Skjønner godt at dere naturlig slanke mener at det bare er å ta seg sammen hvis man er overvektig

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er mange mekanismer som står bak vektoppgang/nedgang, og å benekte disse er å bagatellisere problemet.

Selv har jeg vært lubben mesteparten av livet. Periodevis overvektig, periodevis normalvektig. Jeg har aldri hatt et stort overspisingsproblem, men hvis man ser totalinntaket mitt over ei ukes tid så ligger jeg nok litt i overskudd, hele tiden. Det tror jeg gjelder mange. For å legge på seg 0,5kg i måneden (6kg per år) så er det nok å overspise 150 kalorier per dag. I praksis kan jo det se ut som en ekstra skive salami på brødskiva (40 kcal), et lite yoghurt-beger fra Tine (140 kcal), et glass juice til frokosten (90 kcal) osv. Det behøver ikke være voldsomme mengder sjokolade eller potetgull som gjør at man blir overvektig.

Eksempelet med Helsekost Furuseth bakover i tråden her synes jeg var fint. Else kan fint spise 7 donuts på en kveld, andre blir fysisk uvel av å spise en. Selv har jeg aldri forstått hva folk mener med at en kake er mektig, at de ikke kan drikke mange øl fordi de blir "mett", at man blir kvalm av for mye middag e.l. Det har jeg omtrent aldri opplevd i mitt liv, men det hadde jo vært en kjekk mekanisme for å spise mindre. 

 

Anonymkode: 0ea67...563

[Marvels]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 16.00):

Jeg skjønner det så utrolig godt, at dere ikke klarer å skjønne at det finnes noe annet enn deres normal. At det eneste man trenger å gjøre er å ta gode valg og spise mindre, rett og slett fordi der aldri har opplevd følelsen av å ikke bli mett og å gå rundt med konstant sult og sug etter mat. 

 

Jeg har gått på Wegovy nå i snart 1 år. Har gått på en relativt lav dose hele veien, akkurat nok til at jeg skjønner at en porsjonsstørrelse faktisk kan gjøre en mett, akkurat nok til å få søtsug på kvelden som jeg må jobbe mot og akkurat nok til å kjenne følelsen av at man blir sulten men at det går an å vente med å spise mellom lunsj til middag. 

 

Og jeg er helt enig; det er sinnsykt lett å ta gode valg og å begrense seg når kroppen fungerer slik den skal! Det er også kjempelett å ta spise sunnere når ikke sulten rir deg 24 timer i døgnet.

 

Så ja, hvis det er slik dere har det og alltid har hatt det så forstår jeg at det er vanskelig å skjønne at det finnes andre som ikke kjenner på denne følelsen.

 

Jeg er så glad for at jeg også kan jobbe med viljestyrken min på normal måte uten at det går over i en konstant kamp mot basalbehovene. For en gave!!!!

 

Sett pris på at du er så heldig 🙏🏻 Jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg får oppleve dette jeg også. Selv om det krever en del hjelp i form av medisiner. For et herlig liv når man kan fungere mer normalt 💕😊

Anonymkode: d7faa...8e0

Tvert i mot! Jeg sitter selv med en bmi på rundt 20, spiser sunt og trener regelmessig, men det kunne ikke falt meg inn å si til en som sliter med over- eller undervekt at det "bare er å ta seg sammen". Temaet er veldig spennende og ikke minst viktig og grunnen til at jeg valgte folkehelse og aktivitet som studierentning og yrke  

Alle mennesker vet at det ideelle er å velge sunne alternativer og bevege seg regelmessig, men når har det seg slik at hadde alle gjennomført nasjonale råd, hadde ingen hatt behov for hjelp til å regulere vekten sin (dette gjelder begge veier). Det er utrolig mange variabler til hvorfor mange mennesker i dag sliter med overvekt; man vet jo at høyere næringsinntak enn det man forbrenner fører til vektøkning, men grunnen til hvorfor mange mennesker i den vestlige delen i dag har for høyt næringsinntak er ganske mer koplisert enn å si at "det bare er å skjerpe seg". Likevel er grunnene oftere basert på psykosiale- eller sosioøkonomiske enn medisinke, men dette betyr ikke at man ikke skal søke hjelp av lege eller andre spesialister  Men selv om grunnene er psykosoiale- og/eller sosioøkonmiske er det kjempe viktig å skape samtaler, studier og forebyggende og behandlende tiltak for å løse dette. 

Endret 28. februar av Marvels

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 12 kg på et år, på grunn av livvsstilsvalg. Kjenner etter når jeg er mett (trenger ikke spise neg mett hvert måltid). Kuttet ned på kos, men ikke fjernet det helt fra kostholdet. Alt med måte. Men legger lett på meg om dette sklir ut igjen. 

