Til deg som elsker livet, ...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg lurer på dere som elsker livet, og er takknemlig for hver nye dag, hvilke tankesett er det som dominerer hos dere? Hvordan møter dere utfordringer, og hvilke tanker har dere om dere selv. 

Var dette noe dere jobbet frem, eventuelt hvordan? Eller hva er bakgrunnen for at det eventuelt var der fra begynnelsen av? 

Videre lurer jeg på hvordan dette har påvirket eventuelle helseutfordringer, er dere lite syk, takler sykdom bedre eller noe om det. 

Setter pris på alt av svar. Tenker at den beste til å hjelpe en til å finne ut hvordan ha et godt liv er de som allerede har det. ❤️ 

Anonymkode: d5341...767

Ser det fine i alt. Natur, dyr, kunst , mennesker osv.. Har gode relasjoner til venner og familie.  Jobber med meg selv. Finner ting å være takknemlig for hver dag. Aksepterer dårlige dager og tvinger ikke meg selv til å være lykkelig hele tiden for det er ikke naturlig. Ser på hva jeg har framfor det jeg ikke har. Prøver å lære nye ting. Reiser. Osv. Livet er kort og vi skal alle dø uansett så hvorfor ikke prøver å gjøre det beste utav det. Prøve å gjøre det beste utav hver dag. Det kan være å ta det helt med ro osv. Har det koselig rundt meg. Tar vare på meg selv. Har håp. 

Anonymkode: fa8a4...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg husker godt da jeg var 9 år og opplevde både omsorgssvikt og voksne konflikter hjemme. Jeg var ute å lekte en ettermiddag og bestemte meg for at slik skulle ikke jeg ha det som voksen. Det ble nærmest et mantra. 
Nå er jeg godt voksen og livet har fart litt tøft med meg i perioder grunnet sykdom og tap (men fremdeles gift med verdens beste). Jeg merker likevel at jeg klarer å løfte meg opp og på en måte zoome litt ut når en situasjon er krevende. Ser meg selv i et større perspektiv. Det hjelper til med å klarne tankene og bli litt jordet. 
Jeg fokuserer veldig mye på egenskapen takknemlighet. Den gir så mange gode følelser og jeg har enda til gode å være langvarig sint på noen, uansett. Har tilgitt min overgriper og min alkoholiserte forelder for lengst. 
Jeg føler meg fortsatt ung. Kanskje fordi jeg hele tiden er nysgjerrig på å lære nye ting. Føler meg fleksibel i tankesettet og har lett for å tilpasse meg.
Jeg er opptatt av hvordan andre har det og da får jeg mye positiv feedback. 
Jeg har for lengst godtatt at livet er urettferdig. 
Er 100% ufør grunnet ulykke og merker at andre forventer sykdomsprat fra meg.
Jeg dropper dette og fokuserer mer på at jeg fremdeles kan strekke fingrene i gulvet med strake bein og at de dagene jeg er ekstremt sensitiv grunnet smerter, kan jeg slippe å tenke på at jeg må stå i jobb dagen etter. 
Fikk blodprøvesvar her om dagen med høyt LDL kolesterol, men hey langtidsblodsukkeret mitt er konge!!! 
Nå gleder jeg meg til snart å lese en interessant mastergrad noen andre har skrevet, bare fordi jeg har lyst til det og Netflix etc ikke er min greie. Jeg nerder ubeskjedent fordi det er slik jeg er. 
Men noe jeg mener alle burde gjøre er å lese seg opp litt på hvordan vi mennesker fungerer på et grunnleggende plan og bli klar over hvordan inngrodde mekanismer påvirker oss psykisk. Alle har en psykisk helse og et tankesett og litt kunnskap om hvordan vi fungerer hjelper enormt med å ta flere bevisste valg. 
 

Anonymkode: 534dd...dbd

Tusen takk for svar. Har du noen spesifikke anbefalinger til bøker å lese om "hvordan vi mennesker fungerer på et grunnleggende plan"? 

