Lyve til fastlegen?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt i et halvt år pga utbrenthet og dårlig psyke. Har nå i en ukes tid på eget initiativ prøvd meg litt tilbake i jobb. Må si jeg er overrasket over hvor dårlig det går. Er ikke snakk om mer enn noen ytterst få timer - selv det gjør meg dårligere til et nivå hvor pappaen til barnet mitt måtte ta barnet hele ettermiddagen de dagene jeg hadde jobbet fordi jeg blir så sliten at jeg ikke henger med på noe.

Jeg har derimot ikke lyst til å si det til fastlegen. Hun vil holde meg sykemeldt og over på AAP. Men jeg kan virkelig ikke det. Det blir en økonomisk ruin for familien min. Jeg MÅ klare å jobbe.

Noen som har opplevd å bare bite tenna sammen, jobbe også går det seg til etterhvert? Kan nevnes at jeg har en jobb jeg er glad i, en fantastisk leder og fine kollegaer.

Anonymkode: c8b5c...d10

[AnonymBruker]

Du har er halvt år til med mulig sykemelding før det er snakk om AAP. Bruk den tiden til å være nettopp sykemeldt, og ta vare på deg selv. Om du kjører på nå, så går det rett i grøfta. 

Anonymkode: 117df...672

[svartkatt]

Du kan ikke tvinge deg selv til å jobbe og forvente å bli bedre av det. Det er ikke nødvendigvis slik at du blir 100% uføre etter aap hvis det er det du tror. Men det kan vel hende om du ikke tar mer hensyn til deg selv og tar den tiden du trenger på å bli bedre. 

[AnonymBruker]

Har vært gjennom det samme. Sykmeldt pga utmattelse i 7 mnd før jeg ble lei og «friskmeldte» meg selv (snakket ikke med lege først, bare lot være å fornye sykmelding). Det gikk «greit» i ca 2 uker før jeg traff veggen igjen. Lærte på ingen måte av dette, og historien gjentok seg 3 mnd senere.. holder fortsatt på, har vært «friskmeldt» (unnlot å fornye sykmelding igjen) i 2 mnd. Går bedre nå enn sist, men kjenner fortsatt at jeg sliter. Må nok krype til korset med ny sykmelding etterhvert.

Anonymkode: e0d76...20a

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme som deg, og "beit tenna sammen, jobbet" men det gikk seg absolutt ikke til, fordi jeg nettopp ikke lyttet til kroppen. Om du fortsetter å kjøre på og ignorere signalene kroppen gir deg om at den er på et bristepunkt, så er det overveiende sannsynlighet for at ting blir verre. Og da får du mer av det du nettopp ikke ønsker eller forsøker å unngå. Ta vare på deg selv og lytt til kroppen! Det er så uendelig viktig. Når ting er som de er, så må du ta det for det det er, og du har ingenting å tape på sykemeldingen, tvert i mot.  ❤️

Anonymkode: 1b3f2...6b1

[Dorma]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har vært sykemeldt i et halvt år pga utbrenthet og dårlig psyke. Har nå i en ukes tid på eget initiativ prøvd meg litt tilbake i jobb. Må si jeg er overrasket over hvor dårlig det går. Er ikke snakk om mer enn noen ytterst få timer - selv det gjør meg dårligere til et nivå hvor pappaen til barnet mitt måtte ta barnet hele ettermiddagen de dagene jeg hadde jobbet fordi jeg blir så sliten at jeg ikke henger med på noe.

Jeg har derimot ikke lyst til å si det til fastlegen. Hun vil holde meg sykemeldt og over på AAP. Men jeg kan virkelig ikke det. Det blir en økonomisk ruin for familien min. Jeg MÅ klare å jobbe.

Noen som har opplevd å bare bite tenna sammen, jobbe også går det seg til etterhvert? Kan nevnes at jeg har en jobb jeg er glad i, en fantastisk leder og fine kollegaer.