Anonymkode: 76992...a1a

[AnonymBruker]

Noen kan synes å være overvektige, men har lipødem. En lidelse som først nylig har blitt oppdaget hos kvinner. Dette kan ikke slankes bort. De fleste kvinner må betale selv for fettsuging av lipødem. 

Anonymkode: 7e54d...337

[AnonymBruker]

Alle her skjønner vel at hvis man begynner å spise mye/utvide magesekken, så vil man føle seg oftere og mer sulten? Jeg er normalvektig, men hvis jeg velger å overspise en dag, så vil jeg føle mye mer på sult neste dag? Da kan jeg føle meg skrubbsulten med en gang jeg våkner, og hvis jeg ikke lar det roe seg litt ned så fortsetter det som en ond sirkel. Man MÅ si stopp på et punkt, ta grep! Klart det er ubehagelig en stund, men metabolismen vil rette seg opp igjen fortere enn man tror.

Anonymkode: 0ec6a...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alle her skjønner vel at hvis man begynner å spise mye/utvide magesekken, så vil man føle seg oftere og mer sulten? Jeg er normalvektig, men hvis jeg velger å overspise en dag, så vil jeg føle mye mer på sult neste dag? Da kan jeg føle meg skrubbsulten med en gang jeg våkner, og hvis jeg ikke lar det roe seg litt ned så fortsetter det som en ond sirkel. Man MÅ si stopp på et punkt, ta grep! Klart det er ubehagelig en stund, men metabolismen vil rette seg opp igjen fortere enn man tror.

Anonymkode: 0ec6a...68f

Det hadde vært veldig kjekt om det fungerte sånn.

Anonymkode: 7a4ca...5b2

[Caissa]

On 2/28/2024 at 9:40 AM, AnonymBruker said:

Åh. Det er en evig diskusjon hjemme. Mamma er naturlig tynn, og har alltid spist det hun vil (sånn utover allergier) og kan ikke foran og bak på en kalori, mens jeg må jobbe konstant for å holde meg slank. Mange jeg kjenner er dog som meg; er de slanke, kan du banne på at de jobber for det.

Anonymkode: ab650...732

Nja, det stemmer ofte ikke, etter det jeg kjenner til.

Har en sønn som er "tynn som en strek", (typ "Bergen-Belsen-fange) og han glemmer ofte å spise. Han hadde trengt en "spiseklokke" for å minne ham på at det er noe som heter "mat" og som han har godt av.
Det er noe han er "flink" til å spise da, og det er søtsaker: Sjokolade, annet smågodt, brus, sjokomelk, sjokoladepålegg, syltetøy etc. 

Min mor og bror har det omtrent på samme måten. De spiser når de "må" (følger planlagte måltider), ellers ikke. De har vært tynne bestandig.

Ingen av dem trenger å bruke "selvdisiplin". Det er det helst overvektige som må kjempe med, etter min erfaring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 16.00):

Jeg skjønner det så utrolig godt, at dere ikke klarer å skjønne at det finnes noe annet enn deres normal. At det eneste man trenger å gjøre er å ta gode valg og spise mindre, rett og slett fordi der aldri har opplevd følelsen av å ikke bli mett og å gå rundt med konstant sult og sug etter mat. 

 

Jeg har gått på Wegovy nå i snart 1 år. Har gått på en relativt lav dose hele veien, akkurat nok til at jeg skjønner at en porsjonsstørrelse faktisk kan gjøre en mett, akkurat nok til å få søtsug på kvelden som jeg må jobbe mot og akkurat nok til å kjenne følelsen av at man blir sulten men at det går an å vente med å spise mellom lunsj til middag. 

 

Og jeg er helt enig; det er sinnsykt lett å ta gode valg og å begrense seg når kroppen fungerer slik den skal! Det er også kjempelett å ta spise sunnere når ikke sulten rir deg 24 timer i døgnet.

 

Så ja, hvis det er slik dere har det og alltid har hatt det så forstår jeg at det er vanskelig å skjønne at det finnes andre som ikke kjenner på denne følelsen.

 

Jeg er så glad for at jeg også kan jobbe med viljestyrken min på normal måte uten at det går over i en konstant kamp mot basalbehovene. For en gave!!!!

