Tynne/undervektige vs overvektige

[Gjest Gjest]

En gang ble jeg spurt om hva jeg veide, jeg svarte som sant er at jeg veier 50 kilo, noe personen som spurte ikke trodde på, jeg måtte jo veie myyye mindre. Han presterte å gå på badet å hente en vekt, jeg har sjelden følt meg så ydmyket som jeg gjorde da. Aldri i verden om noen hadde gjort det, med en overvektig person.

←

Dette har jeg også opplevd noen ganger; folk kommenterer at de synes jeg er blitt så feit og "nå skal vi jaggu sjekke hvor mye du egentlig veier!"

Det er en så grusom ting å gjøre...

[Gjest Gjest]

Hvilken rett har unasett andre til å kommentere at jeg er feit/mager. Synes folk kan la være, det er utrolig lett å såre noen.

[Gjest Fjellsippa]

Nå er det vel ikke helt det samme, da vi aldri har hatt det samme høydeidealet som vi har hatt vektideal,

←

Å jo, det har vi. Høye anser det som sin soleklare rett å kommentere høyden til de som er lav på en nedlatende måte. Har til og med fått høre at "du er jo ikke normal". Når man da i tillegg er tynn, blir man ofte behandlet som et barn.

Har også hørt kommentarer i lunsjen om andre små og tynne, hvor de blir beskrevet som spjælinger, og hvor det nærmest blir stilt spørsmålstegn ved deres evner. Særlig menn blir til de grader sett ned på, og nærmest betraktet som "ikke menn".

Tidligere presterte jeg et lite smil tilbake (man er da høflig). Etterhvert som jeg er blitt bevisst på det, ser jeg på vedkommende, men trekker ikke på smilebåndet. Så hender det at jeg går, eller jeg overser kommentaren og snakker om noe annet. Hvis vedkommende da sier noe mer, forklarer jeg ganske rolig at jeg ikke synes noe om sånne kommentarer, og at jeg lurer på hvorfor vedkommende mener de har rett til å kommentere andres kropp. En del har nok blitt flau, men jeg håper de har fått seg en tankevekker. Tror dette er den eneste måten å få gjort noe med problement. Enten man er for tynn/tykk eller høy/lav i andres øyne.

[Knøttet]

Jeg var veldig tynn fram til jeg begynte på vgs, da ble jeg mer "normal". Opp gjennom hele oppveksten har jeg fått høre "herregudh, så tynn du er!", "du må spise mer, så du legger på deg" o.l. Jeg har alltid spist normalt, men er litt kresen med maten da ... men det er nok arvelig å være liten og tynn som barn i min familie.

Jeg mener det er like ille å kommentere en tykk person som en tynn person, det sårer akkurat like mye, og hjelper akkurat like lite!

Nå er jeg som sagt mer "normal", men skulle ønske jeg kunne gå ned noen kg. Man blir aldri helt fornøyd uansett, man vil alltid være noe annet enn det man er, så hvorfor kan man ikke bare prøve å være fornøyd med det man har?!

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, jeg blir så provosert når jeg leser denne tråden at jeg skjelver. Det er ikke synd på tynne mennesker som kan spise hva de vil uten å legge på seg!!! Det er ikke synd på mennesker som lever opp til idealet og det som er pent. Jeg lurer på om disse tynnene menneskene noensinne har tenkt over hvordan det må føles å ville ha noe så sterkt at man har hatt vondt, men må ha latt være fordi man vet at man kommer til å legge på seg om man spiser det? Å sitte i en kantine på jobb eller skole uten å spise noe som helst eller maks en brød- eller knekkebrødskive mens de andre man sitter med - som alle er tynnere enn en selv - spiser skolebolle og drikker cola? Jeg blir ærlig talt provosert av at det går an å bli så utakknemmelig.

