Til deg som elsker livet, ...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er nordnorsk, og jeg kjenner at det kom litt med morsmelka.  Du ler av elendigheten, spøker om den, elsker å ha slitt...og slitt deg gjennom, og dveler ikke ved det. Jeg fikk kraftig irettesettelse ved sutring og klaging, og selv om det sikker ikke er bra ifølge dagens pedagogikk, så plages jeg ikke med tunge tanker. 

Drit dag, januar, men herlig og krype under dyna og lese, drikke te. Livet er jo ganske godt. Vi har tak over hodet- de fleste, varme, sommer vår og vinter! Det er fantastisk. 

Anonymkode: ec634...4e3

Takk! Det er dette jeg ser etter. 

Er det som at de "tunge tankene" rett og slett ikke kommer i det hele tatt? Og hvilke tanker har du i stedet? At man spøker om det vonde og vender fokus mot alt annet like snart på en måte? 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

Jeg er også nordlending 😅 tar skitdagene på strak arm, og vet at neste dag blir bedre. 
 

Jeg har på ingen måte vært spart for motstand. Har hatt mange tøffe tak de siste 15 årene. Men jeg nekter å gi meg. Som da jeg fikk kreft. Tenkte ‘faen heller.’ Levde godt med det i rent trass. Og nå, med en mørbanket kropp - så er jeg takknemlig for å ikke være i behandling og klare å være mor til mine barn. 
 

Når vanskelige følelser og tanker kommer, anerkjenner jeg de - og jobber meg gjennom de. De forsvinner ikke. Jobb deg igjennom skiten. Du kan ikke unngå den. 
 

Sender deg en styrkeklem ❤️

Anonymkode: dfa91...f8d

[AnonymBruker]

Etter å ha vokst opp med grov omsorgssvikt, mobbing og trakassering, vokste jeg opp til å bli en utrygg voksen. Jeg stolte ikke på noen og jeg holdt meg for meg selv. Jeg var så sint og sår. Jeg var sjalu på de som hadde det bra, jeg hatet å være rundt positive folk, og jeg skjønte rett og slett ikke hvordan noen kunne nyte livet.. For meg var det ekstremt motstridende å skulle føle på sånn glede, og det var så urettferdig! Jeg sto igjen alene etter en ekstremt tøff barndom og måtte klare alt på egehånd, bygge meg selv opp bit for bit mens de andre hadde allerede fått det fundamentet gjennom sine foreldre fra de var små.. Jeg følte at jeg aldri kunne strekke meg opp til de andres "nivå", og at jeg hele tiden falt lengre og lengre ned samtidig som hatet ble større og større. -Overfor meg selv, og andre.. Men jeg ønsket så inderlig å nyte livet jeg og.. Omså bare litt.

Så jeg tok kontakt med en privat behandler ala psykoterapeut. Og denne personen lærte meg noe helt magisk som jeg aldri hadde hørt før i hele mitt liv.. At jeg er god nok som jeg er! Og at jeg har mange gode verdier som jeg kan fokusere på! Dette hadde jeg verken hørt eller følt i hele mitt (da 20 år lange) liv.. Jeg gråt i flere dager etter dette, jeg omfavnet meg selv og kunne ikke tro at jeg drev å forsømte MEG slik som de andre hadde fått gjort hele tiden.. Og det tok tid å lære seg, men det å være takknemlig for livet, for hver en dag man får, og alle de gode tingene som skjer hver eneste dag, det ble jeg god til etterhvert!  Jeg begynte å se verden på en annen måte, det var som et slør som hadde blitt revet vekk fra øyene mine og jeg kunne endelig se klart! Jeg la plutselig mer merke til naturen, og opplevde spesielle ting når jeg ble oppmerksom på omgivelsene rundt meg. Jeg startet å sette pris på å høre fuglekvitter på morgenen, på å lukte på en nydelig blomst.. Jeg følte meg en stund "forfulgt" av vakre insekter og dyr, nydelige solnedganger, morsomme øyeblikk.. Jeg innså at jeg kanskje alltid bare hadde oversett sånt, de var jo der hele tiden. Og slik var det jo med alt ellers også fant jeg ut. Så dette spredte seg til menneskene jeg var rundt, folk var reserverte fordi jeg utstrålte usikkerhet og var reservert selv. Men nå turte jeg endelig å være avslappet og da ble jeg lettere kjent med flotte folk! Jeg ble plutselig bevisst på ting jeg aldri hadde lagt merke til før, som jo hadde vært der hele tiden.. Det var bare at fokuset mitt var på litt feil plass.