 

Sett pris på at du er så heldig 🙏🏻 Jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg får oppleve dette jeg også. Selv om det krever en del hjelp i form av medisiner. For et herlig liv når man kan fungere mer normalt 💕😊

Anonymkode: d7faa...8e0

Jeg har full forståelse for at folk er overvektige av ulike årsaker, feks traumer osv. Men jeg må bare si at jeg personlig er ikke slank fordi jeg er heldig. Jeg jobber med det hver dag og begrenser meg selv. At jeg er slank betyr ikke at jeg kan spise hva jeg vil. Hvordan vet du at jeg må jobbe med viljestyrken på en normal måte, mens du må jobbe så mye mer? Bare fordi jeg faktisk klarer det? Vekt handler også om personlighet, kontrollbehov, impulskontroll osv. Jeg har en bror som aldri klarer å spare penger, bruker alltid alt med en gang. Mens jeg lar være å kjøpe mye jeg har lyst på, fordi jeg tenker mer langsiktig enn instant gratification. Det betyr ikke at jeg bare er heldig, men jeg legger bånd på meg selv. Som sagt, overvekt har mange årsaker, men ikke anta at alle andre har det så lett. Man aner ikke hvor mye andre må jobbe med dette, bare fordi det ikke syns på kroppen at man sliter med mat.

Anonymkode: b5f48...5e9

[AnonymBruker]

Må legge til at det er ikke slik at man på slankemedisin kommer ned på et normalnivå ang sult/apetitt/cravings. Det er en grunn til at slanke kjendiser også går på dette, fordi man får mindre matstøy enn normalhjernen har. 

Anonymkode: b5f48...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2024 den 20.52):

Er normalvektig nå. Men har vært overvektig, og man må bare ta tak i seg selv, det er ingen andre som gjør det. Det hjelper å bare gå seg en tur.

Anonymkode: 5a920...982

Kom igjen, hvis alle dere overvektige bare tar å går seg en tur i løpet av dagen - vips - så finnes ikke overvekt lenger!! 

*klaskesegipanna*

Anonymkode: 8c340...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2024 den 15.10):

 

Men igjen, det er ikke poenget, jeg tror dette handler om sultfølelse, 

Anonymkode: 7c788...779

Å «slanke seg» medfører for de aller fleste at man går og er sulten. I hvert fall en god periode.

Det viktigste verktøyet for vektnedgang er disiplin og selvkontroll. 
Den viktigste evnen er evnen til å gå med sultfølelse til man venner seg nytt kosthold og mengde.

De som lykkes i å gå ned mye i vekt, er de som har disiplin og selvkontroll.

Anonymkode: e8e1e...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 15.56):

Jeg har full forståelse for at folk er overvektige av ulike årsaker, feks traumer osv. 

Anonymkode: b5f48...5e9

Man blir ikke overvektig pga traumer. Man blir overvektig fordi man inntar mer energi en hva man bruker i sum.

Så kan man hevde at traumer er grunnen til overspising. Men årsaken til overvekt er fysiologisk.

Anonymkode: e8e1e...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man blir ikke overvektig pga traumer. Man blir overvektig fordi man inntar mer energi en hva man bruker i sum.

Så kan man hevde at traumer er grunnen til overspising. Men årsaken til overvekt er fysiologisk.

Anonymkode: e8e1e...065

Selvfølgelig, men du forsto vel hva jeg mente? Bakenforliggende årsak og direkte årsak er to ulike ting. Jeg fikk feks anoreksi pga traumer, men undervekten skyldtes jo kaloriunderskudd. Men hadde jo aldri trengt den mestringsstrategien hvis jeg ikke hadde traumer. Den ekstreme sultfølelsen og fokuset på tall/vekt/kalori gjorde at jeg ble distrahert fra flashbackene. Det var virkelig effektivt! Ikke alle overvektige har alvorlige traumer altså, flesteparten av voksne er jo overvektige. 

Anonymkode: b5f48...5e9

[AnonymBruker]

Fedme som følge av overspising grunnet traumer eller annen emosjonell spising var jo ikke noe som eksisterte før, fordi tilgangen til mat var såpass begrenset. Det at mange bruker mat på den måten er en konsekvens av overfloden. 

Det er uansett vanskelig å avstå fra den stadige kosekulturen og tilgangen på usunn mat for de fleste, og om man velger maten som sin mestringsstrategi så har vi man alle muligheter i dag for det. 

Har et familiemedlem som sliter med en overspisingslidelse, og føler virkelig med henne for hele samfunnet nærer opp om hennes lidelse med fristelser 24/7. Det må være utrolig vanskelig når disse vanene har festet seg og tilgangen er ubegrenset. Er man rusmisbruker så må man aktivt gå inn for å skaffe seg stoffet sitt. Maten er der overalt. 

Anonymkode: b89a3...baf

[AnonymBruker]

Caissa skrev (På 17.3.2024 den 14.08):

Nja, det stemmer ofte ikke, etter det jeg kjenner til.

Har en sønn som er "tynn som en strek", (typ "Bergen-Belsen-fange) og han glemmer ofte å spise. Han hadde trengt en "spiseklokke" for å minne ham på at det er noe som heter "mat" og som han har godt av.
Det er noe han er "flink" til å spise da, og det er søtsaker: Sjokolade, annet smågodt, brus, sjokomelk, sjokoladepålegg, syltetøy etc. 

