I dag klikket det for meg!

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (4 timer siden):

Han hjelper til? Hva med at han begynner å ta sin halvdel av ansvaret heller?

Det reagerte jeg på å, hjelper meg til det, hjelper til, kommer hjem å hjelper.. Han skal ikke hjelpe noe som helst han skal gjøre sin del. Det er, og skal være 50/50. Skjønner ikke at noen godtar annet. 

Og det med at han spør om du kan lage en niste jeg er sulten.. Er han 10 år?? 

Mener ikke å være noe frekt mot deg Ts, jeg blir litt oppgitt av at noen har det sånn, sånn skal du ikke godta.

Anonymkode: 5b7e8...3e0

[missLynch]

For en mann 😂 På tide å vokse opp….👌

[AnonymBruker]

Noen fedre tror at når mor er i permisjon, så slapper hun og baby av sammen hele dagen. Og at når han er ferdig på jobb, så er det hennes tur til å "jobbe".

Anonymkode: eab5f...089

[AnonymBruker]

Helt normal reaksjon av deg. Samtidig normalt at en mann ikke ser klart behovet ditt for å pause fra alt. Ingenting å være flau over. Er bare mangel på innsikt fra mannen din, og god kommunikasjon mellom dere. Ikke ha for høye forventninger for at en mann klarer å forstå dine behov uten at du har gitt det med t-skje. Min erfaring 😌

Anonymkode: 66263...73f

[AnonymBruker]

Vi snakker sammen , før det går så mangt at det eksploderer.

Han har bedr om unnskyldning , da bør du være voksen nok til å snakke med han. 
 

 

Anonymkode: a5627...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Jeg forstår deg veldig godt. Han må jo mangle sosiale antenner. Selv ajal han ha fri 3 timer etter jobb, mens du jobber 24/7. Du skriver at hsn "hjelper til", noe som betyr at du ser på babyen som ditt hovedansvar. Hvorfor det? Og hvorfor må din man ha hobbyer og trening akkurat nå? Det er unntakstilstand. Dere har en liten baby. Da kan man ikke leve ungkarslivet mer. Det erhan som burde være flau. 

Anonymkode: 1dc40...b80

[AnonymBruker]

Du klikket ikke. Jeg hadde klikket; "kakaoen din kan du drikke på jobb når du ikke har kolikkbarn og utslitt kone, og om du er utsultet finnes det tørre knekkebrød på kjøkkenet - som jeg ofte må ty til når jeg er alene med baby. Nå går jeg og tar en dusj, så sover jeg litt. Og jeg vil ikke høre ett ord til fra deg før jeg er tilbake i stua, og da bør du starte med en unnskyldning" 

Og slutt å bruke "hjelper til", han er barnets far. 

Anonymkode: 6eacc...02d

[AnonymBruker]

Du har gjorde ikke noe galt i denne situasjonen. Hører du? Ingenting! Den eneste som bør være flau her er han.

Det eneste jeg tenker du burde gjort annerledes var å la ham fortsette å ha babyen, mens du gikk for å ta deg en dusj og slappe av alene. 

Og så må du fortelle ham at babyen er like mye hans ansvar. Han skal ikke hjelpe, men ta sin del av alt - både med babyen og husarbeid. 

Du må ikke finne deg i å bli behandlet som au pair og hushjelp. Han bestemmer ikke over deg. 

Føler med deg. Men nå har du en jobb å gjøre med å si fra, kreve og slutte å la ham tro at du har mer ansvar for hus og barn enn han.

Ønsker deg lykke til! Dette klarer du. 

Anonymkode: 0998e...4dc

[tussi84]

Gå ut av huset selv noen dager i uka noen timer mens mannen er alene og tar vare på baby. Det er kanskje den eneste måten du kan få fred på, om han ikke forstår.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Han fortjente den. Fy faen for et rasshøl.

[Gjest Sprite]

For en jævla idiot? Hadde totalt mistet lysten på han der. Æsj

[carlberner1]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc.

Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Si det.. Litt sent sikkert, tipset her er å bli sammen med noen som har bodd alene en stund. Da pleier brødsmuler og annet å bli liggende til man selv flytter på dem

Ser for meg at damer sliter mer her hvis de vil være sammen med menn som starter med å bo hjemme til de blir inngjerda og passa på i militæret og så skal bo sammen med dama.

Endret 8. februar 2024 av carlberner1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2024 den 18.35):

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Han må skjerpe seg!! Men ikke krangle foran barn please!de merker det såå godt! 

Anonymkode: e677e...5cd