Men ja det er opp og ned for meg også, ikke bare et eventyr. Jeg må også jobbe med tankene til tider, alt er ikke bare "magi". Men jeg kommer meg mye lettere opp nå enn jeg ville gjort for noen år siden. Jeg har de gamle arrene i sjelen min, ja. De er en del av meg. Men jeg klarer ikke å la fortiden påvirke følelsen min for i dag lengre, det er så mørkt der. Men her - nettopp her og nå - er det lyst og fint! Og jeg er utrolig takknemlig for reisen jeg har fått🙏❤️

Anonymkode: 50f29...dcd

[AnonymBruker]

Jeg er en positiv person av natur. Et eksempel: samboer går i kjelleren hvis sommeren er dårlig, og klager, syter og blir i dårlig humør. Jeg tenker mer "jaja, det er jo bedre for huden/kreftfaren at jeg ikke griller meg i solen hele sommeren".. 😅 

Annet eksempel, samboer kan bli supersur av at siste sjokoladen er spist opp. Jeg blir ikke sur, men tenker mer "jaja, det er jo ikke så bra for meg med sjokolade uansett, så like greit".. 

Jeg er glad for små ting som tørr asfalt etter to uker med regn, samboer er ikke fornøyd før det er full sol etter to uker med regn. 

Bilen streiker og jeg må gå til jobb, jaja, jeg får jo inn mange ekstra skritt idag da.. samboer hadde sikkert ringt inn syk isteden 🤣 

Jeg er generelt veldig glad av meg og elsker livet mitt. Men jeg har et helt vanlig, travelt liv med små barn, full jobb, gammel bil og et hus som trenger oppussing. 

Jeg får også glede av å ta meg selv i nakken og fokusere på å spare mer for eksempel. Mens min samboer hater å spare og tenker bare på hvordan han kan bli rik enkelt. 

Anonymkode: 34d2f...ecc

[AnonymBruker]

Jeg er enkel. God mat, et godt glass vin, hunden som logrer og synes jeg er verdens mest interessante menneske, er nok til at jeg har det ganske bra. Hvis jeg i tillegg får til noe på jobb og tenåringen ikke synes jeg er verdens største dritt så er jeg overlykkelig.

Anonymkode: fd899...6a3

[AnonymBruker]

To overveiende tankegods gjør at jeg stort sett ser positivt på livet, til tross for at det er helt menneskelig å også ha dårlige dager:

1. Jeg er overbevist at jeg kan påvirke mye selv. Jeg kan påvirke min fysiske helse ved å trene, spise sunt og være mye ute i naturen. Dette har jeg flere konkrete eksempler på. Har blitt kvitt flere fysiske plager/holder dem i sjakk med trening, Og trening påvirker også min mentale helse, samt det å å pleie nære sosiale forbindelser, å ha en jobb og interesser jeg finner mening i. 

2. Alle skal dø. Det er det eneste vi vet. Derfor er det viktig å gjøre den innsatsen vi kan for å ha det best mulig når man faktisk lever. Rart, men for meg er ikke denne tanken skremmende, den gjør meg mer hungrig på selve livet. 

Anonymkode: 8c136...899

[AnonymBruker]

Det at barna er selvstendige og har det bra gjør meg lykkelig. Det har vert mye utfordringer med noen av dem som tenåringer, men de er fantastiske mennesker i dag.

Mannen min gjør meg veldig glad, vi koser oss mye sammen og jeg setter så stor pris på å kunne legge meg inn til han om kveldene.