Og hva betyr det å se deg selv ut fra et større perspektiv sånn i praksis? 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg lurer på dere som elsker livet, og er takknemlig for hver nye dag, hvilke tankesett er det som dominerer hos dere? Hvordan møter dere utfordringer, og hvilke tanker har dere om dere selv. 

Var dette noe dere jobbet frem, eventuelt hvordan? Eller hva er bakgrunnen for at det eventuelt var der fra begynnelsen av? 

Videre lurer jeg på hvordan dette har påvirket eventuelle helseutfordringer, er dere lite syk, takler sykdom bedre eller noe om det. 

Setter pris på alt av svar. Tenker at den beste til å hjelpe en til å finne ut hvordan ha et godt liv er de som allerede har det. ❤️ 

Anonymkode: d5341...767

Ja jeg elsker livet.

Har dårlige stunder men de varer knappt i timer ad gangen så børster jeg det bare av meg og smiler igjen. Lever et relativt ensomt liv uten venner, har målt IQ til 145+ og er null psykotisk. Tror vi alle har levd massevis av liv og er her for å oppleve noe spesifikt. 

Den innvendige lykkefølelsen er nok medfødt, evnen til å alltid børste av seg nederlag og gå videre og.

Anonymkode: ac655...8d4

[Bombasi]

"Elsker livet". Jeg ser kanskje ikke ut som en Aune Sand i en blomsteng akkurat, men jeg har gjort noen endringer i livet som jeg føler er relevant for holdningen.

Jeg har alltid vært et karrieremenneske med ambisjoner som har sett opp og fram når det kommer til det meste. Både angående jobb, økonomi, materielle ting og forhold. Livet skulle liksom være konstant opprykk og bedring, mente og følte jeg.

Men plutselig en dag gikk det opp for meg. Dette er ikke et godt liv. Holdningen er giftig. Å jage etter mer og fler er oppskriften på en tilværelse du aldri blir tilfreds i. For jo mer du oppnår jo mer vil du ha og lenger vil du strekke deg.

Det er ikke enkelt å lande på bakken etter å ha levd slik. Men aha-opplevelsen gjorde susen. 
Så gikk jeg mer over til å stoppe opp og se meg rundt. Ta inn inntrykkene av det du har, og kan gjøre. En balansegang mellom å leve mest i nuet, se litt framover og lite bakover. Der man ikke bare tenker, men føler, at alt jeg har nå er bra. Samt at jeg innimellom ser tilbake på det fine og flotte jeg har opplevd, og gleder meg det alt det gode som vil skje.

Mennesker har det med å tenke på alt de ikke har og ikke kan i nuet, minnes det dårlige og grue seg til det som kommer. DEN tankegangen må du snu. Du må rett og slett ikke tillate deg å kverne på alt du ikke har og ikke kan, det dårlige som har skjedd og det negative som vil skje. Disse tankene må du feie bort. Det betyr ikke at du skal overdrive med å "tenke positiv" om alt, gjerne der det ikke er grunnlag for det, men bare ikke tillate deg å være negativ vridd. Det handler om å være realistisk. 

Så stopp opp, ro ned, se deg rundt, ta inn de gode inntrykkene og pust. Ofte, og rundt de mindre hverdagslig tingene. Tenk på alt det fine du har opplevd, alt du har og vil oppleve/få. Det er det som betyr noe. Gjør du dette så får du selv vinden til en orkan utenfor døra til å føles "romantisk" ut. For i en slik fase så er egentlig alt bra, også det negative. Om du bare velger å gjøre det bra. Og jo mer du gjør dette og faktisk føler dette, så "omprogrammerer" du hjernen til å automatisere det. Både å ta inn inntrykkene, men også føle det positive. Etter tid vil du altså snu skuta fra å være stresset, negativ, gruende osv til rolig, positiv, enkel og uredd. 

Okei, så blir du ikke som Aune Sand i en blomstereng som elsker livet og alt ved det, men endringen er god nok til å gjøre deg et nytt menneske som er tilfreds med livet akkurat slik det er.

