Gå til innhold

Konflikten mellom Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet. Hvor står du?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå har konflikten vokst seg så stor at det er tema på Debatten på Nrk 😅

Hva mener du om konflikten? 

 

 

Noen linker om konflikten:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/jl4Qzo/framtida-til-norsk-litteratur-staar-paa-spel

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/de-enestaende-er-de-eneste-som-forstar/o/5-95-1601142

Anonymkode: 494bc...97d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg støtter i utgangspunktet forfatterforeningen. Skjønnlitteratur er et håndverk og et fag, ikke en industri. Jeg synes ikke at skribenter som skriver markedsrettet underholdningslitteratur burde få offentlig støtte på samme måte som de som skriver for å utvikle det estetiske faget.

Samtidig kan det jo bli problematisk hvis én interessegruppe får definisjonsmakt over et helt fagområde, så jeg er ikke utelukkende negativ til at forfatterforbundet får være med på å forvalte midlene. Problemet med denne organisasjonen er at de tar inn alle som vil kalle seg forfattere, selv de som ikke er publiserte enda.

Frykten min er at dette kan føre til at skjønnlitteraturen (les: kunstlitteraturen) vil måtte vike for litteratur uten estetisk verdi.

Men jeg håper at det heller vil føre til interessante diskusjoner om hva litteratur kan være, og at det gir oss et mangfold av interessante stemmer.

Den som lever får se.

Anonymkode: 24753...061

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg støtter i utgangspunktet forfatterforeningen. Skjønnlitteratur er et håndverk og et fag, ikke en industri. Jeg synes ikke at skribenter som skriver markedsrettet underholdningslitteratur burde få offentlig støtte på samme måte som de som skriver for å utvikle det estetiske faget.

Samtidig kan det jo bli problematisk hvis én interessegruppe får definisjonsmakt over et helt fagområde, så jeg er ikke utelukkende negativ til at forfatterforbundet får være med på å forvalte midlene. Problemet med denne organisasjonen er at de tar inn alle som vil kalle seg forfattere, selv de som ikke er publiserte enda.

Frykten min er at dette kan føre til at skjønnlitteraturen (les: kunstlitteraturen) vil måtte vike for litteratur uten estetisk verdi.

Men jeg håper at det heller vil føre til interessante diskusjoner om hva litteratur kan være, og at det gir oss et mangfold av interessante stemmer.

Den som lever får se.

Anonymkode: 24753...061

Dette er jo den type åndssnobberi som ligger til grunn for hele konflikten. Dessuten - kriteriene for å motta stipender vil være de samme, ergo: kvaliteten skal fortsatt opprettholdes. Det er bare det at ikke én forening skal ha makta til å bestemme hvem som skal kunne være med for å forvalte midlene.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mezzosoprena skrev (4 minutter siden):

Dette er jo den type åndssnobberi som ligger til grunn for hele konflikten. Dessuten - kriteriene for å motta stipender vil være de samme, ergo: kvaliteten skal fortsatt opprettholdes. Det er bare det at ikke én forening skal ha makta til å bestemme hvem som skal kunne være med for å forvalte midlene.

Vi er nødt til å opprettholde den type "åndssnobberi" i komiteene, ellers blir litteraturen helt forflatet. All litteratur er ikke lik.

Jeg skriver jo at det er problematisk med smaksmonopol, les innlegget på nytt.

Anonymkode: 24753...061

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg støtter i utgangspunktet forfatterforeningen. Skjønnlitteratur er et håndverk og et fag, ikke en industri. Jeg synes ikke at skribenter som skriver markedsrettet underholdningslitteratur burde få offentlig støtte på samme måte som de som skriver for å utvikle det estetiske faget.

Samtidig kan det jo bli problematisk hvis én interessegruppe får definisjonsmakt over et helt fagområde, så jeg er ikke utelukkende negativ til at forfatterforbundet får være med på å forvalte midlene. Problemet med denne organisasjonen er at de tar inn alle som vil kalle seg forfattere, selv de som ikke er publiserte enda.

Frykten min er at dette kan føre til at skjønnlitteraturen (les: kunstlitteraturen) vil måtte vike for litteratur uten estetisk verdi.

Men jeg håper at det heller vil føre til interessante diskusjoner om hva litteratur kan være, og at det gir oss et mangfold av interessante stemmer.