Men, med alderen kommer og refleksjonene, og tanken på å miste noen av de jeg elsker skremmer vettet av meg. Da tror jeg veien fra lykke til å falle sammen er kort. 

Anonymkode: f83bb...7af

[AnonymBruker]

Jeg sliter med mye angst og depresjon og kan og til si jeg "hater" livet. Men jeg gjør ikke det. Når jeg har det vondt tenker jeg for meg selv at jeg har bare ett liv, og jeg vil ikke kaste det bort på vonde tanker. Livet er i stor grad hva man gjør det til selv. Til tross for at man føler på mye vondt eksternt, eier man fortsatt sine egne tanker, og man er den eneste som kan ta ansvar over seg selv.

Men først og fremst, vi har bare ETT liv! Og vi har mindre pg mindre igjen av det for hvert sekund som går. Vi får aldri flere sjanser til å leve, så burde vi ikke gjøre det beste av det mens vi kan?

Anonymkode: 4a58a...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer på dere som elsker livet, og er takknemlig for hver nye dag, hvilke tankesett er det som dominerer hos dere? Hvordan møter dere utfordringer, og hvilke tanker har dere om dere selv. 

Var dette noe dere jobbet frem, eventuelt hvordan? Eller hva er bakgrunnen for at det eventuelt var der fra begynnelsen av? 

Videre lurer jeg på hvordan dette har påvirket eventuelle helseutfordringer, er dere lite syk, takler sykdom bedre eller noe om det. 

Setter pris på alt av svar. Tenker at den beste til å hjelpe en til å finne ut hvordan ha et godt liv er de som allerede har det. ❤️ 

Anonymkode: d5341...767

Har vært igjennom mye i mitt 40 årige liv. 
Helsen er på bånn men er i livet. 
Selv om helsen er noe dritt nekter jeg å legge meg ned å grine.
Galgen humor er den beste humor. 
Tenk positivt  og lukt på blomster når du har mulighet. 
Eller sitt ute lukk øynene og nyt fuglekvitter og naturen. ❤️ 

Anonymkode: 6a78e...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer på dere som elsker livet, og er takknemlig for hver nye dag, hvilke tankesett er det som dominerer hos dere? Hvordan møter dere utfordringer, og hvilke tanker har dere om dere selv. 

Var dette noe dere jobbet frem, eventuelt hvordan? Eller hva er bakgrunnen for at det eventuelt var der fra begynnelsen av? 

Videre lurer jeg på hvordan dette har påvirket eventuelle helseutfordringer, er dere lite syk, takler sykdom bedre eller noe om det. 

Setter pris på alt av svar. Tenker at den beste til å hjelpe en til å finne ut hvordan ha et godt liv er de som allerede har det. ❤️ 

Anonymkode: d5341...767

Du stiller mange gode spørsmål og jeg kan kanskje ikke svare på alle. Men det viktigste for min lykke er at jeg setter ting i perspektiv mange mange ganger hver dag. Ikke så ofte jeg sier det høyt, men for min egen del. Vi har det veldig godt i Norge og jeg synes folk bruker alt for mye energi på å klage på bagateller. Ved å sette små og større hverdagslige utfordringer i perspektiv, så unngår jeg å irritere meg over bagateller. Dette gjelder både privat og på jobb. Er kjent for å kunne omgås «alle» typer mennesker, det tror jeg har noe med tankegangen min å gjøre. Opptatt av å møte alle med respekt. Er takknemlig for det jeg har og setter pris på det hver dag. Har «kardemommeloven» hengende på plakat i gangen og lever livet med den i bakhodet 😄.

Bruker ikke energi over å stresse eller irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med, er rask til å godta og legge det bak meg. Bruker også lite tid på å bekymre meg for alt som kanskje kan skje, de fleste bekymringer blir det sjelden noe av.

Øver hele tiden på å se positive ting ved andre mennesker. Unngår å fokusere på det som ellers sikkert kunne irritert meg. Opptatt av at livet består av flest hverdager og gjør noe gøy hver dag. Ofte alene. 