Endret 1. februar 2024 av Bombasi

[Lava Anne]

Jeg er takknemlig for livet, og det er ikke en beslutning, men en konsekvens av at jeg har oppnådd en del av det jeg ønsker. Grunnstemningen min har vært svært dårlig i mange år, men ting har forandret seg når jeg har blitt eldre. Er nå 34. Har en familie jeg er veldig glad i og der jeg jobber for relasjonene. Det samme med vennene mine, som jeg er blitt god til å velge. Alt dette har jeg etter hvert blitt mer og mer bevisst over at jeg er veldig takknemlig for, og det skaper en følelse av at jeg er heldig. Jeg føler meg heldig som er i live og har fått muligheten til å møte, bli kjent med og være glad i så bra mennesker, og at de er glad i meg. Å investere i livet på den måten, gjør en også disponert for sorg, men jeg har også lært meg å se på dette som konsekvensen av å være glad i noen. Et slags bevis.

 

[AnonymBruker]

Jeg tror dette har mye med tankesett og gjøre ja. Ikke hvordan du har det men hvordan du tar det, selv om det høres flåsete ut.  Jeg har fokus på å være takknemlig for fine ting jeg har opplevd i hverdagen. Hver kveld før jeg sovner tenker jeg på tre ting jeg er takknemlig for. Alt fra en koselig samtale til det privilegiet det er å være født i Norge med den velferdsstaten vi har. Så tenker jeg på tre  ting jeg gleder meg til i fremtida. Kan være at jeg skal møte en trivelig person, til at det er helg snart eller sommerferien!

Prøver å se meg selv med litt utenfra blikk rett og slett. Er både singel og barnløs og delvis ufør men er veldig tilfreds og lykkelig i livet mitt❤️

Anonymkode: bfeaf...669

[AnonymBruker]

Jeg holder fokus på det jeg har og er takknemlig over det, fremfor å ha fokusere på det jeg mangler og ikke har.

I tillegg har jeg fokus på å løse problemer jeg har i livet, evt å lære å leve med dem hvis jeg ikke kan løse dem. Samt å alltid forsøke å se det positive i en situasjon jeg ikke kan gjøre noe med.

Anonymkode: 4dbea...71f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg lurer på dere som elsker livet, og er takknemlig for hver nye dag, hvilke tankesett er det som dominerer hos dere? Hvordan møter dere utfordringer, og hvilke tanker har dere om dere selv. 

Var dette noe dere jobbet frem, eventuelt hvordan? Eller hva er bakgrunnen for at det eventuelt var der fra begynnelsen av? 

Videre lurer jeg på hvordan dette har påvirket eventuelle helseutfordringer, er dere lite syk, takler sykdom bedre eller noe om det. 

Setter pris på alt av svar. Tenker at den beste til å hjelpe en til å finne ut hvordan ha et godt liv er de som allerede har det. ❤️ 

Anonymkode: d5341...767

Har egentlig alltid elsket livet, sånn helt generelt. Selvsagt ikke fan av dager med omgangssyke hengende over doen, eller langvarige bihulebetennelser...hvem er vel det? Men selv da er jeg takknemlig for at det er det verste jeg må gjennomgå...og det dette landet her. 

Jeg er utdannet innen naturvitenskap, har tatt endel kurs i geologi, og i astronomi, på universitetet. Har tenkt at slik burde vært en obligatorisk del av skolegangen. Om jeg skal peke på en ting som gjør at jeg faktisk er glad for hver dag jeg kan se ut på alt det vakre som finnes, er antagelig perspektivet på 1) jeg er totalt uvensentlig, hva enn jeg gjør eller ikke gjør spiller i praksis ingen rolle. Dette er et blunkt på evighetens tidsskala, på en planet det er umulig å forstå hvordan egentlig finnes i det hele tatt. Hva er vitsen med å klage? Hvorfor ikke bare ha det bra, nyte det man kan, se på de små vakre tingen ei hverdagen og tja, bare...være? Kanskje litt filosofisk, men helt ærlig, så er dette det som har hatt mest betydning for at jeg har det kjempebra  