Den som lever får se.

Anonymkode: 24753...061

Så en tekst som aldri er blitt utgitt i bokform - som eventyret om Pingu og vennene hans - kan defineres som "underholdningslitteratur" fordi dette ikke er "seriøst nok" ...?

Anonymkode: 369fd...198

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så en tekst som aldri er blitt utgitt i bokform - som eventyret om Pingu og vennene hans - kan defineres som "underholdningslitteratur" fordi dette ikke er "seriøst nok" ...?

Anonymkode: 369fd...198

Jeg vet ikke om jeg forstår spørsmålet ditt, men det er en forutsetning at boken finnes, ellers går det ikke an å si om det er underholdning eller ikke.

For alt jeg vet kan Eventyret om Pingu gå inn i en alvorlig litterær dialog med Heideggers Væren og tid eller Goethes Faust?

Anonymkode: 24753...061

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns det er selvsagt at begge forfatterforeningene skal være med. At en liten elite skal bestemme hva som er kvalitet og ikke er skjeldent en god ide. Det blir det bare trynefaktor av. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg forstår spørsmålet ditt, men det er en forutsetning at boken finnes, ellers går det ikke an å si om det er underholdning eller ikke.

For alt jeg vet kan Eventyret om Pingu gå inn i en alvorlig litterær dialog med Heideggers Væren og tid eller Goethes Faust?

Anonymkode: 24753...061

Det finnes forfattere som opprinnelig publiserte tekstene sine i underholdningsmedier som i folks øyne var litterært søppel, som H. P. Lovecraft eller Carl Barks, men som idag er høyt respektert og de samme tekstene som en gang ble sett ned på, får nå plass i solide bokpermer.

Når ble dette fullverdig litteratur i dine øyne - da dette opprinnelig kom på trykk i Weird Tales eller Donald Duck & co., eller når dette ble "seriøst" ...?

Samme problemstilling har man med tekster i digitalt format - at noe blir publisert i Kvinneguiden eller i en blogg, er ikke synonymt med at dette har dårligere litterær kvalitet enn noe som blir publisert i en bok; det er mye som er blitt publisert i papirformat som er av variabel kvalitet, for å si det slik.

Et ord er et ord uansett om det er trykt i en bok, eller laget ved å trykke på tastaturet, og offentliggjort gjennom internettilkoblingen, eller kanskje ikke enda offentliggjort i det hele tatt; derfor støtter jeg Forfatterforbundet i denne saken; det er greit å huske på at mange kjente forfattere begynte karierren sin med å bli refusert atskillige ganger, som Frederick Forsyth eller J. K. Rowling.

Anonymkode: 369fd...198

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det finnes forfattere som opprinnelig publiserte tekstene sine i underholdningsmedier som i folks øyne var litterært søppel, som H. P. Lovecraft eller Carl Barks, men som idag er høyt respektert og de samme tekstene som en gang ble sett ned på, får nå plass i solide bokpermer.

Når ble dette fullverdig litteratur i dine øyne - da dette opprinnelig kom på trykk i Weird Tales eller Donald Duck & co., eller når dette ble "seriøst" ...?

Samme problemstilling har man med tekster i digitalt format - at noe blir publisert i Kvinneguiden eller i en blogg, er ikke synonymt med at dette har dårligere litterær kvalitet enn noe som blir publisert i en bok; det er mye som er blitt publisert i papirformat som er av variabel kvalitet, for å si det slik.

Et ord er et ord uansett om det er trykt i en bok, eller laget ved å trykke på tastaturet, og offentliggjort gjennom internettilkoblingen, eller kanskje ikke enda offentliggjort i det hele tatt; derfor støtter jeg Forfatterforbundet i denne saken; det er greit å huske på at mange kjente forfattere begynte karierren sin med å bli refusert atskillige ganger, som Frederick Forsyth eller J. K. Rowling.

Anonymkode: 369fd...198

Åja beklager, jeg leste visst ordet "utgitt" i det første innlegget ditt med en semiologisk forskyvning. My bad!

I denne sammenhengen tenker jeg at litteratur er enhetlige verk som er publisert i mellom to permer. Altså bøker bøker som er fullendte estetiske produkter, ikke artikler og mindre tekster som er trykket andre steder. Grunnen til denne begrensningen er like mye statlig som noe annet. Det er slik de blir vurdert i stipendkomiteene.