Jeg har jobbet mye med disse tingene etter noen «kjipe» år der jeg syntes livet var kjedelig og ensformig. Har levd i snart 50 år, så jeg har lært meg å tenke litt annerledes enn før og opplever nå at jeg elsker livet. Har alltid vært frisk, tror jeg har skrevet egenmelding to ganger i hele mitt liv, så tankesett har aldri hatt innvirkning på eventuell sykdom. 

Anonymkode: 0fcce...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du stiller mange gode spørsmål og jeg kan kanskje ikke svare på alle. Men det viktigste for min lykke er at jeg setter ting i perspektiv mange mange ganger hver dag. Ikke så ofte jeg sier det høyt, men for min egen del. Vi har det veldig godt i Norge og jeg synes folk bruker alt for mye energi på å klage på bagateller. Ved å sette små og større hverdagslige utfordringer i perspektiv, så unngår jeg å irritere meg over bagateller. Dette gjelder både privat og på jobb. Er kjent for å kunne omgås «alle» typer mennesker, det tror jeg har noe med tankegangen min å gjøre. Opptatt av å møte alle med respekt. Er takknemlig for det jeg har og setter pris på det hver dag. Har «kardemommeloven» hengende på plakat i gangen og lever livet med den i bakhodet 😄.

Bruker ikke energi over å stresse eller irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med, er rask til å godta og legge det bak meg. Bruker også lite tid på å bekymre meg for alt som kanskje kan skje, de fleste bekymringer blir det sjelden noe av.

Øver hele tiden på å se positive ting ved andre mennesker. Unngår å fokusere på det som ellers sikkert kunne irritert meg. Opptatt av at livet består av flest hverdager og gjør noe gøy hver dag. Ofte alene. 

Jeg har jobbet mye med disse tingene etter noen «kjipe» år der jeg syntes livet var kjedelig og ensformig. Har levd i snart 50 år, så jeg har lært meg å tenke litt annerledes enn før og opplever nå at jeg elsker livet. Har alltid vært frisk, tror jeg har skrevet egenmelding to ganger i hele mitt liv, så tankesett har aldri hatt innvirkning på eventuell sykdom. 

Anonymkode: 0fcce...86c

Takk for konkrete forklaringer av hvordan du tenker! Det setter jeg pris på. 

Dette med å fokusere på positive ting ved folk, er det som at la oss si jeg får en sint tanke om min kjære så skal jeg erstatte den med en positive tanke om han i stedet? 

Og når du sier sette ting i perspektiv, hvordan ser det ut tankemessig slik at det ikke blir invalidering av det du føler på? 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

Jeg merker at tankesettet mitt automatisk blir mer lystbetont når det er fravær av stress i livet mitt. Min største stressor er jobb, fordi det skal jeg være perfekt i alt, som det faglige, som kollega, veileder, rapporter, oppgaver, arbeidstaker, praktiske gjøremål, mye ansvar, for mange oppgaver osv osv. 

Når jeg har ferie, foreldrepermisjon eller er student bli jeg lettere til sinns og håndterer livets motgang på en helt annen måte. Økonomisk var det mye tøffere å være student, men jeg tålte bedre å ikke kunne reise på ferie på 3 år enn jeg gjør når jeg er i jobb og "bare" kan reise på 1-2 ferier i året om du skjønner.  Samme med sosiale relasjoner, jeg er rausere for andres feil og mangler, mer tålmodig og forståelsesfull når jeg ikke er i jobb. Eller dødsfall i familien, når jeg er i jobb blir det mer ett gjøremål å gå i begravelse f.eks som må krysses av på en liste, enn når jeg ikke er jobb-stresset og kan "ta meg bryet' til å sørge over det som er tapt og feire over det som var. 

Anonymkode: d1f54...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk for konkrete forklaringer av hvordan du tenker! Det setter jeg pris på. 

Dette med å fokusere på positive ting ved folk, er det som at la oss si jeg får en sint tanke om min kjære så skal jeg erstatte den med en positive tanke om han i stedet? 