Og ellers...en tanke om "er det så farlig da?". Med alder har jeg jobbet endel med egne prioriteringer, å praksitere litt miniamlisme, både når det gjelder ting og tid. Blitt så god på på si "nei" helt uten å måtte forklare meg. Det er min tid, alle unntatt sjefen som lønner meg, har noe de skulle sagt om den. Den er fri for meg å disponere  Nå har jeg fått meg to barn og en mann som jeg bruker mye av den tiden på, men selv det var jo noe jeg selv valgte. Så kan ikke en gang klage på det. Går ellers på yoga, bruker naturen som hjelp til den psykiske helsen og har masse grønne planter og plantelys inne. Helt gull om vinteren, beroligende å se på grønne planter. Mennesker bare liker det, som en tur i skogen om sommeren. Og å nyte solnedganger, og soloppganger. Være passe sosial, sove nok (!!!). Passe på alle de tingene som er godt for oss mennesker, når jeg har lært hva de er. Ja, da er jeg faktisk glad for hver eneste da, og den eneste sorgen er å vite at det kommer til å ta slutt. Jeg håper for egen del på en meget brå død, ikke noe langvarig seigpining med å måtte håndtere sorgen over å forlate alt dette jeg synes er ganske magisk å få oppleve. Kanskje ikke det jeg ønsker for mine nærmeste, men akkurat for meg kunne det godt ende i en brå hjertestans en dag. Så jeg ikke trenger å ta mer stilling til saken. For det er oppriktig synd at et liv skal være så kort, når jeg har så lyst til å se hvordan verden utvikler seg videre....

Anonymkode: f39cb...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror dette har mye med tankesett og gjøre ja. Ikke hvordan du har det men hvordan du tar det, selv om det høres flåsete ut.  Jeg har fokus på å være takknemlig for fine ting jeg har opplevd i hverdagen. Hver kveld før jeg sovner tenker jeg på tre ting jeg er takknemlig for. Alt fra en koselig samtale til det privilegiet det er å være født i Norge med den velferdsstaten vi har. Så tenker jeg på tre  ting jeg gleder meg til i fremtida. Kan være at jeg skal møte en trivelig person, til at det er helg snart eller sommerferien!

Prøver å se meg selv med litt utenfra blikk rett og slett. Er både singel og barnløs og delvis ufør men er veldig tilfreds og lykkelig i livet mitt❤️

Anonymkode: bfeaf...669

Jeg har prøvd å skrive takknemlighetsdagbok hver kveld, men aldri prøvd å nevne 3 ting jeg gleder meg til. Jeg skal prøve det. Tror du det hjelper uansett hvor små ting det er man gleder seg til? Typ "jeg skal lage x til middag i morgen" eller "det er snart vår"? 

Så flott å høre, jeg sliter også med helsa og vil bli slik som deg. ❤️ 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har egentlig alltid elsket livet, sånn helt generelt. Selvsagt ikke fan av dager med omgangssyke hengende over doen, eller langvarige bihulebetennelser...hvem er vel det? Men selv da er jeg takknemlig for at det er det verste jeg må gjennomgå...og det dette landet her. 

Jeg er utdannet innen naturvitenskap, har tatt endel kurs i geologi, og i astronomi, på universitetet. Har tenkt at slik burde vært en obligatorisk del av skolegangen. Om jeg skal peke på en ting som gjør at jeg faktisk er glad for hver dag jeg kan se ut på alt det vakre som finnes, er antagelig perspektivet på 1) jeg er totalt uvensentlig, hva enn jeg gjør eller ikke gjør spiller i praksis ingen rolle. Dette er et blunkt på evighetens tidsskala, på en planet det er umulig å forstå hvordan egentlig finnes i det hele tatt. Hva er vitsen med å klage? Hvorfor ikke bare ha det bra, nyte det man kan, se på de små vakre tingen ei hverdagen og tja, bare...være? Kanskje litt filosofisk, men helt ærlig, så er dette det som har hatt mest betydning for at jeg har det kjempebra  