Jeg er veldig glad i å lese Carl Barks sine klassiske donaldfortellinger, og Don Rosas Skrue McDucks liv og levnet er noe av det kjæreste jeg eier. Dette er langt fra litterært søppel i mine øyne! Jeg leser også masse underholdningslitteratur og tegneserier.

Men! Skjønnlitteratur er det ikke. Når jeg skriver at underholdningslitteratur ikke er skjønnlitteratur, så betyr ikke det at jeg ikke synes at det er bra, men at underholdningslitteraturen faller inn under en annen kategori. Det blir omtrent som å sammenligne grafisk design med billedkunst. Uttrykkene ligner, men hensikten er helt forskjellig.

Kunsten må være fri, ikke bundet av markedskreftene. Skjønnlitteraturen (les: kunstlitteraturen) skal utforske språket på måter som hittil ikke har vært utprøvet før, samtidig som den må forholde seg til de verkene som er skrevet før. Dette er et enormt arbeid som egentlig krever mer enn et menneskeliv. Derfor er det viktig at forfatterne som skriver disse tekstene skal få muligheten til å gjøre dette på fulltid. Det er de som lykkes med dette som burde få støtte.

Beklager at innlegget ble litt langt.

Anonymkode: 24753...061

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Åja beklager, jeg leste visst ordet "utgitt" i det første innlegget ditt med en semiologisk forskyvning. My bad!

I denne sammenhengen tenker jeg at litteratur er enhetlige verk som er publisert i mellom to permer. Altså bøker bøker som er fullendte estetiske produkter, ikke artikler og mindre tekster som er trykket andre steder. Grunnen til denne begrensningen er like mye statlig som noe annet. Det er slik de blir vurdert i stipendkomiteene.

Jeg er veldig glad i å lese Carl Barks sine klassiske donaldfortellinger, og Don Rosas Skrue McDucks liv og levnet er noe av det kjæreste jeg eier. Dette er langt fra litterært søppel i mine øyne! Jeg leser også masse underholdningslitteratur og tegneserier.

Men! Skjønnlitteratur er det ikke. Når jeg skriver at underholdningslitteratur ikke er skjønnlitteratur, så betyr ikke det at jeg ikke synes at det er bra, men at underholdningslitteraturen faller inn under en annen kategori. Det blir omtrent som å sammenligne grafisk design med billedkunst. Uttrykkene ligner, men hensikten er helt forskjellig.

Kunsten må være fri, ikke bundet av markedskreftene. Skjønnlitteraturen (les: kunstlitteraturen) skal utforske språket på måter som hittil ikke har vært utprøvet før, samtidig som den må forholde seg til de verkene som er skrevet før. Dette er et enormt arbeid som egentlig krever mer enn et menneskeliv. Derfor er det viktig at forfatterne som skriver disse tekstene skal få muligheten til å gjøre dette på fulltid. Det er de som lykkes med dette som burde få støtte.

Beklager at innlegget ble litt langt.

Anonymkode: 24753...061

Takk for svar - og selv om den kunstneriske kvaliteten på Carl Barks' tegneserier er udiskutabel, har du nok rett i at dette nok ikke faller inn under begrepet "skjønnlitteratur".

Men hva med H.P. Lovecraft - er skrekkuniverset hans underholdnings- eller skjønnlitteratur? Da dette i sin tid kom på trykk i Weird Tales, var dette billig underholdning; idag er forhåpentligvis alle enige om at Cthulhu-mytologien er skjønnlitteratur.

Noe tilsvarende har man i musikkuniverset, der ting trenger tid for å modnes - i 1977 måtte man enten være profet eller idiot for å få øye på kunstnerisk verdi i omslaget på Sex Pistols' første plate og høre noe annet enn støy i musikken deres; i ettertid er konserten på Pingvin Club i Oslo blitt en myte, og de utklippede avisbokstavene et ikon; veien fra søppel til kunst er kort.

Noen år senere holdt norske Mayhem konsert på Jessheim; hvem ville den gang i 1990 ha vært gal nok til å se den musikalske verdien i hylingen til vokalisten Dead på scenen ...? Igjen et eksempel på hvordan søppel og underholdning for kvisete tenåringer har endret status etter hvert som årene har gått.