Og når du sier sette ting i perspektiv, hvordan ser det ut tankemessig slik at det ikke blir invalidering av det du føler på? 

TS

Anonymkode: d5341...767

Jeg opplever selvsagt også situasjoner der jeg kan få en sint tanke om min kjære eller der han sier eller gjør ting som jeg ikke liker. Da er det nok mer at jeg først sorterer i hodet mitt og deretter ofte lar ting ligge uten at jeg sier noe til han. Det kommer an på hva det er. Kan godt si at jeg «velger mine kamper» og lar ting ligge dersom jeg i hodet mitt innser at det egentlig er snakk om bagateller i den store sammenheng. Da tenker jeg heller på alle de positive tingene han gjør og fokuserer på det. Lager derfor aldri krangler av småting, men tar selvsagt opp større ting som jeg tenker på. Kjenner dessverre for mange damer som lager krangler og hakker på mennene sine for de minste ting fra dolokk til et par sokker som ligger på gulvet. Jeg overser sånne ting, konstruerer ikke krangler. Jeg er en tenker og analyserer mye i hodet mitt og tenker på den stakkars mannen min dersom jeg skulle delt alt jeg tenker på 😄. 

Glemte å nevne at jeg ofte venter et par dager før jeg eventuelt tar opp ting, særlig på jobb. Dersom noe fremdeles plager meg etter to dager er det ofte grunn nok til å ta det opp med den det gjelder.

Opplever aldri at jeg trykker ned egne følelser, mer at de kan bli veldig bagatellmessige når jeg i stedet fokuserer på andre menneskers virkelige problemer. Man er seg selv nærmest, men jeg kjenner så mange som har ordentlige utfordringer i livene sine som alvorlig syke barn ol. Da er det ganske lett å avfeie egne småting og heller være lykkelig for det jeg har. Så jeg sammenlikner vel egentlig problemene mine med andre, noe som ofte fører til at jeg kan le av mine såkalte problemer. 

Anonymkode: 0fcce...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Takk for konkrete forklaringer av hvordan du tenker! Det setter jeg pris på  

TS

Anonymkode: d5341...767

Glemte å legge til at jeg opplever at jeg er veldig tolerant ovenfor andre mennesker. Tenker at folk må få leve som de ønsker og det skal utrolig mye til før jeg dømmer eller setter spørsmålstegn ved andres væremåte og livsstil. 

Anonymkode: 0fcce...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg opplever selvsagt også situasjoner der jeg kan få en sint tanke om min kjære eller der han sier eller gjør ting som jeg ikke liker. Da er det nok mer at jeg først sorterer i hodet mitt og deretter ofte lar ting ligge uten at jeg sier noe til han. Det kommer an på hva det er. Kan godt si at jeg «velger mine kamper» og lar ting ligge dersom jeg i hodet mitt innser at det egentlig er snakk om bagateller i den store sammenheng. Da tenker jeg heller på alle de positive tingene han gjør og fokuserer på det. Lager derfor aldri krangler av småting, men tar selvsagt opp større ting som jeg tenker på. Kjenner dessverre for mange damer som lager krangler og hakker på mennene sine for de minste ting fra dolokk til et par sokker som ligger på gulvet. Jeg overser sånne ting, konstruerer ikke krangler. Jeg er en tenker og analyserer mye i hodet mitt og tenker på den stakkars mannen min dersom jeg skulle delt alt jeg tenker på 😄. 

Glemte å nevne at jeg ofte venter et par dager før jeg eventuelt tar opp ting, særlig på jobb. Dersom noe fremdeles plager meg etter to dager er det ofte grunn nok til å ta det opp med den det gjelder.

Opplever aldri at jeg trykker ned egne følelser, mer at de kan bli veldig bagatellmessige når jeg i stedet fokuserer på andre menneskers virkelige problemer. Man er seg selv nærmest, men jeg kjenner så mange som har ordentlige utfordringer i livene sine som alvorlig syke barn ol. Da er det ganske lett å avfeie egne småting og heller være lykkelig for det jeg har. Så jeg sammenlikner vel egentlig problemene mine med andre, noe som ofte fører til at jeg kan le av mine såkalte problemer. 

