Gå til innhold

Kan man mislike sitt eget barn ?


Anbefalte innlegg

Gjest spavalica
Skrevet (endret)

Deres meninger ? 

Endret av spavalica
Personvern
Videoannonse
Annonse
Skrevet

vel, barnet ditt speiler deg. Så om du sliter med barnet ditt så sliter du med deg selv.  Sliter du med deg selv vil barnet ditt begynne å slite. Og dette er måten barnet ditt sliter på.

Anonymkode: a8439...6ec

  • Nyttig 4
Skrevet

Selvsagt kan du mislike barnet ditt om barnet er en drittsekk.

Anonymkode: 7d69b...417

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

vel, barnet ditt speiler deg. Så om du sliter med barnet ditt så sliter du med deg selv.  Sliter du med deg selv vil barnet ditt begynne å slite. Og dette er måten barnet ditt sliter på.

Anonymkode: a8439...6ec

Vel, så enkelt er det nødvendigvis ikke. 

Kjenner flere ressurssterke, kjærlige og flotte foreldre som har fått "problembarn". Hvor det går utover de andre i familien, er vold, sinne og utagering så sterk at far nesten ikke vet sine arme råd. 

Når en fysisk stor 18 åring går løs på inventar fordi han ikke får 500 kr ekstra til helga, så er det ikke nødvendigvis et speil av sine foreldre. 

Anonymkode: 93fd4...f8d

  • Liker 11
  • Nyttig 3
Skrevet

Høres ut som det har vært krevende år for deg og dere! Du har gjort så godt du kan, og søkt hjelp fra andre. Det viser at du er glad i sønnen din. Men man har aldri noen garanti for at barna ikke kommer til å slite likevel.  
Kanskje får du en «ny start» når han flytter ut, og kanskje kan det være bra for relasjonen deres på sikt? Det er normalt å ha blandede følelser for barna sine noen ganger, og kanskje skulle du snakket med en terapeut om dette, for å sortere litt. 

Anonymkode: acf05...850

Skrevet

Et barnet 2 eller 15?

Man lever i en intens relasjon med barn og de første 18 årene er det ensidig og asymmetrisk. Vi forventer å elske barna våre uten betingelser, men noen ganger føler man ikke helt den samme kjærligheten tilbake.

Jeg har barn med utfordringer som kan gi meg dager og uker med silent treatment eller som forteller at jeg er stygg, lukter vondt og ber meg om å flytte fra dem og mor. Jeg innrømmer at jeg sliter med kjærligheten i de periodene.

Anonymkode: 9f3a4...6c2

  • Hjerte 4
Skrevet

Jeg tror mer det blir sånn at man misliker det barnet gjør, ikke barnet i seg selv.

Anonymkode: 2a9b8...42f

  • Liker 2
Skrevet

Ja, man kan elske barnet sitt, og samtidig ikke like det så godt. Det er sårt og vondt, og krever at man tar ansvar for det som forelder. Det trenger ikke nødvendigvis være fordi barnet er et «problembarn».

Anonymkode: d1075...2a5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Et barnet 2 eller 15?

Man lever i en intens relasjon med barn og de første 18 årene er det ensidig og asymmetrisk. Vi forventer å elske barna våre uten betingelser, men noen ganger føler man ikke helt den samme kjærligheten tilbake.

Jeg har barn med utfordringer som kan gi meg dager og uker med silent treatment eller som forteller at jeg er stygg, lukter vondt og ber meg om å flytte fra dem og mor. Jeg innrømmer at jeg sliter med kjærligheten i de periodene.

Anonymkode: 9f3a4...6c2

Jeg skulle til å be deg lese HI, men ser nå at det opprinnelige innlegget er slettet. Barnet er 18 år, og TS beskrev en person som er veldig utakknemlig og vanskelig. 

Anonymkode: 7d69b...417

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skulle til å be deg lese HI, men ser nå at det opprinnelige innlegget er slettet. Barnet er 18 år, og TS beskrev en person som er veldig utakknemlig og vanskelig. 

Anonymkode: 7d69b...417

Jeg skulle egentlig skrive at det er fullt mulig, min mor mislikte meg intenst. Men det var en helt annen situasjon. Min mor var psykisk syk, jeg var en helt normal unge. 

Anonymkode: 96b3f...a79

Skrevet

Ja, det tror jeg går an. Jeg er ganske sikker på at min mor misliker meg, og alltid har gjort det. Litt artig egentlig, siden jeg er veldig lik pappa…

Anonymkode: c783a...c60

  • Hjerte 2
Skrevet

Ja visst går det an. Begge mine foreldre misliker meg sterkt.

Anonymkode: 448c7...ed4

  • Hjerte 2
Skrevet

Det er vanskelig, men det går. 

Men det endrer ikke det fundamentale at man elsker barnet. 

Men man kan fint mislike noe ved barnet,  spesielt perioder i tenårene. 

Legg vekt på god start, tenåringsjobben gjøres i fra ung alder! 

Skrevet

Man får de barna man fortjener, som regel, og ingen regel er uten unntak.

Når det er sagt så er det slik at barna er en refleksjon av sine foreldre og har du et så stort barn som er oppfører seg dårlig så bør du se innover tenker jeg.

Anonymkode: 046d6...720

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja visst går det an. Begge mine foreldre misliker meg sterkt.

Anonymkode: 448c7...ed4

Misliker ja. 

Men slutter ikke å elske innerst inne. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man får de barna man fortjener, som regel, og ingen regel er uten unntak.

Når det er sagt så er det slik at barna er en refleksjon av sine foreldre og har du et så stort barn som er oppfører seg dårlig så bør du se innover tenker jeg.

Anonymkode: 046d6...720

Eplet faller ikke langt fra stammen.

Eplet kan rulle noen meter fra stammen, hvis bakken er bratt, men eplet er fra det samme treet.

Skrevet

Noen har en heklet brikke på veggen som sier noe ala: «mennesker snakker deg opp når de snakker til deg og ned når du er ute av rommet. Foreldre snakker deg ned når du er i rommet men snakker deg opp når du ikke er til stede»

Anonymkode: 9f3a4...6c2

Skrevet
Sander33 skrev (2 minutter siden):

Misliker ja. 

Men slutter ikke å elske innerst inne. 

Joda, man kan slutte å elske også. Hvis barnet ditt er et rett og slett grusomt menneske. Jeg kjenner en dame som går rundt og håper at sønnen hennes dør. Han har flere volds- og voldtektsdommer bak seg. Inkludert grov vold mot et nært, mindreårig familiemedlem. 

Anonymkode: e1600...ff4

  • Liker 4
Skrevet
Sander33 skrev (34 minutter siden):

Misliker ja. 

Men slutter ikke å elske innerst inne. 

Har null betydning for meg om de 'elsker' meg eller ikke når de er så stygge mot meg som de er.

Anonymkode: 448c7...ed4

  • Hjerte 1
Skrevet (endret)

Nei, jeg kan aldri forestille meg at jeg kan klare å misslike eget barn. Det er noe som heter ubetinget kjærlighet. ❤️

Endret av Eloise12345

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...