[Gjest Fjellsippa]

Ærlig talt, jeg blir så provosert når jeg leser denne tråden at jeg skjelver. Det er ikke synd på tynne mennesker som kan spise hva de vil uten å legge på seg!!! Det er ikke synd på mennesker som lever opp til idealet og det som er pent. Jeg lurer på om disse tynnene menneskene noensinne har tenkt over hvordan det må føles å ville ha noe så sterkt at man har hatt vondt, men må ha latt være fordi man vet at man kommer til å legge på seg om man spiser det? Å sitte i en kantine på jobb eller skole uten å spise noe som helst eller maks en brød- eller knekkebrødskive mens de andre man sitter med - som alle er tynnere enn en selv - spiser skolebolle og drikker cola? Jeg blir ærlig talt provosert av at det går an å bli så utakknemmelig.

←

Det er ingen som har sagt at det er synd på tynne mennersker fordi de er tynne.

Diskusjonen i denne tråden går på om det er ok for andre å kommentere utseendet til tynne mennesker.

Jeg mener at man kan tie stille hvis man ikke har noe positivt å si til andre. Så enkelt er det. Og det oppfattes ikke positivt for tynne mennesker å få høre hvor tynne de er, og at de må spise mer.

[Gjest mysan]

Ærlig talt, jeg blir så provosert når jeg leser denne tråden at jeg skjelver. Det er ikke synd på tynne mennesker som kan spise hva de vil uten å legge på seg!!! Det er ikke synd på mennesker som lever opp til idealet og det som er pent. Jeg lurer på om disse tynnene menneskene noensinne har tenkt over hvordan det må føles å ville ha noe så sterkt at man har hatt vondt, men må ha latt være fordi man vet at man kommer til å legge på seg om man spiser det? Å sitte i en kantine på jobb eller skole uten å spise noe som helst eller maks en brød- eller knekkebrødskive mens de andre man sitter med om alle er tynnere enn en selv - spiser skolebolle og drikker cola? Jeg blir ærlig talt provosert av at det går an å bli så utakknemmelig.

←

Utakknemlig?

Fordi man ikke liker at folk påstår det skrangler i deg lenge før de ser deg komme rundt hjørnet?

Fordi man synes det er vondt at folk hvisker og tisker og peker og om spiseforstyrrelser?

Og det er ikke det tynne og pene idealet vi snakker om her, det er de som er så tynne at det er under idealet. Folk som er så tynne at de ser syke ut og får høre det.

Du sliter tydeligvis med vekta den andre veien, og du nevne at du sitter i kantina og ikke spiser noe som helst. Spiser du for lite i løpet av dagen vil du bremse forbrenningen din. Nå blir dette en avsporing, men sånn er det. Det dummeste du gjør er å la være og spise, men du må tenke over HVA du spiser.

Apropos det; da jeg gikk på barneskolen sa helsesøster at jeg skulle si til mamma at jeg måtte få en is hver dag etter middag fordi jeg var så tynn.

Moren min fnyste selvfølgelig, jeg spiste normalt og variert, som jo var normalt på sekstitallet (husmannskost;))

Man er hva man spiser er det noe som heter, og ofte stemmer nok det, men ikke alltid.

Enig med du! 

Jeg mener; har man ikke noe hyggelig å si, så får man holde kjeft.

←

Måtte bare dra frem dette utsagnet igjen.

[Gjest Gjest]

Å jo, det har vi. Høye anser det som sin soleklare rett å kommentere høyden til de som er lav på en nedlatende måte. Har til og med fått høre at "du er jo ikke normal". Når man da i tillegg er tynn, blir man ofte behandlet som et barn.

←

Å, ja? Jeg hadde ikke fått med meg at "vi høye" har lov til å kommentere lave mennesker, men hvis du sier det er sånn skal jeg begynne med det.

Det jeg reagerer på i en slik diskusjon er at mange flykter ned i skyttergravene og forsvarer "sin" svakhet uten å prøve å sette seg inn i andres situasjon eller akseptere at det kan være et problem. "Vi som er overvektige", "vi som er tynne", "vi som er høye", "vi som er lave", "vi som har store føtter/utstående ører/liten rumpe" - ingen forstår oss, vi har det så fælt.

Er det ikke bedre at alle sammen prøver å være litt mer bevisste på våre holdninger og fordommer? Og prøver å være et godt forbilde ved å slå ned på alle slike kommentarer, ikke bare de som angår oss selv?