Anonymkode: 0fcce...86c

Takk for forklaringer. Jeg skal teste ut dette, og se om det kan hjelpe meg litt! 

Mitt problem er at jeg har litt av det andre ville kalle "ordentlige utfordringer", med helseproblemer som tar mye energi, men selv om jeg naturligvis må følge opp timeavtaler og er redusert mye av tiden, så er jeg nå ferdig med at jeg skal være "hun syke", og at fokus i prat med andre og inni meg selv er hvordan helsa mi er, og alt som går dårlig for meg. Det er så utrolig kjedelig. 😅 En tid følte jeg det var omsorg og fint å få høre "huff, alt går virkelig galt for deg", at noen så hva jeg stod i på flere arenaer, men det er virkelig ikke sant at "alt" går galt for meg. Jeg har f.eks utrolig deilig sengetøy i senga mi, det er også en del av dette livet. 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter å ha vokst opp med grov omsorgssvikt, mobbing og trakassering, vokste jeg opp til å bli en utrygg voksen. Jeg stolte ikke på noen og jeg holdt meg for meg selv. Jeg var så sint og sår. Jeg var sjalu på de som hadde det bra, jeg hatet å være rundt positive folk, og jeg skjønte rett og slett ikke hvordan noen kunne nyte livet.. For meg var det ekstremt motstridende å skulle føle på sånn glede, og det var så urettferdig! Jeg sto igjen alene etter en ekstremt tøff barndom og måtte klare alt på egehånd, bygge meg selv opp bit for bit mens de andre hadde allerede fått det fundamentet gjennom sine foreldre fra de var små.. Jeg følte at jeg aldri kunne strekke meg opp til de andres "nivå", og at jeg hele tiden falt lengre og lengre ned samtidig som hatet ble større og større. -Overfor meg selv, og andre.. Men jeg ønsket så inderlig å nyte livet jeg og.. Omså bare litt.

Så jeg tok kontakt med en privat behandler ala psykoterapeut. Og denne personen lærte meg noe helt magisk som jeg aldri hadde hørt før i hele mitt liv.. At jeg er god nok som jeg er! Og at jeg har mange gode verdier som jeg kan fokusere på! Dette hadde jeg verken hørt eller følt i hele mitt (da 20 år lange) liv.. Jeg gråt i flere dager etter dette, jeg omfavnet meg selv og kunne ikke tro at jeg drev å forsømte MEG slik som de andre hadde fått gjort hele tiden.. Og det tok tid å lære seg, men det å være takknemlig for livet, for hver en dag man får, og alle de gode tingene som skjer hver eneste dag, det ble jeg god til etterhvert!  Jeg begynte å se verden på en annen måte, det var som et slør som hadde blitt revet vekk fra øyene mine og jeg kunne endelig se klart! Jeg la plutselig mer merke til naturen, og opplevde spesielle ting når jeg ble oppmerksom på omgivelsene rundt meg. Jeg startet å sette pris på å høre fuglekvitter på morgenen, på å lukte på en nydelig blomst.. Jeg følte meg en stund "forfulgt" av vakre insekter og dyr, nydelige solnedganger, morsomme øyeblikk.. Jeg innså at jeg kanskje alltid bare hadde oversett sånt, de var jo der hele tiden. Og slik var det jo med alt ellers også fant jeg ut. Så dette spredte seg til menneskene jeg var rundt, folk var reserverte fordi jeg utstrålte usikkerhet og var reservert selv. Men nå turte jeg endelig å være avslappet og da ble jeg lettere kjent med flotte folk! Jeg ble plutselig bevisst på ting jeg aldri hadde lagt merke til før, som jo hadde vært der hele tiden.. Det var bare at fokuset mitt var på litt feil plass.

