er det sånn, men den bittelille tvilen gjør at de må vente og derfor også mister mange organer. Håper de finner en god og sikker løsning på det.
Det er jo ikke så mange som i det hele tatt er kandidater for donasjon, mtp. kravene (hvis man ikke vet disse ville jeg anbefale å sette seg inn i det, for jeg føler det virkelig understreker hvorfor det er så viktig at så mange som mulig sier ja til å være donorer!). 

Anonymkode: 6084c...1d3

Måten du framstiller de som ikke ønsker å donere på er litt dømmende syns jeg. Man kan ha mange grunner til at man ikke orker tanken på å bli oppdelt og utdelt slik etter sin død. Andres følelser skal man respektere også etter deres død. 

Anonymkode: 47036...325

[AnonymBruker]

Så lenge legene kunne garantere at det ikke var noe håp, hadde jeg sagt ja. Er selv organdonor og selv om det er en vanskelig avgjørelse når alt er så brått og nylig, så er det jo fantastisk at noen andre kan få sjansen til å leve videre.

Anonymkode: bdaaa...81e