Og ellers...en tanke om "er det så farlig da?". Med alder har jeg jobbet endel med egne prioriteringer, å praksitere litt miniamlisme, både når det gjelder ting og tid. Blitt så god på på si "nei" helt uten å måtte forklare meg. Det er min tid, alle unntatt sjefen som lønner meg, har noe de skulle sagt om den. Den er fri for meg å disponere  Nå har jeg fått meg to barn og en mann som jeg bruker mye av den tiden på, men selv det var jo noe jeg selv valgte. Så kan ikke en gang klage på det. Går ellers på yoga, bruker naturen som hjelp til den psykiske helsen og har masse grønne planter og plantelys inne. Helt gull om vinteren, beroligende å se på grønne planter. Mennesker bare liker det, som en tur i skogen om sommeren. Og å nyte solnedganger, og soloppganger. Være passe sosial, sove nok (!!!). Passe på alle de tingene som er godt for oss mennesker, når jeg har lært hva de er. Ja, da er jeg faktisk glad for hver eneste da, og den eneste sorgen er å vite at det kommer til å ta slutt. Jeg håper for egen del på en meget brå død, ikke noe langvarig seigpining med å måtte håndtere sorgen over å forlate alt dette jeg synes er ganske magisk å få oppleve. Kanskje ikke det jeg ønsker for mine nærmeste, men akkurat for meg kunne det godt ende i en brå hjertestans en dag. Så jeg ikke trenger å ta mer stilling til saken. For det er oppriktig synd at et liv skal være så kort, når jeg har så lyst til å se hvordan verden utvikler seg videre....

Anonymkode: f39cb...b5a

👏 Wow, jeg hører virkelig at du elsker livet! Flott å lese dette! Tusen hjertelig takk for en beskrivelse av hvordan det er å virkelig elske å være til. 

Du ga meg også noe å tenke på. Jeg husker en gang for mange år siden jeg gikk en tur, og så en ørn høyt over meg, som fløy innover fjorden, der jeg satt på et utkikkspunkt, og så tenkte jeg på hvordan jeg så ut for den. Og det ga meg også et sånt perspektiv på hvor utrolig ubetydelig jeg er, og hva om jeg kunne levd slik som ørnen, mer fritt, uten å tenke at alt jeg gjør er så innmari viktig. Men har glemt den episoden helt til du skrev disse tingene. Jeg overvurderer hele tiden betydningen av valgene mine, både for hvor stor effekt de kommer til å ha på fremtiden min, men også at jeg har denne illusjonen av at det er viktig. Og når du beskriver hvor ubetydelig jeg er så er det en lettelse. Skal virkelig ta med meg dette videre, takk! 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har prøvd å skrive takknemlighetsdagbok hver kveld, men aldri prøvd å nevne 3 ting jeg gleder meg til. Jeg skal prøve det. Tror du det hjelper uansett hvor små ting det er man gleder seg til? Typ "jeg skal lage x til middag i morgen" eller "det er snart vår"? 

Så flott å høre, jeg sliter også med helsa og vil bli slik som deg. ❤️ 

TS

Anonymkode: d5341...767

Ja, uansett hvor smått det er tror jeg det vil ha en effekt. Du kan også sette deg ned en kveld og skrive en liste av stort og smått av ting du liker. Og så legger du inn 2-3 ting av dette hver uke, så har du noe å se fram til.

Anonymkode: bfeaf...669

[AnonymBruker]

Det kan jeg ikke svare på.

Arbeid,noen timer med  søvn. Så på jobb igjen. Hatt det slik i over 30 år,begynner å kjede meg litt...

Skulle prioritert litt mer ferie og fritid, men mange synes det er gørr kjedelig også....

Anonymkode: 46f55...e80