Anonymkode: c8b5c...d10

Problemet mange har er at de så gjerne vil. De vil mer enn hva kroppen klarer. Når kroppen "shutter" ned så er det kroppens måte og si at "Hallo TS, nå må du ta det med ro". Om du ikke lytter til kroppen og psyken så kommer du garantert til og gå på en mye større smell. Jeg dreit på draget og pushet og pushet meg og ignorerte farevarslene til kroppen. Det resulterte i at jeg fikk fibromyalgi diagnose. Nå er det ikke ene og alene kun jobbingen som gjorde at jeg ble syk, men det var det som fikk det til å bikke over.

 

[AnonymBruker]

Jeg var sykemeldt pga utbrenthet først én gang. Jeg begynte å jobbe og trappe opp igjen alt for raskt, sannsynligvis.

Tre år etterpå var jeg ikke bare utbrent, men også svært deprimert og med angst. Det tok en del år i terapi for å komme tilbake i 100% stilling igjen.

Anonymkode: 9afe1...418

[Daria]

Jeg prøvde meg veldig pent og forsiktig tilbake i jobb etter måneder med sykemelding, noen timer i uka, mot legens anbefaling, men med hennes vitende og nølende samtykke. Det tok ikke mange uker før jeg satt gråtende på kontoret hennes og måtte tilbake i full sykemelding. 

Du kan ikke overstyre sykdom på ren trass og vilje, det er ikke sånn det fungerer. Sannsynligheten for at du blir bra før du må over på aap er mye større hvis du faktisk lytter til legen og kroppen din.

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke lyve deg frisk.

Eneste du kommer til å oppnå er å gjøre vondt verre.

Vil du øke sannsynligheten for at du aldri kommer tilbake til arbeidslivet, så er det jo bare å kjøre på.

Kropper som er utbrente trenger veldig lang tid på å komme seg igjen. Mye lengre enn en tror. Du vet jo at det er sant, for du kjenner det jo selv - når du går på en smell etter noen veldig få timer.

Hver gang du går på en smell er et tilbakesteg for kroppen din….

Vær ærlig og åpen med legen din du ❤️

 

Anonymkode: 60835...1bf

[AnonymBruker]

Jeg trosset legens råd og begynte å jobbe 100%. Jeg kjenner at det ikke fungerer. Nå klarer jeg det litt, så ender det med sykemelding en periode. Det er jo egentlig ikke holdbart for noen. Men jeg føler også at jeg må bevise at jeg kan jobbe. Jeg vet ikke helt jeg. Nå er jeg i ferd med å gå helt tom igjen. 

Hadde jeg kunnet gjøre om på det, så tror jeg at jeg hadde hørt på legen og trappet gradvis opp. Har du noen muligheter gjennom noe økonomisk støtte via statens pensjonskasse? 

Anonymkode: 2497b...5d2

[AnonymBruker]

Jeg "klarer" jo jobben. Men jeg er et skall av meg selv. Jeg er alene med barn også. Som nå er grunnen til at jeg tenker at jeg må fokusere på egen helse. Jeg kan ikke bruke opp det lille jeg har av overskudd på at jobben skal tro jeg er flink. Mens barna sitter igjen med en mor som ikke klarer noe fordi det ikke er noe energi igjen

Anonymkode: 2497b...5d2

[AnonymBruker]

Vel da får du bare la være å si at du har prøvd deg ut i jobb litt. Men da bør du fortsatt være sykemeldt en god stund til og prøve igjen og se hvordan det går. Enten går det eller så går det ikke. Kanskje du kan jobbe 50 % eller noe? 

Anonymkode: 107c8...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg "klarer" jo jobben. Men jeg er et skall av meg selv. Jeg er alene med barn også. Som nå er grunnen til at jeg tenker at jeg må fokusere på egen helse. Jeg kan ikke bruke opp det lille jeg har av overskudd på at jobben skal tro jeg er flink. Mens barna sitter igjen med en mor som ikke klarer noe fordi det ikke er noe energi igjen

Anonymkode: 2497b...5d2

Noen måter du kan få mer energi på?

Anonymkode: 10232...078

[AnonymBruker]

Jeg presset meg helt til uføretrygd, fordi jeg ville så gjerne jobbe. Absolutt ikke verdt det. 

Anonymkode: ad090...880

[AnonymBruker]

Unngå AAP og uføre, finn mestringstrategier.

Anonymkode: 10232...078

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å lyve for fastlegen. Denne sykmelder deg hvis situasjonen tilsier det. Det gir deg rett til sykepenger, men du har fortsatt lov til å gå på jobb og motta lønn istedet.