Ellers er jeg fullstendig enig med deg i at kunsten må være fri, men spørsmålet er om samtiden er i stand til å kunne bedømme hva som er kunst og hva som ikke er det; med mindre man har paranormale evner, kan ingen av oss si hva fremtiden vil definere som kunst; man tok feil med både H.P. Lovecraft, Sex Pistols og Mayhem. Og man kan også spørre seg i hvilken grad politiske holdninger i forfatter- eller kunstmiljøer påvirker tildelingsprosessen med tanke på stipender; man kan skrive eller lage ting av glimrende kvalitet, men så lenge ikke forfatterens synspunkter er tilstrekkelig politisk korrekte og godt plassert på den politiske venstresiden, kan man nok glemme alt som heter stipend, og heller ta turen til NAV.

Anonymkode: 369fd...198

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svar - og selv om den kunstneriske kvaliteten på Carl Barks' tegneserier er udiskutabel, har du nok rett i at dette nok ikke faller inn under begrepet "skjønnlitteratur".

Men hva med H.P. Lovecraft - er skrekkuniverset hans underholdnings- eller skjønnlitteratur? Da dette i sin tid kom på trykk i Weird Tales, var dette billig underholdning; idag er forhåpentligvis alle enige om at Cthulhu-mytologien er skjønnlitteratur.

Noe tilsvarende har man i musikkuniverset, der ting trenger tid for å modnes - i 1977 måtte man enten være profet eller idiot for å få øye på kunstnerisk verdi i omslaget på Sex Pistols' første plate og høre noe annet enn støy i musikken deres; i ettertid er konserten på Pingvin Club i Oslo blitt en myte, og de utklippede avisbokstavene et ikon; veien fra søppel til kunst er kort.

Noen år senere holdt norske Mayhem konsert på Jessheim; hvem ville den gang i 1990 ha vært gal nok til å se den musikalske verdien i hylingen til vokalisten Dead på scenen ...? Igjen et eksempel på hvordan søppel og underholdning for kvisete tenåringer har endret status etter hvert som årene har gått.

Ellers er jeg fullstendig enig med deg i at kunsten må være fri, men spørsmålet er om samtiden er i stand til å kunne bedømme hva som er kunst og hva som ikke er det; med mindre man har paranormale evner, kan ingen av oss si hva fremtiden vil definere som kunst; man tok feil med både H.P. Lovecraft, Sex Pistols og Mayhem. Og man kan også spørre seg i hvilken grad politiske holdninger i forfatter- eller kunstmiljøer påvirker tildelingsprosessen med tanke på stipender; man kan skrive eller lage ting av glimrende kvalitet, men så lenge ikke forfatterens synspunkter er tilstrekkelig politisk korrekte og godt plassert på den politiske venstresiden, kan man nok glemme alt som heter stipend, og heller ta turen til NAV.

Anonymkode: 369fd...198

Jeg er helt enig i det du sier, at det egentlig bare er ettertiden som i realiteten avgjør om noe er kunst eller ikke. Fasiten vil vise seg når vi er døde. Sånn sett burde alle vurderingstakerne uavhengig av forening- eller forbundstilhørighet skjelve i buksene.

Forfatterforeningen har tidligere sørget for at den smale kunstlitteraturen har fått gode vekstvilkår, slik at den har sluppet å konkurrere mot annen litteratur hos forlagene, slik som den for eksempel må gjøre i USA, der underholdningslitteratur og skjønnlitteratur blir vurdert likt. Norsk skjønnlitteratur står i en særposisjon i hele vesten, og også i andre deler av verden, i det at vi oversetter og eksporterer forholdsvis mye litteratur til å være et så lite folk. Mye av dette skyldes arbeidet som forfatterforeningen har gjort og vurderingene de har tatt.

Når det nå kommer et nytt forbund som kan få like mye innflytelse som den gamle foreningen møter det derfor nødvendigvis skepsis. Man er redd for at det nye forbundet består av skrivende som har andre mål med litteraturen enn å utvikle den selvstendig fra markedskreftene. Det er det ukjente og det uvisse man er redd for. Når jeg skriver at jeg frykter at litteraturen blir mer markedsrettet betyr ikke det at jeg tror det skjer, men at det er et worst case scenario. Jeg er på ingen måte utelukkende negativ til at det nye forbundet får innflytelse.