Men ja det er opp og ned for meg også, ikke bare et eventyr. Jeg må også jobbe med tankene til tider, alt er ikke bare "magi". Men jeg kommer meg mye lettere opp nå enn jeg ville gjort for noen år siden. Jeg har de gamle arrene i sjelen min, ja. De er en del av meg. Men jeg klarer ikke å la fortiden påvirke følelsen min for i dag lengre, det er så mørkt der. Men her - nettopp her og nå - er det lyst og fint! Og jeg er utrolig takknemlig for reisen jeg har fått🙏❤️

Anonymkode: 50f29...dcd

❤️ 

Takk for at du deler! Og all ære til deg for jobben du har gjort, jeg inspireres.

Jeg vil videreføre det du sa til at ikke bare er jeg god nok, men "livet mitt er godt nok". Noen har mange sykdommer, og kanskje man lever med de til man dør, men fra nå av vil jeg si at dette livet er godt nok, og dette livet har mange gode verdier jeg kan fokusere på! 

TS

Anonymkode: d5341...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

😍 Denne meditasjonen gjør meg takknemlig for livet! 

Anonymkode: a6974...c37

Jøjemei, han var utrolig irriterende å høre på. Men bra det fungerer for deg! 👍

Anonymkode: fb6e4...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter å ha vokst opp med grov omsorgssvikt, mobbing og trakassering, vokste jeg opp til å bli en utrygg voksen. Jeg stolte ikke på noen og jeg holdt meg for meg selv. Jeg var så sint og sår. Jeg var sjalu på de som hadde det bra, jeg hatet å være rundt positive folk, og jeg skjønte rett og slett ikke hvordan noen kunne nyte livet.. For meg var det ekstremt motstridende å skulle føle på sånn glede, og det var så urettferdig! Jeg sto igjen alene etter en ekstremt tøff barndom og måtte klare alt på egehånd, bygge meg selv opp bit for bit mens de andre hadde allerede fått det fundamentet gjennom sine foreldre fra de var små.. Jeg følte at jeg aldri kunne strekke meg opp til de andres "nivå", og at jeg hele tiden falt lengre og lengre ned samtidig som hatet ble større og større. -Overfor meg selv, og andre.. Men jeg ønsket så inderlig å nyte livet jeg og.. Omså bare litt.

Så jeg tok kontakt med en privat behandler ala psykoterapeut. Og denne personen lærte meg noe helt magisk som jeg aldri hadde hørt før i hele mitt liv.. At jeg er god nok som jeg er! Og at jeg har mange gode verdier som jeg kan fokusere på! Dette hadde jeg verken hørt eller følt i hele mitt (da 20 år lange) liv.. Jeg gråt i flere dager etter dette, jeg omfavnet meg selv og kunne ikke tro at jeg drev å forsømte MEG slik som de andre hadde fått gjort hele tiden.. Og det tok tid å lære seg, men det å være takknemlig for livet, for hver en dag man får, og alle de gode tingene som skjer hver eneste dag, det ble jeg god til etterhvert!  Jeg begynte å se verden på en annen måte, det var som et slør som hadde blitt revet vekk fra øyene mine og jeg kunne endelig se klart! Jeg la plutselig mer merke til naturen, og opplevde spesielle ting når jeg ble oppmerksom på omgivelsene rundt meg. Jeg startet å sette pris på å høre fuglekvitter på morgenen, på å lukte på en nydelig blomst.. Jeg følte meg en stund "forfulgt" av vakre insekter og dyr, nydelige solnedganger, morsomme øyeblikk.. Jeg innså at jeg kanskje alltid bare hadde oversett sånt, de var jo der hele tiden. Og slik var det jo med alt ellers også fant jeg ut. Så dette spredte seg til menneskene jeg var rundt, folk var reserverte fordi jeg utstrålte usikkerhet og var reservert selv. Men nå turte jeg endelig å være avslappet og da ble jeg lettere kjent med flotte folk! Jeg ble plutselig bevisst på ting jeg aldri hadde lagt merke til før, som jo hadde vært der hele tiden.. Det var bare at fokuset mitt var på litt feil plass.