Vurder situasjonen fortløpende med lege og arbeidsgiver. Vurder ulike tilpasninger både på arbeidsplassen og i familielivet. Hva kan gjøres annerledes for at du skal klare å jobbe, heltid eller deltid i framtiden.  

Anonymkode: dc7f1...036

[AnonymBruker]

Så trist å se at så mange har gått på nye smeller! Jeg har ikke jobbet uten legens viten altså, hen skrev motvillig en noe lavere sykemeldingsgrad fordi jeg ønsket å prøve.

Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor dette skal være så vanskelig? Trodde det skulle gå supert, er bare så skuffet. Vil ikke være syk, synes det er unødvendig.

Skjønner jo på en side at vilje og trass ikke er nok til å bli frisk, på den annen side trodde jeg legen og andre overdrev hvor dårlig jeg er.

Føler også at alle undervurderer hvor krise det evt er å havne på AAP. Vi har noe oppsparte midler, men kjenner at jeg stresser så mye med den skrekken at følte jeg kanskje kom til å bli bedre av å ta ett skritt i riktig retning, men nei. 

Vet jeg trenger lang tid på å jobbe meg litt og litt oppover i prosent, er derfor jeg ville starte nå. Kan ikke være 100% sykemeldt i mange måneder til for så å hoppe rett inn i full jobb når AAP er det eneste alternativet 😱

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen grunn til å lyve for fastlegen. Denne sykmelder deg hvis situasjonen tilsier det. Det gir deg rett til sykepenger, men du har fortsatt lov til å gå på jobb og motta lønn istedet.

Vurder situasjonen fortløpende med lege og arbeidsgiver. Vurder ulike tilpasninger både på arbeidsplassen og i familielivet. Hva kan gjøres annerledes for at du skal klare å jobbe, heltid eller deltid i framtiden.  

Anonymkode: dc7f1...036

Hen er klinkende klar på at sykemelding er best, hen forespeiler også at jeg ikke kommer til å være frisk før jeg er tom for sykepengerettigheter.

Arbeidsgiver er enig med legen.

De skal ha møte, men jeg føler alt går over hodet på hva jeg VIL. 

Får håpe vi finner gode løsninger, men føler trass og vilje er det eneste jeg kan gjøre.

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

[AnonymBruker]

Jeg var sykmeldt og trappet gradvis opp i løpet av et halvt år. Da nav begynte å mase om dialogmøter fikk jeg panikk og dro ikke mer til legen for fornyelse av sykemelding. Jobbet da 60 % og var sykmeldt 40%. Begynte å jobbe 80 % med 20 % omsorgspermisjon etter juleferien.
 

Det går ganske greit nå. Litt mindre lønn da.  Jeg er så klart redd for ny smell, men jeg syntes det er så stigmatiserende å være sykmeldt. Vil ikke det, men det vil jo ingen. Jeg hviler litt på et stillerom hver dag på jobb, har hjemmekontor en dag i uken, prøver å trene en time i uken i arbeidstiden osv. Jeg har ganske lange pauser med sosial kaffe og lunsj. Prøver så godt jeg kan, men er jo ikke kjempeflink og effektiv hele tiden. 

Anonymkode: 94cdb...43b

[AnonymBruker]

Du vil ikke være syk, men du er syk. Enig med andre her som sier at hvis du presser deg tilbake nå så kommer du til å gå på en større smell og angre etterpå. Da blir det kanskje uføretrygd du ender opp med. Vær smart nå og tenk langsiktig. Hør på legen din og andre som har dyrekjøpte erfaringer med utbrenthet.

Anonymkode: b758f...962

[AnonymBruker]

Dessverre blir man ikke frisk av utbrenthet ved å hvile, og i hvert fall ikke ved å gå tilbake i jobb før man er klar. Jeg anbefaler Guptaprogrammet, hvis du kan være sykmeldt et halvt år til, så vær det, og jobb med programmet, så skal du se det går fint å starte forsiktig i jobb igjen etter det. Så kommer du tilbake i jobb igjen og kan redde økonomien til familien.

Anonymkode: ed7d0...8f7