Det med at skjønnlitteraturen i Norge har vært politisk venstreorientert stemmer. Jeg tror imidlertid at litt av grunnen skyldes at det er så ulønnsomt å skrive bøker at høyresiden blir skremt bort. Det er bare sosialister som klarer å leve på så lite penger. Men samtidig er det nok lettere for de som skriver om transerfaringer og minoritetserfaringer å få støtte, i og med at disse tematikkene har blitt utforsket mindre i skrift før og derfor er litt ukartlagte i vårt språk.

Litteraturen skal på et eller annet nivå være politisk ukorrekt, den skal alltid utfordre våre forestillinger. Slutter den med det, mister den sin verdi. Språket vårt utgjør nemlig en stor del av vår virkelighet, og en av litteraturens oppgaver er å gi oss et nytt språk.

(Jeg tror forøvrig konsensusen er at H. P. Lovecraft og Edgar Allan Poe er skjønnlitteratur, men dette diskuteres i fagmiljøene den dag i dag. Jeg tenker at det sier sitt).

Igjen, takk for at du leser innleggene mine ordentlig og leser meg i beste mening. Det er ikke hverdagskost her inne.

Anonymkode: 24753...061

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kom godt ut av den debatten men jeg støtter Forfatterforeningen.

Anonymkode: a2834...74e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/14/2024 at 2:22 AM, AnonymBruker said:

Jeg er helt enig i det du sier, at det egentlig bare er ettertiden som i realiteten avgjør om noe er kunst eller ikke. Fasiten vil vise seg når vi er døde. Sånn sett burde alle vurderingstakerne uavhengig av forening- eller forbundstilhørighet skjelve i buksene.

Forfatterforeningen har tidligere sørget for at den smale kunstlitteraturen har fått gode vekstvilkår, slik at den har sluppet å konkurrere mot annen litteratur hos forlagene, slik som den for eksempel må gjøre i USA, der underholdningslitteratur og skjønnlitteratur blir vurdert likt. Norsk skjønnlitteratur står i en særposisjon i hele vesten, og også i andre deler av verden, i det at vi oversetter og eksporterer forholdsvis mye litteratur til å være et så lite folk. Mye av dette skyldes arbeidet som forfatterforeningen har gjort og vurderingene de har tatt.

Når det nå kommer et nytt forbund som kan få like mye innflytelse som den gamle foreningen møter det derfor nødvendigvis skepsis. Man er redd for at det nye forbundet består av skrivende som har andre mål med litteraturen enn å utvikle den selvstendig fra markedskreftene. Det er det ukjente og det uvisse man er redd for. Når jeg skriver at jeg frykter at litteraturen blir mer markedsrettet betyr ikke det at jeg tror det skjer, men at det er et worst case scenario. Jeg er på ingen måte utelukkende negativ til at det nye forbundet får innflytelse.

Det med at skjønnlitteraturen i Norge har vært politisk venstreorientert stemmer. Jeg tror imidlertid at litt av grunnen skyldes at det er så ulønnsomt å skrive bøker at høyresiden blir skremt bort. Det er bare sosialister som klarer å leve på så lite penger. Men samtidig er det nok lettere for de som skriver om transerfaringer og minoritetserfaringer å få støtte, i og med at disse tematikkene har blitt utforsket mindre i skrift før og derfor er litt ukartlagte i vårt språk.

Litteraturen skal på et eller annet nivå være politisk ukorrekt, den skal alltid utfordre våre forestillinger. Slutter den med det, mister den sin verdi. Språket vårt utgjør nemlig en stor del av vår virkelighet, og en av litteraturens oppgaver er å gi oss et nytt språk.

(Jeg tror forøvrig konsensusen er at H. P. Lovecraft og Edgar Allan Poe er skjønnlitteratur, men dette diskuteres i fagmiljøene den dag i dag. Jeg tenker at det sier sitt).

Igjen, takk for at du leser innleggene mine ordentlig og leser meg i beste mening. Det er ikke hverdagskost her inne.

Anonymkode: 24753...061

Dette!

Anonymkode: a90b7...26a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...