Men ja det er opp og ned for meg også, ikke bare et eventyr. Jeg må også jobbe med tankene til tider, alt er ikke bare "magi". Men jeg kommer meg mye lettere opp nå enn jeg ville gjort for noen år siden. Jeg har de gamle arrene i sjelen min, ja. De er en del av meg. Men jeg klarer ikke å la fortiden påvirke følelsen min for i dag lengre, det er så mørkt der. Men her - nettopp her og nå - er det lyst og fint! Og jeg er utrolig takknemlig for reisen jeg har fått🙏❤️

Anonymkode: 50f29...dcd

Og du har opplevd grov omsorgssvikt? Uffatelig at du etter noen timer hos psykolog kun 20 år gammel fikk endret ditt liv. Du var heldig da. Ingen tunge diagnoser som vi som har hatt en jævlig oppvekst ofte får,samt vi går årrekke i behandling. Så du var heldig. 🙏

Anonymkode: 5418a...872

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har mye galgenhumor og fandenivoldskhet. Jeg tenker at det aldri er så galt at det ikke kunne vært verre, og når jeg opplever dritt, noe jeg stadig gjør, så tenker jeg "keep it coming". Har et rikt indre liv, og kjenner på mye takknemlighet.

Har opplevd utrolig lite støtte og veldig mye motgang i mitt liv, og kommet meg veldig langt, til tross for det. Kjenner meg sterk, og våkner takknemlig hver dag. Koser meg med vakre stjernehimler, nydelig natur, vakker musikk og kattepuser. Er en nøktern person, som vet at jeg klarer meg med utrolig lite. Holder meg unna negative og/eller kalde mennesker. 

Anonymkode: b4dac...162

[AnonymBruker]

Jeg husker godt da jeg var 9 år og opplevde både omsorgssvikt og voksne konflikter hjemme. Jeg var ute å lekte en ettermiddag og bestemte meg for at slik skulle ikke jeg ha det som voksen. Det ble nærmest et mantra. 
Nå er jeg godt voksen og livet har fart litt tøft med meg i perioder grunnet sykdom og tap (men fremdeles gift med verdens beste). Jeg merker likevel at jeg klarer å løfte meg opp og på en måte zoome litt ut når en situasjon er krevende. Ser meg selv i et større perspektiv. Det hjelper til med å klarne tankene og bli litt jordet. 
Jeg fokuserer veldig mye på egenskapen takknemlighet. Den gir så mange gode følelser og jeg har enda til gode å være langvarig sint på noen, uansett. Har tilgitt min overgriper og min alkoholiserte forelder for lengst. 
Jeg føler meg fortsatt ung. Kanskje fordi jeg hele tiden er nysgjerrig på å lære nye ting. Føler meg fleksibel i tankesettet og har lett for å tilpasse meg.
Jeg er opptatt av hvordan andre har det og da får jeg mye positiv feedback. 
Jeg har for lengst godtatt at livet er urettferdig. 
Er 100% ufør grunnet ulykke og merker at andre forventer sykdomsprat fra meg.
Jeg dropper dette og fokuserer mer på at jeg fremdeles kan strekke fingrene i gulvet med strake bein og at de dagene jeg er ekstremt sensitiv grunnet smerter, kan jeg slippe å tenke på at jeg må stå i jobb dagen etter. 
Fikk blodprøvesvar her om dagen med høyt LDL kolesterol, men hey langtidsblodsukkeret mitt er konge!!! 
Nå gleder jeg meg til snart å lese en interessant mastergrad noen andre har skrevet, bare fordi jeg har lyst til det og Netflix etc ikke er min greie. Jeg nerder ubeskjedent fordi det er slik jeg er. 
Men noe jeg mener alle burde gjøre er å lese seg opp litt på hvordan vi mennesker fungerer på et grunnleggende plan og bli klar over hvordan inngrodde mekanismer påvirker oss psykisk. Alle har en psykisk helse og et tankesett og litt kunnskap om hvordan vi fungerer hjelper enormt med å ta flere bevisste valg. 
 

Anonymkode: 534dd...dbd