Min mor og bror har det omtrent på samme måten. De spiser når de "må" (følger planlagte måltider), ellers ikke. De har vært tynne bestandig.

Ingen av dem trenger å bruke "selvdisiplin". Det er det helst overvektige som må kjempe med, etter min erfaring.

Nei nå er det nok. Bare kutt ut sammenligningen med Belsenfanger… Menneskene der døde av sult, å bruke en slik sammenligning både ukorrekt, unødvendig og utrolig respektløst

Anonymkode: e8786...5f2

[Caissa]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nei nå er det nok. Bare kutt ut sammenligningen med Belsenfanger… Menneskene der døde av sult, å bruke en slik sammenligning både ukorrekt, unødvendig og utrolig respektløst

Anonymkode: e8786...5f2

Ja, beklager det. Ikke meningen å støte noen. Det var dessverre slike uttrykk vi kunne bruke for å prøve å gi treffende beskrivelser "i gamle dager", og det var dette som kom til meg.
(Han ligner på mange jeg har sett på bilder av KZ-fanger da, når han drar inn magen. Derav assosiasjonen.)

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fedme som følge av overspising grunnet traumer eller annen emosjonell spising var jo ikke noe som eksisterte før, fordi tilgangen til mat var såpass begrenset. Det at mange bruker mat på den måten er en konsekvens av overfloden. 

Det er uansett vanskelig å avstå fra den stadige kosekulturen og tilgangen på usunn mat for de fleste, og om man velger maten som sin mestringsstrategi så har vi man alle muligheter i dag for det. 

Har et familiemedlem som sliter med en overspisingslidelse, og føler virkelig med henne for hele samfunnet nærer opp om hennes lidelse med fristelser 24/7. Det må være utrolig vanskelig når disse vanene har festet seg og tilgangen er ubegrenset. Er man rusmisbruker så må man aktivt gå inn for å skaffe seg stoffet sitt. Maten er der overalt. 

Anonymkode: b89a3...baf

Fedme har eksistert i hundrevis av år, og det at matinntak  - enten for mye eller for lite har hatt sammenheng med psykisk helse, er heller ikke noe nytt. Det at fattige med lite tilgang på mat, ikke overspiser er logikk.

[AnonymBruker]

Har to barn med heelt ulik kroppstype og vekt. Ett av barna var undervektig frem til puberteten. Hun har ofte ikke vært sulten, null sukkersug. Drikker omtrent ikke brus, kaker eller godteri. Elsker å bake, men ikke spise det hun baker.  Nå som 15-åring trener hun mer og med det og pubertet har det kommet på noen flere kg og hun har bedre matlyst etter trening.   Broren derimot  måtte læres å porsjonere maten, vi nektet han å gå i butikken og har aldri snacks i huset i ukedagene.  Kamp for å ikke la seg friste.   Det er klart det er lett for søsteren som kan spise det hun vil. Hun gikk ned i vekt under covid selv uten trening, broren opp fordi han ikke trente(veide de ikke, men merket det på klærne) 

Så for noen er det ingen kamp eller noen som helst jobb å holde seg slank.

Anonymkode: 17064...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2024 den 2.14):

Har to barn med heelt ulik kroppstype og vekt. Ett av barna var undervektig frem til puberteten. Hun har ofte ikke vært sulten, null sukkersug. Drikker omtrent ikke brus, kaker eller godteri. Elsker å bake, men ikke spise det hun baker.  Nå som 15-åring trener hun mer og med det og pubertet har det kommet på noen flere kg og hun har bedre matlyst etter trening.   Broren derimot  måtte læres å porsjonere maten, vi nektet han å gå i butikken og har aldri snacks i huset i ukedagene.  Kamp for å ikke la seg friste.   Det er klart det er lett for søsteren som kan spise det hun vil. Hun gikk ned i vekt under covid selv uten trening, broren opp fordi han ikke trente(veide de ikke, men merket det på klærne) 

Så for noen er det ingen kamp eller noen som helst jobb å holde seg slank.

Anonymkode: 17064...23e

Hold et lite øye med henne er du snill🩷

Anonymkode: b5f48...5e9

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du mener TS. Jeg opplevde det da jeg var gravid, et helt annet sug etter mat enn jeg har hatt før. Det var veldig stressende, og føltes umulig å stå i mot. Hvis jeg hadde hatt den følelsen ellers, hadde jeg vært ganske så overvektig tror jeg. 
Og jeg er vanligvis veldig glad i mat! Så det er ikke bare det. 

Anonymkode: 8f478...33b